Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

  • 2 uker senere...

Hei! Er det noen aktivitet her inne? Eller er det i treminklubben det foregår?

 

Jeg melder meg inn her, etter et mirakel!

Skulle egentlig melde meg inn for en måned siden, men hadde en kort men VELDIG kraftig blødning ca i begynnelsen av uke 6.

En test jeg tok to dager senere var blitt litt svakere, og da jeg tok en test ei uke senere var enda svakere. Kvalmen forsvant.

Men slik som helsenorge er måtte jeg vente 3 uker for å komme på sykehus! Var sikker på at jeg hadde hatt en MA, og selv om jeg hadde innfunnet meg med at det ikke ville bli noen baby av dette, så gruet jeg meg til å måtte fjerne det. Håpet i det lengste at det skulle komme ut av seg selv. Ble kjempeglad da jeg begynte å blø igjen, og skuffet da blødningen stoppet. Fikk tiltagende smerter, og hadde null matlyst eller energi.

Derfor var overraskelsen mildt sagt stor, da jeg endelig kom på ultralyd, og det viste seg at den lille der inne faktisk lever!!!

Er i uke 9 nå, og det ser ut til å gå bra inntil vidre. Selv om de fant en del rester av blod i livmora, og jeg har diagnosen truende abort. Får oppfølging med UL om en måned, så da blir det spennende å se :)

Har to barn fra før, den yngste 7 mnd. Men har også mange år som barnløs bak meg, og har også mistet flere ganger. Både tidlig og sent i svangerskapet. Merker at jeg er mye mer avslappet til ting nå enn i tidligere svangerskap. Men man håper jo selvfølgelig at det skal gå bra uansett :)

Hei! Er det noen aktivitet her inne? Eller er det i treminklubben det foregår?

 

Jeg melder meg inn her, etter et mirakel!

Skulle egentlig melde meg inn for en måned siden, men hadde en kort men VELDIG kraftig blødning ca i begynnelsen av uke 6.

En test jeg tok to dager senere var blitt litt svakere, og da jeg tok en test ei uke senere var enda svakere. Kvalmen forsvant.

Men slik som helsenorge er måtte jeg vente 3 uker for å komme på sykehus! Var sikker på at jeg hadde hatt en MA, og selv om jeg hadde innfunnet meg med at det ikke ville bli noen baby av dette, så gruet jeg meg til å måtte fjerne det. Håpet i det lengste at det skulle komme ut av seg selv. Ble kjempeglad da jeg begynte å blø igjen, og skuffet da blødningen stoppet. Fikk tiltagende smerter, og hadde null matlyst eller energi.

Derfor var overraskelsen mildt sagt stor, da jeg endelig kom på ultralyd, og det viste seg at den lille der inne faktisk lever!!!

Er i uke 9 nå, og det ser ut til å gå bra inntil vidre. Selv om de fant en del rester av blod i livmora, og jeg har diagnosen truende abort. Får oppfølging med UL om en måned, så da blir det spennende å se :)

Har to barn fra før, den yngste 7 mnd. Men har også mange år som barnløs bak meg, og har også mistet flere ganger. Både tidlig og sent i svangerskapet. Merker at jeg er mye mer avslappet til ting nå enn i tidligere svangerskap. Men man håper jo selvfølgelig at det skal gå bra uansett :)

Lykke til! Har også fått diagnosen truende abort, har en god del blod i livmoren. Er på kontroll hver uke foreløpig.

Annonse

Jeg er iallefall stille fordi jeg har vært altfor dårlig til å skrive her inne :P Dessuten handler det mest om å få tiden til å gå nå så jeg kan runde 12 uker og endelig begynne å glede meg. Har ikke hatt mye positivt å si om graviditeten så langt så da har jeg valgt å være stille så ikke jeg skal gjøre andre demotivert :P 

Har også vært på UL endelig, fikk høre & se et lite bankende hjerte, helt utrolig følelse!! Var 9+4 den dagen, helt utrolig opplevelse & det ble mye mer "ekte" med en gang Hun sa at alt så bra ut, og at det var 95% sikkert at det ble et friskt barn. SÅ lettet nå!!

Annonse

Kvalmen har vært mye mer levelig de siste fire dagene, så jeg har håp om at det er i ferd med å avta :) Sterke symptomer ellers så er ikke bekymret for at noe er galt, og skal på ny ul 25 mars. Ifølge babyverden-appen min så kalles det nå ett foster etter uke 10, så det er litt godt å tenke på <3 

Jeg har kjøpt en ulldress :) Ellers så har jeg lagd lister over det vi skal ha og klør i fingrene etter å begynne :) Er 11 uker idag så etter påske så begynner handlinga her iallefall. Vordende besteforeldre har allerede begynt å lure på hva "babyen ønsker seg" så det kommer vel fra alle kanter når vi offentliggjør herligheten :) Har full oversikt over hva jeg skal ha for det meste så det er bare å sette i gang så snart vi føler oss "trygge" :) Åååh, herlighet som jeg gleder meg nå som formen endelig er litt bedre og det føles mer virkelig! 

Vi har egentlig alt vi trenger, så vi kommer ikke til å handle noe inntil videre. Skulle det vise seg at det blir gutt må vi vel kanskje kjøpe inn noe blått. Har ikke bestemt oss for om vi vil vite kjønn på ultralyd enda. Både spennende å vite og å ikke vite. Men jeg heller vel kanskje mot å ville vite det hvis det er mulig å se det.

 

Så en tråd ett eller annet sted på forumet om "når i svangerskapet begynte det å bli tungt?" eller noe sånt. Og for min del må jeg si at av alle mine svangerskap så er det tyngst akkurat nå. Er så slapp som ei våt vaskefille. Kvalm og null matlyst. Går ned i vekt, og er allerede ganske tynn fra før. Gleder meg til andre trimester nå, for jeg mener å huske at det blir bedre rundt uke12-14 en gang. Hadde jo tendensen i de tidligere svangerskapene også, men bare ikke så ille som dette. Lurer på om det kan ha noe å si at det er så kort tid siden forrige svangerskap? Lillesøster er jo ikke 8 måneder gammel enda.

 

Hvordan går det med dere andre da? Håper det er igjen noen her inne også, og at ikke alle har "rømt" til facebook-gruppa :P

Jeg begynner å bli bedre nå, 12 uker imårra :) Var på ultralyd igjen idag og så at alt var perfekt så vi offentliggjorde nyheten idag og det var utrolig gøy. Den vordende bestemor har omtrent gått helt av skaftet så dette var stor stas :) Kjøpte stellebord for ett par dager siden når jeg kom over ett jeg ikke klarte å gå forbi. Har også vært på svangerskapskontroll og tatt alle blodprøvene så nå føler jeg virkelig at vi er i gang. Helt uvirkelig enda egentlig, men nå begynner jeg så smått å nyte graviditeten i de oppegående øyeblikkene og det føles veldig godt å slippe å "skjule" det lenger. :) Jeg foretrekker å være her inne, ble litt mye styr for meg på facebook så håper flere blir aktive her inne fremover :P  Nå begynner vi jo å nærme oss 2.trimester alle sammen etterhvert :) 

wow som tiden flyr, idag fikk jeg innkalling til oul i posten <3 Kvalmen har såvidt begynt å bli bedre, men er fortsatt lammende til tider. Har tydd til Afipran ett par ganger nå for å bevare noe av livsgnisten, har følt meg til tider langt nede og utslitt av denne formen. Merker også hormonene svinger ganske heftig, men håper det ikke blir verre enn det er nå (det blir det sikkert) :) 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...