Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #51 Skrevet 11. mai 2015 Hvordan går det HI? Anonymous poster hash: d81f0...6e4
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #52 Skrevet 11. mai 2015 Hvordan går det HI? Anonymous poster hash: d81f0...6e4 Takk, det går greit☺️ Jeg fikk mye ut av svarene deres og ser at vi er en gjeng med store meningsforskjeller. Takk og pris for det. Det har ikke gått så lang tid enda så det er fremdeles like kjipt, men dette klarer jeg. Uansett, takk til alle sammen. Både dere som deler mitt syn og dere som synes jeg er litt teit og overreagerer Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #53 Skrevet 11. mai 2015 Da jeg møtte min utkårede, hadde jeg egentlig en elsker. Jeg hadde vært betatt av det som nå er min samboer i over et år, og kunne ikke tro det var sant da vi satt og klina på en fest og jeg fikk høre at følelsene var gjengjeldt. Jeg har opplevd mye dritt, og klarte ikke helt å tro på at dette mennesket som jeg likte så godt faktisk likte meg også! Allikevel avtalte vi å møtes uken etter! Jeg var i sjokk. Da jeg kom til meg selv utpå søndagen, kunne jeg fremdeles ikke tro det var sant. Jeg hadde en stående avtale med elskeren, og dro dit. Dette har jeg fått angre på i ettertid! Heldigvis for meg var dette ingen "deal breaker" for min bedre halvdel, og vi er lykkelige sammen og venter vårt første barn. Poenget mitt er at noen ganger kan man bare ikke tro at enkelte ting er sant, og antagelig hadde det ingenting med hva han følte for deg å gjøre. Han burde kanskje fortalt det, men kanskje han ville spare deg for smerten, siden det ikke spilte noen rolle for han uansett? Han hadde strengt tatt ingen forpliktelser ovenfor deg den gangen, og sex og oppmerksomhet fra andre er en meget effektiv forsvarsmekanisme når man begynner å bli svak for noen... Anonymous poster hash: 0613e...b15
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #54 Skrevet 11. mai 2015 Da jeg møtte min utkårede, hadde jeg egentlig en elsker. Jeg hadde vært betatt av det som nå er min samboer i over et år, og kunne ikke tro det var sant da vi satt og klina på en fest og jeg fikk høre at følelsene var gjengjeldt. Jeg har opplevd mye dritt, og klarte ikke helt å tro på at dette mennesket som jeg likte så godt faktisk likte meg også! Allikevel avtalte vi å møtes uken etter! Jeg var i sjokk. Da jeg kom til meg selv utpå søndagen, kunne jeg fremdeles ikke tro det var sant. Jeg hadde en stående avtale med elskeren, og dro dit. Dette har jeg fått angre på i ettertid! Heldigvis for meg var dette ingen "deal breaker" for min bedre halvdel, og vi er lykkelige sammen og venter vårt første barn. Poenget mitt er at noen ganger kan man bare ikke tro at enkelte ting er sant, og antagelig hadde det ingenting med hva han følte for deg å gjøre. Han burde kanskje fortalt det, men kanskje han ville spare deg for smerten, siden det ikke spilte noen rolle for han uansett? Han hadde strengt tatt ingen forpliktelser ovenfor deg den gangen, og sex og oppmerksomhet fra andre er en meget effektiv forsvarsmekanisme når man begynner å bli svak for noen... Anonymous poster hash: 0613e...b15 Takk for at du deler. Din situasjon er ikke helt sammenlignbar med min, men jeg skjønner poenget ditt. Vi hadde holdt på lenger enn klining på en fest og hun han hadde sex med var en ons som han riktignok kjente litt fra før. Det at vi hadde "dealet" såpass mye i forkant og han påsto at han gjengjelte mine følelser sammen med at han lot være å fortelle om dette selvom mange andre visste det, det er hva jeg er såret for. Hadde situasjonen vært som din hadde jeg ikke reagert på det. Likevel forstår jeg ikke hvorfor en skulle ha behov for å forsvare seg mot gode følelser en har for en person og enda mindre at det er logisk å ha sex med noen andre da😳 Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #55 Skrevet 11. mai 2015 Da jeg møtte min utkårede, hadde jeg egentlig en elsker. Jeg hadde vært betatt av det som nå er min samboer i over et år, og kunne ikke tro det var sant da vi satt og klina på en fest og jeg fikk høre at følelsene var gjengjeldt. Jeg har opplevd mye dritt, og klarte ikke helt å tro på at dette mennesket som jeg likte så godt faktisk likte meg også! Allikevel avtalte vi å møtes uken etter! Jeg var i sjokk. Da jeg kom til meg selv utpå søndagen, kunne jeg fremdeles ikke tro det var sant. Jeg hadde en stående avtale med elskeren, og dro dit. Dette har jeg fått angre på i ettertid! Heldigvis for meg var dette ingen "deal breaker" for min bedre halvdel, og vi er lykkelige sammen og venter vårt første barn. Poenget mitt er at noen ganger kan man bare ikke tro at enkelte ting er sant, og antagelig hadde det ingenting med hva han følte for deg å gjøre. Han burde kanskje fortalt det, men kanskje han ville spare deg for smerten, siden det ikke spilte noen rolle for han uansett? Han hadde strengt tatt ingen forpliktelser ovenfor deg den gangen, og sex og oppmerksomhet fra andre er en meget effektiv forsvarsmekanisme når man begynner å bli svak for noen... Anonymous poster hash: 0613e...b15 Takk for at du deler.Din situasjon er ikke helt sammenlignbar med min, men jeg skjønner poenget ditt. Vi hadde holdt på lenger enn klining på en fest og hun han hadde sex med var en ons som han riktignok kjente litt fra før. Det at vi hadde "dealet" såpass mye i forkant og han påsto at han gjengjelte mine følelser sammen med at han lot være å fortelle om dette selvom mange andre visste det, det er hva jeg er såret for. Hadde situasjonen vært som din hadde jeg ikke reagert på det. Likevel forstår jeg ikke hvorfor en skulle ha behov for å forsvare seg mot gode følelser en har for en person og enda mindre at det er logisk å ha sex med noen andre da😳 Anonymous poster hash: a0d0a...78c Og ps: hvordan har du fått angre på det i ettertid? Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #56 Skrevet 11. mai 2015 Da jeg møtte min utkårede, hadde jeg egentlig en elsker. Jeg hadde vært betatt av det som nå er min samboer i over et år, og kunne ikke tro det var sant da vi satt og klina på en fest og jeg fikk høre at følelsene var gjengjeldt. Jeg har opplevd mye dritt, og klarte ikke helt å tro på at dette mennesket som jeg likte så godt faktisk likte meg også! Allikevel avtalte vi å møtes uken etter! Jeg var i sjokk. Da jeg kom til meg selv utpå søndagen, kunne jeg fremdeles ikke tro det var sant. Jeg hadde en stående avtale med elskeren, og dro dit. Dette har jeg fått angre på i ettertid! Heldigvis for meg var dette ingen "deal breaker" for min bedre halvdel, og vi er lykkelige sammen og venter vårt første barn. Poenget mitt er at noen ganger kan man bare ikke tro at enkelte ting er sant, og antagelig hadde det ingenting med hva han følte for deg å gjøre. Han burde kanskje fortalt det, men kanskje han ville spare deg for smerten, siden det ikke spilte noen rolle for han uansett? Han hadde strengt tatt ingen forpliktelser ovenfor deg den gangen, og sex og oppmerksomhet fra andre er en meget effektiv forsvarsmekanisme når man begynner å bli svak for noen... Anonymous poster hash: 0613e...b15 Takk for at du deler.Din situasjon er ikke helt sammenlignbar med min, men jeg skjønner poenget ditt. Vi hadde holdt på lenger enn klining på en fest og hun han hadde sex med var en ons som han riktignok kjente litt fra før. Det at vi hadde "dealet" såpass mye i forkant og han påsto at han gjengjelte mine følelser sammen med at han lot være å fortelle om dette selvom mange andre visste det, det er hva jeg er såret for. Hadde situasjonen vært som din hadde jeg ikke reagert på det. Likevel forstår jeg ikke hvorfor en skulle ha behov for å forsvare seg mot gode følelser en har for en person og enda mindre at det er logisk å ha sex med noen andre da😳 Anonymous poster hash: a0d0a...78c Og ps: hvordan har du fått angre på det i ettertid? Anonymous poster hash: a0d0a...78c Jeg angrer på det, fordi jeg så gjerne skulle spart kjæresten min for det. Det var så unødvendig. Det har aldri truet forholdet, men alt annet har vært så fint at jeg hater det "skåret" i "eventyret" vårt. For din del håper jeg mannen din iallfall satt med samme FØLELSE som meg. Kanskje er det derfor han ikke har sagt noe om det, også? For å spare deg...? Anonymous poster hash: 0613e...b15
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #57 Skrevet 11. mai 2015 Da jeg møtte min utkårede, hadde jeg egentlig en elsker. Jeg hadde vært betatt av det som nå er min samboer i over et år, og kunne ikke tro det var sant da vi satt og klina på en fest og jeg fikk høre at følelsene var gjengjeldt. Jeg har opplevd mye dritt, og klarte ikke helt å tro på at dette mennesket som jeg likte så godt faktisk likte meg også! Allikevel avtalte vi å møtes uken etter! Jeg var i sjokk. Da jeg kom til meg selv utpå søndagen, kunne jeg fremdeles ikke tro det var sant. Jeg hadde en stående avtale med elskeren, og dro dit. Dette har jeg fått angre på i ettertid! Heldigvis for meg var dette ingen "deal breaker" for min bedre halvdel, og vi er lykkelige sammen og venter vårt første barn. Poenget mitt er at noen ganger kan man bare ikke tro at enkelte ting er sant, og antagelig hadde det ingenting med hva han følte for deg å gjøre. Han burde kanskje fortalt det, men kanskje han ville spare deg for smerten, siden det ikke spilte noen rolle for han uansett? Han hadde strengt tatt ingen forpliktelser ovenfor deg den gangen, og sex og oppmerksomhet fra andre er en meget effektiv forsvarsmekanisme når man begynner å bli svak for noen... Anonymous poster hash: 0613e...b15 Takk for at du deler.Din situasjon er ikke helt sammenlignbar med min, men jeg skjønner poenget ditt. Vi hadde holdt på lenger enn klining på en fest og hun han hadde sex med var en ons som han riktignok kjente litt fra før. Det at vi hadde "dealet" såpass mye i forkant og han påsto at han gjengjelte mine følelser sammen med at han lot være å fortelle om dette selvom mange andre visste det, det er hva jeg er såret for. Hadde situasjonen vært som din hadde jeg ikke reagert på det. Likevel forstår jeg ikke hvorfor en skulle ha behov for å forsvare seg mot gode følelser en har for en person og enda mindre at det er logisk å ha sex med noen andre da😳 Anonymous poster hash: a0d0a...78c Og ps: hvordan har du fått angre på det i ettertid? Anonymous poster hash: a0d0a...78c Jeg angrer på det, fordi jeg så gjerne skulle spart kjæresten min for det. Det var så unødvendig. Det har aldri truet forholdet, men alt annet har vært så fint at jeg hater det "skåret" i "eventyret" vårt.For din del håper jeg mannen din iallfall satt med samme FØLELSE som meg. Kanskje er det derfor han ikke har sagt noe om det, også? For å spare deg...? Anonymous poster hash: 0613e...b15 Kan godt hende. Jeg tror heller at han kjente meg såpass godt at han skjønte at jeg ville mistet interessen for han om jeg visste. Jeg tar akkurat det som et tegn på at han likevel ønsket å være med meg, men jeg synes ikke det er greit at han ikke fortalte. Løgnaktighet og fortielse er ingen god egenskap i min bok. Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #58 Skrevet 11. mai 2015 Da jeg møtte min utkårede, hadde jeg egentlig en elsker. Jeg hadde vært betatt av det som nå er min samboer i over et år, og kunne ikke tro det var sant da vi satt og klina på en fest og jeg fikk høre at følelsene var gjengjeldt. Jeg har opplevd mye dritt, og klarte ikke helt å tro på at dette mennesket som jeg likte så godt faktisk likte meg også! Allikevel avtalte vi å møtes uken etter! Jeg var i sjokk. Da jeg kom til meg selv utpå søndagen, kunne jeg fremdeles ikke tro det var sant. Jeg hadde en stående avtale med elskeren, og dro dit. Dette har jeg fått angre på i ettertid! Heldigvis for meg var dette ingen "deal breaker" for min bedre halvdel, og vi er lykkelige sammen og venter vårt første barn. Poenget mitt er at noen ganger kan man bare ikke tro at enkelte ting er sant, og antagelig hadde det ingenting med hva han følte for deg å gjøre. Han burde kanskje fortalt det, men kanskje han ville spare deg for smerten, siden det ikke spilte noen rolle for han uansett? Han hadde strengt tatt ingen forpliktelser ovenfor deg den gangen, og sex og oppmerksomhet fra andre er en meget effektiv forsvarsmekanisme når man begynner å bli svak for noen... Anonymous poster hash: 0613e...b15 Takk for at du deler.Din situasjon er ikke helt sammenlignbar med min, men jeg skjønner poenget ditt. Vi hadde holdt på lenger enn klining på en fest og hun han hadde sex med var en ons som han riktignok kjente litt fra før. Det at vi hadde "dealet" såpass mye i forkant og han påsto at han gjengjelte mine følelser sammen med at han lot være å fortelle om dette selvom mange andre visste det, det er hva jeg er såret for. Hadde situasjonen vært som din hadde jeg ikke reagert på det. Likevel forstår jeg ikke hvorfor en skulle ha behov for å forsvare seg mot gode følelser en har for en person og enda mindre at det er logisk å ha sex med noen andre da😳 Anonymous poster hash: a0d0a...78c Og ps: hvordan har du fått angre på det i ettertid? Anonymous poster hash: a0d0a...78c Jeg angrer på det, fordi jeg så gjerne skulle spart kjæresten min for det. Det var så unødvendig. Det har aldri truet forholdet, men alt annet har vært så fint at jeg hater det "skåret" i "eventyret" vårt.For din del håper jeg mannen din iallfall satt med samme FØLELSE som meg. Kanskje er det derfor han ikke har sagt noe om det, også? For å spare deg...? Anonymous poster hash: 0613e...b15 Kan godt hende. Jeg tror heller at han kjente meg såpass godt at han skjønte at jeg ville mistet interessen for han om jeg visste. Jeg tar akkurat det som et tegn på at han likevel ønsket å være med meg, men jeg synes ikke det er greit at han ikke fortalte. Løgnaktighet og fortielse er ingen god egenskap i min bok. Anonymous poster hash: a0d0a...78c Nei, det skjønner jeg godt! Sikkert ikke noe gøy å få vite dette nå. Hva sier han nå? Har dere kontakt med denne dama? Anonymous poster hash: 0613e...b15
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #59 Skrevet 11. mai 2015 Da jeg møtte min utkårede, hadde jeg egentlig en elsker. Jeg hadde vært betatt av det som nå er min samboer i over et år, og kunne ikke tro det var sant da vi satt og klina på en fest og jeg fikk høre at følelsene var gjengjeldt. Jeg har opplevd mye dritt, og klarte ikke helt å tro på at dette mennesket som jeg likte så godt faktisk likte meg også! Allikevel avtalte vi å møtes uken etter! Jeg var i sjokk. Da jeg kom til meg selv utpå søndagen, kunne jeg fremdeles ikke tro det var sant. Jeg hadde en stående avtale med elskeren, og dro dit. Dette har jeg fått angre på i ettertid! Heldigvis for meg var dette ingen "deal breaker" for min bedre halvdel, og vi er lykkelige sammen og venter vårt første barn. Poenget mitt er at noen ganger kan man bare ikke tro at enkelte ting er sant, og antagelig hadde det ingenting med hva han følte for deg å gjøre. Han burde kanskje fortalt det, men kanskje han ville spare deg for smerten, siden det ikke spilte noen rolle for han uansett? Han hadde strengt tatt ingen forpliktelser ovenfor deg den gangen, og sex og oppmerksomhet fra andre er en meget effektiv forsvarsmekanisme når man begynner å bli svak for noen... Anonymous poster hash: 0613e...b15 Takk for at du deler.Din situasjon er ikke helt sammenlignbar med min, men jeg skjønner poenget ditt. Vi hadde holdt på lenger enn klining på en fest og hun han hadde sex med var en ons som han riktignok kjente litt fra før. Det at vi hadde "dealet" såpass mye i forkant og han påsto at han gjengjelte mine følelser sammen med at han lot være å fortelle om dette selvom mange andre visste det, det er hva jeg er såret for. Hadde situasjonen vært som din hadde jeg ikke reagert på det. Likevel forstår jeg ikke hvorfor en skulle ha behov for å forsvare seg mot gode følelser en har for en person og enda mindre at det er logisk å ha sex med noen andre da😳 Anonymous poster hash: a0d0a...78c Og ps: hvordan har du fått angre på det i ettertid? Anonymous poster hash: a0d0a...78c Jeg angrer på det, fordi jeg så gjerne skulle spart kjæresten min for det. Det var så unødvendig. Det har aldri truet forholdet, men alt annet har vært så fint at jeg hater det "skåret" i "eventyret" vårt.For din del håper jeg mannen din iallfall satt med samme FØLELSE som meg. Kanskje er det derfor han ikke har sagt noe om det, også? For å spare deg...? Anonymous poster hash: 0613e...b15 Kan godt hende. Jeg tror heller at han kjente meg såpass godt at han skjønte at jeg ville mistet interessen for han om jeg visste. Jeg tar akkurat det som et tegn på at han likevel ønsket å være med meg, men jeg synes ikke det er greit at han ikke fortalte. Løgnaktighet og fortielse er ingen god egenskap i min bok. Anonymous poster hash: a0d0a...78c Nei, det skjønner jeg godt! Sikkert ikke noe gøy å få vite dette nå. Hva sier han nå? Har dere kontakt med denne dama? Anonymous poster hash: 0613e...b15 Hun finnes i kretsen av kjente, men vi har ikke direkte kontakt med henne. Felles venner og slikt. Tja, hva sier han? Skulle ønske det aldri skjedde osv Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 11. mai 2015 #60 Skrevet 11. mai 2015 Jeg synes det var dårlig gjort av han. Han har jo heller ikke fortalt deg dette selv da, i ettertid? Men du har fått høre det fra andre? Dere holdt på med hverandre så HVORFOR på død og liv måtte han knulle en annen jente? Nei, dette hadde ikke vært ok for min del! Forundrer meg ikke om han har vært utro mot deg heller. Anonymous poster hash: 955c1...2cc Jeg tror ikke han har vært utro, men vet selvsagt ikke. Anonymous poster hash: a0d0a...78c Ok! Men orker du å leve med dette da? Inntrykk av at du kommer til å "gnage" på dette i all tid fremover... Anonymous poster hash: 955c1...2cc Vet ikke hvor lenge det vil sitte i. Som sagt en ganske fersk oppdagelse dette her. Hvis jeg etterhvert finner ut at jeg ikke klarer å akseptere det så avslutter jeg forholdet og finner en mann som tenker mer som meg. Jeg gidder ikke bli ei bitter gammal kjerring som blir i forholdet bare for å bli. Forelskelsen og respekten jeg hadde er det lite igjen av. Dette har fått meg til å se han i et annet lys og han er langt fra ufeilbarig. Anonymous poster hash: a0d0a...78c
PersilleBlomst Skrevet 11. mai 2015 #61 Skrevet 11. mai 2015 Ta praten med han da, det er jo lenge siden.. Få det av hjertet, ellers kommer du bare til å tenke deg hjel.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #62 Skrevet 13. mai 2015 Ta praten med han da, det er jo lenge siden.. Få det av hjertet, ellers kommer du bare til å tenke deg hjel. Praten har vi tatt, men han klarer ikke gi meg noe svar på hvorfor. Det eneste han sier er at han skulle ønske han ikke gjorde det. Hakk i plata der altså. Det svaret gir meg ingenting for jeg ønsker bare å vite hva som foregikk i hodet hans da han syntes det var en god ide å ha seg en ons da vi begge var klar over at det skulle bli oss. Han har prøvd seg med at han ikke forsto hvor seriøse vi var, men da stiller han i så fall i en intelligensklasse som heller ikke er særlig interessant for meg. Han pakket bort det argumentet ganske fort da jeg påpekte hvordan jeg brukte all min fritid i flere uker før, på å være sammen med han og aldri la skjul på hvor godt jeg likte han. Hadde ikke jeg jobbet den helgen ville vi ganske sikkert blitt offisielle kjærester da. Det første logiske svaret er at han bare surret med meg og alt han sa om forelskelse bare var tull. Altså jeg var seriøs, men ikke han. Greit nok. Han løy om følelsene sine for meg og så ikke på oss som noe alternativ. Dette svaret kan jeg kanskje lære meg å leve med selvom skuffelsen er stor. Siden vi har vært et par i over 3 år så har han vel blitt glad i meg etterhvert. Det andre logiske svaret jeg kan se er at han ville få seg et siste eventyr annensteds før han bandt seg til meg. Hvis det er svaret han ikke tør å gi meg så er forholdet over for min del. Hvis han bare kan gi en noenlunde ærlig og fornuftig forklaring skal jeg vurdere saken. Tror ikke det kommer da så jeg er innstilt på at vi kommer til å skille lag. Jeg er ikke redd for at jeg skal bli alene lenge om jeg går fra han. Det er nok av ledige menn som gjerne vil bli bedre kjent med meg og nå merker jeg at det plutselig har blitt mer interessant. Jeg er 28 år, er sosial og ser bra ut så dette går helt greit. Ingen grunn til at jeg skal måtte akseptere ting som føles så feil og gjør meg ulykkelig. Solstrålen min fortjener heller ikke at mamma og pappa er ulykkelige sammen. Så damer: sjansen er stor for at det kommer en pent brukt, ikke helt ærlig, men tross alt rimelig grei mann på markedet i Oslo/ Bærum i sommer. Vær snill med den lille stedatteren som følger med. Hun kan ingenting for at faren er en dust. Hi Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #63 Skrevet 13. mai 2015 Ta praten med han da, det er jo lenge siden.. Få det av hjertet, ellers kommer du bare til å tenke deg hjel. Praten har vi tatt, men han klarer ikke gi meg noe svar på hvorfor. Det eneste han sier er at han skulle ønske han ikke gjorde det. Hakk i plata der altså. Det svaret gir meg ingenting for jeg ønsker bare å vite hva som foregikk i hodet hans da han syntes det var en god ide å ha seg en ons da vi begge var klar over at det skulle bli oss. Han har prøvd seg med at han ikke forsto hvor seriøse vi var, men da stiller han i så fall i en intelligensklasse som heller ikke er særlig interessant for meg. Han pakket bort det argumentet ganske fort da jeg påpekte hvordan jeg brukte all min fritid i flere uker før, på å være sammen med han og aldri la skjul på hvor godt jeg likte han. Hadde ikke jeg jobbet den helgen ville vi ganske sikkert blitt offisielle kjærester da. Det første logiske svaret er at han bare surret med meg og alt han sa om forelskelse bare var tull. Altså jeg var seriøs, men ikke han. Greit nok. Han løy om følelsene sine for meg og så ikke på oss som noe alternativ. Dette svaret kan jeg kanskje lære meg å leve med selvom skuffelsen er stor. Siden vi har vært et par i over 3 år så har han vel blitt glad i meg etterhvert. Det andre logiske svaret jeg kan se er at han ville få seg et siste eventyr annensteds før han bandt seg til meg. Hvis det er svaret han ikke tør å gi meg så er forholdet over for min del. Hvis han bare kan gi en noenlunde ærlig og fornuftig forklaring skal jeg vurdere saken. Tror ikke det kommer da så jeg er innstilt på at vi kommer til å skille lag. Jeg er ikke redd for at jeg skal bli alene lenge om jeg går fra han. Det er nok av ledige menn som gjerne vil bli bedre kjent med meg og nå merker jeg at det plutselig har blitt mer interessant. Jeg er 28 år, er sosial og ser bra ut så dette går helt greit. Ingen grunn til at jeg skal måtte akseptere ting som føles så feil og gjør meg ulykkelig. Solstrålen min fortjener heller ikke at mamma og pappa er ulykkelige sammen. Så damer: sjansen er stor for at det kommer en pent brukt, ikke helt ærlig, men tross alt rimelig grei mann på markedet i Oslo/ Bærum i sommer. Vær snill med den lille stedatteren som følger med. Hun kan ingenting for at faren er en dust. Hi Anonymous poster hash: a0d0a...78c Som tidligere nevnt, den tynneste unnskyldningen for å slå opp EVER!!! Anonymous poster hash: def58...94a
PersilleBlomst Skrevet 13. mai 2015 #64 Skrevet 13. mai 2015 Huff.. Ta deg litt tid til å tenke litt mer.. Det er tross alt mange år siden, holdningen hans har jo endret seg siden da. Mye har skjedd.. Nå har jeg ikke gjort noe sånt selv men jeg har gjort mange andre dumme ting jeg ikke vil bli dømt for nå i ettertid, selv om jeg visste det var dumt der og da.. Men for all del, en sånn nyhet om min kjære.. Jeg vet ikke hva jeg hadde følt, det kunne definitivt vært en deal breaker, kommer helt an på hva som har skjedd mellom oss siden da og hvordan forholdet og følelsene var.. Et forhold skal ikke være lett, det skal jo være fullt av prøvelser men kanskje ikke en sånn en.. Lykke til..
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #65 Skrevet 13. mai 2015 Ta praten med han da, det er jo lenge siden.. Få det av hjertet, ellers kommer du bare til å tenke deg hjel.Praten har vi tatt, men han klarer ikke gi meg noe svar på hvorfor. Det eneste han sier er at han skulle ønske han ikke gjorde det. Hakk i plata der altså. Det svaret gir meg ingenting for jeg ønsker bare å vite hva som foregikk i hodet hans da han syntes det var en god ide å ha seg en ons da vi begge var klar over at det skulle bli oss. Han har prøvd seg med at han ikke forsto hvor seriøse vi var, men da stiller han i så fall i en intelligensklasse som heller ikke er særlig interessant for meg. Han pakket bort det argumentet ganske fort da jeg påpekte hvordan jeg brukte all min fritid i flere uker før, på å være sammen med han og aldri la skjul på hvor godt jeg likte han. Hadde ikke jeg jobbet den helgen ville vi ganske sikkert blitt offisielle kjærester da. Det første logiske svaret er at han bare surret med meg og alt han sa om forelskelse bare var tull. Altså jeg var seriøs, men ikke han. Greit nok. Han løy om følelsene sine for meg og så ikke på oss som noe alternativ. Dette svaret kan jeg kanskje lære meg å leve med selvom skuffelsen er stor. Siden vi har vært et par i over 3 år så har han vel blitt glad i meg etterhvert. Det andre logiske svaret jeg kan se er at han ville få seg et siste eventyr annensteds før han bandt seg til meg. Hvis det er svaret han ikke tør å gi meg så er forholdet over for min del. Hvis han bare kan gi en noenlunde ærlig og fornuftig forklaring skal jeg vurdere saken. Tror ikke det kommer da så jeg er innstilt på at vi kommer til å skille lag. Jeg er ikke redd for at jeg skal bli alene lenge om jeg går fra han. Det er nok av ledige menn som gjerne vil bli bedre kjent med meg og nå merker jeg at det plutselig har blitt mer interessant. Jeg er 28 år, er sosial og ser bra ut så dette går helt greit. Ingen grunn til at jeg skal måtte akseptere ting som føles så feil og gjør meg ulykkelig. Solstrålen min fortjener heller ikke at mamma og pappa er ulykkelige sammen. Så damer: sjansen er stor for at det kommer en pent brukt, ikke helt ærlig, men tross alt rimelig grei mann på markedet i Oslo/ Bærum i sommer. Vær snill med den lille stedatteren som følger med. Hun kan ingenting for at faren er en dust. Hi Anonymous poster hash: a0d0a...78c Som tidligere nevnt, den tynneste unnskyldningen for å slå opp EVER!!! Anonymous poster hash: def58...94a For deg, ikke for meg. Da får du kaste deg over han da hvis du synes han virker så bra Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Tulla99 Skrevet 13. mai 2015 #66 Skrevet 13. mai 2015 Ser ut som du endelig har kommet til fornuft Hi. Lykke til
<3Barn&Engler<3 Skrevet 13. mai 2015 #67 Skrevet 13. mai 2015 Så lenge han ikke klarer å gi bedre forklaring, så forstår jeg deg HI.. Først tenkte jeg "herlighet kvinne, det er gått 3 år"Men så så jeg hva du skriver ang hans respons på det, og jeg får vondt i meg, minner meg om samboerens "flørte episode" for en tid tilbake, som bar samme "forklaring" som han her har gitt, og jeg vet hvor vondt den var, og den dagen jeg valgte å bli hos han, så var det av den grunnen: I det minste lå han ikke med ei annen ei.. Dette hente jo før dere ble sammen, men om han ikke greier å gi noe bedre forklaring, så går det jo fort på selvtillit og tillitten i forholdet deres.
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #68 Skrevet 13. mai 2015 Jeg synes dette er en filleting. Get over it, dete har det bra nå. Anonymous poster hash: f8f54...334
<3Barn&Engler<3 Skrevet 13. mai 2015 #69 Skrevet 13. mai 2015 Jeg synes dette er en filleting. Get over it, dete har det bra nå. Anonymous poster hash: f8f54...334 Har man det egentlig bra, når partneren ikke klarer å gi en betryggende følelse etter slikt kommer frem? Man kan ikke holde fokuset på at det er gått så lang tid, for når sannheten dukker opp, og partneren ikke klarer å si hvorfor, så gir det ikke så god følelse for den som sitter igjen med den nye "kunnskapen".
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #70 Skrevet 13. mai 2015 Jeg synes dette er en filleting. Get over it, dete har det bra nå. Anonymous poster hash: f8f54...334 Jeg er "over it". Jeg aksepterer det ikke og that's it. Gidder ikke bruke masse energi på å "jobbe meg gjennom det". Jeg har fått øynene opp for alle de andre mer og mindre irriterende tingene ved han så vi er nok ferdige. Og jeg er ikke villig til å bruke mer tid på en jeg ikke lenger har respekt for. Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #71 Skrevet 13. mai 2015 Så lenge han ikke klarer å gi bedre forklaring, så forstår jeg deg HI.. Først tenkte jeg "herlighet kvinne, det er gått 3 år" Men så så jeg hva du skriver ang hans respons på det, og jeg får vondt i meg, minner meg om samboerens "flørte episode" for en tid tilbake, som bar samme "forklaring" som han her har gitt, og jeg vet hvor vondt den var, og den dagen jeg valgte å bli hos han, så var det av den grunnen: I det minste lå han ikke med ei annen ei.. Dette hente jo før dere ble sammen, men om han ikke greier å gi noe bedre forklaring, så går det jo fort på selvtillit og tillitten i forholdet deres. Huff, for en ekkel opplevelse for deg. Min er også en flørtete type, men det har ikke plaget meg noe. Jeg antar likevel at det ville kommet til å plage meg senere nå som jeg vet det jeg vet. Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 13. mai 2015 #72 Skrevet 13. mai 2015 Huff.. Ta deg litt tid til å tenke litt mer.. Det er tross alt mange år siden, holdningen hans har jo endret seg siden da. Mye har skjedd.. Nå har jeg ikke gjort noe sånt selv men jeg har gjort mange andre dumme ting jeg ikke vil bli dømt for nå i ettertid, selv om jeg visste det var dumt der og da.. Men for all del, en sånn nyhet om min kjære.. Jeg vet ikke hva jeg hadde følt, det kunne definitivt vært en deal breaker, kommer helt an på hva som har skjedd mellom oss siden da og hvordan forholdet og følelsene var.. Et forhold skal ikke være lett, det skal jo være fullt av prøvelser men kanskje ikke en sånn en.. Lykke til.. Takk persilleblomst😀, men jeg har tenkt mye på dette og summen av hans dumhet og andre "feil" gjør at jeg velger å gå. Hi Anonymous poster hash: a0d0a...78c
Anonym bruker Skrevet 21. mai 2015 #74 Skrevet 21. mai 2015 I går fortalte jeg mannen at jeg ville skilles. Han brøt fullstendig sammen og tryglet meg om å bli. Han ville gjøre hva som helst for at jeg skulle ombestemme meg. Han sa at han forsto godt hvorfor jeg var skuffet og sint. Han trodde han selv ville reagert på samme måte om ikke enda verre, hvis rollene hadde vært byttet. Han trodde han ville sett på det som utroskap om det var jeg og ikke han som hadde gjort det. Det var på en måte godt å høre at han forsto meg og ikke bare avfeide det med at det er lenge siden og at jeg må se fremover. Han har ikke vært særlig interessert i å snakke om det før i går og bare gitt inntrykk av at det er en bagatell. Noe jeg ikke burde tenke på. Nå forstår jeg at det plager han også og det er godt å vite. Han kunne ikke forklare hvorfor han valgte å gjøre det. Han forsto det egentlig ikke selv. Eneste han kunne si var at han var full, dum og kanskje ville ha bekreftelse på at han hadde "draget" en siste gang. Jeg sa at den forklaringen var noe av det siste jeg ønsket å høre og det forsto han veldig godt, men han hadde ingen annen forklaring sa han. Han påsto at han hadde vært ærlig mtp følelsene han ga uttrykk for overfor meg og at han ikke selv kunne forstå hvordan han var i stand til å gjøre det. Dette har vært en hendelse som stadig gir han dårlig samvittighet den dag i dag også før jeg fikk vite om det. Vi hadde en lang prat om dette og andre utfordringer. Jeg sa at siden min tillit til han er ødelagt så ville jeg sikkert oppført meg både mistenksomt og kontrollerende om vi fortsatte forholdet. Han forsto det godt og ville gjøre alt han kunne for å unngå situasjoner der tilliten blir satt på prøve hvis jeg var villig til å gi han en ny mulighet. Nå er jeg veldig i tvil om hva jeg skal gjøre. Er han verdt å gi ny tillit eller kommer jeg bare til å få en ny og og kanskje enda verre skuffelse midt i ansiktet? Hi Anonymous poster hash: a0d0a...78c
PersilleBlomst Skrevet 22. mai 2015 #75 Skrevet 22. mai 2015 Jeg er jo av den oppfatning at et forhold bør kunne tåle en og to store smeller.. Det er tross alt lenge siden han gjorde dumskapen sin og jeg kan forstå, selv om det slettes ikke er greit; at i fyllalogikken når man er ung og dum kan finne på å gjøre idiotiske ting på trass for å få bekreftelse, om enn det bare er selvdestruktivt.. Han har vært trofast og han har vært din i mange, mange år og har skammet seg over den siste utskeielsen han hadde.. Det høres ut for meg som at han virkelig har VALGT DEG og har vært lykkelig med det.. Samtalen deres kunne gått mye verre og jeg synes det er flott at dere snakket fattet og rolig (tilsynelatende?) og at han har valgt å være såpass ærlig med deg også. Det er ikke lett å forklare og å rettferdigjøre tabber man gjorde for mange år siden, han har hatt god tid til å tenke på det og det høres ut som for meg at han skulle ønske at han lot være og at han ikke vil tenke på det, men heller på dama han var så heldig å huke i så mange år.. Grav litt etter tilliten, han har tross alt ikke gjort noe nå i nyere tid som har dukket opp.. Det er en skitten og unødvendig men gammel blemme.. Det er utrolig synd om det skal ruinere alt sammen, også for hybriden deres <3 Lykke til HI! Prøv å finn igjen flammen deres!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå