Nå mister jeg gutten min...

[Anonym bruker]

Jeg og gutten min på to har hatt hjelpetiltak fra barnevernet. I siste rapport til bv står det at jeg ikke responderer sensitivt på barnets signaler og at jeg ikke ser ut til å forstå hva barnet kommuniserer. Veilederen skriver at jeg ikke evner å ta barnets perspektiv og at det virker som jeg prøver så godt jeg kan men har ikke god nok kompetanse + det har slik hun ser det ikke Vært noen betydelig bevegelse opp mot noen av målene i løpet av tiltaksperioden..

 

Og det er på en måte sant; jeg forstår ikke gutten min, klarer ikke trøste han, og klarer ikke være i forkant.. jeg ser det - hele tiden, men jeg klarer bare ikke gjøre det noe bedre.. veileder spør hele tiden, hvor har han blikket, hva tenker han på, hva føler han, har han lyst på noe... men det vet jo ikke jeg!

 

Nå er jeg kalt inn til møte hos bv og vet at lederen plutselig skal være med. Jeg er sikker på de kommer til å fortelle meg at de tar fra meg gutten! Hva kan jeg Gjøre må da?

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

[Anonym bruker]

Hvis du vet at du ikke gir han god omsorg bør du kanskje vurdere om han har det bra hos deg?

 

 

 

Anonymous poster hash: 22846...5e7

[Anonym bruker]

skal vi foreldre være tankelesere også nå??

Sønnen min er 3 år å er jo helt umulig å tenke seg til hva han tenker akkurat der og da.

Anonymous poster hash: 09ddb...90c

[Anonym bruker]

Ja, det burde jeg kanskje, men jeg skulle jo så ønske jeg fikk det til.. det er ikke av vond vilje jeg kommer så skjevt inn i samspillet med han.. klart jeg ikke bør gis så mange sjanser at han blir alvorlig skadet av det, eller, jeg vil jo bare at han skal ha det godt og føle seg sett.. og det er helt helt forferdelig at jeg rett og slett ikke får det til uansett hvor hardt jeg prøver..

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

[Gjest MammaTilKidsa]

Men kjære vene, du kan da ikke miste barnet på dette grunnlaget så lenge gutten får kjærlighet, omsorg og det som trengs til en treåring av mat og drikke? For meg hørtes denne vurderingen veldig oppkonstruert ut. Skal vi foreldre være tankelesere også? Hvilke episoder er det som er typisk for at du ikke forstår ham?

[Anonym bruker]

Du må ha med deg en advokat på møte med barnevernet.

 

Anonymous poster hash: 18f47...b8d

[Anonym bruker]

Jeg og gutten min på to har hatt hjelpetiltak fra barnevernet. I siste rapport til bv står det at jeg ikke responderer sensitivt på barnets signaler og at jeg ikke ser ut til å forstå hva barnet kommuniserer. Veilederen skriver at jeg ikke evner å ta barnets perspektiv og at det virker som jeg prøver så godt jeg kan men har ikke god nok kompetanse + det har slik hun ser det ikke Vært noen betydelig bevegelse opp mot noen av målene i løpet av tiltaksperioden..

 

Og det er på en måte sant; jeg forstår ikke gutten min, klarer ikke trøste han, og klarer ikke være i forkant.. jeg ser det - hele tiden, men jeg klarer bare ikke gjøre det noe bedre.. veileder spør hele tiden, hvor har han blikket, hva tenker han på, hva føler han, har han lyst på noe... men det vet jo ikke jeg!

 

Nå er jeg kalt inn til møte hos bv og vet at lederen plutselig skal være med. Jeg er sikker på de kommer til å fortelle meg at de tar fra meg gutten! Hva kan jeg Gjøre må da?

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

Det hørtes utrolig vanskelig ut. Men samtidig høres det jo ikke ut som om du er en dårlig mor synes jeg. Jeg føler jo ikke alltid at jeg har kontroll på hva barna mine tenker og føler heller. Hvertfall ikke når de er babyer (babyperioden er den perioden jeg synes er vanskeligst). Ingen foreldre er flinke til alle stadier. Noen liker babyer best, andre er flinke med tenåringer. Men det er summen av det hele som er viktig. Jeg tenker at det er lett at usikkerhet lett kan forknytte en forelder under observasjon, slik at man kan fremstå værre enn man er. Du kunne jo hengt opp et videokamera hjemme i din egen stue som kan ta opp samspillet mellom deg og gutten din i en vanlig situasjon? Da kan du bruke det som beviser på at du er en god mor, hvis det skulle komme til det, samtidig som du kan se deg selv utenfra og lære deg å tyde gutten din bedre 😊

 

Anonymous poster hash: b6ea1...c55

[Anonym bruker]

Hva er grunnen til at barnevernet kom inn i bildet? Var det noen som meldte bekymring, og i så fall hvorfor?

Anonymous poster hash: 54c71...cdb

[Skylander]

Ja, det burde jeg kanskje, men jeg skulle jo så ønske jeg fikk det til.. det er ikke av vond vilje jeg kommer så skjevt inn i samspillet med han.. klart jeg ikke bør gis så mange sjanser at han blir alvorlig skadet av det, eller, jeg vil jo bare at han skal ha det godt og føle seg sett.. og det er helt helt forferdelig at jeg rett og slett ikke får det til uansett hvor hardt jeg prøver..

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

Tar du deg tid til å bli kjent med gutten din? Leker du med han, drar dere på turer sammen? Følger med på alt han gjør og interesserer seg for, hva han liker og ikke liker?  Litt vanskelig å svare deg føler jeg, da jeg vet for lite til å si noe som helst føler jeg. Men vil anbefale å bruke mye tid på barna sine, se/forstå og reflektere, allerede fra fødsel av for å bli godt kjent med følelser, interesser og behov.

[Anonym bruker]

Feks forrige uke stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Veileder og gutten la puslespill i stuen.. gutten kom inn på kjøkkenet med en brikke og jeg sa "ja, se, det er en ku" (bilde av ku på brikken). Han dro meg i armen og viste brikken og jeg sa igjen "ja, se, det er en ku".. på sette tidspunktet skjønner jeg at det er noe jeg ikke forstår og jeg begynner å kave inni meg - blir så fortvilet.. gutten begynner å sutre og veilederen maser "hva tror du han vil".. I gjennomgang av situasjonen etterpå sier veileder at han inviterte meg med i leken, ville at jeg skulle legge puslebrikken.. og jeg skjønte det ikke

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

[Gjest Antarctica]

skal vi foreldre være tankelesere også nå??Sønnen min er 3 år å er jo helt umulig å tenke seg til hva han tenker akkurat der og da. Anonymous poster hash: 09ddb...90c

Nei, det er ikke helt umulig. Beklager, men det er nok mors og fars jobb: å avlese hva barnet trenger før det blir gammelt nok til å tilfredsstille sine behov selv.

[Gjest Antarctica]

Feks forrige uke stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Veileder og gutten la puslespill i stuen.. gutten kom inn på kjøkkenet med en brikke og jeg sa "ja, se, det er en ku" (bilde av ku på brikken). Han dro meg i armen og viste brikken og jeg sa igjen "ja, se, det er en ku".. på sette tidspunktet skjønner jeg at det er noe jeg ikke forstår og jeg begynner å kave inni meg - blir så fortvilet.. gutten begynner å sutre og veilederen maser "hva tror du han vil".. I gjennomgang av situasjonen etterpå sier veileder at han inviterte meg med i leken, ville at jeg skulle legge puslebrikken.. og jeg skjønte det ikke Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

Unnskyld at jeg spør, HI, men er du blitt utredet selv? Har du noen form for sosialt handicap?

[me_87]

Oi da burde de komme å hente sønnen min allerede,jeg kan ikke skryte på meg at jeg kan lese tankene hans.

Likevel ser jeg på meg selv som en god mor som ser barnets behov.

[Anonym bruker]

Feks forrige uke stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Veileder og gutten la puslespill i stuen.. gutten kom inn på kjøkkenet med en brikke og jeg sa "ja, se, det er en ku" (bilde av ku på brikken). Han dro meg i armen og viste brikken og jeg sa igjen "ja, se, det er en ku".. på sette tidspunktet skjønner jeg at det er noe jeg ikke forstår og jeg begynner å kave inni meg - blir så fortvilet.. gutten begynner å sutre og veilederen maser "hva tror du han vil".. I gjennomgang av situasjonen etterpå sier veileder at han inviterte meg med i leken, ville at jeg skulle legge puslebrikken.. og jeg skjønte det ikke

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

Ja, da skjønner jeg hva du mener. Dette hadde for meg vært klart og tydelig at guttens ønske var at du skulle delta.

 

 

Anonymous poster hash: 18f47...b8d

[Gjest MammaTilKidsa]

Feks forrige uke stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Veileder og gutten la puslespill i stuen.. gutten kom inn på kjøkkenet med en brikke og jeg sa "ja, se, det er en ku" (bilde av ku på brikken). Han dro meg i armen og viste brikken og jeg sa igjen "ja, se, det er en ku".. på sette tidspunktet skjønner jeg at det er noe jeg ikke forstår og jeg begynner å kave inni meg - blir så fortvilet.. gutten begynner å sutre og veilederen maser "hva tror du han vil".. I gjennomgang av situasjonen etterpå sier veileder at han inviterte meg med i leken, ville at jeg skulle legge puslebrikken.. og jeg skjønte det ikke Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

For meg høres det bare ut som om du er veldig anspent ovenfor gutten din, kanskje særlig siden BV var tilstede. Om det er slike hendelser som skal til for å miste barnet sitt så blir jeg sjokkert. Kan du f.eks sitte med gutten på fanget og kose med ham og synge f.eks? Eller lever dere i to forskjellige verdener?

[håperpåvinterbarn]

 

skal vi foreldre være tankelesere også nå??

Sønnen min er 3 år å er jo helt umulig å tenke seg til hva han tenker akkurat der og da.

 

Anonymous poster hash: 09ddb...90c

 

Ehh...ikke tankelesere, men som mor så vet jeg faktisk ganske så ofte hva barnet mitt vil, det være seg en 2 åring eller en 3 mnd gammel baby. Man kjenner som regel sitt eget barn ganske så godt og vet sånn noenlunde hva barnet ønsker. For eksempel forstår foreldre ofte babyspråket til barnet sitt der andre bare hører lyder uten å forstå meningen med dem. 

[Anonym bruker]

Det er faktisk helt umulig å si om du er en god mor utfra slike små eksempler. Vi er bare mennesker alle sammen så små "feil" gjør vi nok alle sammen opptil flere ganger om dagen.

 

Det veilederen din ser på er det totale bildet, for selv om man gjør små feil i tolkningen av barnet så det blir både sinna og frustrert (det skjer oss alle) så må totalen være at ungen er trygg, elsket og utvikler seg normalt. Alle barn tåler å bli misfortått av og til, men om det aldri føler seg sett og forstått blir det utrygt.

 

Anonymous poster hash: 66975...bb9

[Anonym bruker]

 

 

 

skal vi foreldre være tankelesere også nå??

Sønnen min er 3 år å er jo helt umulig å tenke seg til hva han tenker akkurat der og da.

 

Anonymous poster hash: 09ddb...90c

 

Ehh...ikke tankelesere, men som mor så vet jeg faktisk ganske så ofte hva barnet mitt vil, det være seg en 2 åring eller en 3 mnd gammel baby. Man kjenner som regel sitt eget barn ganske så godt og vet sånn noenlunde hva barnet ønsker. For eksempel forstår foreldre ofte babyspråket til barnet sitt der andre bare hører lyder uten å forstå meningen med dem.

Jeg har en 3 åring og det er inne alltid jeg forstår hva han vil. Noen ganger skjønner jeg virkelig ikke hva han vil frem til og han blir sint og sutrete og det som verre er og jeg kan bli litt småfrustret av det. Får vondt av han så klart men etter en lang dag på jobb og stress så blir man litt matt selv og da setter man seg ikke inn i alt ungene gjør.

 

Anonymous poster hash: 34624...dd4

[det er berre mordi]

 

 

skal vi foreldre være tankelesere også nå??

Sønnen min er 3 år å er jo helt umulig å tenke seg til hva han tenker akkurat der og da.

 

Anonymous poster hash: 09ddb...90c

 

Ehh...ikke tankelesere, men som mor så vet jeg faktisk ganske så ofte hva barnet mitt vil, det være seg en 2 åring eller en 3 mnd gammel baby. Man kjenner som regel sitt eget barn ganske så godt og vet sånn noenlunde hva barnet ønsker. For eksempel forstår foreldre ofte babyspråket til barnet sitt der andre bare hører lyder uten å forstå meningen med dem. 

 

Ofte skjønte eg ikkje noko då ungen min var utan tydeleg språk.

Det trur eg ikkje er veldig uvanleg, i og med at eg ser på meg sjølv som ein ganske normal person. Det gjekk no som regel bra til slutt, men før den tid, så kunne no ungen min forvandle seg til ei kruttønne.

 

Om dette er noko som barnevernet ser på som grunnlag for barneovertakelse, så gjer dei ein slett jobb.

[Anonym bruker]

Har du generelt problemer med å tolke sosiale situasjoner? Vil tro det ikke bare er barnet ditt som du ikke klarer å lese?

Anonymous poster hash: 54c71...cdb

[Anonym bruker]

 

 

 

skal vi foreldre være tankelesere også nå??

Sønnen min er 3 år å er jo helt umulig å tenke seg til hva han tenker akkurat der og da.

 

Anonymous poster hash: 09ddb...90c

 

Ehh...ikke tankelesere, men som mor så vet jeg faktisk ganske så ofte hva barnet mitt vil, det være seg en 2 åring eller en 3 mnd gammel baby. Man kjenner som regel sitt eget barn ganske så godt og vet sånn noenlunde hva barnet ønsker. For eksempel forstår foreldre ofte babyspråket til barnet sitt der andre bare hører lyder uten å forstå meningen med dem. 

 

Ofte skjønte eg ikkje noko då ungen min var utan tydeleg språk.

Det trur eg ikkje er veldig uvanleg, i og med at eg ser på meg sjølv som ein ganske normal person. Det gjekk no som regel bra til slutt, men før den tid, så kunne no ungen min forvandle seg til ei kruttønne.

 

Om dette er noko som barnevernet ser på som grunnlag for barneovertakelse, så gjer dei ein slett jobb.

 

Hun sier jo at hun ikke ser barnets behov. Det er mer alvorlig enn å ikke alltid kunne lese barnet.

 

Anonymous poster hash: 54c71...cdb

[Anonym bruker]

Feks forrige uke stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Veileder og gutten la puslespill i stuen.. gutten kom inn på kjøkkenet med en brikke og jeg sa "ja, se, det er en ku" (bilde av ku på brikken). Han dro meg i armen og viste brikken og jeg sa igjen "ja, se, det er en ku".. på sette tidspunktet skjønner jeg at det er noe jeg ikke forstår og jeg begynner å kave inni meg - blir så fortvilet.. gutten begynner å sutre og veilederen maser "hva tror du han vil".. I gjennomgang av situasjonen etterpå sier veileder at han inviterte meg med i leken, ville at jeg skulle legge puslebrikken.. og jeg skjønte det ikke

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

Eehm....reaksjon din i den situasjon er den samme som 98% av resten av foreldre ville gitt! Di siste 2% hadde ikke gadd å gi noen som helst respons for de var slitne og omtåkete etter en lang dag og nå med lapskaus oppetter ørene. !

 

Dette høres for meg meget spesielt ut.. Nesten så jeg tenker at dette er troll ?

Evt om du selv har noen sosiale handicap?

 

Hvis noen hadde kommet og antydet at jeg ikke var skikket som mor pga at jeg sier mø når barnet 'egentlig' ville jeg skulle si bæ, hadde jeg bedt de gå å legge seg. Makan til vås.

 

Hva viste egentlig vedkommende fra bv om at det barnet ønsket var at du skulle være med å leke? Etter min mening ville vell heller barnet dratt i deg da. At barnet viste deg brikken kan like gjerne være at du skulle se, som å holde brikken, sim å legge den på plass. Og for alt vi vet kunne det hende barnet ville du skulle fjerne det fra den noe syke behandleren fra bv.

Jessu...er de synsk og nå!

 

Anonymous poster hash: 3ba6a...e9b

[Anonym bruker]

 

Feks forrige uke stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Veileder og gutten la puslespill i stuen.. gutten kom inn på kjøkkenet med en brikke og jeg sa "ja, se, det er en ku" (bilde av ku på brikken). Han dro meg i armen og viste brikken og jeg sa igjen "ja, se, det er en ku".. på sette tidspunktet skjønner jeg at det er noe jeg ikke forstår og jeg begynner å kave inni meg - blir så fortvilet.. gutten begynner å sutre og veilederen maser "hva tror du han vil".. I gjennomgang av situasjonen etterpå sier veileder at han inviterte meg med i leken, ville at jeg skulle legge puslebrikken.. og jeg skjønte det ikke

 

Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

Eehm....reaksjon din i den situasjon er den samme som 98% av resten av foreldre ville gitt! Di siste 2% hadde ikke gadd å gi noen som helst respons for de var slitne og omtåkete etter en lang dag og nå med lapskaus oppetter ørene. !

 

Dette høres for meg meget spesielt ut.. Nesten så jeg tenker at dette er troll ?

Evt om du selv har noen sosiale handicap?

 

Hvis noen hadde kommet og antydet at jeg ikke var skikket som mor pga at jeg sier mø når barnet 'egentlig' ville jeg skulle si bæ, hadde jeg bedt de gå å legge seg. Makan til vås.

 

Hva viste egentlig vedkommende fra bv om at det barnet ønsket var at du skulle være med å leke? Etter min mening ville vell heller barnet dratt i deg da. At barnet viste deg brikken kan like gjerne være at du skulle se, som å holde brikken, sim å legge den på plass. Og for alt vi vet kunne det hende barnet ville du skulle fjerne det fra den noe syke behandleren fra bv.

Jessu...er de synsk og nå!

 

Anonymous poster hash: 3ba6a...e9b

 

Leser du innlegget skikkelig så står det at barnet drar mor i armen

 

Anonymous poster hash: 09ddb...90c

[Gjest Antarctica]

 

Feks forrige uke stod jeg på kjøkkenet og laget middag. Veileder og gutten la puslespill i stuen.. gutten kom inn på kjøkkenet med en brikke og jeg sa "ja, se, det er en ku" (bilde av ku på brikken). Han dro meg i armen og viste brikken og jeg sa igjen "ja, se, det er en ku".. på sette tidspunktet skjønner jeg at det er noe jeg ikke forstår og jeg begynner å kave inni meg - blir så fortvilet.. gutten begynner å sutre og veilederen maser "hva tror du han vil".. I gjennomgang av situasjonen etterpå sier veileder at han inviterte meg med i leken, ville at jeg skulle legge puslebrikken.. og jeg skjønte det ikke Anonymous poster hash: 14d6d...e3f

Eehm....reaksjon din i den situasjon er den samme som 98% av resten av foreldre ville gitt! Di siste 2% hadde ikke gadd å gi noen som helst respons for de var slitne og omtåkete etter en lang dag og nå med lapskaus oppetter ørene. !

Dette høres for meg meget spesielt ut.. Nesten så jeg tenker at dette er troll ?

Evt om du selv har noen sosiale handicap?

Hvis noen hadde kommet og antydet at jeg ikke var skikket som mor pga at jeg sier mø når barnet 'egentlig' ville jeg skulle si bæ, hadde jeg bedt de gå å legge seg. Makan til vås.

Hva viste egentlig vedkommende fra bv om at det barnet ønsket var at du skulle være med å leke? Etter min mening ville vell heller barnet dratt i deg da. At barnet viste deg brikken kan like gjerne være at du skulle se, som å holde brikken, sim å legge den på plass. Og for alt vi vet kunne det hende barnet ville du skulle fjerne det fra den noe syke behandleren fra bv.

Jessu...er de synsk og nå! Anonymous poster hash: 3ba6a...e9b

Mener du virkelig det? Jeg syns det der var en episode der barnet uttrykte seg mer enn overtydelig, drar henne i ermet og vi ha henne med i leken. Jeg tenker at det er en form for større ting, noen autistiske trekk el lign som gjør at en mor ikke skjønner når ungen prøver å hale henne med i leken.

[det er berre mordi]

 

 

 

 

skal vi foreldre være tankelesere også nå??

Sønnen min er 3 år å er jo helt umulig å tenke seg til hva han tenker akkurat der og da.

 

Anonymous poster hash: 09ddb...90c

 

Ehh...ikke tankelesere, men som mor så vet jeg faktisk ganske så ofte hva barnet mitt vil, det være seg en 2 åring eller en 3 mnd gammel baby. Man kjenner som regel sitt eget barn ganske så godt og vet sånn noenlunde hva barnet ønsker. For eksempel forstår foreldre ofte babyspråket til barnet sitt der andre bare hører lyder uten å forstå meningen med dem. 

 

Ofte skjønte eg ikkje noko då ungen min var utan tydeleg språk.

Det trur eg ikkje er veldig uvanleg, i og med at eg ser på meg sjølv som ein ganske normal person. Det gjekk no som regel bra til slutt, men før den tid, så kunne no ungen min forvandle seg til ei kruttønne.

 

Om dette er noko som barnevernet ser på som grunnlag for barneovertakelse, så gjer dei ein slett jobb.

 

Hun sier jo at hun ikke ser barnets behov. Det er mer alvorlig enn å ikke alltid kunne lese barnet.

 

Anonymous poster hash: 54c71...cdb

 

Det EG les, er at ungen ikkje blir forstått med ein gong, og mor har fått dårleg sjølvtillit på grunn av det som står i papira til barnevernet eller kjem fram under spørsmåla til barnevernspedagogen, og set spørsmålsteikn ved alt ho sjølv gjer til slutt.  

 

Eg trur ikkje ein unge tek skade av at mor ikkje skjønar / les ungen umiddelbart.

Alt må lærast. Å vere mor er ein jobb og det er mykje nytt og sette seg inn i. Nokon gjer dette fortare enn andre.