Er i sjokk!

[Anonym bruker]

Tving foreldrene til gutten på banen også, sørg for at også de og han tar ansvar.

Anonymous poster hash: 05e6f...b83

[Anonym bruker]

Det er nok ikke sånn at hun kan tvinges til abort. Hun er riktignok umyndig helsemessig, det er først når man er 16 at foreldrene mister innsyn og rettigheter dersom ungdommen nekter dem det. Allikevel vil ikke helsepersonell gjennomføre en abort fordi foreldrene insisterer dersom ungdommen selv nekter. Samtidig tenker jeg at jeg ville gjort ganske mye for å presse/overtale barnet mitt til abort hvis vi var i samme situasjon. Å skulle få et så stort ansvar så tidlig, er kanskje ikke livsødeleggende. Det er allikevel totalt livsendrende. På godt og vondt selvfølgelig. Å få et barn er berikende, det er givende, det er utviklende. Å bli tvunget til å avstå fra dette kan potensielt være ødeleggende. Nettopp derfor er det viktig med masse informasjon i håp om at barnet lar seg påvirke nok til selv å avslutte svangerskapet. Jeg skjønner at for noen kan det være religiøse overbevisninger som gjør at svangerskapsavbrudd er umulig, men det er det kanskje ikke for dere, HI? Siden du ønsker abort, er neppe familietroen slik at abort vil være mot Guds vilje. 

 

En ung jente som tror at det å få barn er fint, er ofte naiv. 15-åringer har i liten grad forutsetninger til å forstå hvor krevende det er med en baby. Hun tror gjerne at det blir fint å få et lite menneske som elsker henne uten forbehold, hun tror at de økonomiske stønadene vil gjøre at hun får det bra, hun tror at mamma vil hjelpe til, hun tror at det ikke er så mye jobb, hun ser for seg klemmene, trilleturene, det å få et friår fra skolen, muligheten til å få hjelp til å etablere seg alene osv. Hun trenger altså realitetsorientering. Dessverre er det jo ofte de unge jentene som minst vil klare dette, som kommer i situasjonen og som er naive nok til å tro at det skal gå bra. Det kan gå greit, men som regel går det slett ikke bra. Jeg kjenner til noen få jenter som har fått barn før ungdomsskolen er over, og som har klart seg. De fleste har imidlertid enten overlatt barnet til egne foreldre, eller de har måttet gi fra seg barnet sitt. 

 

Vet hun hvem faren er? Har de en relasjon i det hele tatt? 

 

Det er da ikke bare religion som gjør abort umulig, og foreldre og barn trenger slett ikke ha samme syn på dette. Jeg er på ingen måte religiøs, men for meg ville en abort føles som å drepe mitt eget barn. Jeg har imidlertid full forståelse for at andre tenker annerledes, og dømmer ingen, bare så det er sagt.

 

Jeg tenkte/følte på samme måte da jeg var 15 og hadde aldri tatt abort da heller. (Heldigvis ble jeg ikke gravid da, men det var egentlig bare flaks.)

 

Anonymous poster hash: 49276...c7a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling.En fødsel er nødvendigvis mye verre og vondere. Og vil garantert innebære flere ubehagelige og ydmykende episoder, som setting av klyster og undersøkelser av livmorhalsen. Legen kjenner også ofte på livmor gjennom rektum, fordi veggen er tynn der. Og så er det ammehjelp, da, i dagene etterpå, der den ene sykepleieren etter den andre haler og drar i brystknoppene for å hjelpe mor å amme og babyen med å få mat. Men det er liksom greit for 15-åringen? Alt dette vil hun nok måtte erfare. Å gjennomføre GU tidlig i svangerskapet, bl a for å fastslå hvor langt hun er kommet og om hun har ferdig utvokst bekken er høyst berettiget. vil være blant de minste av disse prøvelsene. Er hun ekstra "heldig" kan de ønske å gjøre UL innvortes, med en lang "spak" opp i skjeden. Det et livets hårda bud når man venter barn. Hva er mishandlingen i dét?Anonymous poster hash: 5fe20...25a

Mishandlingen Hjertefru påpekte går på at du mener det er riktig at en lege skal gjøre en undersøkelse mot jentas ønske akkurat når det passet deg, at legen skulle gjøre langt mer ut av underlivsundersøkelsen enn hva som er medisinsk nødvendig samt at du ønsker at legen skal gjøre det vondt. Det du ønsker at legen skal gjøre er et overgrep slik du beskriver det. Og det er også uetisk av en lege også.At hun må gjennom div. undersøkelser hvis hun velger å beholde barnet er en helt annen ting, fordi det da er en del av det hun selv velger. Men det å bli "dratt hylende", dvs. tvunget, til lege med kun abort som hensikt, det er et overgrep.At du ikke innser det er skremmende!Det hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet.Jeg har en venninne som gikk med på abort i ca. den alderen, det var med "samtykke" selv om hun følte hun ikke fikk noe valg. Selv om hun mener det var det riktige så sliter hun fremdeles, som godt voksen, med tanken på det barnet hun aldri fikk, det barnet hun følte hun ikke fikk noe valg om å beholde.Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Et tips: les anonymkodene før du bruker pronomenet "du"...Jeg kom ikke med det innlegget der underlivsundersøkelsen først ble nevnt, så din sjokkerte tone må du nok spare til noen andre. Til det andre du sier her:"Dett hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet."- og det vil ikke en traumatisk fødselsopplevelse gjøre? Mange sitter igjen med opplevelsen av at fødselen var et overgrep! En skarve GU er del av helheten, den må man uansett ta, også om man velger abort!Eller skader på bekken og underliv fordi man ikke er utvokst? De kan vare hele livet de også.For ikke å snakke om at barnet nok vil vise seg å være av varig karakter ...Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 Beklager at jeg blandet anonymkodene. Mishandlingen ligger i det å gjøre unødvendige undersøkelser på et tidspunkt som ikke er nødvendig og på en uetisk og uforsvarlig måte! Mishandlingen ligger i det å tvinge gjennom en GU på en vond måte på et tidspunkt hvor det ikke er medisinske grunner til det, kun for å tvinge gjennom et valg som kanskje ikke er det riktigste for jenta. At hun må gjennom slike undersøkelser som du beskriver om hun tar valget om å beholde barnet, det blir en helt annen sak, da gjør hun alt frivillig pga. et valg hun selv har tatt. Det å bli tvangsundersøkt i underlivet unødvendig tidlig er et overgrep. Hvordan vet du at en fødselsopplevelse nødvendigvis vil bli traumatisk hvis jenta ønsker barnet? Noen 15-åringer er også nok utviklet til at en fødsel går helt fint. Bekkenet vil bli målt og er det for lite så tas selvfølgelig keisersnitt. Det er heller ikke gitt at alle revner eller får fødselsskader. Du skrev i ditt forrige innlegg "Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling."Du har helt rett. Nødvendig medisinsk behandling er ikke mishandling. Det som derimot er mishandling er om man tvinger gjennom en GU mot jentas vilje på et tidspunkt hun ikke ønsker det og det ikke er medisinsk nødvendig. Det er også mishandling og overgrep om det oppfordres til at legen som skal tvinge gjennom en slik GU med vilje skal gjøre den vond og langvarig.Tvangsbehandling på et slikt grunnlag og på en slik måte er heldigvis ulovlig i Norge. En 15-åring som får nok og riktig informasjon og likevel velger å beholde barnet vil vite at hun selvfølgelig vil måtte gå gjennom GU, ultralyd og fødsel, hun vil vite om risikoene. Får hun nok og riktig informasjon så vil hun vite at livet for alltid blir endret, at hun vil gå glipp av ungdomstiden sin, at hun vil bli distansert fra sine klassevenner og andre venner, at hun kanskje blir mye ensom og at hun vil slite med økonomi og det å greie seg alene. Og om hun tross all informasjon likevel velger å beholde barnet sitt, da gjør hun et så informert valg som en 15-åring er i stand til, selv om hun som så ung ikke fullt ut forstår rekkevidden av det valget hun tar. Men at voksne og mødre i fullt alvor mener at man skal ha lov til å utføre overgrep mot barn slik flere her mener, det er meg helt uforståelig! Om jeg hadde en 15-åring som var blitt gravid så ville jeg også ha anbefalt abort, men jeg ville aldri ha tvunget 15-åringen til abort om dette var så sterkt mot hennes vilje. Tvang kan fremprovosere en enorm trass som kanskje gjør at hun ikke velger det som er best for henne.Jeg ville lyttet til alle argumentene hennes for å beholde og spurt henne ut om dette i tillegg slik en annen bruker skrev mange spørsmål rundt. Jeg hadde kalt inn alle hjelpeinstanser for å få hjelp og støtte på en faglig måte og slik forhåpentligvis fått henne til selv å forstå at abort trolig var det beste. Men om hun likevel valgte å beholde barnet så er det hennes kropp og hennes barn. Å tvinge en ung kvinne/jente til abort mot hennes vilje, det blir forferdelig, forferdelig feil, og det er et overgrep.Å bruke overgrep mot en så ung jente for å "overbevise" henne om at hun bør ta abort, det tror jeg gjør mer skade enn det å ev. få barn så tidlig så lenge 15-åringen går inn i det med nok og riktig informasjon.  Til Hi: du høres fornuftig ut, godt du har tatt kontakt med barnevern. Få all hjelpen du kan til jenta di nå og så fort som mulig. En slik babydukke kan også være en veldig god ide. Forhåpentligvis forstår jenta di at det er hennes beste å ta abort likevel. Men om hun tross alle råd og advarsler likevel vil beholde, da håper jeg dere i familien mobiliserer og gir henne den tryggheten hun trenger for å stå i dette og bli en så god mor som en ung mamma kan bli. Det vil ikke bli lett for noen av dere, trolig blir det tøffe tak for alle involverte. Jeg håper barnevernet også tar opp med henne det at hvis hun ikke greier å ta godt nok vare på barnet sitt så risikerer hun å bli det fratatt, at det også er noe hun må være forberedt på kan skje om hun ikke er rollen voksen nok.Jeg håper hun får masse hjelp til å sortere tanker og følelser nå og at hun kommer seg gjennom dette på en god måte uansett hvilket valg hun lander på.Ta godt vare på hverandre i tiden som kommer! Anonymous poster hash: dcbcd...d12

GU er vanlig når svangerskapet påvises, samme hvor ung og tander den gravide er. Hvor mange barn har egentlig du, hvis du ikke vet det? Det er da også rimelig at mor bestiller time til det, for å bli HELT sikker på hvor langt sv.skapet er kommet m.m.

At det skal være mishandling er vås. Barnet (den 15-årige) blir atskillig mer mishandlet av å måtte føde. Men da kommer de kvasireligiøse følelsene om moderskap og kjærlighet inn, og så blir plutselig alt så bra og idyllisk, ikke sant...?

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

[Gjest UndrendeUllteppe]

At en lege bevisst går inn for å gjøre en GU vond og en fæl opplevelse for jenta er et overgrep.

 

At en fødsel kan være helt for jævlig er dessverre bare noe vi alle må forholde oss til, det er en naturlig konsekvens av å bli gravid.

 

Å be en lege om å gjøre noe sånt vil være et enormt tillitsbrudd fra de voksnes side. Fysjameg!

 

En GU i starten av et svangerskap er ikke noe alle må igjennom, det er ikke vanlig praksis her f.eks. Har vært gravid i to ulike fylker, og eneste GU var på seksukerskontrollen.

 

Å ta innvendig ultralyd er flaut ja, men neppe ille nok til å skremme noen fra å føde.

 

Dessuten, en slik hardhendt undersøkelse som foreslås ovenfor, kan like gjerne skremme jenta fra å ta abort, som å føde. Det henger ikke på greip, og er bare slemt.

 

Det jenta trenger er grundig informasjon, la henne gjerne snakke med mødre som har vært unge mødre selv, og kan forklare hvor vanskelig det var. Ikke bare økonomisk, men følelsesmessig, det å bli skult på av utenforstående f.eks. og å totalt miste friheten sin...og hvilke konsekvenser det fikk for videre utdanning osv.

[Anonym bruker]

 

GU er vanlig når svangerskapet påvises, samme hvor ung og tander den gravide er. Hvor mange barn har egentlig du, hvis du ikke vet det? Det er da også rimelig at mor bestiller time til det, for å bli HELT sikker på hvor langt sv.skapet er kommet m.m.

At det skal være mishandling er vås. Barnet (den 15-årige) blir atskillig mer mishandlet av å måtte føde. Men da kommer de kvasireligiøse følelsene om moderskap og kjærlighet inn, og så blir plutselig alt så bra og idyllisk, ikke sant...?

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 

 

Å tvinge gjennom slik som du og andre mener er og blir mishandling - og det er ulovlig! En fødsel er ingen mishandling, da det er noe man selv valgte da man valgte å få barnet. Er ikke bekkenet stort nok blir det keisersnitt. Ja, det er risiko ved å få barn.

 

Du har lite argumenter igjen når du begynner å spørre hvor mange barn jeg har og så begynner å snakke om kvasireligiøse følelser om moderskap osv Se ellers innlegget til Ullteppet. Ingen har påstått at det blir mest idyll om jenta velger å få barnet. Alle vet at det blir store utfordringer og mange tøffe tak for henne i mange år fremover. Men for noen - også så unge som denne jenta er - så er ønsket om å beholde barnet så stort at det oppveier for alle problemene og utfordringene et slikt valg også vil medføre.

 

Poenget er at det å tvinge gjennom unødvendig smertefulle undersøkelser på et unødvendig tidspunkt ikke er hverken etisk riktig eller lovlig. Tvang i en slik situasjon samt "tvangsabort" kan føre til langt større traumer for jenta enn det man ser for seg, det er umulig å vite hvordan noen reagerer på slik tvang. Slik tvang kan gjøre uopprettelig skade på jentas psyke og det kan gjøre at hun vil slite med å stole på nære relasjoner og helsevesen resten av livet, bare for å nevne noe.

 

Om jenta velger å beholde har hun mange tøffe og ensomme stunder foran seg, men hun velger det selv og kan få hjelp. Velger hun abort så er det også noe hun velger selv, og får nok hjelp til å takle det også. Men å tvinge henne til det ene eller andre vil være en forferdelig feil. Bestemmelse over egen kropp er grunnleggende!

 

Det er 15-åringen som bør bestemme over eget valg - så sant hun har fått all informasjon hun trenger for å ta et valg. Denne informasjonen er en rett hun har gjennom abortlovens paragraf 2. Dette har heldigvis også Hi satt i gang, med at bv er koblet inn og jeg regner med at også lege er blitt eller blir koblet inn for å sikre hennes rettigheter. Jenta har rett på riktig og nok informasjon til å ta et valg. Siden hun er under 16 år kan foreldre eller verge uttale seg om sin mening i saken (abort/ikke abort), men slik lovteksten er formet sier det ikke at foreldre har rett til å bestemme, bare bli hørt. Så sant det ikke er særlige hensyn som taler mot at jenta kan ta vare på seg selv, langt mindre et barn, i så fall vil trolig bestemmelsen tas for henne. Vurderes hun til å kunne ta ansvar så er det henne rett å beholde barnet - selv om de fleste kanskje mener at det ikke er det riktige eller beste for henne.

Abortloven:

"§ 4.Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det."

I samme paragraf står det:

"Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet."

Dvs. hvis det ikke er ting som taler mot at hun forstår hva dette dreier seg om så SKAL samtykke fra kvinnen/jenta innhentes før abort utføres. Det vil si at tvang ikke er lovlig så lenge kvinnen/jenten er oppegående fysisk/psykisk.

 

§ 9.Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen...

c)når kvinnens samtykke ikke er innhentet etter § 4 annet ledd annet punktum.

Men det gjelder altså bare hvis kvinnen er sinnslidende og ikke selv forstår følgene av inngrepet og ikke er i stand til å samtykke.

 

Lovens tekst er tydelig. Kvinnens samtykke skal innhentes såsant hun er frisk nok til å gi et samtykke. Foreldre/verge har rett til å uttale seg om saken når jenta er under 16 år (men ikke rett til å alene bestemme at abort skal foretas!, det kan i så fall bare fylkesmannen bestemme).

 

Det viktigste er at jenta får all informasjon hun trenger og har rett på etter loven, at hun går inn i valget - uansett hva hun ender på - med så åpne øyne som en 15-åring kan gjøre, og at hun får den støtten og hjelpen hun har rett på og trenger i etterkant.

 

 

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

[maria isabell]

forhold deg nøytral og ring amatea. blind støtte er det din datter trenger fra sin mor nå

[Chl85]

 

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Litt nysgjerrig bare: hvordan kan det ha seg at man går tre år uten nattesøvn?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

Holder på å dø av latter. Tror du virkelig alle babyer/ unger sover natten gjennom når de er 6 mnd? Eldste vår sov ikke natten gjennom før hun var 7 år og yngste da hun var ca. 4 år, men da våknet hun enda flere dager i uken. Ingen av de har diagnoser eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Ærlig talt, hvis dere har 4-5-6 åringer som vekker dere om natten så gjør dere noe galt. Det er IKKE vanlig.

 

 Min 4 åring vekker meg fortsatt, kommer inn i senga, tror det er morgen klokka 4 hvis det begynner å bli lyst osv... Dette pga mareritt og nattskrekk.... Ifølge helsesøster var dette ikke uvanlig i det hele tatt. Klart hun holder meg ikke våken i flere timer som en baby Men ting er ikke så svart/hvitt.. Noen barn er mer vare enn andre og bearbeider da inntrykk forskjellig. Vært slik siden hun var baby. Imens nr 2 har jeg ikke trengt å være oppe på nattevåk en eneste natt siden hun ble født... Har vært inne med smokken kanskje 2 ganger og sov natten gjennom fra 2 mnd! Så hva har jeg da gjort riktig eller feil? Til info har jeg ikke gjort noen forskjell  

[Anonym bruker]

Først må dere finne ut hvor langt hun har kommet hvis dere ikke er veldig sikre på det. Jeg ville bestilt hastetime hos legen, det bør man få i et tilfelle som dette. 

 

Snakk med amatea og snakk praktisk om hvordan hun har tenkt å gjennomføre det. Tvangsabort tror jeg ikke er noe godt alternativ, det er heller en måte å få jenta til å bli helt bestemt på å beholde og ikke søke hjelp hos sin mor senere. 

 

Snakk om det økonomiske, gå gjennom hva en nyfødt baby trenger og hva det koster, hva bleier koster, hva mme koster hvis hun ikke får ammet, barnemat (eller har hun tenkt å lage maten selv? da må det uansett handles inn og lages), barnehage - når syns hun det er ok å ha et barn i barnehage, hvordan har hun tenkt å gjennomføre hverdagen før hun kommer dit?, hvordan skal barnehagen betales sammen med dresser, ulltøy osv osv osv. 

 

Snakk også om hvordan både det første året ditt som mor var og hvordan du løste ting, prøv å få henne til å forstå hva som blir annerledes for henne og hvordan hun skal takle det. Og snakk om hverdagen din da hun ble eldre og begynte i barnehagen, hvordan det var å få hverdagen til å gå opp. For ikke å snakke om da hun ble gammel nok til å være med på fritidsaktiviteter på kveldstid og hvor gammel hun vil være når babyen hennes blir gammel nok til det - hvordan skal hun få penger til det og hvordan skal hverdagen gå ihop sammen med hennes evt studier osv.

 

Når dere har snakket gjennom ting, er det viktig at dere også snakker med den (evt) kommende barnefaren og hans foreldre. Det bør dere gjøre uansett om hun til slutt bestemmer seg for å beholde eller ikke.

 

Og hvis hun beholder, ville jeg stilt opp så mye jeg hadde mulighet for, uten å ta over som mamma. Jeg hadde gjort det jeg kunne for at hun skulle kunnet gjennomført skolen og sørget for at hun får beholdt kontakten med vennene sine også, uten at jeg hadde fortalt henne det mens vi snakket om beholde/ikke beholde. Men jeg hadde ikke sittet barnevakt hver kveld og hver helg for at hun skulle kunnet fortsette det samme livet som nå, bare gitt henne muligheten av og til fordi hun tross alt er bare 15 år.

Anonymous poster hash: ddf8e...fba

[Anonym bruker]

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

 

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

 

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

 

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

Veldig enig. Jeg er kjempe glad for at mine foreldre støttet meg da jeg fikk barn som 16 åring. Var akkurat like lykkelig da han ble født som de andre jeg fiķk i 20 åra.

 

 

Anonymous poster hash: 82cd4...e3b

[Anonym bruker]

Første jeg hadde gjort var å anmelde "faren" hos politiet. Så hadde jeg fått gjennomført en abort eller ved sosialen om å gi henne omsorgs bolig. Barn er ansvar.

Det ender opp med at du tar vare på ditt barns barn. Det blir ikke som et barnebarn.

 

Anonymous poster hash: 8160f...ccc

[Anonym bruker]

Første jeg hadde gjort var å anmelde "faren" hos politiet. Så hadde jeg fått gjennomført en abort eller ved sosialen om å gi henne omsorgs bolig. Barn er ansvar.

Det ender opp med at du tar vare på ditt barns barn. Det blir ikke som et barnebarn.

 

Anonymous poster hash: 8160f...ccc

 

Og hvordan hadde du tenkt at du skulle fått gjennomført en abort på din datter? Les innlegget over og les deg litt opp på abortloven... DU kunne aldri fått gjennomført en abort på noen andre!

 

Om faren til jentas barn skal anmeldes eller ei kommer an på guttens/mannens alder. Er jenta og gutten jevnaldrende så blir det ingen sak ut av det. Er gutten/mannen mye eldre så er selvfølgelig en anmeldelse på sin plass.

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

[Anonym bruker]

 

GU er vanlig når svangerskapet påvises, samme hvor ung og tander den gravide er. Hvor mange barn har egentlig du, hvis du ikke vet det? Det er da også rimelig at mor bestiller time til det, for å bli HELT sikker på hvor langt sv.skapet er kommet m.m.At det skal være mishandling er vås. Barnet (den 15-årige) blir atskillig mer mishandlet av å måtte føde. Men da kommer de kvasireligiøse følelsene om moderskap og kjærlighet inn, og så blir plutselig alt så bra og idyllisk, ikke sant...?Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 

 Å tvinge gjennom slik som du og andre mener er og blir mishandling - og det er ulovlig! En fødsel er ingen mishandling, da det er noe man selv valgte da man valgte å få barnet. Er ikke bekkenet stort nok blir det keisersnitt. Ja, det er risiko ved å få barn. Du har lite argumenter igjen når du begynner å spørre hvor mange barn jeg har og så begynner å snakke om kvasireligiøse følelser om moderskap osv Se ellers innlegget til Ullteppet. Ingen har påstått at det blir mest idyll om jenta velger å få barnet. Alle vet at det blir store utfordringer og mange tøffe tak for henne i mange år fremover. Men for noen - også så unge som denne jenta er - så er ønsket om å beholde barnet så stort at det oppveier for alle problemene og utfordringene et slikt valg også vil medføre. Poenget er at det å tvinge gjennom unødvendig smertefulle undersøkelser på et unødvendig tidspunkt ikke er hverken etisk riktig eller lovlig. Tvang i en slik situasjon samt "tvangsabort" kan føre til langt større traumer for jenta enn det man ser for seg, det er umulig å vite hvordan noen reagerer på slik tvang. Slik tvang kan gjøre uopprettelig skade på jentas psyke og det kan gjøre at hun vil slite med å stole på nære relasjoner og helsevesen resten av livet, bare for å nevne noe. Om jenta velger å beholde har hun mange tøffe og ensomme stunder foran seg, men hun velger det selv og kan få hjelp. Velger hun abort så er det også noe hun velger selv, og får nok hjelp til å takle det også. Men å tvinge henne til det ene eller andre vil være en forferdelig feil. Bestemmelse over egen kropp er grunnleggende! Det er 15-åringen som bør bestemme over eget valg - så sant hun har fått all informasjon hun trenger for å ta et valg. Denne informasjonen er en rett hun har gjennom abortlovens paragraf 2. Dette har heldigvis også Hi satt i gang, med at bv er koblet inn og jeg regner med at også lege er blitt eller blir koblet inn for å sikre hennes rettigheter. Jenta har rett på riktig og nok informasjon til å ta et valg. Siden hun er under 16 år kan foreldre eller verge uttale seg om sin mening i saken (abort/ikke abort), men slik lovteksten er formet sier det ikke at foreldre har rett til å bestemme, bare bli hørt. Så sant det ikke er særlige hensyn som taler mot at jenta kan ta vare på seg selv, langt mindre et barn, i så fall vil trolig bestemmelsen tas for henne. Vurderes hun til å kunne ta ansvar så er det henne rett å beholde barnet - selv om de fleste kanskje mener at det ikke er det riktige eller beste for henne.Abortloven:"§ 4.Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det."I samme paragraf står det:"Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet."Dvs. hvis det ikke er ting som taler mot at hun forstår hva dette dreier seg om så SKAL samtykke fra kvinnen/jenta innhentes før abort utføres. Det vil si at tvang ikke er lovlig så lenge kvinnen/jenten er oppegående fysisk/psykisk. § 9.Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen...c)når kvinnens samtykke ikke er innhentet etter § 4 annet ledd annet punktum.Men det gjelder altså bare hvis kvinnen er sinnslidende og ikke selv forstår følgene av inngrepet og ikke er i stand til å samtykke. Lovens tekst er tydelig. Kvinnens samtykke skal innhentes såsant hun er frisk nok til å gi et samtykke. Foreldre/verge har rett til å uttale seg om saken når jenta er under 16 år (men ikke rett til å alene bestemme at abort skal foretas!, det kan i så fall bare fylkesmannen bestemme). Det viktigste er at jenta får all informasjon hun trenger og har rett på etter loven, at hun går inn i valget - uansett hva hun ender på - med så åpne øyne som en 15-åring kan gjøre, og at hun får den støtten og hjelpen hun har rett på og trenger i etterkant.   Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Igjen, JEG har aldri sagt at jeg mener noen skal lure jenta, bestikke legen til å plage henne ekstra eller tvinge noe igjennom.

Men det er altså vanlig. Og ville sannsynligvis bli anbefalt også, det er jo viktig å vite rett termin, og å la legen inspisere pasienten. Unge gravide har ofte smalt bekken o.l. Så nei, det er ikke mishandling å bestille time til GU.

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

[Anonym bruker]

Jeg bestiller da legetime til alle mine mindreårige barn, følger dem når de skal til legen og fører ordet dersom det er den minste tvil om at legen har forstått/får den infoen han trenger fra barnet. Skulle det endre seg hvis mitt mindreårige barn var gravid?

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

[Anonym bruker]

 

 

GU er vanlig når svangerskapet påvises, samme hvor ung og tander den gravide er. Hvor mange barn har egentlig du, hvis du ikke vet det? Det er da også rimelig at mor bestiller time til det, for å bli HELT sikker på hvor langt sv.skapet er kommet m.m.At det skal være mishandling er vås. Barnet (den 15-årige) blir atskillig mer mishandlet av å måtte føde. Men da kommer de kvasireligiøse følelsene om moderskap og kjærlighet inn, og så blir plutselig alt så bra og idyllisk, ikke sant...?Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 

Å tvinge gjennom slik som du og andre mener er og blir mishandling - og det er ulovlig! En fødsel er ingen mishandling, da det er noe man selv valgte da man valgte å få barnet. Er ikke bekkenet stort nok blir det keisersnitt. Ja, det er risiko ved å få barn. Du har lite argumenter igjen når du begynner å spørre hvor mange barn jeg har og så begynner å snakke om kvasireligiøse følelser om moderskap osv Se ellers innlegget til Ullteppet. Ingen har påstått at det blir mest idyll om jenta velger å få barnet. Alle vet at det blir store utfordringer og mange tøffe tak for henne i mange år fremover. Men for noen - også så unge som denne jenta er - så er ønsket om å beholde barnet så stort at det oppveier for alle problemene og utfordringene et slikt valg også vil medføre. Poenget er at det å tvinge gjennom unødvendig smertefulle undersøkelser på et unødvendig tidspunkt ikke er hverken etisk riktig eller lovlig. Tvang i en slik situasjon samt "tvangsabort" kan føre til langt større traumer for jenta enn det man ser for seg, det er umulig å vite hvordan noen reagerer på slik tvang. Slik tvang kan gjøre uopprettelig skade på jentas psyke og det kan gjøre at hun vil slite med å stole på nære relasjoner og helsevesen resten av livet, bare for å nevne noe. Om jenta velger å beholde har hun mange tøffe og ensomme stunder foran seg, men hun velger det selv og kan få hjelp. Velger hun abort så er det også noe hun velger selv, og får nok hjelp til å takle det også. Men å tvinge henne til det ene eller andre vil være en forferdelig feil. Bestemmelse over egen kropp er grunnleggende! Det er 15-åringen som bør bestemme over eget valg - så sant hun har fått all informasjon hun trenger for å ta et valg. Denne informasjonen er en rett hun har gjennom abortlovens paragraf 2. Dette har heldigvis også Hi satt i gang, med at bv er koblet inn og jeg regner med at også lege er blitt eller blir koblet inn for å sikre hennes rettigheter. Jenta har rett på riktig og nok informasjon til å ta et valg. Siden hun er under 16 år kan foreldre eller verge uttale seg om sin mening i saken (abort/ikke abort), men slik lovteksten er formet sier det ikke at foreldre har rett til å bestemme, bare bli hørt. Så sant det ikke er særlige hensyn som taler mot at jenta kan ta vare på seg selv, langt mindre et barn, i så fall vil trolig bestemmelsen tas for henne. Vurderes hun til å kunne ta ansvar så er det henne rett å beholde barnet - selv om de fleste kanskje mener at det ikke er det riktige eller beste for henne.Abortloven:"§ 4.Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det."I samme paragraf står det:"Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet."Dvs. hvis det ikke er ting som taler mot at hun forstår hva dette dreier seg om så SKAL samtykke fra kvinnen/jenta innhentes før abort utføres. Det vil si at tvang ikke er lovlig så lenge kvinnen/jenten er oppegående fysisk/psykisk. § 9.Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen...c)når kvinnens samtykke ikke er innhentet etter § 4 annet ledd annet punktum.Men det gjelder altså bare hvis kvinnen er sinnslidende og ikke selv forstår følgene av inngrepet og ikke er i stand til å samtykke. Lovens tekst er tydelig. Kvinnens samtykke skal innhentes såsant hun er frisk nok til å gi et samtykke. Foreldre/verge har rett til å uttale seg om saken når jenta er under 16 år (men ikke rett til å alene bestemme at abort skal foretas!, det kan i så fall bare fylkesmannen bestemme). Det viktigste er at jenta får all informasjon hun trenger og har rett på etter loven, at hun går inn i valget - uansett hva hun ender på - med så åpne øyne som en 15-åring kan gjøre, og at hun får den støtten og hjelpen hun har rett på og trenger i etterkant. Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Igjen, JEG har aldri sagt at jeg mener noen skal lure jenta, bestikke legen til å plage henne ekstra eller tvinge noe igjennom.

Men det er altså vanlig. Og ville sannsynligvis bli anbefalt også, det er jo viktig å vite rett termin, og å la legen inspisere pasienten. Unge gravide har ofte smalt bekken o.l. Så nei, det er ikke mishandling å bestille time til GU.

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

Jeg har aldri vært på gu. Ble gravid som 16 åring. Jeg hadde da kontroll på når jeg ble gravid. Var på innv.ul da pga medisin bruk. Ikke noe problem. Gledet meg til å se det lille mennesket.

 

 

Anonymous poster hash: 82cd4...e3b

[Anonym bruker]

 

 

GU er vanlig når svangerskapet påvises, samme hvor ung og tander den gravide er. Hvor mange barn har egentlig du, hvis du ikke vet det? Det er da også rimelig at mor bestiller time til det, for å bli HELT sikker på hvor langt sv.skapet er kommet m.m.At det skal være mishandling er vås. Barnet (den 15-årige) blir atskillig mer mishandlet av å måtte føde. Men da kommer de kvasireligiøse følelsene om moderskap og kjærlighet inn, og så blir plutselig alt så bra og idyllisk, ikke sant...?Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 Å tvinge gjennom slik som du og andre mener er og blir mishandling - og det er ulovlig! En fødsel er ingen mishandling, da det er noe man selv valgte da man valgte å få barnet. Er ikke bekkenet stort nok blir det keisersnitt. Ja, det er risiko ved å få barn. Du har lite argumenter igjen når du begynner å spørre hvor mange barn jeg har og så begynner å snakke om kvasireligiøse følelser om moderskap osv Se ellers innlegget til Ullteppet. Ingen har påstått at det blir mest idyll om jenta velger å få barnet. Alle vet at det blir store utfordringer og mange tøffe tak for henne i mange år fremover. Men for noen - også så unge som denne jenta er - så er ønsket om å beholde barnet så stort at det oppveier for alle problemene og utfordringene et slikt valg også vil medføre. Poenget er at det å tvinge gjennom unødvendig smertefulle undersøkelser på et unødvendig tidspunkt ikke er hverken etisk riktig eller lovlig. Tvang i en slik situasjon samt "tvangsabort" kan føre til langt større traumer for jenta enn det man ser for seg, det er umulig å vite hvordan noen reagerer på slik tvang. Slik tvang kan gjøre uopprettelig skade på jentas psyke og det kan gjøre at hun vil slite med å stole på nære relasjoner og helsevesen resten av livet, bare for å nevne noe. Om jenta velger å beholde har hun mange tøffe og ensomme stunder foran seg, men hun velger det selv og kan få hjelp. Velger hun abort så er det også noe hun velger selv, og får nok hjelp til å takle det også. Men å tvinge henne til det ene eller andre vil være en forferdelig feil. Bestemmelse over egen kropp er grunnleggende! Det er 15-åringen som bør bestemme over eget valg - så sant hun har fått all informasjon hun trenger for å ta et valg. Denne informasjonen er en rett hun har gjennom abortlovens paragraf 2. Dette har heldigvis også Hi satt i gang, med at bv er koblet inn og jeg regner med at også lege er blitt eller blir koblet inn for å sikre hennes rettigheter. Jenta har rett på riktig og nok informasjon til å ta et valg. Siden hun er under 16 år kan foreldre eller verge uttale seg om sin mening i saken (abort/ikke abort), men slik lovteksten er formet sier det ikke at foreldre har rett til å bestemme, bare bli hørt. Så sant det ikke er særlige hensyn som taler mot at jenta kan ta vare på seg selv, langt mindre et barn, i så fall vil trolig bestemmelsen tas for henne. Vurderes hun til å kunne ta ansvar så er det henne rett å beholde barnet - selv om de fleste kanskje mener at det ikke er det riktige eller beste for henne.Abortloven:"§ 4.Begjæringen om svangerskapsavbrudd skal fremsettes av kvinnen selv. Er hun under 16 år, skal den eller de som har foreldreansvaret eller vergen gis anledning til å uttale seg, med mindre særlige grunner taler mot det."I samme paragraf står det:"Kvinnens samtykke skal innhentes såfremt det kan antas at hun har evne til å forstå betydningen av inngrepet."Dvs. hvis det ikke er ting som taler mot at hun forstår hva dette dreier seg om så SKAL samtykke fra kvinnen/jenta innhentes før abort utføres. Det vil si at tvang ikke er lovlig så lenge kvinnen/jenten er oppegående fysisk/psykisk. § 9.Avbrytelse av svangerskap kan bare foretas med samtykke av fylkesmannen...c)når kvinnens samtykke ikke er innhentet etter § 4 annet ledd annet punktum.Men det gjelder altså bare hvis kvinnen er sinnslidende og ikke selv forstår følgene av inngrepet og ikke er i stand til å samtykke. Lovens tekst er tydelig. Kvinnens samtykke skal innhentes såsant hun er frisk nok til å gi et samtykke. Foreldre/verge har rett til å uttale seg om saken når jenta er under 16 år (men ikke rett til å alene bestemme at abort skal foretas!, det kan i så fall bare fylkesmannen bestemme). Det viktigste er at jenta får all informasjon hun trenger og har rett på etter loven, at hun går inn i valget - uansett hva hun ender på - med så åpne øyne som en 15-åring kan gjøre, og at hun får den støtten og hjelpen hun har rett på og trenger i etterkant.   Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Igjen, JEG har aldri sagt at jeg mener noen skal lure jenta, bestikke legen til å plage henne ekstra eller tvinge noe igjennom.

Men det er altså vanlig. Og ville sannsynligvis bli anbefalt også, det er jo viktig å vite rett termin, og å la legen inspisere pasienten. Unge gravide har ofte smalt bekken o.l. Så nei, det er ikke mishandling å bestille time til GU.

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 

 

Det innlegget du opprinnelig svarte på omtalte å trekke jenta hylende til en GU som skulle utføres på en smertefull måte og brukes mye lengre tid på enn nødvendig for å nedverdige jenta. Du skrev at nødvendig helsehjelp ikke var mishandling. Men en GU utført på den måten den andre skisserte er et stort og grovt overgrep, og noe helsevesenet heldigvis ikke skal utføre.

 

Å bestille en ordinær time til GU i samråd med jenta for å stadfeste hvor langt hun er på vei, det er en helt annen sak. Men om jenta vet hvor langt hun er på vei og hun velger å beholde barnet etter informasjon så er GU på nåværende tidspunkt trolig unødvendig, selv om det selvfølgelig vil bli gjort senere i svangerskapet.

 

Det er ikke så sikkert vi er så uenige når det kommer til stykket Jeg ville også anbefalt henne å ta en GU for å være helt sikker på termin, og jeg ville trolig også ha anbefalt abort i dette tilfellet. Men uetiske og unødvendige undersøkelser samt tvang ville jeg aldri tillatt. Det kan aldri forsvares.

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

[Anonym bruker]

 

 

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

 

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

 

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

 

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

Barn er ikke laget for å bringe frem barn. Det er det voksne som er.

Barn som får barn kan få store skader på kroppen sin ved å bære frem og føde ett barn.

 

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Du tar feil. Barn er kanskje ikke mentalt klare for å få barn, men har de mensen er de nettopp lagd for å få barn. Fikk mensen når jeg var 12, og kunne derfor blitt gravid! Hvorfor tror du ellers vi har mensen? De fikk barn tidligere før. En 15 åring klarer fint å bære frem et barn. Å sørge for et godt liv i dagens samfunn er en helt annen ting!

 

 

Anonymous poster hash: b8fb9...0ac

[Anonym bruker]

Har lest nesten hele tråden, og HI har, innimellom avsporinger og andre hårreisende innlegg, tross alt fått mange gode svar!

 

Men det er ikke automatisk slik at man har feilet som forelder hvis din datter blir tidlig gravid!! Ærlig talt!! Men selvfølgelig, det finnes mange eksempler på at det også er tilfellet...

Min mor og min søster er ihvertfall beviset på det motsatte. Jeg hadde en flott oppvekst, fylt av kjærlighet og trygghet. Dessverre døde pappa da jeg var liten, men mamma har gjort en fantastisk jobb! Vi er en tett sammensveiset søskenflokk, vi har alle høyere utdanning, stabile forhold og økonomi osv. Inkludert min ene søster som ble gravid som 16-åring og valgte å beholde barnet.

Hadde mamma gjort noe galt/feil som resulterte i at min søster ble gravid? Nei! Min søster og hennes kjæreste brukte prevensjon, men ble allikevel gravide. Kjæresten stod ved hennes side hele veien. De er sammen den dag i dag, 25 år senere. Hun bodde hjemme hos mamma til barnet var født og mamma så at hun taklet mammarollen. Så flyttet hun for seg selv. Hun gikk på skole. Klarte seg økonomisk. Kjæresten flyttet også inn etterhvert, da de (mamma og kjærestens foreldre) så at forholdet klarte seg og var stabilt. Han var noen år eldre og begynte å jobbe etterhvert. Utdannet snekker. ALT gikk helt supert med disse to!!

 

Lykke til Hi, uansett hva som blir utfallet. En ting er sikkert, du trenger ikke ha feilet som mor. Synes et er grusomt at noen mener at man har feilet uansett hvis datteren din blir tidlig gravid...

 

Anonymous poster hash: da979...d2d

[Anonym bruker]

Første jeg hadde gjort var å anmelde "faren" hos politiet. Så hadde jeg fått gjennomført en abort eller ved sosialen om å gi henne omsorgs bolig. Barn er ansvar.

Det ender opp med at du tar vare på ditt barns barn. Det blir ikke som et barnebarn.

 

Anonymous poster hash: 8160f...ccc

Ærlig talt.

Du høres litt gærn ut.

 

 

Anonymous poster hash: 34b0f...b6b

[HunMedDeBlå]

Jeg fikk barn mår jeg var nesten 16. Det var tøft, men morsrollen og alt ansvaret kom naturlig så omveltningen ble ikke så stor. Jeg var og aleine om alt ansvaret og fikk minimalt med hjelp fra min mor, selvom mange velger å påstå at man ALLTID må ha masse hjelp.

 

Her må du ikke prøve å overstyre henne. Hun er ikke lengre et barn mår hun er blitt gravid. I det testen viser "positiv" så skjer det noe med henne.

Du må snakke med henne som du ville snakket til din venninne. Ikke som et barn for da går hun rett i forsvar og kan risikere å ta en valg som ikke er riktig, på trass.

 

Jeg kjenner ikke din datter, men jeg vet hvordan jeg hadde det.

Det var tungt og jeg har mange ganger tenkt på "hva om?", men jeg sitter her i dag og er så vanvittig takknemlig for den fantastiske gutten jeg har.

Jeg er utdannet og lever et veldig veldig fint liv idag.

 

ble veldig rotete dette, men det er masse følelser rundt dette, og det er vanskelig å få til å bli riktig på en skriftlig måte..

Lykke til :-)

[HunMedDeBlå]

Jeg fikk barn mår jeg var nesten 16. Det var tøft, men morsrollen og alt ansvaret kom naturlig så omveltningen ble ikke så stor. Jeg var og aleine om alt ansvaret og fikk minimalt med hjelp fra min mor, selvom mange velger å påstå at man ALLTID må ha masse hjelp.

Her må du ikke prøve å overstyre henne. Hun er ikke lengre et barn mår hun er blitt gravid. I det testen viser "positiv" så skjer det noe med henne.

Du må snakke med henne som du ville snakket til din venninne. Ikke som et barn for da går hun rett i forsvar og kan risikere å ta en valg som ikke er riktig, på trass.

Jeg kjenner ikke din datter, men jeg vet hvordan jeg hadde det.

Det var tungt og jeg har mange ganger tenkt på "hva om?", men jeg sitter her i dag og er så vanvittig takknemlig for den fantastiske gutten jeg har.

Jeg er utdannet og lever et veldig veldig fint liv idag.

ble veldig rotete dette, men det er masse følelser rundt dette, og det er vanskelig å få til å bli riktig på en skriftlig måte..

Lykke til :-)

Og man har IKKE feilet som mor hvis din datter blir uplanlagt gravid.

 

Tenk om noen skulle skyldt på min mor for at jeg ble gravid, selvom jeg brukte prevensjon.

[*Miss Marple*]

Jeg hadde uten tvil brukt hele min tyngde og innflytelse på å få min 15 åring til å ta abort.

 

Jeg hadde virkelig gått inn for å informere om ansvaret, arbeidet og bekymringene det fører med seg å få ansvar for et annet liv.

 

Så lenge barna mine er mindreårige er det vi som foreldre som har ansvar for dem og jeg hadde følt at jeg sviktet mitt ansvar om barnet mitt valgte å gjennomføre graviditeten.

 

Det er en ting for et barn å få et friskt barn, men hva om babyen blir født med spesielle utfordringer? Hvordan kan man forvente at et barn skal kunne ta avgjørelser om en baby sitt liv og helse?

 

Vi har selv opplevd å måtte ta umenneskelige valg på vegne av babyen vår og jeg har hele tiden vært takknemlig for at vi var godt voksne og i et trygt forhold når krisen rammet. Jeg tør ikke tenke på hva en sånn opplevelse ville gjort med en ung tenåring.

 

Barn skal ikke få barn, og i Norge slipper man heldigvis det.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling.En fødsel er nødvendigvis mye verre og vondere. Og vil garantert innebære flere ubehagelige og ydmykende episoder, som setting av klyster og undersøkelser av livmorhalsen. Legen kjenner også ofte på livmor gjennom rektum, fordi veggen er tynn der. Og så er det ammehjelp, da, i dagene etterpå, der den ene sykepleieren etter den andre haler og drar i brystknoppene for å hjelpe mor å amme og babyen med å få mat. Men det er liksom greit for 15-åringen? Alt dette vil hun nok måtte erfare. Å gjennomføre GU tidlig i svangerskapet, bl a for å fastslå hvor langt hun er kommet og om hun har ferdig utvokst bekken er høyst berettiget. vil være blant de minste av disse prøvelsene. Er hun ekstra "heldig" kan de ønske å gjøre UL innvortes, med en lang "spak" opp i skjeden. Det et livets hårda bud når man venter barn. Hva er mishandlingen i dét?Anonymous poster hash: 5fe20...25a

Mishandlingen Hjertefru påpekte går på at du mener det er riktig at en lege skal gjøre en undersøkelse mot jentas ønske akkurat når det passet deg, at legen skulle gjøre langt mer ut av underlivsundersøkelsen enn hva som er medisinsk nødvendig samt at du ønsker at legen skal gjøre det vondt. Det du ønsker at legen skal gjøre er et overgrep slik du beskriver det. Og det er også uetisk av en lege også.At hun må gjennom div. undersøkelser hvis hun velger å beholde barnet er en helt annen ting, fordi det da er en del av det hun selv velger. Men det å bli "dratt hylende", dvs. tvunget, til lege med kun abort som hensikt, det er et overgrep.At du ikke innser det er skremmende!Det hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet.Jeg har en venninne som gikk med på abort i ca. den alderen, det var med "samtykke" selv om hun følte hun ikke fikk noe valg. Selv om hun mener det var det riktige så sliter hun fremdeles, som godt voksen, med tanken på det barnet hun aldri fikk, det barnet hun følte hun ikke fikk noe valg om å beholde.Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Et tips: les anonymkodene før du bruker pronomenet "du"...Jeg kom ikke med det innlegget der underlivsundersøkelsen først ble nevnt, så din sjokkerte tone må du nok spare til noen andre. Til det andre du sier her:"Dett hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet."- og det vil ikke en traumatisk fødselsopplevelse gjøre? Mange sitter igjen med opplevelsen av at fødselen var et overgrep! En skarve GU er del av helheten, den må man uansett ta, også om man velger abort!Eller skader på bekken og underliv fordi man ikke er utvokst? De kan vare hele livet de også.For ikke å snakke om at barnet nok vil vise seg å være av varig karakter ...Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 Beklager at jeg blandet anonymkodene. Mishandlingen ligger i det å gjøre unødvendige undersøkelser på et tidspunkt som ikke er nødvendig og på en uetisk og uforsvarlig måte! Mishandlingen ligger i det å tvinge gjennom en GU på en vond måte på et tidspunkt hvor det ikke er medisinske grunner til det, kun for å tvinge gjennom et valg som kanskje ikke er det riktigste for jenta. At hun må gjennom slike undersøkelser som du beskriver om hun tar valget om å beholde barnet, det blir en helt annen sak, da gjør hun alt frivillig pga. et valg hun selv har tatt. Det å bli tvangsundersøkt i underlivet unødvendig tidlig er et overgrep. Hvordan vet du at en fødselsopplevelse nødvendigvis vil bli traumatisk hvis jenta ønsker barnet? Noen 15-åringer er også nok utviklet til at en fødsel går helt fint. Bekkenet vil bli målt og er det for lite så tas selvfølgelig keisersnitt. Det er heller ikke gitt at alle revner eller får fødselsskader. Du skrev i ditt forrige innlegg "Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling."Du har helt rett. Nødvendig medisinsk behandling er ikke mishandling. Det som derimot er mishandling er om man tvinger gjennom en GU mot jentas vilje på et tidspunkt hun ikke ønsker det og det ikke er medisinsk nødvendig. Det er også mishandling og overgrep om det oppfordres til at legen som skal tvinge gjennom en slik GU med vilje skal gjøre den vond og langvarig.Tvangsbehandling på et slikt grunnlag og på en slik måte er heldigvis ulovlig i Norge. En 15-åring som får nok og riktig informasjon og likevel velger å beholde barnet vil vite at hun selvfølgelig vil måtte gå gjennom GU, ultralyd og fødsel, hun vil vite om risikoene. Får hun nok og riktig informasjon så vil hun vite at livet for alltid blir endret, at hun vil gå glipp av ungdomstiden sin, at hun vil bli distansert fra sine klassevenner og andre venner, at hun kanskje blir mye ensom og at hun vil slite med økonomi og det å greie seg alene. Og om hun tross all informasjon likevel velger å beholde barnet sitt, da gjør hun et så informert valg som en 15-åring er i stand til, selv om hun som så ung ikke fullt ut forstår rekkevidden av det valget hun tar. Men at voksne og mødre i fullt alvor mener at man skal ha lov til å utføre overgrep mot barn slik flere her mener, det er meg helt uforståelig! Om jeg hadde en 15-åring som var blitt gravid så ville jeg også ha anbefalt abort, men jeg ville aldri ha tvunget 15-åringen til abort om dette var så sterkt mot hennes vilje. Tvang kan fremprovosere en enorm trass som kanskje gjør at hun ikke velger det som er best for henne.Jeg ville lyttet til alle argumentene hennes for å beholde og spurt henne ut om dette i tillegg slik en annen bruker skrev mange spørsmål rundt. Jeg hadde kalt inn alle hjelpeinstanser for å få hjelp og støtte på en faglig måte og slik forhåpentligvis fått henne til selv å forstå at abort trolig var det beste. Men om hun likevel valgte å beholde barnet så er det hennes kropp og hennes barn. Å tvinge en ung kvinne/jente til abort mot hennes vilje, det blir forferdelig, forferdelig feil, og det er et overgrep.Å bruke overgrep mot en så ung jente for å "overbevise" henne om at hun bør ta abort, det tror jeg gjør mer skade enn det å ev. få barn så tidlig så lenge 15-åringen går inn i det med nok og riktig informasjon.  Til Hi: du høres fornuftig ut, godt du har tatt kontakt med barnevern. Få all hjelpen du kan til jenta di nå og så fort som mulig. En slik babydukke kan også være en veldig god ide. Forhåpentligvis forstår jenta di at det er hennes beste å ta abort likevel. Men om hun tross alle råd og advarsler likevel vil beholde, da håper jeg dere i familien mobiliserer og gir henne den tryggheten hun trenger for å stå i dette og bli en så god mor som en ung mamma kan bli. Det vil ikke bli lett for noen av dere, trolig blir det tøffe tak for alle involverte. Jeg håper barnevernet også tar opp med henne det at hvis hun ikke greier å ta godt nok vare på barnet sitt så risikerer hun å bli det fratatt, at det også er noe hun må være forberedt på kan skje om hun ikke er rollen voksen nok.Jeg håper hun får masse hjelp til å sortere tanker og følelser nå og at hun kommer seg gjennom dette på en god måte uansett hvilket valg hun lander på.Ta godt vare på hverandre i tiden som kommer! Anonymous poster hash: dcbcd...d12

GU er vanlig når svangerskapet påvises, samme hvor ung og tander den gravide er. Hvor mange barn har egentlig du, hvis du ikke vet det? Det er da også rimelig at mor bestiller time til det, for å bli HELT sikker på hvor langt sv.skapet er kommet m.m.

At det skal være mishandling er vås. Barnet (den 15-årige) blir atskillig mer mishandlet av å måtte føde. Men da kommer de kvasireligiøse følelsene om moderskap og kjærlighet inn, og så blir plutselig alt så bra og idyllisk, ikke sant...? Anonymous poster hash: 5fe20...25a

Merkelig hvordan enkelte ikke skjønner klar tekst. Hjertefru har vesentlige poeng som du galant hopper over. Du trår i samme fellen gang på gang. Pinlig.

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

[skjotta]

En 15 åring er et barn. Barn blir ikke plutselig voksne fordi de klarer å bli gravide.

 

I følge den logikken burde vi jo delt ut førerkort og tillatelse til å kjøpe alkohol sammen med helsekortet.

 

Vi som foreldre har ansvar for å ta de avgjørelsene barna selv ikke evner å ta. Der er masse fokus i denne tråden på at et barn som presses til abort kan "lide" under det i senere tid, men null fokus på alle de som har fått barn som 16 åringer og som ikke taklet morsrollen. Dette er rart for meg, for da er det ikke bare barnet som "lider" men også barnets barn. Der er MANGE barn i bv systemet som er der ene og alene fordi mor var for ung til å takle ansvaret for en baby og et barn, men de reiser seg ikke opp og snakker i denne debatten, for her er alt rosenrødt.

[Anonym bruker]

 

 

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

Barn er ikke laget for å bringe frem barn. Det er det voksne som er.

Barn som får barn kan få store skader på kroppen sin ved å bære frem og føde ett barn. Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Du tar feil. Barn er kanskje ikke mentalt klare for å få barn, men har de mensen er de nettopp lagd for å få barn. Fikk mensen når jeg var 12, og kunne derfor blitt gravid! Hvorfor tror du ellers vi har mensen? De fikk barn tidligere før. En 15 åring klarer fint å bære frem et barn. Å sørge for et godt liv i dagens samfunn er en helt annen ting! Anonymous poster hash: b8fb9...0ac

Jenter i Norge får mensen når de er mellom 9-18 år. Selv om man har fått mensen og kan bli gravid betyr det ikke at kroppen er klar for å bære frem dette barnet. Uansett hvordan utfallet til his barn blir håper jeg at ingen kommer til å lide.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

[Anonym bruker]

Er også i sjokk - over mange svar her! Er imot abort og da trenger jeg ikke forklare mer! Uff, la denne jenta bestemme selv hva hun ønsker. Og forbered henne på at det blir tøft. Og gi henne så mye hjelp og støtte som mulig. Et liv er et liv. Ingen ting er mer "hellig" og mer verdt enn det. La livet i magen hennes leve. 

Anonymous poster hash: 51672...b66