Er i sjokk!

[Jezebel]

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Litt nysgjerrig bare: hvordan kan det ha seg at man går tre år uten nattesøvn?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

Holder på å dø av latter. Tror du virkelig alle babyer/ unger sover natten gjennom når de er 6 mnd? Eldste vår sov ikke natten gjennom før hun var 7 år og yngste da hun var ca. 4 år, men da våknet hun enda flere dager i uken. Ingen av de har diagnoser eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Ærlig talt, hvis dere har 4-5-6 åringer som vekker dere om natten så gjør dere noe galt. Det er IKKE vanlig.

Tror ikke akkurat du sitter på noen ekspertise her. Min sønn er sengevæter og er fortsatt oppe hver natt. Han er straks 9 år. Rundt 20% av alle gutter er sengevætere - faktisk uten at foreldrene gjør noe galt!

 

Anonymous poster hash: 14e25...e45

Nå klarer jeg ikke helt å se at jeg har skrevet noe om sengevætere så det er nok kun i ditt hode. Barnet mitt våkner også som regel i løpet av natten for å tisse men kommer ikke inn for å vekke oss. Hun er fire år. Hender at vi registrerer at hun er oppe men sovner igjen ummidelbart. Så hvis en 7åring har behov for å vekke foreldrene fordi han må tisse så gjør man noe galt. Store barn burde klare å gå på do om natten uten å involvere familien.

Våkner ikke du av at barnet ditt er på vandring på natten? Dette synes jeg er mye mer unormalt en at ikke alle barn sover gjennom hele natten av ymse årsaker.

 

Dessuten, vet du hva sengevæting er? Mener du virkelig at en 9 åring skal måtte våkne på natten av at han har hatt uhell og må bytte på senga selv? Atter en ting jeg finner mye mer unormalt en at ikke alle barn sover gjennom hele natta.

 

 

Anonymous poster hash: 4018c...660

 

Jeg reagerte kraftig på at anonym gjorde narr av en person som stilte et helt legitimt spørsmål. Jeg reagerte også på at ÅREVIS med nattevåk ble brukt som grunn til å ta abort da de fleste slipper lettere mye lettere unna.

 

Som jeg allerede har skrevet: det hender jeg registrerer at hun er oppe i løpet av natten. De nettene jeg ikke registrerer noe er det antageligvis fordi hun ikke har vært oppe. Men hvis du føler at å stemple meg som dårlig mor på syltynt grunnlag er et ok virkemiddel i en diskusjon så får du bare gjøre det. Og igjen, som jeg allerede har skrevet: Jeg har ikke nevnt sengevætere med et eneste ord. Jeg skrev utifra en generell situasjon og ikke om litt mer spesielle tilfeller. Jeg vet at mange barn sliter med sengevæting men de fleste barn er faktisk ikke sengevætere. SELVFØLGELIG skal man stå opp og hjelpe et barn som har hatt et uhell.  

 

Et lite tips: når du tar det selv i å skrive "så du mener altså at" etterfulgt av hårreisende påstand... så kan det være på tide å trykke delete-knappen og finne et annet argument. Jeg sier det igjen: jeg har aldri skrevet noe om sengevætere.

[Anonym bruker]

Jeg mener 15-åringen trenger all støtte hun kan få nå. Var mange her som virkelig synes hun skulle straffes for dette, synes det var usmakelig. Hun er sikkert forferdelig fortvilet.

 

Anonymous poster hash: e1069...5f9

[Anonym bruker]

Lege. Finn ut hvor langt på vei. Veiledning til hun skjønner at dette er tåpelig å gjennomføre. Ikke la henne ødelegge livet sitt.

Ødelegge livet sitt? Heftig kommentar fra en annen mor!

 

Anonymous poster hash: d7788...66b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg hadde latt valget vært henne, og SELVSAGT skulle vi tatt kontakt med pappan og hans foreldre.

 

Jeg hadde faktisk også tatt kontakt med NAV og helsesøster,- for og vite hennes rettigheter og plikter,- for om hun ville beholdt, så hadde jeg forventet at hun skal klare seg selv. Altså, eget bosted, fullføre skole, skaffe seg jobb. Selvsagt, som bestemor ville jeg stilt opp som barnevakt, men ikke mer enn hva jeg ville gjort for en datter i "normal" alder for og få barn. Økonomisk vil jeg heller ikke støttet mer enn hva jeg ville gjort for en som hadde "alt på stell": Dette hadde jeg gjort klart og tydelig for min datter også, for det bør nok være en del av hennes grunnlag for og ta et valg. Er man voksen nok til og ville ta vare på et barn, må man også være voksen nok til og ta vare på seg selv. Man tvinges ut av "tenåringsrollen" inn voksenrollen, og er man ikke klar får det, får man bli det,- eller ta valget om bortadopsjon eller abort... Og si man "er voksen og vil ta ansvar for sine feil", når man vil beholde et barn som er blitt til ved "uhell" som så ung, er det mest idiotiske utsagn jeg hører, da de viste seg ikke voksen nok til og ta ansvar for IKKE bli gravid, den dag de ble gravid.....

 

OM jeg hadde sett at hun ikke var istand til og klare dette ETTER hun hadde født, så hadde min vei til barnevern og adopsjon vært kort.. Mulig vi foreldre hadde tatt barnebarnet som "vårt eget";- men tror ikke det hadde vært optimalt hverken for vår datter, oss eller vårt barnebarn....

 

Mulig jeg virker kald her, men altså, jeg VILLE stilt opp som bestemor, men ville ikke ofret og gitt mer av meg selv for en 15 åring datter, enn om hun var 30..... For og si det sånn. Er man mor, er man mor, og da er det visse "privilegier" man går glipp av, som man bør føle man får tilbakebetalt i form av verdens beste barn Er man ikke i stand til og føle at "det offer man gjør" mtp barnet blir tilbakebetalt,- MED renter,- så har man kanskje valgt feil.. Altså, alle har vi vel hatt våre stunder vi lurer på om vi egentlig skulle fått barna (3 år uten nattesøvn....), men de stundene er er unntakene,- ikke regelen,- for og si det sånn...

 

Anonymous poster hash: b82ce...e70

Litt nysgjerrig bare: hvordan kan det ha seg at man går tre år uten nattesøvn?

 

Anonymous poster hash: 230e9...b36

Holder på å dø av latter. Tror du virkelig alle babyer/ unger sover natten gjennom når de er 6 mnd? Eldste vår sov ikke natten gjennom før hun var 7 år og yngste da hun var ca. 4 år, men da våknet hun enda flere dager i uken. Ingen av de har diagnoser eller noe annet.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Ærlig talt, hvis dere har 4-5-6 åringer som vekker dere om natten så gjør dere noe galt. Det er IKKE vanlig.

Tror ikke akkurat du sitter på noen ekspertise her. Min sønn er sengevæter og er fortsatt oppe hver natt. Han er straks 9 år. Rundt 20% av alle gutter er sengevætere - faktisk uten at foreldrene gjør noe galt!

 

Anonymous poster hash: 14e25...e45

Nå klarer jeg ikke helt å se at jeg har skrevet noe om sengevætere så det er nok kun i ditt hode. Barnet mitt våkner også som regel i løpet av natten for å tisse men kommer ikke inn for å vekke oss. Hun er fire år. Hender at vi registrerer at hun er oppe men sovner igjen ummidelbart. Så hvis en 7åring har behov for å vekke foreldrene fordi han må tisse så gjør man noe galt. Store barn burde klare å gå på do om natten uten å involvere familien.

Våkner ikke du av at barnet ditt er på vandring på natten? Dette synes jeg er mye mer unormalt en at ikke alle barn sover gjennom hele natten av ymse årsaker.

 

Dessuten, vet du hva sengevæting er? Mener du virkelig at en 9 åring skal måtte våkne på natten av at han har hatt uhell og må bytte på senga selv? Atter en ting jeg finner mye mer unormalt en at ikke alle barn sover gjennom hele natta.

 

 

Anonymous poster hash: 4018c...660

Jeg reagerte kraftig på at anonym gjorde narr av en person som stilte et helt legitimt spørsmål. Jeg reagerte også på at ÅREVIS med nattevåk ble brukt som grunn til å ta abort da de fleste slipper lettere mye lettere unna.

 

Som jeg allerede har skrevet: det hender jeg registrerer at hun er oppe i løpet av natten. De nettene jeg ikke registrerer noe er det antageligvis fordi hun ikke har vært oppe. Men hvis du føler at å stemple meg som dårlig mor på syltynt grunnlag er et ok virkemiddel i en diskusjon så får du bare gjøre det. Og igjen, som jeg allerede har skrevet: Jeg har ikke nevnt sengevætere med et eneste ord. Jeg skrev utifra en generell situasjon og ikke om litt mer spesielle tilfeller. Jeg vet at mange barn sliter med sengevæting men de fleste barn er faktisk ikke sengevætere. SELVFØLGELIG skal man stå opp og hjelpe et barn som har hatt et uhell.

 

Et lite tips: når du tar det selv i å skrive "så du mener altså at" etterfulgt av hårreisende påstand... så kan det være på tide å trykke delete-knappen og finne et annet argument. Jeg sier det igjen: jeg har aldri skrevet noe om sengevætere.

For det første har jeg aldri påstått at du var en dårlig mor. Dette har jeg ikke noe grunnlag til å uttale meg om med tanke på at dette er et forum og at jeg så vidt jeg vet ikke kjenner deg. Det eneste jeg har gjort var å spørre deg to spørsmål på bakgrunn av dine kommentarer,hvorpå jeg hevdet at for de som anerkjente begge situasjonene hadde en mer unormal oppførsel en for et barn som våkner på natta.

 

Hvis du ønsker å ta dette til deg og tolket det dithen at jeg påstår du er en dårlig mor må du gjerne gjøre det. Men, atter en gang så er ikke dette noe jeg har hevdet, det er kun du selv som har tolket det dit.

 

Når dette er sagt så vil jeg atter en gang lese det sommerfugl skrev om å slutte med avsporing. Dette var en tråd som handlet om en bekymret mor hvor datteren på 15 år er gravid. Det er ikke en tråd der du trenger å gå til angrep på flere for å ro deg i land. Så gi deg nå...

 

Anonymous poster hash: 4018c...660

[Anonym bruker]

Det var ingen som brukte "årevis med nattevåk" for å legitimere abort. Men når det ble sagt at vi som har store barn som våkner om natta gjør noe galt må det være greit å reagere.

 

Til hi: det dere kan gjøre er å bidra med så mye informasjon som mulig. Så må det være hennes valg, naturligvis.

 

Anonymous poster hash: 14e25...e45

[Gjest Sommerfuggel]

Tråden fortsetter å spore av, og jeg må nok en gang be dere holde dere til saken.

Fortsetter avsporingen blir tråden låst.

 

Sommerfuggel i vinterland

Brukermoderator

[Anonym bruker]

 

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling.

En fødsel er nødvendigvis mye verre og vondere. Og vil garantert innebære flere ubehagelige og ydmykende episoder, som setting av klyster og undersøkelser av livmorhalsen. Legen kjenner også ofte på livmor gjennom rektum, fordi veggen er tynn der. Og så er det ammehjelp, da, i dagene etterpå, der den ene sykepleieren etter den andre haler og drar i brystknoppene for å hjelpe mor å amme og babyen med å få mat. Men det er liksom greit for 15-åringen? Alt dette vil hun nok måtte erfare. Å gjennomføre GU tidlig i svangerskapet, bl a for å fastslå hvor langt hun er kommet og om hun har ferdig utvokst bekken er høyst berettiget. vil være blant de minste av disse prøvelsene. Er hun ekstra "heldig" kan de ønske å gjøre UL innvortes, med en lang "spak" opp i skjeden. Det et livets hårda bud når man venter barn. Hva er mishandlingen i dét?

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

[Anonym bruker]

 

 

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling.

En fødsel er nødvendigvis mye verre og vondere. Og vil garantert innebære flere ubehagelige og ydmykende episoder, som setting av klyster og undersøkelser av livmorhalsen. Legen kjenner også ofte på livmor gjennom rektum, fordi veggen er tynn der. Og så er det ammehjelp, da, i dagene etterpå, der den ene sykepleieren etter den andre haler og drar i brystknoppene for å hjelpe mor å amme og babyen med å få mat. Men det er liksom greit for 15-åringen? Alt dette vil hun nok måtte erfare. Å gjennomføre GU tidlig i svangerskapet, bl a for å fastslå hvor langt hun er kommet og om hun har ferdig utvokst bekken er høyst berettiget. vil være blant de minste av disse prøvelsene. Er hun ekstra "heldig" kan de ønske å gjøre UL innvortes, med en lang "spak" opp i skjeden. Det et livets hårda bud når man venter barn. Hva er mishandlingen i dét?

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 

 

Mishandlingen Hjertefru påpekte går på at du mener det er riktig at en lege skal gjøre en undersøkelse mot jentas ønske akkurat når det passet deg, at legen skulle gjøre langt mer ut av underlivsundersøkelsen enn hva som er medisinsk nødvendig samt at du ønsker at legen skal gjøre det vondt. Det du ønsker at legen skal gjøre er et overgrep slik du beskriver det. Og det er også uetisk av en lege også.

 

At hun må gjennom div. undersøkelser hvis hun velger å beholde barnet er en helt annen ting, fordi det da er en del av det hun selv velger. Men det å bli "dratt hylende", dvs. tvunget, til lege med kun abort som hensikt, det er et overgrep.

At du ikke innser det er skremmende!

 

Det hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet.

 

Jeg har en venninne som gikk med på abort i ca. den alderen, det var med "samtykke" selv om hun følte hun ikke fikk noe valg. Selv om hun mener det var det riktige så sliter hun fremdeles, som godt voksen, med tanken på det barnet hun aldri fikk, det barnet hun følte hun ikke fikk noe valg om å beholde.

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling.

En fødsel er nødvendigvis mye verre og vondere. Og vil garantert innebære flere ubehagelige og ydmykende episoder, som setting av klyster og undersøkelser av livmorhalsen. Legen kjenner også ofte på livmor gjennom rektum, fordi veggen er tynn der. Og så er det ammehjelp, da, i dagene etterpå, der den ene sykepleieren etter den andre haler og drar i brystknoppene for å hjelpe mor å amme og babyen med å få mat. Men det er liksom greit for 15-åringen? Alt dette vil hun nok måtte erfare. Å gjennomføre GU tidlig i svangerskapet, bl a for å fastslå hvor langt hun er kommet og om hun har ferdig utvokst bekken er høyst berettiget. vil være blant de minste av disse prøvelsene. Er hun ekstra "heldig" kan de ønske å gjøre UL innvortes, med en lang "spak" opp i skjeden. Det et livets hårda bud når man venter barn. Hva er mishandlingen i dét?

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

Mishandlingen Hjertefru påpekte går på at du mener det er riktig at en lege skal gjøre en undersøkelse mot jentas ønske akkurat når det passet deg, at legen skulle gjøre langt mer ut av underlivsundersøkelsen enn hva som er medisinsk nødvendig samt at du ønsker at legen skal gjøre det vondt. Det du ønsker at legen skal gjøre er et overgrep slik du beskriver det. Og det er også uetisk av en lege også.

 

At hun må gjennom div. undersøkelser hvis hun velger å beholde barnet er en helt annen ting, fordi det da er en del av det hun selv velger. Men det å bli "dratt hylende", dvs. tvunget, til lege med kun abort som hensikt, det er et overgrep.

At du ikke innser det er skremmende!

 

Det hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet.

 

Jeg har en venninne som gikk med på abort i ca. den alderen, det var med "samtykke" selv om hun følte hun ikke fikk noe valg. Selv om hun mener det var det riktige så sliter hun fremdeles, som godt voksen, med tanken på det barnet hun aldri fikk, det barnet hun følte hun ikke fikk noe valg om å beholde.

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Et tips: les anonymkodene før du bruker pronomenet "du"...

Jeg kom ikke med det innlegget der underlivsundersøkelsen først ble nevnt, så din sjokkerte tone må du nok spare til noen andre. Til det andre du sier her:

 

"Dett hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet."

 

- og det vil ikke en traumatisk fødselsopplevelse gjøre? Mange sitter igjen med opplevelsen av at fødselen var et overgrep! En skarve GU er del av helheten, den må man uansett ta, også om man velger abort!

Eller skader på bekken og underliv fordi man ikke er utvokst? De kan vare hele livet de også.

 

For ikke å snakke om at barnet nok vil vise seg å være av varig karakter ...

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling.

En fødsel er nødvendigvis mye verre og vondere. Og vil garantert innebære flere ubehagelige og ydmykende episoder, som setting av klyster og undersøkelser av livmorhalsen. Legen kjenner også ofte på livmor gjennom rektum, fordi veggen er tynn der. Og så er det ammehjelp, da, i dagene etterpå, der den ene sykepleieren etter den andre haler og drar i brystknoppene for å hjelpe mor å amme og babyen med å få mat. Men det er liksom greit for 15-åringen? Alt dette vil hun nok måtte erfare. Å gjennomføre GU tidlig i svangerskapet, bl a for å fastslå hvor langt hun er kommet og om hun har ferdig utvokst bekken er høyst berettiget. vil være blant de minste av disse prøvelsene. Er hun ekstra "heldig" kan de ønske å gjøre UL innvortes, med en lang "spak" opp i skjeden. Det et livets hårda bud når man venter barn. Hva er mishandlingen i dét?

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

Mishandlingen Hjertefru påpekte går på at du mener det er riktig at en lege skal gjøre en undersøkelse mot jentas ønske akkurat når det passet deg, at legen skulle gjøre langt mer ut av underlivsundersøkelsen enn hva som er medisinsk nødvendig samt at du ønsker at legen skal gjøre det vondt. Det du ønsker at legen skal gjøre er et overgrep slik du beskriver det. Og det er også uetisk av en lege også.

 

At hun må gjennom div. undersøkelser hvis hun velger å beholde barnet er en helt annen ting, fordi det da er en del av det hun selv velger. Men det å bli "dratt hylende", dvs. tvunget, til lege med kun abort som hensikt, det er et overgrep.

At du ikke innser det er skremmende!

 

Det hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet.

 

Jeg har en venninne som gikk med på abort i ca. den alderen, det var med "samtykke" selv om hun følte hun ikke fikk noe valg. Selv om hun mener det var det riktige så sliter hun fremdeles, som godt voksen, med tanken på det barnet hun aldri fikk, det barnet hun følte hun ikke fikk noe valg om å beholde.

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Et tips: les anonymkodene før du bruker pronomenet "du"...

Jeg kom ikke med det innlegget der underlivsundersøkelsen først ble nevnt, så din sjokkerte tone må du nok spare til noen andre. Til det andre du sier her:

 

"Dett hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet."

 

- og det vil ikke en traumatisk fødselsopplevelse gjøre? Mange sitter igjen med opplevelsen av at fødselen var et overgrep! En skarve GU er del av helheten, den må man uansett ta, også om man velger abort!

Eller skader på bekken og underliv fordi man ikke er utvokst? De kan vare hele livet de også.

 

For ikke å snakke om at barnet nok vil vise seg å være av varig karakter ...

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

 

 

Beklager at jeg blandet anonymkodene.

 

Mishandlingen ligger i det å gjøre unødvendige undersøkelser på et tidspunkt som ikke er nødvendig og på en uetisk og uforsvarlig måte! Mishandlingen ligger i det å tvinge gjennom en GU på en vond måte på et tidspunkt hvor det ikke er medisinske grunner til det, kun for å tvinge gjennom et valg som kanskje ikke er det riktigste for jenta. At hun må gjennom slike undersøkelser som du beskriver om hun tar valget om å beholde barnet, det blir en helt annen sak, da gjør hun alt frivillig pga. et valg hun selv har tatt. Det å bli tvangsundersøkt i underlivet unødvendig tidlig er et overgrep.

 

Hvordan vet du at en fødselsopplevelse nødvendigvis vil bli traumatisk hvis jenta ønsker barnet? Noen 15-åringer er også nok utviklet til at en fødsel går helt fint. Bekkenet vil bli målt og er det for lite så tas selvfølgelig keisersnitt. Det er heller ikke gitt at alle revner eller får fødselsskader.

 

Du skrev i ditt forrige innlegg "Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling."

Du har helt rett. Nødvendig medisinsk behandling er ikke mishandling. Det som derimot er mishandling er om man tvinger gjennom en GU mot jentas vilje på et tidspunkt hun ikke ønsker det og det ikke er medisinsk nødvendig. Det er også mishandling og overgrep om det oppfordres til at legen som skal tvinge gjennom en slik GU med vilje skal gjøre den vond og langvarig.

Tvangsbehandling på et slikt grunnlag og på en slik måte er heldigvis ulovlig i Norge.

 

En 15-åring som får nok og riktig informasjon og likevel velger å beholde barnet vil vite at hun selvfølgelig vil måtte gå gjennom GU, ultralyd og fødsel, hun vil vite om risikoene. Får hun nok og riktig informasjon så vil hun vite at livet for alltid blir endret, at hun vil gå glipp av ungdomstiden sin, at hun vil bli distansert fra sine klassevenner og andre venner, at hun kanskje blir mye ensom og at hun vil slite med økonomi og det å greie seg alene. Og om hun tross all informasjon likevel velger å beholde barnet sitt, da gjør hun et så informert valg som en 15-åring er i stand til, selv om hun som så ung ikke fullt ut forstår rekkevidden av det valget hun tar.

 

Men at voksne og mødre i fullt alvor mener at man skal ha lov til å utføre overgrep mot barn slik flere her mener, det er meg helt uforståelig!

 

Om jeg hadde en 15-åring som var blitt gravid så ville jeg også ha anbefalt abort, men jeg ville aldri ha tvunget 15-åringen til abort om dette var så sterkt mot hennes vilje. Tvang kan fremprovosere en enorm trass som kanskje gjør at hun ikke velger det som er best for henne.

Jeg ville lyttet til alle argumentene hennes for å beholde og spurt henne ut om dette i tillegg slik en annen bruker skrev mange spørsmål rundt. Jeg hadde kalt inn alle hjelpeinstanser for å få hjelp og støtte på en faglig måte og slik forhåpentligvis fått henne til selv å forstå at abort trolig var det beste. Men om hun likevel valgte å beholde barnet så er det hennes kropp og hennes barn. Å tvinge en ung kvinne/jente til abort mot hennes vilje, det blir forferdelig, forferdelig feil, og det er et overgrep.

Å bruke overgrep mot en så ung jente for å "overbevise" henne om at hun bør ta abort, det tror jeg gjør mer skade enn det å ev. få barn så tidlig så lenge 15-åringen går inn i det med nok og riktig informasjon.

 

 

Til Hi: du høres fornuftig ut, godt du har tatt kontakt med barnevern. Få all hjelpen du kan til jenta di nå og så fort som mulig. En slik babydukke kan også være en veldig god ide. Forhåpentligvis forstår jenta di at det er hennes beste å ta abort likevel. Men om hun tross alle råd og advarsler likevel vil beholde, da håper jeg dere i familien mobiliserer og gir henne den tryggheten hun trenger for å stå i dette og bli en så god mor som en ung mamma kan bli. Det vil ikke bli lett for noen av dere, trolig blir det tøffe tak for alle involverte. Jeg håper barnevernet også tar opp med henne det at hvis hun ikke greier å ta godt nok vare på barnet sitt så risikerer hun å bli det fratatt, at det også er noe hun må være forberedt på kan skje om hun ikke er rollen voksen nok.

Jeg håper hun får masse hjelp til å sortere tanker og følelser nå og at hun kommer seg gjennom dette på en god måte uansett hvilket valg hun lander på.

Ta godt vare på hverandre i tiden som kommer!

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

[Anonym bruker]

Eventuelt ta kontakt med en av bloggerne som fikk barn tidlig/les innleggene om det å få barn tidlig.

 

Anonymous poster hash: b723b...d48

[Sint naken biltyv]

Mamma til michelle har jo klart seg strålende. Bortsett fra at hun selger barna sine da

[Anonym bruker]

Mamma til michelle har jo klart seg strålende. Bortsett fra at hun selger barna sine da

Ja det er vel kanskje feil person å se på, tenkte mer på hun Malin som var med på unge mødre for ørten år siden.

 

 

Anonymous poster hash: b723b...d48

[Anonym bruker]

Først kontakter du lege, så tar du kontakt med Amathea eller andre instanser som kan mer om dette enn deg. Hun trenger veiledning fra noen utenfra for å selv kunne ta et valg hun kan leve med videre.

Jeg tror det er utrolig viktig at dere klarer å opprettholde en god relasjon gjennom dette. Uansett hva hun velger å gjøre vil hun ha behov for deg og din støtte. ingen er tjent på at hun mister tilliten til deg. Vær klok, og tenk deg om !!

 

Anonymous poster hash: 9bcd6...7cf

[JessicaM50]

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

 

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

 

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

 

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

[Anonym bruker]

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

 

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

 

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

 

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

Barn er ikke laget for å bringe frem barn. Det er det voksne som er.

Barn som får barn kan få store skader på kroppen sin ved å bære frem og føde ett barn. 

 

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

[JessicaM50]

 

 

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

 

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

 

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

 

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

Barn er ikke laget for å bringe frem barn. Det er det voksne som er.

Barn som får barn kan få store skader på kroppen sin ved å bære frem og føde ett barn.

 

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Hvem har sagt hun MÅ føde? Keisersnitt for eksempel. For øvrig en sjelden ting. Hadde hun vært 12 hadde det kanskje vært mer aktuelt, men ikke for en 15-åring. Endret 23. mai 2015 av JessicaM50

[Anonym bruker]

 

 

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

 

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

 

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

 

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

Barn er ikke laget for å bringe frem barn. Det er det voksne som er.

Barn som får barn kan få store skader på kroppen sin ved å bære frem og føde ett barn.

 

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Hvem har sagt hun MÅ føde? Keisersnitt for eksempel. For øvrig en sjelden ting. Hadde hun vært 12 hadde det kanskje vært mer aktuelt, men ikke for en 15-åring.

 

Som om keisersnitt ikke er farlig.

Selv voksne får skader av fødsler.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

[JessicaM50]

 

 

 

 

Wow. Her var det mange uvitende mennesker. Også som ønsker å tvinge barna sine til en abort? Skulle likt å se hvordan dere ville følt dere i en slik situasjon.

 

Nå har det seg faktisk slik at vi er laget for dette, og noen krise er det hvert fall ikke. Se litt stort på det. Om det er en ønskesituasjon? Definitivt ikke. Men samfunnet vårt bør ha kommet så langt at vi ser at ikke alle 15-åringer er like (og dermed på forskjellige nivåer når det kommer til det å være moden) og at det stort sett går greit med unge mødre. Jeg kjenner at jeg nesten synes enkelte svar her er litt latterlige, "stopp henne fra å ødelegge livet sitt". De fleste synes det å få barn er den største tingen i livet. Rimelig sikker på at mange her inne mener det samme også. Men når det skjer i tenåringsalder så blir det automatisk det aller verste som kunne skjedd, og verdens undergang? Hm..

 

Hva med barnets følelser? Etikk? Hva med om aborten du som mor tvinger til, ender opp med å skade barnet for resten av livet? Hva da? Hvordan tror du at du ville følt deg?

 

Jeg både forstår og ser at dette ikke er ideel situasjon, HI. Men selv om datteren din er blitt gravid synes jeg fortsatt hun er et menneske, og skal behandles med respekt.

Barn er ikke laget for å bringe frem barn. Det er det voksne som er.

Barn som får barn kan få store skader på kroppen sin ved å bære frem og føde ett barn.

 

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Hvem har sagt hun MÅ føde? Keisersnitt for eksempel. For øvrig en sjelden ting. Hadde hun vært 12 hadde det kanskje vært mer aktuelt, men ikke for en 15-åring.

Som om keisersnitt ikke er farlig.

Selv voksne får skader av fødsler.

 

Anonymous poster hash: 4e631...1b5

Jeg mener at dette ikke er noe særlig å bekymre seg for. Tar du en telefon til dn jordmor vil jeg si meg rimelig sikker på at du får samme svar.

[skjotta]

 

 

 

 

Selvsagt skal hun ta abort, jeg hadde ikke akseptert noe annet. Om jeg måtte dratt henne hylende til legen så hadde jeg gjort det, en gang blir hun voksen nok til å skjønne at aborten var det beste som kunne skje. Tipper hun ombestemmer seg rimelig kjapt hvis du haler henne til legen for underlivsundersøkelse, sørg for at legen drar det ut i det uendelige, og sørger for at det blir litt vondt i tillegg.. De fleste femtenåringer hadde blånekta Anonymous poster hash: cab81...35b

Når ble det plutselig greit med fysisk og psykisk mishandling av barn?

Nødvendig medisinsk behandling er da ikke mishandling.

En fødsel er nødvendigvis mye verre og vondere. Og vil garantert innebære flere ubehagelige og ydmykende episoder, som setting av klyster og undersøkelser av livmorhalsen. Legen kjenner også ofte på livmor gjennom rektum, fordi veggen er tynn der. Og så er det ammehjelp, da, i dagene etterpå, der den ene sykepleieren etter den andre haler og drar i brystknoppene for å hjelpe mor å amme og babyen med å få mat. Men det er liksom greit for 15-åringen? Alt dette vil hun nok måtte erfare. Å gjennomføre GU tidlig i svangerskapet, bl a for å fastslå hvor langt hun er kommet og om hun har ferdig utvokst bekken er høyst berettiget. vil være blant de minste av disse prøvelsene. Er hun ekstra "heldig" kan de ønske å gjøre UL innvortes, med en lang "spak" opp i skjeden. Det et livets hårda bud når man venter barn. Hva er mishandlingen i dét?

 

 

Anonymous poster hash: 5fe20...25a

Mishandlingen Hjertefru påpekte går på at du mener det er riktig at en lege skal gjøre en undersøkelse mot jentas ønske akkurat når det passet deg, at legen skulle gjøre langt mer ut av underlivsundersøkelsen enn hva som er medisinsk nødvendig samt at du ønsker at legen skal gjøre det vondt. Det du ønsker at legen skal gjøre er et overgrep slik du beskriver det. Og det er også uetisk av en lege også.

 

At hun må gjennom div. undersøkelser hvis hun velger å beholde barnet er en helt annen ting, fordi det da er en del av det hun selv velger. Men det å bli "dratt hylende", dvs. tvunget, til lege med kun abort som hensikt, det er et overgrep.

At du ikke innser det er skremmende!

 

Det hjelper ikke om hensikten er den beste at man mener det er bedre for jenta å ikke få barn så ung hvis måten man "overbeviser" henne gjør at hun får psykiske skader av det som trolig vil vare resten av livet.

 

Jeg har en venninne som gikk med på abort i ca. den alderen, det var med "samtykke" selv om hun følte hun ikke fikk noe valg. Selv om hun mener det var det riktige så sliter hun fremdeles, som godt voksen, med tanken på det barnet hun aldri fikk, det barnet hun følte hun ikke fikk noe valg om å beholde.

 

Anonymous poster hash: dcbcd...d12

Det er ofte et umulig valg å ta, og for en 15 åring virker det nok ofte som at de ikke "får velge" fordi de tvinges til å innse virkeligheten.

 

Hva med penger? Bosted? Jobb? Skole? Barnepass? Hvorfor skal det alt være bestemor sitt ansvar dersom bestemor ikke har noe hun skulle sagt?

 

Her ville beskjeden vært at vil du beholde må du klare deg selv. Ikke fordi jeg er slem, men fordi det å beholde må være et utdannet og informert valg, ikke "mamma ordner det"

 

Jeg vet om en jentegjeng som ble gravid, med vilje, i 17 års alderen (ville ha barn sammen, så kunne barna bli kjærester og sånn...) og der er ikke mange lykkelige slutter blant dem, for å si det sånn.

[Anonym bruker]

Å herregud, mitt største mareritt, jenta mi er bare 12 enda, men hun sier at hun skal få unge når hun er 18, jeg har sagt at det ikke blir aktuelt da hun ikke er ferdig med vgs. før hun er 19 og får hun unge før det så MÅ hun flytte. Det handler utelukkende om å ta ansvar har jeg sagt, om du ikke er gammel nok til å bo alene og klare alt alene er du heller ikke gammel nok til å ta vare på et annet menneske. Men som 15 åring ...man kan jo ikke be dem flytte da! Å herregud, jeg tror jeg hadde tvunget henne til abort jeg altså. De ødelegger livene sine. Jeg vil jo ikke ha nyfødt baby jeg må ta ansvar for da! Jeg vil jo selv ha to smågutter på 3 og 6 år når hun er 15! Å herregud jeg føler med deg!

Anonymous poster hash: 05e6f...b83

[Mia_73]

For å ikke glemme en ting: hun blir nesten garantert alenemor, guttene stikker enten med en gang eller ikke lenge etter fødselen. Hvorfor? Fordi de kan.

 

Jeg skjønner at foreldrene til den unge moren har forsørgerplikt overfor henne, men neppe overfor barnebarnet. Skaff informasjon hvor mye hun vil få i stønader. Det blir jo noen tusen hver måned og høres sikkert ut som et formue for ei jente som har levd på noen hundrelapper i lommepenger, men samtidig må hun få vite hva barn koster. Spesielt etter de har fylt året, begynner i barnehage og trenger av utstyr.

 

Noen sier at det ikke er verdens undergang å få barn når man er så ung, jeg er ikke enig. Fremtiden for en ung mor er mye mer låst og hun har ikke friheten å ta valg som de andre på hennes alder. Jeg finner tanken å gi glipp på den herlige tiden der man er ung, fri, uten ansvar og der verden skal utforskes og oppleves deprimerende.

[Iiiiik]

Det er nok ikke sånn at hun kan tvinges til abort. Hun er riktignok umyndig helsemessig, det er først når man er 16 at foreldrene mister innsyn og rettigheter dersom ungdommen nekter dem det. Allikevel vil ikke helsepersonell gjennomføre en abort fordi foreldrene insisterer dersom ungdommen selv nekter. Samtidig tenker jeg at jeg ville gjort ganske mye for å presse/overtale barnet mitt til abort hvis vi var i samme situasjon. Å skulle få et så stort ansvar så tidlig, er kanskje ikke livsødeleggende. Det er allikevel totalt livsendrende. På godt og vondt selvfølgelig. Å få et barn er berikende, det er givende, det er utviklende. Å bli tvunget til å avstå fra dette kan potensielt være ødeleggende. Nettopp derfor er det viktig med masse informasjon i håp om at barnet lar seg påvirke nok til selv å avslutte svangerskapet. Jeg skjønner at for noen kan det være religiøse overbevisninger som gjør at svangerskapsavbrudd er umulig, men det er det kanskje ikke for dere, HI? Siden du ønsker abort, er neppe familietroen slik at abort vil være mot Guds vilje. 

 

En ung jente som tror at det å få barn er fint, er ofte naiv. 15-åringer har i liten grad forutsetninger til å forstå hvor krevende det er med en baby. Hun tror gjerne at det blir fint å få et lite menneske som elsker henne uten forbehold, hun tror at de økonomiske stønadene vil gjøre at hun får det bra, hun tror at mamma vil hjelpe til, hun tror at det ikke er så mye jobb, hun ser for seg klemmene, trilleturene, det å få et friår fra skolen, muligheten til å få hjelp til å etablere seg alene osv. Hun trenger altså realitetsorientering. Dessverre er det jo ofte de unge jentene som minst vil klare dette, som kommer i situasjonen og som er naive nok til å tro at det skal gå bra. Det kan gå greit, men som regel går det slett ikke bra. Jeg kjenner til noen få jenter som har fått barn før ungdomsskolen er over, og som har klart seg. De fleste har imidlertid enten overlatt barnet til egne foreldre, eller de har måttet gi fra seg barnet sitt. 

 

Vet hun hvem faren er? Har de en relasjon i det hele tatt? 

[BareMas]

Sett deg ned og ta en prat med henne om alt det praktiske rundt å få et barn. Spør henne om hennes tanker rundt at hun ikke har rett på foreldrepermisjon og hvilke planer hun har rundt det. Hvor gammel ser hun for seg at barnet er når det begynner i barnehage? Er det gjennomførbart ifh til andre planer grunnet manglende foreldrepermisjon? Hvilke kriterier har hun til barnehagen? Vet hun når søknadsfristen er? Vet hun hva en barnehageplass koster, og hvordan skal hun betale for den? Så over til det koselige: hvilken barnevogn vil hun ha? Vet hun hva den koster? Hvordan skal hun betale for den? Hva med vognpose? Bilstol? Barneseng? Bleier? Klær?

Ser hun for seg barnedåp? Snakk med henne om hennes planer, finn ut hvor realitetsorientert hun er. Mammablogger er ikke realiteten for de fleste unge mødre, og det er det viktig å være klar over før en avgjørelse om å bli mor skal tas. Informer henne om slikt, ta henne gjerne med på en runde for å se på babyutstyr, men gjør det klart at det hun vil ha til babyen, må hun skaffe selv.

Vær der for barnet ditt, støtt henne, men la henne vite at dette er hennes barn og dermed hennes ansvar, du stiller gjerne opp med gode råd om hun ønsker det, men at du er bare bestemor.

 

Ang det med barnetrygd til mødre under 18, så har jeg hørt at den blir ikke utbetalt før mor er 18, men ikke etterbetalt. Noen som vet om det stemmer eller ikke?

[Anonym bruker]

Datteren min er femten år og vi fant nettopp ut at hun er gravid. Hun nekter å ta abort, og jeg føler at jeg ikke vil klare å tvinge henne. Aner ikke hva jeg skal gjøre, og trenger noen synspunkter. Hva ville dere ha gjort? Og før noen hyler opp om tulleinnlegg, hadde det bare vært så vel!!

 

Anonymous poster hash: 9c53c...d79

 

Jeg ville ikke en gang prøvd å  tvinge henne til abort. Om hun ender opp med abort og angrer senere, er det veldig mulig at dere får "skylda" og at dette ødelegger forholdet deres. Datteren din har et menneske i magen, et liv. I en alder av 15 er man fullt klar over dette, og valget om å avslutte dette livet bør komme fra henne alene, uten påvirkning fra andre. 

 

Hvis jenta di allerede har tatt valget, trenger hun hjelp og støtte. Jeg kjenner henne ikke, men en "vanlig" 15 åring vil klare seg fint, og spesielt med deres støtte. Mener ikke at dere skal "ta over", hun må selvfølgelig ta ansvar selv, men støtte og veiledning er veldig viktig. Lykke til! 

 

Og som jeg ser er nevnt over - amathea er supert! (www.amathea.no)

 

Anonymous poster hash: dd8d0...b5b