Er i sjokk!

[Anonym bruker]

Her gjelder det å sørge for at hun er så opplyst som mulig før hun tar valget. I innlegget over er det tydeligvis et tips om slikt.

Du må sette deg ned med henne og få henne til å se konsekvensene av de valgene hun tar uten å være fordømmende.

 

Dersom hun ønsker å beholde etter all informasjon, må hun også være klar over konsekvensene i forhold til at hun nå har et ansvar for livet til et annet menneske og hvordan hun skal gjennomføre det ansvaret og skolegang i tillegg. Si hva dere kan bidra med og hva hun selv må bidra med.

 

Å tvinge henne til abort vil antagelig ødelegge forholdet dere imellom for bestandig.

 

Det er jo f.eks. slike dukker som man må passe på 24/7 som fungerer som baby. Går det an å få tak i en sånn så hun får et inntrykk?

 

Kjenner dere noen med nyfødt i hus som hun kan være hos et døgn?

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 555d1...264

[Anonym bruker]

 

 

 

Et barn på femten får ikke lov å ta avgjørelsen om å få barn selv. Det får være måte på selvbestemmelsesrett, uansett hva som er jussen i det. Er det noen gang du skal være forelder så er det nå. Og ikke puseforelder, men forelder som vet mer og har overblikket. Barn skal ikke ha barn, og barn skal ikke ha foreldre som er barn.

Det er da ikke bare jus som spiller inn i slike tilfeller. Hva med etikk??? Det finnes ikke etisk riktig å tvinge noen som helst til å gjennomføre en abort. Selvom en selv syns det er det eneste riktige. Dette er er valg som UANSETT kommer til å få følger for 15 åringen resten av livet. Derfor har man ingen rett til å overstyre avgjørelsen! Har selv jobbet på gynekologisk og sett med egne øyne fortvilte tenåringer hvor mor har bestemt at abort er det eneste riktige. Helt forferdelig!! Jeg sier på ingen måte at det er greit at tenåringer blir foreldre. Men er de først gravide- ja, så er det for sent. Det er en konsekvens av en handling.

Til HI: støtt barnet ditt uansett hva hun bestemmer seg for, og la det være hennes avgjørelse!

 

Anonymous poster hash: 7671b...426

Det er ikke for sent, man kan heldigvis bli kvitt et svangerskap helt lovlig i Norge og jeg ville ikke ha betenkeligheter med å legge press på mitt barn for å få til akkurat det, faktisk. Det er en masse valg man som forelder må overstyre sine barn i, og så skal man påberope seg barnets selvbestemmelse på dette som faktisk er det viktigste valget av dem alle? Ikke aktuelt her i huset.

Du tenker ikke over at forholdet mellom deg og din datter kunne blitt helt ødelagt ved å tvinge henne til abort?

 

Anonymous poster hash: 73951...32e

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Med din kalde fremtoning og liten samarbeidsvilje håper jeg inderlig ikke din barn kommer i denne situasjonen. Dette var trist lesing.

 

 

 

Anonymous poster hash: c9e33...d14

 

Skjønner ikke hva som er så ille? Jeg sier jo jeg vil være med i prosessen, hjelpe til med og finne ut HVEM man bør kontakte osv.. Hvem som kan gi objektive innspill til eventuelt valg, og hvem som kan gi mer subjektive innspill i forhold til om hun velger det ene eller det andre. men ikke være med på og ta noen avgjørelse. Jeg kommer ikke til og slå hånden av henne, men ja, hun må klare seg selv... Jeg mener blir man mor, så har man ikke "rett på" mer støtte fra foreldre som 15 åring enn hva man har som 30 åring. Hadde aldri latt ei 30 åring datter flyttet inn og bodd hos meg om hun ble "gravid ved uhell";- ikke hadde en  far til barnet...... Visst er det forskjell på modenhet og evner hos en 30 og en 15 åring, men VALGET de tar, ved og beholde et "uplanlagt barn" er det samme,- og fra min side, vil det gi samme konsekvenser. De blir mamma,- og barnet kommer til og ha besteforelder som elsker det,- og stiller opp,- på besteforeldrevis,- men ikke på noe som helst måte som "ekstraforeldre"...Og når jeg ser svar fra folk med positive erfaringer fra mødre i den alder, så ser man jo at der har 15 åringen tatt det ansvar jeg mener min datter må ta om hun havner i den situasjon!

 

Jeg har aldri og kommer aldri til og sy puter under armene på barna mine. Det jeg kort sagt vil frem til er at i en slik situasjon så blir det helt feil og la datteren beholde barnet og forberede seg på og bli foreldre igjen".. hva lærer man datteren sin da? Og den aller største ulempen (om man som foreldre står klar til og "ta over" hver gang det butter mot, fordi hun er så ung);-  Hva positivt vil hun få ut av dette? En lillesøster eller lillebror?

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

[Anonym bruker]

Har hun lest alle disse flotte mammanloggene der unge mødre ser ut til å ha mye penger og en fantastisk hverdag?

 

Sett dere ned å snakk med henne.

Hvordan skal hun få råd til klær, bleier og diverse til babyen?

Hva har hun tenkt med skolen? Hvor skal babyen være?

Skal babyen sove på rommet hennes? Hva når den blir eldre?

 

Penger er faktisk viktig. Hun kan ikke forvente at besteforeldre skal betale for barnebarnet.

 

Jeg ville gitt beskjed at jeg skulle støtte henne. At jeg skulle spandere en vogn til x kr og at jeg hadde en babyseng på loftet. Resten måtte hun ordne selv og betale.

 

Selvsagt skulle jeg stilt som barnevakt, men kun når det passer meg. Hun går glipp av mye.

 

Jeg ville forklart at det er et foster og at det er lovlig med abort (alt etter hvor langt hun er kommet). Jeg ville nok vist henne en film om fødsel eller programmet jordmødrene på tv.

 

Jeg ville ikke tvingt til abort, men hadde forklart at jeg mener det er beste løsning.

 

Så ville jeg tatt en prat om prevensjon.

 

Jeg tror mange 15 åringer tror babyer er en søt dukke man kan leke med når msn vil. De ser det koselige og fordelene. At msn faktisk plutselig må bli voksen for alltid glemmer man.

 

Anonymous poster hash: 8fc0c...73c

[Anonym bruker]

 

Ring Amathea og få time til en samtale for henne der.

 

De er helt nøytrale og presser ikke på hverken for abort eller for å beholde, men de sitter med masse informasjon. Der kan hun spørre om alt hun lurer på og få råd og informasjon så hun kan ta et veloverveid valg.

 

Det er ikke alltid vi foreldre er de rette å snakke med, hun trenger også råd fra proffe. Helsesøster og Amathea er gode å snakke med.

 

http://www.amathea.no/

 

Anonymous poster hash: de230...605

De sitter med masse informasjon?

Det hun trenger er en realitetsorientering. Den informasjonen hun har bruk for er "hvordan er det å bli mor - fysisk, mentalt, praktisk og emosjonelt". Det er info hennes mor sitter på allerede. I tillegg bør hun realitetsorienteres om "hvordan er det å bli mor når kroppen ikke er utvokst, når man verken har jobb, utdannelse eller penger, når venninnene garantert vil forsvinne ut i sine tenåringsliv og man er for ung til å binde seg i et parforhold."

 

Amathea er IKKE en nøytral samtalepartner. De er i mot abort. Og dere som snakker varmt om omsorg og syns det er "kaldt" å ikke ville gå inn som ekstramor for barnebarnet: å la ungdommen bli mor som 15-årig er IKKE å være omsorgsfull! Det er å svikte to barn; både ditt eget og ditt barns barn. Har sett dette på nært hold, og når ungdomsskoleelever får barn er det alltid et tragisk element i historien. Hun lider i større eller mindre grad, selv om mange ynder å rosemale situasjonen i ettertid.

 

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

[Anonym bruker]

Jeg tror deg er viktig st du ikke "krever" abort. Snakk med henne, snakk med fastlege, helsesøster, amathea.

 

Det viktigste er at hun får et realistisk bilde på det å være mor. Ansvaret og modenheten som følger. I tillegg til de andre som gir gode tips her ville jeg realistisk fortalt hva som kan skje med kroppen etter en fødsel. Hun er veldig ung enda, vet hun f.eks at man faktisk kan oppleve totalruptur og inkontinens? Er hun klar for å risikere det?

 

Ellers er ikke et barn noe søtt man har på slep. Hvordan ser hun for seg fremtiden med barn?

Hun kan jo fint få barn om ca 10 år! Du kan jo fortelle henne hvordan det da vil være kontra å være alene med et barn nå. Hva med barnefar? Det finnes jo ingen garantier her i livet, men er det ikke bedre å få barn med noen senere som man kanskje holder sammen med i livet!

 

Anonymous poster hash: 3e304...554

[Anonym bruker]

 

 

Jeg ville stilt opp for henne 100%, prøvd å forklare henne så godt det lar seg gjøre om hva det innebærer å bli mor, og så latt henne bestemme. Men jeg er selv i mot abort, og ville nok aldri rådet henne til det. Det er jo et lite liv hun bære på, gjennom en abort vil barnet bli like mye drept om moren er 15år eller 30år.

 

Anonymous poster hash: 31fe6...413

Ikke kall det barn og drap. PR i dag snakker vi om celleclump som om mange måneder kan bli et foster.

 

Jeg er heller ikke for abort, men å kalle det drap på barn er temmelig respektløst for de mange som har opplevd at barnet blir drept, type bilulykke, overlagt drap etc

 

 

Anonymous poster hash: c9e33...d14

Hva mener du med respektløst? Forøvrig; allerede fra uke 9 snakker man om et foster, altså ikke om mange mnd.

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

[Anonym bruker]

Jeg er enig i at man ikke kan velge å sette et barn til verden under forutsetning av at besteforeldrene skal mer eller mindre fungere som dette barnets foreldre. En annen sak er selvfølgelig at man som foreldre på en måte alltid løper den risikoen. Enkelte viser seg å ikke takle foreldrerollen når barnet først er der, selv om de er voksne, og i noen tilfeller er det da besteforeldrene som tar over om de er i stand til det, men det blir en annen diskusjon, her er det et barn som ikke har kommet til verden enda.

 

Jeg har fått mine to barn og har ikke noe ønske om flere før barnebarna kommer, og da skal jeg være bestemor (verdens beste selvfølgelig!); ikke mor. Det er rett og slett ikke aktuelt at min (imaginære, mine jenter er litt yngre) 15 åring skal bestemme at jeg skal bli mor på fulltid igjen, ergo må hun i stor grad klare seg selv dersom hun ønsker å bære frem barnet. Det er ikke de første årene som bekymrer meg mest, jeg elsker babyer, men de vokser jo opp og krever mer og mer, og den delen er jeg ferdig med. 

 

Det blir litt som barn som maser seg til en valp (egentlig ikke, men dere skjønner hva jeg mener), de lover at de skal lufte hver dag, mate og stelle, og så er det foreldrene som ender opp med all jobben. Jeg tenker at enten aksepterer man at det er stor sannsynlighet for at det er slik det blir og skaffer valp likevel, eller så unngår man å få seg valp til å begynne med.

 

Jeg ville aldri tvunget datteren min til abort. Jeg er ikke sikker på om jeg hadde klart å ta det selv heller om jeg mot all formodning ble gravid nå, er ikke i mot abort, men ser hvilket tøft valg det må være. Jeg ville gjort alt for å prøve å få henne til å forstå alvoret. Vist henne de mest grafiske fødselsvideoer jeg finner, vist henne bilder av mammaer med strekkmerker og babyfett (ikke at det er det verste som finnes, men 15 åringer er nå ofte ganske forfengelige) og latt henne kjenne på hvordan det er å bli vekket hver annen time, alltid spise kald middag etc. Nå var jeg alene med henne de første årene, men jeg var voksen og hadde jobb og eget sted å bo, og selv da har det jo vært tøft til tider.

Anonymous poster hash: 3eda9...d43

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Litt nysgjerrig bare: hvordan kan det ha seg at man går tre år uten nattesøvn?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

Holder på å dø av latter. Tror du virkelig alle babyer/ unger sover natten gjennom når de er 6 mnd? Eldste vår sov ikke natten gjennom før hun var 7 år og yngste da hun var ca. 4 år, men da våknet hun enda flere dager i uken. Ingen av de har diagnoser eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

[Anonym bruker]

Datteren min er femten år og vi fant nettopp ut at hun er gravid. Hun nekter å ta abort, og jeg føler at jeg ikke vil klare å tvinge henne. Aner ikke hva jeg skal gjøre, og trenger noen synspunkter. Hva ville dere ha gjort? Og før noen hyler opp om tulleinnlegg, hadde det bare vært så vel!!

 

Anonymous poster hash: 9c53c...d79

du må ALDRI tvinge noen til å ta abort! Det som er kjipt er jo at hun er ditt barn og under den alderen hvor man kan ta en fornuftig beslutning... Det at hun er gravid ligger jo på dere foreldre også, så man kan si at "familien deres er gravid"..

 

Anonymous poster hash: c84de...66b

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Litt nysgjerrig bare: hvordan kan det ha seg at man går tre år uten nattesøvn?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

Holder på å dø av latter. Tror du virkelig alle babyer/ unger sover natten gjennom når de er 6 mnd? Eldste vår sov ikke natten gjennom før hun var 7 år og yngste da hun var ca. 4 år, men da våknet hun enda flere dager i uken. Ingen av de har diagnoser eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Ja det tror jeg. Mine gjorde det fra de var tre mnd (tvillinger). Nå kommenterte jeg utsagnet om at hun ikke hadde fått sove på tre år, og det hørte merkelig ut i mine ører. Å ikke sove sammenhengende på tre år er for meg også helt fremmed. Hvor tar du 6 mnd fra forresten? Det er jo veldig spesielt at en unge ikke sover gjennom før ved 7-årsalder eller er dette vanlig? Menmen, at du ler deg ihjel tyder på at du ellers kanskje har lite underholdning i hverdagen?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Litt nysgjerrig bare: hvordan kan det ha seg at man går tre år uten nattesøvn?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

Holder på å dø av latter. Tror du virkelig alle babyer/ unger sover natten gjennom når de er 6 mnd? Eldste vår sov ikke natten gjennom før hun var 7 år og yngste da hun var ca. 4 år, men da våknet hun enda flere dager i uken. Ingen av de har diagnoser eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

 

Hehe, da tror jeg dere har bommet på oppdragelsen gitt! Det er IKKE vanlig at barn våker opp på natten (og vekker sine foreldre!!) til dem er 7 og 4 år.

 

Anonymous poster hash: 63fea...656

[Jezebel]

 

Et barn på femten får ikke lov å ta avgjørelsen om å få barn selv. Det får være måte på selvbestemmelsesrett, uansett hva som er jussen i det. Er det noen gang du skal være forelder så er det nå. Og ikke puseforelder, men forelder som vet mer og har overblikket. Barn skal ikke ha barn, og barn skal ikke ha foreldre som er barn.

Det er da ikke bare jus som spiller inn i slike tilfeller. Hva med etikk??? Det finnes ikke etisk riktig å tvinge noen som helst til å gjennomføre en abort. Selvom en selv syns det er det eneste riktige. Dette er er valg som UANSETT kommer til å få følger for 15 åringen resten av livet. Derfor har man ingen rett til å overstyre avgjørelsen! Har selv jobbet på gynekologisk og sett med egne øyne fortvilte tenåringer hvor mor har bestemt at abort er det eneste riktige. Helt forferdelig!! Jeg sier på ingen måte at det er greit at tenåringer blir foreldre. Men er de først gravide- ja, så er det for sent. Det er en konsekvens av en handling.

Til HI: støtt barnet ditt uansett hva hun bestemmer seg for, og la det være hennes avgjørelse!

 

Anonymous poster hash: 7671b...426

Jeg er faktisk ikke sikker på om jeg synes det er etisk feil å tvinge barn til å ta abort. Norges yngste mor var 11 år! Jeg hadde glatt tvunget min 11 åring til å ta abort. Desto eldre barnet er desto vanskeligere blir det. Noen 15åringer er modne nok for oppgaven (med litt hjelp) mens andre knapt har lært seg å brette klær. Jeg ville nok ikke dratt en 15åring hylende og skrikende til sykehus men ville nok presset KRAFTIG hvis jeg følte at hun absolutt ikke var klar for oppgaven. Av hensyn til både henne og barnet.

[Jezebel]

 

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Litt nysgjerrig bare: hvordan kan det ha seg at man går tre år uten nattesøvn?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

Holder på å dø av latter. Tror du virkelig alle babyer/ unger sover natten gjennom når de er 6 mnd? Eldste vår sov ikke natten gjennom før hun var 7 år og yngste da hun var ca. 4 år, men da våknet hun enda flere dager i uken. Ingen av de har diagnoser eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Ærlig talt, hvis dere har 4-5-6 åringer som vekker dere om natten så gjør dere noe galt. Det er IKKE vanlig.

[Anonym bruker]

Datteren min er femten år og vi fant nettopp ut at hun er gravid. Hun nekter å ta abort, og jeg føler at jeg ikke vil klare å tvinge henne. Aner ikke hva jeg skal gjøre, og trenger noen synspunkter. Hva ville dere ha gjort? Og før noen hyler opp om tulleinnlegg, hadde det bare vært så vel!!

 

Anonymous poster hash: 9c53c...d79

Du bør la henne få ta avgjørelsen. Men la henne snakke med fagpersoner, om hva begge valg innebærer. Jeg har selv gjennomgått abort, grunnet stor feil hos foster. Personlig synes jeg det var jævli. Hadde noen tvunget meg til abort, mot min vilje, så ville jeg nok hatet de og aldri tilgitt de.

 

Anonymous poster hash: 2e12e...66d

[Anonym bruker]

Min datter ble gravid 17 år gammel.Jeg fortalte henne mine synspunkter i saken ,men at jeg ville støtte henne uansett hvilket valg hun tok

.Hun valgte abort da hun ville fullføre utdanning og nyte ungdomstiden noen år til.

Viss jeg hadde prøvd å tvinge henne tipper jeg at hun hadde kanskje gjort det motsatte.

Jeg har selv gjennomført en abort hvor jeg ble presset til det og kunne aldri tenke meg å tvinge min egen datter til dette.

Anonymous poster hash: cf069...a2f

[Mamma`n til Will& Ailo]

Signerer alt aug lut har skrevet! Det hadde vært helt uaktuelt at at min 15 åring fikk barn. Det er min jobb og sørge for at barnet mitt ikke ødelegger livet sitt!

 

Barn skal ikke ha barn!

[Anonym bruker]

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. 

 

Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta  

 

 

Anonymous poster hash: cab81...35b

[Sint naken biltyv]

 

 

 

 

Et barn på femten får ikke lov å ta avgjørelsen om å få barn selv. Det får være måte på selvbestemmelsesrett, uansett hva som er jussen i det. Er det noen gang du skal være forelder så er det nå. Og ikke puseforelder, men forelder som vet mer og har overblikket. Barn skal ikke ha barn, og barn skal ikke ha foreldre som er barn.

Det er da ikke bare jus som spiller inn i slike tilfeller. Hva med etikk??? Det finnes ikke etisk riktig å tvinge noen som helst til å gjennomføre en abort. Selvom en selv syns det er det eneste riktige. Dette er er valg som UANSETT kommer til å få følger for 15 åringen resten av livet. Derfor har man ingen rett til å overstyre avgjørelsen! Har selv jobbet på gynekologisk og sett med egne øyne fortvilte tenåringer hvor mor har bestemt at abort er det eneste riktige. Helt forferdelig!! Jeg sier på ingen måte at det er greit at tenåringer blir foreldre. Men er de først gravide- ja, så er det for sent. Det er en konsekvens av en handling.

Til HI: støtt barnet ditt uansett hva hun bestemmer seg for, og la det være hennes avgjørelse!

 

Anonymous poster hash: 7671b...426

Det er ikke for sent, man kan heldigvis bli kvitt et svangerskap helt lovlig i Norge og jeg ville ikke ha betenkeligheter med å legge press på mitt barn for å få til akkurat det, faktisk. Det er en masse valg man som forelder må overstyre sine barn i, og så skal man påberope seg barnets selvbestemmelse på dette som faktisk er det viktigste valget av dem alle? Ikke aktuelt her i huset.

Heldigvis kan man ikke tvinge noen til abort heller i Norge. Å gjennomføre et inngrep på en 15åring hun ikke ønsker høres helt horribelt ut i mine ører. Med støtte av moren kan hun få det kjempe bra og gjøre svært mye av det andre tenåringer kan, men ikke alt.

 

Sett alderen til 25 og les tråden igjen. Blir helt satt ut at av svarene her.

 

Anonymous poster hash: 4d62a...3c0

Men nå er hun ikke 25 da

[happyhappyme]

Tror en lang og smertefull underlivsundersøkelse ville skremt jenta fra å tørre å ta abort og følge opp graviditeten om hun velger det. Å påvirke jenta og gi henne informasjonen hun trenger er en ting, men å tvinge henne tror jeg er er mot sin virkning, da føler hun at hun må gå gjennom aborten alene. Støtter jenta men ikke nødvendigvis valgene hennes.

[Anonym bruker]

Er enig i hun som skriver at det ikke er bare jenta som er gravid! Det er hele familien. På sett og vis må jo noe ha feilet litt i oppdragelsen når en 15- åring ender opp gravid i dag. Sier ikke det for å være ufin mot deg, men mener at dere som foreldre har et ansvar for det som har skjedd og derfor må være med på å ta konsekvensene, enten det er å støtte og hjelpe henne i morsrollen eller å ta konsekvensene av en abort.

Det siste er nok det mest rasjonelle valget her, selv om jeg er abortmotstander.

Tror ikke det å tvinge eller manipulere henne til abort er veien å gå her. Hun må nesten komme på det selv.

Vanskelig situasjon å være i, håper det får en løsning alle kan leve med!

 

Anonymous poster hash: 3c308...13e

[Hjertefru]

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Endret 22. mai 2015 av Hjertefru

[Anonym bruker]

Er enig i hun som skriver at det ikke er bare jenta som er gravid! Det er hele familien. På sett og vis må jo noe ha feilet litt i oppdragelsen når en 15- åring ender opp gravid i dag. Sier ikke det for å være ufin mot deg, men mener at dere som foreldre har et ansvar for det som har skjedd og derfor må være med på å ta konsekvensene, enten det er å støtte og hjelpe henne i morsrollen eller å ta konsekvensene av en abort.

Det siste er nok det mest rasjonelle valget her, selv om jeg er abortmotstander.

Tror ikke det å tvinge eller manipulere henne til abort er veien å gå her. Hun må nesten komme på det selv.

Vanskelig situasjon å være i, håper det får en løsning alle kan leve med!

 

Anonymous poster hash: 3c308...13e

Feil i oppdragelsen faktisk... Dummeste jeg har hørt! Jeg ble selv gravid som 16-åring, da jeg byttet p-pillemerke, og ikke tålte de nye pillene. Fikk løs mage og ergo ingen effekt. Er det foreldrene mine som har feilet i oppdragelsen da mener du?? Jeg tok abort av eget valg.

 

Anonymous poster hash: 07dca...aec

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Et barn på femten får ikke lov å ta avgjørelsen om å få barn selv. Det får være måte på selvbestemmelsesrett, uansett hva som er jussen i det. Er det noen gang du skal være forelder så er det nå. Og ikke puseforelder, men forelder som vet mer og har overblikket. Barn skal ikke ha barn, og barn skal ikke ha foreldre som er barn.

Det er da ikke bare jus som spiller inn i slike tilfeller. Hva med etikk??? Det finnes ikke etisk riktig å tvinge noen som helst til å gjennomføre en abort. Selvom en selv syns det er det eneste riktige. Dette er er valg som UANSETT kommer til å få følger for 15 åringen resten av livet. Derfor har man ingen rett til å overstyre avgjørelsen! Har selv jobbet på gynekologisk og sett med egne øyne fortvilte tenåringer hvor mor har bestemt at abort er det eneste riktige. Helt forferdelig!! Jeg sier på ingen måte at det er greit at tenåringer blir foreldre. Men er de først gravide- ja, så er det for sent. Det er en konsekvens av en handling.

Til HI: støtt barnet ditt uansett hva hun bestemmer seg for, og la det være hennes avgjørelse!

 

Anonymous poster hash: 7671b...426

Det er ikke for sent, man kan heldigvis bli kvitt et svangerskap helt lovlig i Norge og jeg ville ikke ha betenkeligheter med å legge press på mitt barn for å få til akkurat det, faktisk. Det er en masse valg man som forelder må overstyre sine barn i, og så skal man påberope seg barnets selvbestemmelse på dette som faktisk er det viktigste valget av dem alle? Ikke aktuelt her i huset.

Heldigvis kan man ikke tvinge noen til abort heller i Norge. Å gjennomføre et inngrep på en 15åring hun ikke ønsker høres helt horribelt ut i mine ører. Med støtte av moren kan hun få det kjempe bra og gjøre svært mye av det andre tenåringer kan, men ikke alt.

 

Sett alderen til 25 og les tråden igjen. Blir helt satt ut at av svarene her.

 

Anonymous poster hash: 4d62a...3c0

Men nå er hun ikke 25 da

Nei, men man kan ikke frata folk rettigheter for det. Å tvangsabortere på en 15åring er like skadelig som på en voksen. Det er det som er poenget mitt. Skaden er skjedd, ikke påfør henne traume i tillegg.

 

Anonymous poster hash: 4d62a...3c0

[Gjest Maiken og barna]

 

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Med din kalde fremtoning og liten samarbeidsvilje håper jeg inderlig ikke din barn kommer i denne situasjonen. Dette var trist lesing.

 

 

 

Anonymous poster hash: c9e33...d14

Skjønner ikke hva som er så ille? Jeg sier jo jeg vil være med i prosessen, hjelpe til med og finne ut HVEM man bør kontakte osv.. Hvem som kan gi objektive innspill til eventuelt valg, og hvem som kan gi mer subjektive innspill i forhold til om hun velger det ene eller det andre. men ikke være med på og ta noen avgjørelse. Jeg kommer ikke til og slå hånden av henne, men ja, hun må klare seg selv... Jeg mener blir man mor, så har man ikke "rett på" mer støtte fra foreldre som 15 åring enn hva man har som 30 åring. Hadde aldri latt ei 30 åring datter flyttet inn og bodd hos meg om hun ble "gravid ved uhell";- ikke hadde en far til barnet...... Visst er det forskjell på modenhet og evner hos en 30 og en 15 åring, men VALGET de tar, ved og beholde et "uplanlagt barn" er det samme,- og fra min side, vil det gi samme konsekvenser. De blir mamma,- og barnet kommer til og ha besteforelder som elsker det,- og stiller opp,- på besteforeldrevis,- men ikke på noe som helst måte som "ekstraforeldre"...Og når jeg ser svar fra folk med positive erfaringer fra mødre i den alder, så ser man jo at der har 15 åringen tatt det ansvar jeg mener min datter må ta om hun havner i den situasjon!

 

Jeg har aldri og kommer aldri til og sy puter under armene på barna mine. Det jeg kort sagt vil frem til er at i en slik situasjon så blir det helt feil og la datteren beholde barnet og forberede seg på og bli foreldre igjen".. hva lærer man datteren sin da? Og den aller største ulempen (om man som foreldre står klar til og "ta over" hver gang det butter mot, fordi hun er så ung);- Hva positivt vil hun få ut av dette? En lillesøster eller lillebror?

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Du skjønner virkelig ikke at en 15 år gammel mor tr2 her mer støtte både emosjonelt fra sine nærmeste og økonomisk støtte enn en 30 år gammel mor som mest sannsynlig har inntekt, eget hjem og kanskje en barnefar med inntekt? I tillegg til å være mye mer moden til oppgaven?

 

Virkelig ikke?