Bhg holdt igjen ene barnet mitt i 40 min

[Anonym bruker]

Jeg anser meg selv som relativt streng og er opptatt av at barn skal ut i verden og fungere. Mye forhandling og dulling blant norske foreldre i dag. MEN, her snakker vi om et barn på under 3 år! Et lite barn. Å drive maktkamp på denne måten er uakseptabelt! Barnehagen skal være trygg.

 

Anonymous poster hash: e68ce...154

[Anonym bruker]

Hadde blitt rasende og hadde trolig slitt med å ikke bruke vold! Hadde krevd samtale med daglig leder på flekken. 2,5 år?? Sykt!

 

Anonymous poster hash: eeaea...bb4

[Anonym bruker]

Var noe greier i en barnehage her, om en tre åring som aldri fikk spise fordi han nektet å vaske hendene sine. Det foregikk i flere uker. Måtte sitte i en krok hver eneste lunch. 

 

Så mye for høyskolepedagogikken. Foreventer litt mer av høyt utdannede småbarnspedagoger! 

Anonymous poster hash: ba3a0...884

[Anonym bruker]

Oj! Horribelt! Dette hadde jeg ikke tolerert og definitivt tatt opp med ped.leder/styrer.

Anonymous poster hash: b5e6c...6f1

[Anonym bruker]

Dette høres ut som en svært umoden barnehageassistent. Ev. to svært umodne assistenter, siden de byttet på. Men én ting er jo at de som ikke har hatt pedagogikk kan finne på å bruke metoder som denne, men nettopp derfor er det jo meningen at pedagogen skal være der med kunnskapen og rettlede assistenter i slike situasjoner.

 

Jeg hadde blitt rasende om det var mitt barn. Jeg har dessverre jobbet som vikar i mange barnehager og har sett mye av denne typen konflikter i barnehager. Jeg hadde vurdert å ta han ut av denne barnehagen om jeg var dere, for det handler ikke bare om denne ene konflikten, men en holdning og umodenhet som de voksne har og møter barna med hver dag hele året.

 

Anonymous poster hash: fc910...273

[Anonym bruker]

Dette høres ut som en svært umoden barnehageassistent. Ev. to svært umodne assistenter, siden de byttet på. Men én ting er jo at de som ikke har hatt pedagogikk kan finne på å bruke metoder som denne, men nettopp derfor er det jo meningen at pedagogen skal være der med kunnskapen og rettlede assistenter i slike situasjoner.

 

Jeg hadde blitt rasende om det var mitt barn. Jeg har dessverre jobbet som vikar i mange barnehager og har sett mye av denne typen konflikter i barnehager. Jeg hadde vurdert å ta han ut av denne barnehagen om jeg var dere, for det handler ikke bare om denne ene konflikten, men en holdning og umodenhet som de voksne har og møter barna med hver dag hele året.

 

Anonymous poster hash: fc910...273

Jeg mente forresten ikke at jeg dessverre har jobbet i bhg. Jeg mente at jeg dessverre hadde sett en del sånne konflikter ☺️

 

Anonymous poster hash: fc910...273

[Skylander]

Hadde ikke latt gutten slippe unna jeg heller, men hadde iallefall ikke gjort det på denne måten. Det hørtes jo helt grusomt ut. Mye bedre å starte i det små å gi dem ros for det de klarer enn å presse på om at de skal rydde alt. Jeg hadde bedt barnet om å rydde f.eks 5 ting(alt etter hva barnet kan mestre) samtidig som jeg selv hadde ryddet det andre. Stakkars liten.

[Anonym bruker]

Lurer på hva dere hadde svart om det var "mamma'n til ADHD gutt" som skrev dette innlegget.

 

Anonymous poster hash: b5228...ef8

[Skylander]

 

Var noe greier i en barnehage her, om en tre åring som aldri fikk spise fordi han nektet å vaske hendene sine. Det foregikk i flere uker. Måtte sitte i en krok hver eneste lunch. 

 

Så mye for høyskolepedagogikken. Foreventer litt mer av høyt utdannede småbarnspedagoger! 

 

Anonymous poster hash: ba3a0...884

 

Atte hæææ?  

[Anonym bruker]

Tja...kjenner jeg er litt delt her. Jeg synes ikke at den ansatte gjorde det riktig MEN min ekstremt viljesterk gutt fikk slippe unna med det meste i barnehagen sin under begrunnelsen at det ikke var så viktig så lenge han ikke plaget de andre (noe han aldri gjorde).

 

Resultatet er at vi sliter fremdeles veldig mye med å få han til å forholde seg til regler og rammer som han ikke har bestemt selv. Hjemme funker det så som så, jeg er minst like viljesterk og ikke redd for å stå imot. Eneste punkt der vi absolutt ikke kommer i mål er rydding, jeg har enda til gode å se han rydde lekene sine selv uten vår involvering eller drama.

 

På skolen derimot gjør han bare sitt uten å bry seg om hva lærerne sier, det bare perler over han som regn på en sydvest. Det er virkelig et problem, denne uken stakk han fra sfo og gikk hjem "fordi han syntes det var på tide å komme seg hjem". Bare 1 kmm, men midt i sentrum og 4 meget traffikerte gater å krysse. Og veldig heldig at jeg var hjemme akkurat da. Vi har byttet fra vanlig skole til Montessori og det er blitt litt bedre, men likevel er det en utfordring for dem å styre med en "rolig anarkist". Fritidsaktiviteter er også vanskelig, for alt som snaker av regler er fælt og grusomt.

 

Han er bare 6 år, og vi bruker veldig mye tid og energi på å rette på den oppdragelsen/sosialisering han ikke fikk i barnehagen. Om de hadde giddet å ta noen kamper når han var 2,5 år ville vi kanskje ikke hatt så store problemer med skole og alt som krever at han respekterer en struktur. I den minste er han ikke en tyrann overfor andre, men det er en mager trøst når det virker som om han bare skaper seg sin egen tilværelse på siden av resten av gruppen.

 

Derfor er jeg litt delt, noen barn er litt mer krevende og det er kjempe bra at de har vilje så lenge man bruker litt ekstra tid til å vise dem hvordan de skal utøve den viljen.

 

Anonymous poster hash: 3f3a0...f95

"Han er bare 6 år, og vi bruker veldig mye tid og energi på å rette på den oppdragelsen/sosialisering han ikke fikk i barnehagen. Om de hadde giddet å ta noen kamper når han var 2,5 år ville vi kanskje ikke hatt så store problemer med skole og alt som krever at han respekterer en struktur."

 

Det er utrolig sløvt av dere å forvente at barnehagen skal stå for oppdragelsen til deres barn, og skylde dårlig oppdragelse på de,  Snakk om ansvarsfraskrivelse, dere har da ansvar for eget barn

 

Anonymous poster hash: e4c4f...db4

[Sint naken biltyv]

Tja...kjenner jeg er litt delt her. Jeg synes ikke at den ansatte gjorde det riktig MEN min ekstremt viljesterk gutt fikk slippe unna med det meste i barnehagen sin under begrunnelsen at det ikke var så viktig så lenge han ikke plaget de andre (noe han aldri gjorde).

 

Resultatet er at vi sliter fremdeles veldig mye med å få han til å forholde seg til regler og rammer som han ikke har bestemt selv. Hjemme funker det så som så, jeg er minst like viljesterk og ikke redd for å stå imot. Eneste punkt der vi absolutt ikke kommer i mål er rydding, jeg har enda til gode å se han rydde lekene sine selv uten vår involvering eller drama.

 

På skolen derimot gjør han bare sitt uten å bry seg om hva lærerne sier, det bare perler over han som regn på en sydvest. Det er virkelig et problem, denne uken stakk han fra sfo og gikk hjem "fordi han syntes det var på tide å komme seg hjem". Bare 1 kmm, men midt i sentrum og 4 meget traffikerte gater å krysse. Og veldig heldig at jeg var hjemme akkurat da. Vi har byttet fra vanlig skole til Montessori og det er blitt litt bedre, men likevel er det en utfordring for dem å styre med en "rolig anarkist". Fritidsaktiviteter er også vanskelig, for alt som snaker av regler er fælt og grusomt.

 

Han er bare 6 år, og vi bruker veldig mye tid og energi på å rette på den oppdragelsen/sosialisering han ikke fikk i barnehagen. Om de hadde giddet å ta noen kamper når han var 2,5 år ville vi kanskje ikke hatt så store problemer med skole og alt som krever at han respekterer en struktur. I den minste er han ikke en tyrann overfor andre, men det er en mager trøst når det virker som om han bare skaper seg sin egen tilværelse på siden av resten av gruppen.

 

Derfor er jeg litt delt, noen barn er litt mer krevende og det er kjempe bra at de har vilje så lenge man bruker litt ekstra tid til å vise dem hvordan de skal utøve den viljen.

 

Anonymous poster hash: 3f3a0...f95

Du tuller, ikke sant? Du mener ikke at du bruker tid på å rette på oppdragelsen barnehagen ga sønnen din? De skal ikke oppdra sønnen din, DU skal. Og som du sier, han er ikke godt oppdratt. Det er DIN skyld, BARE DIN! Og eventuelt faren hans også om han er inne i bildet. Sykt at du i det hele tatt får deg til å skrive noe som er så på jordet

[Anonym bruker]

 

Tja...kjenner jeg er litt delt her. Jeg synes ikke at den ansatte gjorde det riktig MEN min ekstremt viljesterk gutt fikk slippe unna med det meste i barnehagen sin under begrunnelsen at det ikke var så viktig så lenge han ikke plaget de andre (noe han aldri gjorde).

 

Resultatet er at vi sliter fremdeles veldig mye med å få han til å forholde seg til regler og rammer som han ikke har bestemt selv. Hjemme funker det så som så, jeg er minst like viljesterk og ikke redd for å stå imot. Eneste punkt der vi absolutt ikke kommer i mål er rydding, jeg har enda til gode å se han rydde lekene sine selv uten vår involvering eller drama.

 

På skolen derimot gjør han bare sitt uten å bry seg om hva lærerne sier, det bare perler over han som regn på en sydvest. Det er virkelig et problem, denne uken stakk han fra sfo og gikk hjem "fordi han syntes det var på tide å komme seg hjem". Bare 1 kmm, men midt i sentrum og 4 meget traffikerte gater å krysse. Og veldig heldig at jeg var hjemme akkurat da. Vi har byttet fra vanlig skole til Montessori og det er blitt litt bedre, men likevel er det en utfordring for dem å styre med en "rolig anarkist". Fritidsaktiviteter er også vanskelig, for alt som snaker av regler er fælt og grusomt.

 

Han er bare 6 år, og vi bruker veldig mye tid og energi på å rette på den oppdragelsen/sosialisering han ikke fikk i barnehagen. Om de hadde giddet å ta noen kamper når han var 2,5 år ville vi kanskje ikke hatt så store problemer med skole og alt som krever at han respekterer en struktur. I den minste er han ikke en tyrann overfor andre, men det er en mager trøst når det virker som om han bare skaper seg sin egen tilværelse på siden av resten av gruppen.

 

Derfor er jeg litt delt, noen barn er litt mer krevende og det er kjempe bra at de har vilje så lenge man bruker litt ekstra tid til å vise dem hvordan de skal utøve den viljen.

 

Anonymous poster hash: 3f3a0...f95

Du tuller, ikke sant? Du mener ikke at du bruker tid på å rette på oppdragelsen barnehagen ga sønnen din? De skal ikke oppdra sønnen din, DU skal. Og som du sier, han er ikke godt oppdratt. Det er DIN skyld, BARE DIN! Og eventuelt faren hans også om han er inne i bildet. Sykt at du i det hele tatt får deg til å skrive noe som er så på jordet

 

Signerer den sinte nakne biltyven!

 

Anonymous poster hash: 65fab...ea0

[Anonym bruker]

Dette høres ut som en svært umoden barnehageassistent. Ev. to svært umodne assistenter, siden de byttet på. Men én ting er jo at de som ikke har hatt pedagogikk kan finne på å bruke metoder som denne, men nettopp derfor er det jo meningen at pedagogen skal være der med kunnskapen og rettlede assistenter i slike situasjoner.

 

Jeg hadde blitt rasende om det var mitt barn. Jeg har dessverre jobbet som vikar i mange barnehager og har sett mye av denne typen konflikter i barnehager. Jeg hadde vurdert å ta han ut av denne barnehagen om jeg var dere, for det handler ikke bare om denne ene konflikten, men en holdning og umodenhet som de voksne har og møter barna med hver dag hele året.

 

Anonymous poster hash: fc910...273

Jeg har jobbet i flere barnehager. Jeg har erfaring med at assistentene, ofte veldig unge og usikre, gjør det samme som pedagogene (eller assistentene som er 60 år og som har jobbet i samme barnehage i alle år). Jeg har sett en del hårreisende som er bestemt av pedagogene.. Jeg vil understreke at jeg har jobbet med MANGE kjempegode pedagoger. Når pedagogene er gode er stort sett de unge assistentene det også.

 

Anonymous poster hash: 8d145...e76

[Anonym bruker]

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

[Anonym bruker]

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

[Anonym bruker]

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

[Anonym bruker]

Hadde ikke latt gutten slippe unna jeg heller, men hadde iallefall ikke gjort det på denne måten. Det hørtes jo helt grusomt ut. Mye bedre å starte i det små å gi dem ros for det de klarer enn å presse på om at de skal rydde alt. Jeg hadde bedt barnet om å rydde f.eks 5 ting(alt etter hva barnet kan mestre) samtidig som jeg selv hadde ryddet det andre. Stakkars liten.

Hvordan vet du at det ikke er dette den barnehageansatte har sagt til barnet?

 

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

[Anonym bruker]

Jeg regner jo faktisk med at du som mor trøstet han på fanget og etterpå forklarte han at han og du måtte rydde opp togbanen han hadde kastet ut av kassen før dere gikk hjem.

 

Regner med dere ryddet dette sammen?

 

Eller trøstet du han og gikk hjem? Hva lærte han da?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

[Jezebel]

 

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

1,2,3,4,5,40? Hvor i all verden lærte du å telle? Mener bestemt at det skal være noen tall i mellom 5 og 40.

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

1,2,3,4,5,40? Hvor i all verden lærte du å telle? Mener bestemt at det skal være noen tall i mellom 5 og 40.

Spørsmålet er hva du ville den voksne skulle gjort? (Så lenge den voksne var vennlig og forklarende til gutten)

 

Jeg kan telle, det var vel ikke poenget.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

1,2,3,4,5,40? Hvor i all verden lærte du å telle? Mener bestemt at det skal være noen tall i mellom 5 og 40.

Spørsmålet er hva du ville den voksne skulle gjort? (Så lenge den voksne var vennlig og forklarende til gutten)

 

Jeg kan telle, det var vel ikke poenget.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Være intelligent nok til ikke å plage barna de har ansvar for sånn i første omgang.

 

 

Anonymous poster hash: 23aca...046

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

1,2,3,4,5,40? Hvor i all verden lærte du å telle? Mener bestemt at det skal være noen tall i mellom 5 og 40.

Spørsmålet er hva du ville den voksne skulle gjort? (Så lenge den voksne var vennlig og forklarende til gutten)

 

Jeg kan telle, det var vel ikke poenget.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Være intelligent nok til ikke å plage barna de har ansvar for sånn i første omgang.

 

 

Anonymous poster hash: 23aca...046

Så barna skal få gjøre som de vil? Rote uten å rydde?

 

Hva dersom dette var hjemme hos deg. Ungene leker og du gir beskjed om at de skal rydde. 2,5 åringen kaster togbanen utav kassen og søsteren rydder opp det hun skal.

 

Så sier du til 2,5 åringen at han skal rydde før dere går ut. Du skal hjelpe han. Han nekter. Du gir beskjed om at dere skal rydde sammen før dere går ut.

 

Far og søster går ut og du er sammen med gutten. Etter 5,10,15... Minutter rydder enda ikke gutten. Det er tydelig han tester deg for hva du gidder.

 

Du foreslår at han rydder 5 ting, du hjelper han osv. Han nekter. Så hva gjør du? Lar han slippe unna? Rydder selv og lar han vite at bare han nekter og syter litt neste gang han inne gidder så ordner mor opp?

 

Hva med søsteren som faktisk gadd rydde etter seg?

 

Spørsmålet er, hva gjør du etter 5.10,15,20.....40 minutter når ungen tester grensene?

 

Så lenge den voksne er rolig, vennlig og forklarende? Du prøver hele tiden nye innfallsvinkler på måter å rydde men kommer ingen vei.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

1,2,3,4,5,40? Hvor i all verden lærte du å telle? Mener bestemt at det skal være noen tall i mellom 5 og 40.

Spørsmålet er hva du ville den voksne skulle gjort? (Så lenge den voksne var vennlig og forklarende til gutten)

 

Jeg kan telle, det var vel ikke poenget.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Være intelligent nok til ikke å plage barna de har ansvar for sånn i første omgang.

 

 

Anonymous poster hash: 23aca...046

Så barna skal få gjøre som de vil? Rote uten å rydde?

 

Hva dersom dette var hjemme hos deg. Ungene leker og du gir beskjed om at de skal rydde. 2,5 åringen kaster togbanen utav kassen og søsteren rydder opp det hun skal.

 

Så sier du til 2,5 åringen at han skal rydde før dere går ut. Du skal hjelpe han. Han nekter. Du gir beskjed om at dere skal rydde sammen før dere går ut.

 

Far og søster går ut og du er sammen med gutten. Etter 5,10,15... Minutter rydder enda ikke gutten. Det er tydelig han tester deg for hva du gidder.

 

Du foreslår at han rydder 5 ting, du hjelper han osv. Han nekter. Så hva gjør du? Lar han slippe unna? Rydder selv og lar han vite at bare han nekter og syter litt neste gang han inne gidder så ordner mor opp?

 

Hva med søsteren som faktisk gadd rydde etter seg?

 

Spørsmålet er, hva gjør du etter 5.10,15,20.....40 minutter når ungen tester grensene?

 

Så lenge den voksne er rolig, vennlig og forklarende? Du prøver hele tiden nye innfallsvinkler på måter å rydde men kommer ingen vei.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Det er faktisk mulig å få barn til å rydde helt uten å plage dem! Oppegående mennesker klarer å leke en 2,5-åring igang.

Å forsvare det som skjedde i denne barnehagen med oppdiktede teorier om bortskjemte barn er virkelig toskete.

 

Anonymous poster hash: 23aca...046

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

1,2,3,4,5,40? Hvor i all verden lærte du å telle? Mener bestemt at det skal være noen tall i mellom 5 og 40.

Spørsmålet er hva du ville den voksne skulle gjort? (Så lenge den voksne var vennlig og forklarende til gutten)

 

Jeg kan telle, det var vel ikke poenget.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Være intelligent nok til ikke å plage barna de har ansvar for sånn i første omgang.

 

 

Anonymous poster hash: 23aca...046

Så barna skal få gjøre som de vil? Rote uten å rydde?

 

Hva dersom dette var hjemme hos deg. Ungene leker og du gir beskjed om at de skal rydde. 2,5 åringen kaster togbanen utav kassen og søsteren rydder opp det hun skal.

 

Så sier du til 2,5 åringen at han skal rydde før dere går ut. Du skal hjelpe han. Han nekter. Du gir beskjed om at dere skal rydde sammen før dere går ut.

 

Far og søster går ut og du er sammen med gutten. Etter 5,10,15... Minutter rydder enda ikke gutten. Det er tydelig han tester deg for hva du gidder.

 

Du foreslår at han rydder 5 ting, du hjelper han osv. Han nekter. Så hva gjør du? Lar han slippe unna? Rydder selv og lar han vite at bare han nekter og syter litt neste gang han inne gidder så ordner mor opp?

 

Hva med søsteren som faktisk gadd rydde etter seg?

 

Spørsmålet er, hva gjør du etter 5.10,15,20.....40 minutter når ungen tester grensene?

 

Så lenge den voksne er rolig, vennlig og forklarende? Du prøver hele tiden nye innfallsvinkler på måter å rydde men kommer ingen vei.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Det er faktisk mulig å få barn til å rydde helt uten å plage dem! Oppegående mennesker klarer å leke en 2,5-åring igang.

Å forsvare det som skjedde i denne barnehagen med oppdiktede teorier om bortskjemte barn er virkelig toskete.

 

Anonymous poster hash: 23aca...046

Hvordan vet du hva den voksne prøvde på og ikke?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Jeg synes dette var helt greit så lenge de ansatte var vennlige og bestemte med gutten. De var jo inne på samme rom som han. Dersom de vennlig formidlet til han at han måtte rydde opp rotet sitt sammen med den voksne så kunne de finne på noe annet etterpå, er det helt greit!

 

Gutten kunne jo bare ha ryddet! Mest sannsynlig er dette en gutt uten konsekvenser hjemme og vant til å slippe unna det meste. De voksne har nok bestemt at nå må gutten ig få litt regler.

 

At søsteren satt og perlet har vel ingenting å si, hun hadde vel ryddet etter seg?

 

Dersom den voksne satt i hjørnet og trykket med mobilen og gutten surret rundt på rommet uten veiledning blir det veldig feil.

 

Men dersomden voksne flere gangerforklarte at nå rydder vi sammen og går ut, mens gutten nekter så er det jo bare å vente til han er klar.

 

2,5 åringer forstår mye. Viss han skjønner at søsteren sitter i naborommet og perler så skjønner han å rydde og.

 

Kanskje du bør se på hvilke "krav" du stiller til han hjemme. Slipper han unna med alt, mor ordner opp eller stiller man krav i forhold til alder?

 

I en barnehage er rutinene ganske klare og rydding er en av dem. Til og med et åringer er med på å rydde. Når man snart er3 år må man ha lært å rydde etter seg før man gjør noe annet.

 

Hva ville dere gutten skulle gjort? Etter 5 minutter med å nekte å rydde skulle han da fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Egentlig burde du ikke få svar. Men HI har jo skrevet at han er sta, men rydder etter seg hjemme. Fikk ikke inntrykk av at dette er en bortskjemt drittunge. Kanskje du burd lese gjennom alt HI har skrevet.

 

Anonymous poster hash: 6a019...b03

Uansett så går dette på hvilken måte den voksne har snakket til barnet på, ikke at barnet måtte være på et rom i 40 minutter.

 

De fleste mødre synes ungene er fantastiske hjemme, men ikke alltid de er slik i den virkelige verden.

 

Så her mener du at etter 5 minutter med å nekte å rydde etter seg så skulle den voksne ryddet selv og gutten fått viljen sin?

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

1,2,3,4,5,40? Hvor i all verden lærte du å telle? Mener bestemt at det skal være noen tall i mellom 5 og 40.

Spørsmålet er hva du ville den voksne skulle gjort? (Så lenge den voksne var vennlig og forklarende til gutten)

 

Jeg kan telle, det var vel ikke poenget.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Være intelligent nok til ikke å plage barna de har ansvar for sånn i første omgang.

 

 

Anonymous poster hash: 23aca...046

Så barna skal få gjøre som de vil? Rote uten å rydde?

 

Hva dersom dette var hjemme hos deg. Ungene leker og du gir beskjed om at de skal rydde. 2,5 åringen kaster togbanen utav kassen og søsteren rydder opp det hun skal.

 

Så sier du til 2,5 åringen at han skal rydde før dere går ut. Du skal hjelpe han. Han nekter. Du gir beskjed om at dere skal rydde sammen før dere går ut.

 

Far og søster går ut og du er sammen med gutten. Etter 5,10,15... Minutter rydder enda ikke gutten. Det er tydelig han tester deg for hva du gidder.

 

Du foreslår at han rydder 5 ting, du hjelper han osv. Han nekter. Så hva gjør du? Lar han slippe unna? Rydder selv og lar han vite at bare han nekter og syter litt neste gang han inne gidder så ordner mor opp?

 

Hva med søsteren som faktisk gadd rydde etter seg?

 

Spørsmålet er, hva gjør du etter 5.10,15,20.....40 minutter når ungen tester grensene?

 

Så lenge den voksne er rolig, vennlig og forklarende? Du prøver hele tiden nye innfallsvinkler på måter å rydde men kommer ingen vei.

 

Anonymous poster hash: 0cdd7...8b5

Så små barn tester ikke for å se hva du gidder. De blir usikre, ydmyket,lei seg og forvirret. Trygghetspersonen deres oppfører seg ikke som vanlig og det gjør dem usikre. De forstår ikke at de må rydde for at trygghetspersonen deres blir blid igjen. De trenger hjelp til å sortere følelsene sine, ikke en voksen som bruker makt.

 

 

Anonymous poster hash: e92d8...469