Mannen på NAV tok det personlig og nå må jeg sende brev i stedet for å ringe de!?

[Anonym bruker]

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

[Anonym bruker]

Jeg er nyskjerrig, så må bare spørre. Hva gjør du her inne da? Du har vel ikke barn hvis du ikke klarer å være i en til en situasjon med menn?

 

Ellers så tenker jeg at du har så store problemer st du bør få økt behandmingstilbudet. Det går ikke ann å leve i samfunnet sånn som du har det. Jec syns du skulle gått skikkelig behandling.

 

 

Over til nav. Jeg syns de skulle gitt deg en kvinnelig saksbehandler. Det burde da ikne vært et problem.

 

Ønsker deg lykke til. Anbefaler deg å presse deg litt selv ang det med å forholde deg til menn. Press deg selv litt etter litt.

 

Anonymous poster hash: ff8d6...e0e

[Anonym bruker]

Jeg er sykmeldt, mottar aap og er i tiltak/behandling. Har mottatt aap i snart 3 mnd og håper å være i jobb innen de neste 3 er over. Sånn kort fortalt...

 

Av spesielle årsaker kan jeg ikke forholde meg til menn. I perioden jeg var sykmeldt var NAV fullstendig klar over dette og i det jeg skulle over på aap ble jeg presentert for min nye saksbehandler- en kvinne.

Så et sted har noe skjedd og jeg har nå en mannlig saksbehandler. Jeg snakket med han på tlf i dag og sa "dette er ikke vondt ment mot deg, men jeg kan ikke ha en mannlig saksbehandler da jeg ikke kan forholde meg til menn i det hele". Han tok det personlig gitt!

Så nå... Nå må jeg sende HÅNDSKREVET brev til NAV der jeg forklarer hvorfor (det vil jeg da ikke da brevet kan havne på avveie) jeg ikke kan ha en mannlig saksbehandler. Kan jeg komme innom kontoret med det? NEI- da må du jo kanskje møte meg da...... Send det du..

 

Ikke ta det personlig da! Dette visste jo min forrige saksbehandler om, så det er rart det ikke står noe sted....

 

Hun er IKKE psykolog eller spesialist på noen måte, så hun kan ikke uttale seg!

 

Og da var samtalen over.

Kan man gjøre annet enn å le? Og sende det JÅNDSKREVNE BREVET I POSTEN!?

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

Ring til Nav sentralbord og spør om noen kan hjelpfe deg der.

 

 

Anonymous poster hash: 228ce...b35

[Anonym bruker]

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

 

 

Jeg er nyskjerrig, så må bare spørre. Hva gjør du her inne da? Du har vel ikke barn hvis du ikke klarer å være i en til en situasjon med menn?

 

Anonymous poster hash: ff8d6...e0e

 

 

Dere vet at det ikke er noe krav om å ha barn for å få være her inne? Det er riktignok et forum som i utgangspunktet er laget for gravide og foreldre, men det er da virkelig ikke til hinder for at andre kan være her også. Spesielt på anonymforum er da ingenting som tilsier at det å være foreldre eller gravid er en forutsetning for å kunne svare på trådene... 

 

Anonymous poster hash: e6710...9e1

[Anonym bruker]

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Så tåpelig du er. Du vet at slike ting kan komme og gå, og det kan gå an å få tillit til én mann. Det blir som at jeg i en lang periode ikke klarte noe av sex eller nærhet. Ikke noe. Likevel hadde jeg to barn. En gang i tiden kunne jeg ha sex og nærhet. Sånt kan komme og gå i styrke. Noob.

 

Anonymous poster hash: 77221...f0e

[Anonym bruker]

 

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Så tåpelig du er. Du vet at slike ting kan komme og gå, og det kan gå an å få tillit til én mann. Det blir som at jeg i en lang periode ikke klarte noe av sex eller nærhet. Ikke noe. Likevel hadde jeg to barn. En gang i tiden kunne jeg ha sex og nærhet. Sånt kan komme og gå i styrke. Noob.

 

Anonymous poster hash: 77221...f0e

Ja, bare at hun sier at hun har hatt det sånt de siste 20 årene..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

[Anonym bruker]

 

 

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Så tåpelig du er. Du vet at slike ting kan komme og gå, og det kan gå an å få tillit til én mann. Det blir som at jeg i en lang periode ikke klarte noe av sex eller nærhet. Ikke noe. Likevel hadde jeg to barn. En gang i tiden kunne jeg ha sex og nærhet. Sånt kan komme og gå i styrke. Noob.

 

Anonymous poster hash: 77221...f0e

Ja, bare at hun sier at hun har hatt det sånt de siste 20 årene..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

 

Ja, og...?

 

Anonymous poster hash: e6710...9e1

[Anonym bruker]

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Jeg er alenemor. Men lesbiske kvinner får også barn... På "gamlemåten"...

 

Men dette innlegget handler ikke om det, så hvordan mine barn kom til er irrelevant

 

 

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

 

 

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Så tåpelig du er. Du vet at slike ting kan komme og gå, og det kan gå an å få tillit til én mann. Det blir som at jeg i en lang periode ikke klarte noe av sex eller nærhet. Ikke noe. Likevel hadde jeg to barn. En gang i tiden kunne jeg ha sex og nærhet. Sånt kan komme og gå i styrke. Noob.

 

Anonymous poster hash: 77221...f0e

Ja, bare at hun sier at hun har hatt det sånt de siste 20 årene..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Dette her er noe du aldri vil forstå. Aldri vil kunne sette deg inn i (i alle fall ikke med din motvilje til å forstå) og derfor nytter det ikke å forklare da du uansett har bestemt deg for å (på lik linje med en 3 åring) være vrang.

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

 

 

 

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Så tåpelig du er. Du vet at slike ting kan komme og gå, og det kan gå an å få tillit til én mann. Det blir som at jeg i en lang periode ikke klarte noe av sex eller nærhet. Ikke noe. Likevel hadde jeg to barn. En gang i tiden kunne jeg ha sex og nærhet. Sånt kan komme og gå i styrke. Noob.

 

Anonymous poster hash: 77221...f0e

Ja, bare at hun sier at hun har hatt det sånt de siste 20 årene..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Dette her er noe du aldri vil forstå. Aldri vil kunne sette deg inn i (i alle fall ikke med din motvilje til å forstå) og derfor nytter det ikke å forklare da du uansett har bestemt deg for å (på lik linje med en 3 åring) være vrang.

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

Jeg må også legge til at jeg har fungert i arbeidslivet i 20 år. Jeg sier ingenting om at jeg har hatt det slik kontinuerlig i 20 år

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

Hva når muslimske menn krever mannlige veiledere på NAV? Må det også aksepteres?

Det blir no akseptert...

 

 

Anonymous poster hash: 5c29b...313

[Anonym bruker]

 

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Jeg er alenemor. Men lesbiske kvinner får også barn... På "gamlemåten"...

 

Men dette innlegget handler ikke om det, så hvordan mine barn kom til er irrelevant

 

 

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

Du har ikke fobi mot menn...

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

[Anonym bruker]

 

 

Men er du da alenemor Hi? Siden du er her inne så regner jeg med at du har barn, og da tenker jeg inseminasjon, sidem du ikke klarer å forholde deg til menn?..

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Jeg er alenemor. Men lesbiske kvinner får også barn... På "gamlemåten"...

 

Men dette innlegget handler ikke om det, så hvordan mine barn kom til er irrelevant

 

 

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

Du har ikke fobi mot menn...

 

Anonymous poster hash: 8ec8b...dc7

Ok. Takk for oppklaringen

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

Jeg er nyskjerrig, så må bare spørre. Hva gjør du her inne da? Du har vel ikke barn hvis du ikke klarer å være i en til en situasjon med menn?

 

Ellers så tenker jeg at du har så store problemer st du bør få økt behandmingstilbudet. Det går ikke ann å leve i samfunnet sånn som du har det. Jec syns du skulle gått skikkelig behandling.

 

 

Over til nav. Jeg syns de skulle gitt deg en kvinnelig saksbehandler. Det burde da ikne vært et problem.

 

Ønsker deg lykke til. Anbefaler deg å presse deg litt selv ang det med å forholde deg til menn. Press deg selv litt etter litt.

 

Anonymous poster hash: ff8d6...e0e

Jeg kan ikke presse meg til angstanfall. Jeg har hele 3 barn. jeg har ikke like forsterket angst hele tiden. Og menn jeg kjenner følelsesmessig er noe annet enn profesjonelt. De fremkaller ikke den samme type angst.

 

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

 

Hvem vil ansette deg når du ikke kan forholde deg til menn? Som arbeidsgiver er du helt uinteressant selv om du er kvalifisert. Skal jeg som sjef passe på at ingen menn kommer inn på kontoret ditt eller henvender seg til deg? Hva med kunder eller pasienter hvis du jobber innafor dette.

 

Eh...tror du trenger mye hjelp.

 

Anonymous poster hash: ffb22...c73

Ja! Det er det første jeg sier på et intervju! "Hei, jeg heter Pia og jeg er redd for menn. Jeg er redd de alle er voldtektsmenn! Vil du ansette meg??"

 

Tåpelig kommentar

 

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

 

 

Problemet er jo at med mindre du er åpen til ledelsen om at dette skyldes en sykdom, så kan unngåelsen av menn oppleves av andre som diskriminering eller samarbeidsproblemer.

 

Anonymous poster hash: faad8...00c

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvem vil ansette deg når du ikke kan forholde deg til menn? Som arbeidsgiver er du helt uinteressant selv om du er kvalifisert. Skal jeg som sjef passe på at ingen menn kommer inn på kontoret ditt eller henvender seg til deg? Hva med kunder eller pasienter hvis du jobber innafor dette.

 

Eh...tror du trenger mye hjelp.

 

Anonymous poster hash: ffb22...c73

Ja! Det er det første jeg sier på et intervju! "Hei, jeg heter Pia og jeg er redd for menn. Jeg er redd de alle er voldtektsmenn! Vil du ansette meg??"

 

Tåpelig kommentar

 

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

Problemet er jo at med mindre du er åpen til ledelsen om at dette skyldes en sykdom, så kan unngåelsen av menn oppleves av andre som diskriminering eller samarbeidsproblemer.

 

Anonymous poster hash: faad8...00c

Jeg møter like mye forståelse i arbeidslivet som på dette forumet, så da er det best å ikke si noe om det..

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare det første som omhandler det å ikke forholde seg til menn pga bakgrunn.

Jeg forstår at det er ubehagelig, for jeg har opplevd en hel del som gjør at jeg også er redd for menn. Derimot VET jeg at jeg ikke kan fraskrive meg all kontakt med menn, jeg MÅ tåle ubehagelige situasjoner.

Min bakgrunn er misbruk som barn, voldtekt som tenåring og et langt og voldelig forhold til en mann. Det siste endte opp med politi og krisesenter.

 

Jeg så bare kommentaren din om at folk som ikke forstod ikke kunne ha opplevd det samme som deg. Nå vet jeg ikke om det jeg har opplevd er det samme. ..men jeg føler at jeg har vært igjennom ekstreme ting jeg også, og i tillegg min redsel for menn. Man må ikke bukke under for frykten, du kommer ikke videre slik.

 

Anonymous poster hash: 17531...efb

[Anonym bruker]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare det første som omhandler det å ikke forholde seg til menn pga bakgrunn.

Jeg forstår at det er ubehagelig, for jeg har opplevd en hel del som gjør at jeg også er redd for menn. Derimot VET jeg at jeg ikke kan fraskrive meg all kontakt med menn, jeg MÅ tåle ubehagelige situasjoner.

Min bakgrunn er misbruk som barn, voldtekt som tenåring og et langt og voldelig forhold til en mann. Det siste endte opp med politi og krisesenter.

 

Jeg så bare kommentaren din om at folk som ikke forstod ikke kunne ha opplevd det samme som deg. Nå vet jeg ikke om det jeg har opplevd er det samme. ..men jeg føler at jeg har vært igjennom ekstreme ting jeg også, og i tillegg min redsel for menn. Man må ikke bukke under for frykten, du kommer ikke videre slik.

 

Anonymous poster hash: 17531...efb

 

 

Dette synes jeg var en litt merkelig kommentar all den tid hun faktisk jobber masse med sitt problem, og har mange profesjonelle rundt seg...

 

Anonymous poster hash: e6710...9e1

[Anonym bruker]

Regner med du har barn siden du er på et forum for gravid/foreldre. Hva gjør du hvis barnet ditt blir syk og dere må på legevakten en kveld. Legen dere møter er mann. Tar du da med deg barnet og går hjem igjen? Menn møter man alle steder i samfunnet, du kan da umulig ha barn boende hjemme med deg?

Hva hvis barnet får en mannlig lærer? Skal du nekte å møte opp på foreldresamtaler? Hvordan klarte du i det hele tatt å få barn?

Du sier du har jobbet i 20 år, hvordan har du klart å unngå menn på jobben i 20 år? Har du gått med dette problemet i 20 år og fremdeles ikke blitt bedre? Du bør eksponere deg for det du er redd for, ellers blir det bare verre. Jeg vet hvordan det er, har selv sosialfobi, og på det verste var det et mareritt å bare gå i butikken. Men man må utsette seg for det man er redd for, nytter ikke å stenge seg inne. Og hvis du har hatt det slik i 20 år uten bedring, så får du ikke god nok hjelp

 

Anonymous poster hash: c19cd...488

[Anonym bruker]

Helt enig i deg over. Det er meg som har skrevet over deg igjen.

Jeg har full forståelse for at det er hardt, for jeg synes det selv.

Man kan virkelig ikke tillate seg selv å bukke under for de følelsene. Hadde jeg gjort det kunne jeg ikke fulgt opp barna mine eller levd et ok liv.

Jeg kan faktisk bli litt provosert å høre om folk som skal ha så ekstremt mye tilrettelegging.

 

Jeg har ei venninne som har vært igjennom det mest ekstreme av misbruk du kan tenke deg. Hun ble lånt ut av foreldrene sine til andre pedofile. Hun ble slått og sparket. Sperret inne osv. Helt grusom barndom.

Hun havnet på psykiatrisk i flere år.

Til og med hun av alle jobber og forholder seg til menn. Uansett hvor ubehagelig det er og hvor redd hun er så tar hun tak.

Det finnes folk som har opplevd mer ekstreme ting enn deg og som VELGER å leve videre.

 

Anonymous poster hash: 17531...efb

[Anonym bruker]

Nå handler ikke innlegget om hvorfor jeg ikke forholder meg til menn eller kan snakke med menn alene i et rom, heller ikke om hvordan jeg fikk barn eller hbordan jeg takler livet.

 

Det jeg forklarer er at 20 år etter er det startet behandling, for jeg klarte meg i 20 år uten å si et ord, uten å gjøre noe annet enn å dekke over det, men det er heller ikke problemet her.

 

Problemet her er at jeg ikke lenger får lov å kontakte NAV via tlf og ikke får møter med kvinnelig saksbehandler og må sende håndskrevet brev fordi saksbehandleren på NAV tok det personlig at jeg ikke kunne sitte i ev møter med han...

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

 

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare det første som omhandler det å ikke forholde seg til menn pga bakgrunn.

Jeg forstår at det er ubehagelig, for jeg har opplevd en hel del som gjør at jeg også er redd for menn. Derimot VET jeg at jeg ikke kan fraskrive meg all kontakt med menn, jeg MÅ tåle ubehagelige situasjoner.

Min bakgrunn er misbruk som barn, voldtekt som tenåring og et langt og voldelig forhold til en mann. Det siste endte opp med politi og krisesenter.

 

Jeg så bare kommentaren din om at folk som ikke forstod ikke kunne ha opplevd det samme som deg. Nå vet jeg ikke om det jeg har opplevd er det samme. ..men jeg føler at jeg har vært igjennom ekstreme ting jeg også, og i tillegg min redsel for menn. Man må ikke bukke under for frykten, du kommer ikke videre slik.

 

Anonymous poster hash: 17531...efb

 

 

Dette synes jeg var en litt merkelig kommentar all den tid hun faktisk jobber masse med sitt problem, og har mange profesjonelle rundt seg...

 

Anonymous poster hash: e6710...9e1

 

Men hun har jo hatt problemet i over 20 år, så det er jo ikke så mye fremgang da

 

Anonymous poster hash: 49226...900

[Mrs Smith]

Kan du ikke sende en mail til forrige saksbehandler, eller leder, der du ber om å bytte saksbehandler.

Hvorfor håndskrevet brev?

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Nå har jeg ikke lest hele tråden, bare det første som omhandler det å ikke forholde seg til menn pga bakgrunn.

Jeg forstår at det er ubehagelig, for jeg har opplevd en hel del som gjør at jeg også er redd for menn. Derimot VET jeg at jeg ikke kan fraskrive meg all kontakt med menn, jeg MÅ tåle ubehagelige situasjoner.

Min bakgrunn er misbruk som barn, voldtekt som tenåring og et langt og voldelig forhold til en mann. Det siste endte opp med politi og krisesenter.

 

Jeg så bare kommentaren din om at folk som ikke forstod ikke kunne ha opplevd det samme som deg. Nå vet jeg ikke om det jeg har opplevd er det samme. ..men jeg føler at jeg har vært igjennom ekstreme ting jeg også, og i tillegg min redsel for menn. Man må ikke bukke under for frykten, du kommer ikke videre slik.

 

Anonymous poster hash: 17531...efb

 

Dette synes jeg var en litt merkelig kommentar all den tid hun faktisk jobber masse med sitt problem, og har mange profesjonelle rundt seg...

 

Anonymous poster hash: e6710...9e1

Men hun har jo hatt problemet i over 20 år, så det er jo ikke så mye fremgang da

 

Anonymous poster hash: 49226...900

Må si det er artig hvordan det leses ting jeg aldri har skrevet. I hovedinnlegget skriver jeg vel at jeg har fått behandling i 3 mnd? Dvs at jeg har slitt i 20 år, med først startet behandling for 3 mnd siden?

 

HI

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2

[Anonym bruker]

Kan du ikke sende en mail til forrige saksbehandler, eller leder, der du ber om å bytte saksbehandler.

Hvorfor håndskrevet brev?

Jeg ringte NAV i dag og la igjen beskjed til den forrige saksbehandleren, så får vi se om hun ringer opp om 2 dager..

 

Anonymous poster hash: 190eb...9b2