Gi meg barnet mitt tilbake NÅ!

[Anonym bruker]

Flott å kunne delta på den historiske demonstrasjonen i Oslo denne lørdagen som var mot barnevernet. Godt over 1000 mennesker møtte opp tross været og det varmet veldig å se. Jeg kom til og med med på youtube! Som overskriften sier forlanger jeg barnet mitt tilbake til meg øyeblikkelig! Staten Norge har stjålet mitt barn helt uten grunn!

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

De må ha gitt deg en grunn?

 

Anonymous poster hash: 9c89b...c53

[Anonym bruker]

Ja de har samla opp masse småting om meg gjennom tid. Enda hun bare er snart 3 mnd gammel. De tok hu fra meg da hu var 5 uker gammel og da hadde vi vært på mødrehjem i 3 uker og 1 dag. Urettferdig! Jeg fikk ikke engang vise at jeg er mor

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

Hvis de tok henne så raskt mens du var på mødrehjemmet så vil jeg tro at de mente det var akutt fare for barnet hvis du skulle fortsette å ha henne - selv i mødrehjemmet.

 

Eneste måten du kan få henne tilbake er om du jobber med deg selv og det de mener du må endre for å kunne bli en god mor. Du må samarbeide og være ydmyk til hva du kan gjøre for å bli bedre og la dem forstå at uansett så har du hele tiden din datters beste i fokus.

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

[Anonym bruker]

Jeg vet det, men det hjelper ikke. Jeg var ydmyk fra dag 1 da de uventet og brått kom til sykehuset dagen etter jeg hadde født og jeg fortsatt var sengeliggende. Jeg foreslo en masse andre tiltak de kunne sette igang med istedenfor mødrehjem. Men neida, det var KUN mødrehjem som var eneste alternativ for dem. For å unngå å miste henne øyeblikket fra sykehuset så dro vi på mødrehjemmet, jeg ble lurt dit! Jeg ble bare sendt dit slik at de kunne samle opp enda mere dritt mot meg.

Sånne som deg, må slutte å ha slike skylapper foran øyene dine, med et glansbildet av barnevernet for det er ikke slik virkeligheten er! Kanskje det hjelper for noen, men for meg hjalp det ikke i det hele tatt å være samarbeidsvillig og ydmyk og lyttende og alt det der.

Dessuten vil dem ikke at jeg skal forbedre meg på noe nå, for nå er hun allerede i fosterhjem og har vært der i mange uker allerede og de skal fremme sak i nemda som skal komme opp snart, om permanent omsorgsovertakelse.

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

 

Jeg vet det, men det hjelper ikke. Jeg var ydmyk fra dag 1 da de uventet og brått kom til sykehuset dagen etter jeg hadde født og jeg fortsatt var sengeliggende. Jeg foreslo en masse andre tiltak de kunne sette igang med istedenfor mødrehjem. Men neida, det var KUN mødrehjem som var eneste alternativ for dem. For å unngå å miste henne øyeblikket fra sykehuset så dro vi på mødrehjemmet, jeg ble lurt dit! Jeg ble bare sendt dit slik at de kunne samle opp enda mere dritt mot meg.

Sånne som deg, må slutte å ha slike skylapper foran øyene dine, med et glansbildet av barnevernet for det er ikke slik virkeligheten er! Kanskje det hjelper for noen, men for meg hjalp det ikke i det hele tatt å være samarbeidsvillig og ydmyk og lyttende og alt det der.

Dessuten vil dem ikke at jeg skal forbedre meg på noe nå, for nå er hun allerede i fosterhjem og har vært der i mange uker allerede og de skal fremme sak i nemda som skal komme opp snart, om permanent omsorgsovertakelse.

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

 

 

Jeg svarte deg i den andre tråden din også. Et langt svar hvor jeg bl.a. fortalte at jeg kjenner til tilfeller hvor bv har gjort grove feil (erstatningssaker) og også saker hvor barn har blitt reddet fra helt ufungerende foreldre (men dessverre ikke før barna var svært sterkt preget av de årene hos foreldrene). Jeg har ikke skylapper, jeg har sett begge sider.

 

Men hva skjedde på mødrehjemmet siden de mente de måtte flytte henne akutt?

 

Det du fortalte at du ikke kunne bo på det ene rommet pga. ting som flyttet seg, det virker ikke som grunn nok. Hva mente de var så galt ellers?

 

Ellers vil jeg anbefale deg å gå i behandling, få fagfolk til å vurdere hvordan din psykiske helse er. Om det er som du mener, at det hele bygger på feil, så vil vurderinger kunne hjelpe deg. Det kan uansett være lurt å få profesjonell hjelp, for det du går gjennom er beintøft psykisk. Håper du har en god advokat som du føler hjelper deg så godt som mulig.

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

[Anonym bruker]

Den andre tråden ble slettet pga all dritten dere kom med mot meg vell og merke.

Vell, for å unngå spekulasjoner så skal jeg ramse opp fleste av punktene som de bruker mot meg. Masse av det er løgn også!

- mødrehjemmet anklager meg for å være lite sensitiv med baby

- anklager meg for å ikke tolke babys signaler riktig ( eks: la henne til brystet når de mente hun egentlig ikke var sulten )

- fikk kritikk for å amme for hyppig

- de mente utifra en test de kalte NBO at hun viste svakere signaler etter 2 og en halv uke enn hun gjorde med engang vi kom til mødrehjemmet

- de anklager meg for å ha dårlig fungeringsevne ( eks: vaske gulvene dårlig, ikke kunne lage mat etc på mødrehjemmet )

- anklager meg for ¨å ikke ha skjermet datteren min da barnefar kom uanmeldt på besøk til oss på mødrehjemmet og var ruset og truende og politiet måtte tilkalles for å få ha fjerna derifra

- jeg har visstnok dårlig nettverk

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

Stikk fingeren i jorda. Du har ikke noe å by et barn. Du har mer enn nok med deg selv. Bli voksen og snu blikket litt utover først, da.

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

[Anonym bruker]

Jævla drittslenger! Og hva vet du om det liksom? Hvem leker du at du er? Selvfølgelig har jeg noe å tilby mitt eget barn. Barnet er MITT, det er JEG som er mammaen, face it!!

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

 

Den andre tråden ble slettet pga all dritten dere kom med mot meg vell og merke.

Vell, for å unngå spekulasjoner så skal jeg ramse opp fleste av punktene som de bruker mot meg. Masse av det er løgn også!

- mødrehjemmet anklager meg for å være lite sensitiv med baby

- anklager meg for å ikke tolke babys signaler riktig ( eks: la henne til brystet når de mente hun egentlig ikke var sulten )

- fikk kritikk for å amme for hyppig

- de mente utifra en test de kalte NBO at hun viste svakere signaler etter 2 og en halv uke enn hun gjorde med engang vi kom til mødrehjemmet

- de anklager meg for å ha dårlig fungeringsevne ( eks: vaske gulvene dårlig, ikke kunne lage mat etc på mødrehjemmet )

- anklager meg for ¨å ikke ha skjermet datteren min da barnefar kom uanmeldt på besøk til oss på mødrehjemmet og var ruset og truende og politiet måtte tilkalles for å få ha fjerna derifra

- jeg har visstnok dårlig nettverk

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

 

 

Det første du bør gjøre er å få et besøksforbud for barnefar. Da kan han ikke oppsøke deg slik som han gjør, og om han gjør det så vil det få følger for ham. Ved å be om det så viser du også at du tar full avstand fra ham i livet ditt, bortsett fra ev. rettigheter han har til å se barnet, men da må det planlegges uten at du og han møtes.

 

Det at datteren din hadde dårligere score på den testen etter vel to uker enn tidligere bør du ta på alvor.

De andre tingene du nevner er umulige for andre å vurdere, det blir en vurderingssak for den som observerer deg. Ikke sikkert at den/de har rett, men det de har nevnt kan være forklarende for at testscorene til din datter gikk ned.

 

Om du ikke har gode nok kunnskaper i vanlig husvask og matlaging, da må du be om hjelp til å lære dette.

 

Det kan virke som om tre uker er veldig kort tid for å vurdere de tingene du nevner, og også tid til å forbedre dem. Jeg kan ikke nok om det til å kunne bedømme noe av det. Men dette er helt klart ting du må ta tak i, og vise at du virkelig, virkelig ønsker å forbedre deg, lære og gjøre ALT som skal til for å bli en god mamma. All kritikk i en slik sårbar situasjon vil jo virke mye sterker enn ellers også, hvordan reagerte du på kritikken og rådene du fikk? Kunne du reagert anderledes? I så fall innrøm det, forklar hvordan du hadde det og har det, og kom med forslag (få advokaten til å undersøke hvilke tilbud som ev. finnes) til hva du kan gjøre fremover. Er det mulig å få tettere oppfølging over tid? Er du villig til det?

 

Du skrev tidligere "Dessuten vil dem ikke at jeg skal forbedre meg på noe nå...".

Her har du feil syn på dette. Drit i hva "de vil" eller ikke. VIS at du ønsker å forbedre deg, VIS at du har oppsøkt hjelp selv, VIS at du har lært noe av dette så langt og at du gjør hva som helst fremover. Du skal ikke forbedre deg for "dem", du skal forbedre deg for din egen del og ikke minst for din datters del! Be fagfolk om hjelp, for du trenger det for å sortere tanker og legge gode planer for deg fremover.

 

 

 

 

Og et tips til slutt... når du møter slike usaklige kommentarer som anonym over her kommer med, IKKE hiss deg opp. Jeg forstår at du blir sint, men det virker både her og i den andre tråden at du hisser deg fort opp. Og når du hisser deg opp så blir du veldig ufin i din tilbakemeldinger til de du føler angriper deg. Jeg har en mistanke om at dette temperamentet ditt ødelegger for deg i andre situasjoner nå også, og det har du rett og slett ikke råd til, for da viser du ikke modenhet.

Jeg vet det er vanskelig, men når anonym over her kommer med en slik kommentar, så går det an å si "du har ikke nok informasjon til å komme med slike uttalelser, så det tar jeg ikke på alvor".

Å skrive mye her på anonymforumet vil trolig bare forsterke frustrasjonene dine og forsterke din tilbøyelighet til å hisse deg litt for fort opp. Men i møte med advokat, bv, retten, fagfolk så vil slik adferd bli sett på som svært umoden. Så igjen, få hjelp så fort som mulig slik at du kan få hjelp til å håndtere også følelsene dine midt i den situasjonen du står i.

 

Uansett hva som skjer ønsker jeg deg lykke til videre - ta vare på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

[Anonym bruker]

 

Jævla drittslenger! Og hva vet du om det liksom? Hvem leker du at du er? Selvfølgelig har jeg noe å tilby mitt eget barn. Barnet er MITT, det er JEG som er mammaen, face it!!

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

Hva jeg vet om det? Det forteller du jo selv her, i innleggene dine. Å be deg være realistisk er ikke å slenge dritt. Beklager at jeg ikke kan støtte deg, men den tonen du holder i innlegget der du forteller hva BV brukte som begrunnelse, den er mer enn nok til at jeg skjønner at de har rett. Det er ei liste så lang som et ondt år om basale ting man bør kunne som mor: avlese barnets signaler, grunnleggende husarbeid, dekke barnets behov på en adekvat måte o.l. Det er trist at du savner henne, men mye tristere om hun skal bli sviktet i den sårbare tiden.

 

(Og hvis du var en moden mor ville du ha visst det vi alle vet: Barnet er ikke DITT - det er sitt eget. Er du heldig, har du det til låns i noen år.)

 

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

[Anonym bruker]

 

 

 

Den andre tråden ble slettet pga all dritten dere kom med mot meg vell og merke.

Vell, for å unngå spekulasjoner så skal jeg ramse opp fleste av punktene som de bruker mot meg. Masse av det er løgn også!

- mødrehjemmet anklager meg for å være lite sensitiv med baby

- anklager meg for å ikke tolke babys signaler riktig ( eks: la henne til brystet når de mente hun egentlig ikke var sulten )

- fikk kritikk for å amme for hyppig

- de mente utifra en test de kalte NBO at hun viste svakere signaler etter 2 og en halv uke enn hun gjorde med engang vi kom til mødrehjemmet

- de anklager meg for å ha dårlig fungeringsevne ( eks: vaske gulvene dårlig, ikke kunne lage mat etc på mødrehjemmet )

- anklager meg for ¨å ikke ha skjermet datteren min da barnefar kom uanmeldt på besøk til oss på mødrehjemmet og var ruset og truende og politiet måtte tilkalles for å få ha fjerna derifra

- jeg har visstnok dårlig nettverk

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

 

Det første du bør gjøre er å få et besøksforbud for barnefar. Da kan han ikke oppsøke deg slik som han gjør, og om han gjør det så vil det få følger for ham. Ved å be om det så viser du også at du tar full avstand fra ham i livet ditt, bortsett fra ev. rettigheter han har til å se barnet, men da må det planlegges uten at du og han møtes.

 

Det at datteren din hadde dårligere score på den testen etter vel to uker enn tidligere bør du ta på alvor.

De andre tingene du nevner er umulige for andre å vurdere, det blir en vurderingssak for den som observerer deg. Ikke sikkert at den/de har rett, men det de har nevnt kan være forklarende for at testscorene til din datter gikk ned.

 

Om du ikke har gode nok kunnskaper i vanlig husvask og matlaging, da må du be om hjelp til å lære dette.

 

Det kan virke som om tre uker er veldig kort tid for å vurdere de tingene du nevner, og også tid til å forbedre dem. Jeg kan ikke nok om det til å kunne bedømme noe av det. Men dette er helt klart ting du må ta tak i, og vise at du virkelig, virkelig ønsker å forbedre deg, lære og gjøre ALT som skal til for å bli en god mamma. All kritikk i en slik sårbar situasjon vil jo virke mye sterker enn ellers også, hvordan reagerte du på kritikken og rådene du fikk? Kunne du reagert anderledes? I så fall innrøm det, forklar hvordan du hadde det og har det, og kom med forslag (få advokaten til å undersøke hvilke tilbud som ev. finnes) til hva du kan gjøre fremover. Er det mulig å få tettere oppfølging over tid? Er du villig til det?

 

Du skrev tidligere "Dessuten vil dem ikke at jeg skal forbedre meg på noe nå...".

Her har du feil syn på dette. Drit i hva "de vil" eller ikke. VIS at du ønsker å forbedre deg, VIS at du har oppsøkt hjelp selv, VIS at du har lært noe av dette så langt og at du gjør hva som helst fremover. Du skal ikke forbedre deg for "dem", du skal forbedre deg for din egen del og ikke minst for din datters del! Be fagfolk om hjelp, for du trenger det for å sortere tanker og legge gode planer for deg fremover.

 

 

 

 

Og et tips til slutt... når du møter slike usaklige kommentarer som anonym over her kommer med, IKKE hiss deg opp. Jeg forstår at du blir sint, men det virker både her og i den andre tråden at du hisser deg fort opp. Og når du hisser deg opp så blir du veldig ufin i din tilbakemeldinger til de du føler angriper deg. Jeg har en mistanke om at dette temperamentet ditt ødelegger for deg i andre situasjoner nå også, og det har du rett og slett ikke råd til, for da viser du ikke modenhet.

Jeg vet det er vanskelig, men når anonym over her kommer med en slik kommentar, så går det an å si "du har ikke nok informasjon til å komme med slike uttalelser, så det tar jeg ikke på alvor".

Å skrive mye her på anonymforumet vil trolig bare forsterke frustrasjonene dine og forsterke din tilbøyelighet til å hisse deg litt for fort opp. Men i møte med advokat, bv, retten, fagfolk så vil slik adferd bli sett på som svært umoden. Så igjen, få hjelp så fort som mulig slik at du kan få hjelp til å håndtere også følelsene dine midt i den situasjonen du står i.

 

Uansett hva som skjer ønsker jeg deg lykke til videre - ta vare på deg selv.

 

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

Det hun sa. Bare sagt på en annen måte: her og nå har du faktisk ikke noe å by et barn. Innse det og få det bedre.

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

[Anonym bruker]

Hva jeg vet om det? Det forteller du jo selv her, i innleggene dine. Å be deg være realistisk er ikke å slenge dritt. Beklager at jeg ikke kan støtte deg, men den tonen du holder i innlegget der du forteller hva BV brukte som begrunnelse, den er mer enn nok til at jeg skjønner at de har rett. Det er ei liste så lang som et ondt år om basale ting man bør kunne som mor: avlese barnets signaler, grunnleggende husarbeid, dekke barnets behov på en adekvat måte o.l. Det er trist at du savner henne, men mye tristere om hun skal bli sviktet i den sårbare tiden.

 

(Og hvis du var en moden mor ville du ha visst det vi alle vet: Barnet er ikke DITT - det er sitt eget. Er du heldig, har du det til låns i noen år.)

 

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

 

 

Det første svaret ditt var lite konstruktivt. Hadde du kommet med dette siste svaret først så ville du kanskje fått Hi til å lytte. Det første svaret ditt burde du forstått ville provoserer unødvendig.

 

Uansett om det er rett eller ikke av bv å gjøre dette så trenger ikke Hi noe skitkasting, heller hjelp til å hvordan håndtere situasjonen fremover. Noe du - som hevder å være en moden mor - burde vite...

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

[Anonym bruker]

Mange kloke ord på en gang da..hehe.

For det første, jeg har forsøkt å få besøksforbud mot barnefar. Faktisk så var saksbehandler fra bv med meg til politiet for å prøve å få det siden han har forsøkt å holde meg igjen fysisk i byen og sånn tidligere og vært mange forskjellige episoder med han. Men av politiet så fikk jeg ikke kontakt eller besøksforbud mot han siden politiet mente at han ikke hadde kommet med noen direkte trusler til meg og dermed var det ikke fare for liv og død sa dem. Har iallefall prøvd..

Jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med barnefar på over 1 mnd nå. Dette VET barnevernet og jeg har sagt det flere ganger til dem. De virker ikke som om de tar noe hensyn til det. Barnefar har forsøkt kontakte meg bl.a. på facebook men jeg har overhodet ikke svart. Dette vet også politiet og barnevernet.

 

For det andre, så er det absolutt ikke slik at jeg hisser meg fort opp i forskjellige situasjoner eller blir ufin mot noen. Der tar du feil. Jeg kan styre meg, og jeg vet veldig godt hvor jeg kan og har muligheten til å ta ut frustrasjon fremfor andre steder.

 

Ellers var det ganske gode tips, så jeg takker for dem.

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

 

Hva jeg vet om det? Det forteller du jo selv her, i innleggene dine. Å be deg være realistisk er ikke å slenge dritt. Beklager at jeg ikke kan støtte deg, men den tonen du holder i innlegget der du forteller hva BV brukte som begrunnelse, den er mer enn nok til at jeg skjønner at de har rett. Det er ei liste så lang som et ondt år om basale ting man bør kunne som mor: avlese barnets signaler, grunnleggende husarbeid, dekke barnets behov på en adekvat måte o.l. Det er trist at du savner henne, men mye tristere om hun skal bli sviktet i den sårbare tiden.

 

(Og hvis du var en moden mor ville du ha visst det vi alle vet: Barnet er ikke DITT - det er sitt eget. Er du heldig, har du det til låns i noen år.)

 

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

 

Det første svaret ditt var lite konstruktivt. Hadde du kommet med dette siste svaret først så ville du kanskje fått Hi til å lytte. Det første svaret ditt burde du forstått ville provoserer unødvendig.

 

Uansett om det er rett eller ikke av bv å gjøre dette så trenger ikke Hi noe skitkasting, heller hjelp til å hvordan håndtere situasjonen fremover. Noe du - som hevder å være en moden mor - burde vite...

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

Det jeg vet, er at mange gærninger i fakkeltog som sier "staten har stjålet barnet mitt" burde ha blitt satt i offentlig gapestokk, hvis det ikke var så smått stelt med dem at de satte seg der selv. På youtube til og med! 15 seconds of fame, liksom? Det viser en dømmekraft som setter blinkende røde lys i gang hos meg.

Ja, jeg er moden mor. Og min mann er fosterfar. Og jeg blir så svett av alt det offentlige foreldrevernet vi alle sammen betaler for, i frykten for å gjøre noen voksne urett.

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

[Anonym bruker]

Ja har innsett det nå at jeg er en dårlig mor, har nok med meg selv og ikke noe å tilby et barn? Fornøyd?

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

 

Ja har innsett det nå at jeg er en dårlig mor, har nok med meg selv og ikke noe å tilby et barn? Fornøyd?

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

Ta den youtube-videoen ned, du. Bare et tips. Hvis du vil vise at barnet ditt er viktigst, er det ikke den slags berømmelse du bør jage etter. Og ikke den slags selskap du bør omgås med.

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

[Anonym bruker]

 

Mange kloke ord på en gang da..hehe.

For det første, jeg har forsøkt å få besøksforbud mot barnefar. Faktisk så var saksbehandler fra bv med meg til politiet for å prøve å få det siden han har forsøkt å holde meg igjen fysisk i byen og sånn tidligere og vært mange forskjellige episoder med han. Men av politiet så fikk jeg ikke kontakt eller besøksforbud mot han siden politiet mente at han ikke hadde kommet med noen direkte trusler til meg og dermed var det ikke fare for liv og død sa dem. Har iallefall prøvd..

Jeg har ikke hatt noe som helst kontakt med barnefar på over 1 mnd nå. Dette VET barnevernet og jeg har sagt det flere ganger til dem. De virker ikke som om de tar noe hensyn til det. Barnefar har forsøkt kontakte meg bl.a. på facebook men jeg har overhodet ikke svart. Dette vet også politiet og barnevernet.

 

For det andre, så er det absolutt ikke slik at jeg hisser meg fort opp i forskjellige situasjoner eller blir ufin mot noen. Der tar du feil. Jeg kan styre meg, og jeg vet veldig godt hvor jeg kan og har muligheten til å ta ut frustrasjon fremfor andre steder.

 

Ellers var det ganske gode tips, så jeg takker for dem.

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

 

 

Synd du ikke fikk kontakt- og besøksforbud. Men om du ikke fikk det den gang, kan du få det nå etter episoden på mødrehjemmet? Eller var det etter dette du forsøkte å få det?

 

En annen ting, du bør blokkere bf fra facebook slik at han ikke kan ta kontakt med deg der. Du sier at du ikke har hatt kontakt med ham på en måned. Men det vil si at du hadde det i to måneder etter datteren din ble født. Lett å si i ettertid, men du burde kuttet kontakten tidligere. Bra du har kuttet kontakt med ham nå, men du bør kutte på alle måter. Om han har telefonnummeret ditt så ikke svar på oppringinger, men samle ev. sms'er han sender som bevis, ikke svar på sms'er. Vis til at om han ønsker å vite noe om datteren så får han kontakte bv.

 

Godt du greier å beherske deg eller, ville bare si det til deg fordi du i forrige (og litt denne) tråden virket å hisse deg veldig fort opp, og da har du hatt et ufint språk som har virket veldig umodent, og det gagner deg ikke om du gir det inntrykket andre steder.

 

Ellers er de facebookgruppene noe du bør holde deg borte fra, søk heller hjelp av advokaten din og av f.eks. psykolog og lege og annet støtteapparat. Det er for mye usakligheter og for mange som ikke er realitetsorientert i de gruppene, og det hjelper deg ikke. Finnes sikkert bra folk der også, men husk at hvem som helst kan bli medlem av de gruppene, alt du ev. kommenterer der kan komme ut. Så meld deg ut av grupper der og søk heller hjelp og støtte andre steder.

 

Ellers kan du også undersøke om du kunne fått hjelp via HomeStart eller lignende også - det er kanskje mest aktuelt om du får datteren din tilbake, men kanskje de kan gjøre unntak siden du har så lite nettverk rundt deg. Det at du søker hjelp viser vilje til endring.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

[Anonym bruker]

 

 

Hva jeg vet om det? Det forteller du jo selv her, i innleggene dine. Å be deg være realistisk er ikke å slenge dritt. Beklager at jeg ikke kan støtte deg, men den tonen du holder i innlegget der du forteller hva BV brukte som begrunnelse, den er mer enn nok til at jeg skjønner at de har rett. Det er ei liste så lang som et ondt år om basale ting man bør kunne som mor: avlese barnets signaler, grunnleggende husarbeid, dekke barnets behov på en adekvat måte o.l. Det er trist at du savner henne, men mye tristere om hun skal bli sviktet i den sårbare tiden.

 

(Og hvis du var en moden mor ville du ha visst det vi alle vet: Barnet er ikke DITT - det er sitt eget. Er du heldig, har du det til låns i noen år.)

 

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

Det første svaret ditt var lite konstruktivt. Hadde du kommet med dette siste svaret først så ville du kanskje fått Hi til å lytte. Det første svaret ditt burde du forstått ville provoserer unødvendig.

 

Uansett om det er rett eller ikke av bv å gjøre dette så trenger ikke Hi noe skitkasting, heller hjelp til å hvordan håndtere situasjonen fremover. Noe du - som hevder å være en moden mor - burde vite...

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

Det jeg vet, er at mange gærninger i fakkeltog som sier "staten har stjålet barnet mitt" burde ha blitt satt i offentlig gapestokk, hvis det ikke var så smått stelt med dem at de satte seg der selv. På youtube til og med! 15 seconds of fame, liksom? Det viser en dømmekraft som setter blinkende røde lys i gang hos meg.

Ja, jeg er moden mor. Og min mann er fosterfar. Og jeg blir så svett av alt det offentlige foreldrevernet vi alle sammen betaler for, i frykten for å gjøre noen voksne urett.

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

 

 

Det går likevel an å være mer konstruktiv i kommentarer til en person som er i en så vanskelig livssituasjon, og det tror jeg du vet. Det er ikke opp til hverken deg eller meg å konkludere i en sak vi ikke kjenner godt nok - uansett hva vi måtte mene ut fra de få tingene vi vet.

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

[Anonym bruker]

HomeStart har jeg aldri hørt om, hva er det?? Jeg er ikke utlending heller, jeg er faktisk heilnorsk med blondt hår hahah! Jeg HAR nettverk, det er løgn det bv kommer med. De bare fant på det pga at jeg ikke ville oppgi navn på flere av vennene mine da jeg var på mødrehjemmet. Så bare får de det til å bli sånn og sånn.

 

Var lenge etter episodene på mødrehjemmet at jeg var hos politiet med saksbehandler fra bv og prøve å få besøksforbud, det var faktisk forrige uke. Men det gikk som sagt ikke.

 

Hvorfor mener du jeg bør melde meg ut av de gruppene? Hvorfor er det ikke bra for meg og min situasjonen å være aktiv der?

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hva jeg vet om det? Det forteller du jo selv her, i innleggene dine. Å be deg være realistisk er ikke å slenge dritt. Beklager at jeg ikke kan støtte deg, men den tonen du holder i innlegget der du forteller hva BV brukte som begrunnelse, den er mer enn nok til at jeg skjønner at de har rett. Det er ei liste så lang som et ondt år om basale ting man bør kunne som mor: avlese barnets signaler, grunnleggende husarbeid, dekke barnets behov på en adekvat måte o.l. Det er trist at du savner henne, men mye tristere om hun skal bli sviktet i den sårbare tiden.

 

(Og hvis du var en moden mor ville du ha visst det vi alle vet: Barnet er ikke DITT - det er sitt eget. Er du heldig, har du det til låns i noen år.)

 

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

Det første svaret ditt var lite konstruktivt. Hadde du kommet med dette siste svaret først så ville du kanskje fått Hi til å lytte. Det første svaret ditt burde du forstått ville provoserer unødvendig.

 

Uansett om det er rett eller ikke av bv å gjøre dette så trenger ikke Hi noe skitkasting, heller hjelp til å hvordan håndtere situasjonen fremover. Noe du - som hevder å være en moden mor - burde vite...

 

 

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

Det jeg vet, er at mange gærninger i fakkeltog som sier "staten har stjålet barnet mitt" burde ha blitt satt i offentlig gapestokk, hvis det ikke var så smått stelt med dem at de satte seg der selv. På youtube til og med! 15 seconds of fame, liksom? Det viser en dømmekraft som setter blinkende røde lys i gang hos meg.

Ja, jeg er moden mor. Og min mann er fosterfar. Og jeg blir så svett av alt det offentlige foreldrevernet vi alle sammen betaler for, i frykten for å gjøre noen voksne urett.

 

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

Det går likevel an å være mer konstruktiv i kommentarer til en person som er i en så vanskelig livssituasjon, og det tror jeg du vet. Det er ikke opp til hverken deg eller meg å konkludere i en sak vi ikke kjenner godt nok - uansett hva vi måtte mene ut fra de få tingene vi vet.

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

Den mest sårbare her er babyen. De voksne interesserer meg bare sånn passe.

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae

[Anonym bruker]

Heheh, bare ler av deg jeg. Du har tydelig opplevd kun ETT eksempel hvor foreldrene har vært såkalt dårlige, og dermed er du så dum og umoden at du dømmer aller foreldre som har mista barna sine utifra det. Da må jo jeg også automatisk være slik, ikke sant? Fy så barnslig du er!

Og du, bare et tips, ikke tro på alt barnevernet forteller deg du. Du er fryktelig naiv, vet du det? Du tar alt barnevernet har sagt til deg for god fisk. De er jo ufeilbarlige ikke sant? ..Nei du, skaff deg et bedre menneskesyn, og ikke minst, bli mer opplyst i samfunnet om hva som FAKTSIK er realitet og ikke.

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

Nei babyen er ikke den mest sårbare her engang tenk. For babyen forstår ikke engang hvor hun er hen og hvem som passer henne hvem hun er hos eller hvem som er foreldra engang. Bare latterlig at du sier det.

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

[Anonym bruker]

 

HomeStart har jeg aldri hørt om, hva er det?? Jeg er ikke utlending heller, jeg er faktisk heilnorsk med blondt hår hahah! Jeg HAR nettverk, det er løgn det bv kommer med. De bare fant på det pga at jeg ikke ville oppgi navn på flere av vennene mine da jeg var på mødrehjemmet. Så bare får de det til å bli sånn og sånn.

 

Var lenge etter episodene på mødrehjemmet at jeg var hos politiet med saksbehandler fra bv og prøve å få besøksforbud, det var faktisk forrige uke. Men det gikk som sagt ikke.

 

Hvorfor mener du jeg bør melde meg ut av de gruppene? Hvorfor er det ikke bra for meg og min situasjonen å være aktiv der?

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

 

 

HomeStart er en organisasjon som gir støtte til familier som trenger det. Du finner informasjon om du googler det.

Vet noen f.eks. har fått "reservebesteforeldre" gjennom dem hvis de har hatt lite nettverk ellers, men det er også annen oppfølging man kan få. Sjekk om det finnes der du bor.

 

Grunnen til at jeg mener du bør melde deg ut av de gruppene er todelt.

Det ene er at det i de gruppene ofte er personer som ikke er realistiske til hvorfor de har blitt fratatt barna sine, og disse personene kan dessverre ha en sterk negativ innvirkning på andre. Det finnes sikker mange som er realistiske og saklige og har reelle saker overfor bv, men det kan være umulig å vite utenfra hvem som er hvem. Du er i en sårbar situasjon nå og risikerer å bli negativt påvirket av feil personer på disse gruppene. Slike ulike støttegrupper (nå snakker jeg generelt for en del støttegrupper, ikke bare de mot bv!) får ofte uheldige toner, enkelte syn blir fremhevet som sannheter uten at de trenger å være sannheten. Ofte er det noen få som nærmest blir bestemmende for hvilken "sannhet" som godtas på gruppene.

Det andre er at også bv kan ha tilgang på disse gruppene, og om du har en tone på i det du deler på de gruppene som ikke er hensiktsmessig for saken din, da risikerer du at dette blir bevis i saken din.

Men det er ditt valg. Hadde jeg vært deg hadde jeg kuttet kontakten med disse gruppene og heller oppsøkt all hjelp jeg kunne fått, fagpersoner som er der for å støtte deg.

 

Anonymous poster hash: 3ad4d...b6e

[Anonym bruker]

 

Heheh, bare ler av deg jeg. Du har tydelig opplevd kun ETT eksempel hvor foreldrene har vært såkalt dårlige, og dermed er du så dum og umoden at du dømmer aller foreldre som har mista barna sine utifra det. Da må jo jeg også automatisk være slik, ikke sant? Fy så barnslig du er!

Og du, bare et tips, ikke tro på alt barnevernet forteller deg du. Du er fryktelig naiv, vet du det? Du tar alt barnevernet har sagt til deg for god fisk. De er jo ufeilbarlige ikke sant? ..Nei du, skaff deg et bedre menneskesyn, og ikke minst, bli mer opplyst i samfunnet om hva som FAKTSIK er realitet og ikke.

 

Anonymous poster hash: 5a16a...53f

Igjen, ikke la det som foregår i de gruppene være retningsgivende for deg. Nei, dette er ikke det eneste eksempelet. Det er (heldigvis) det eneste eksempelet i min egen familie.

 

Jeg sier eksakt det samme som den andre anonyme her - men du slår i lås med en gang det ikke presenteres på en måte du selv liker. Det er logisk, men ikke taktisk. Der tror jeg jeg vil ønske deg en fortsatt god morgen.

 

Anonymous poster hash: c8aa5...eae