Tror jeg er gravid.... Med elskeren... :(

[Anonym bruker]

For noen frekke svar og kommentarer du får her, blir helt satt ut!

Jeg er sikker på at mange av de som har svart frekt, selv har vært utro. Ingen er så "perfekte" som her inne..

Uansett, veldig vanskelig situasjon :-(

Det beste for "alle" er nok abort, men kanskje det som må til er å legge alle kort på bordet for mannen din, beholde barnet og se hvem du sitter igjen med? (Mest sannsynlig ikke elskeren hvertfall) Kanskje det må til for å få tilgivelse fra deg selv?

Klem 😊

 

Anonymous poster hash: 8082e...c80

[Anonym bruker]

Og mens du egentlig sliter med et luksusproblem så send nå en tanke til meg og de mange med meg som ikke blir gravid selv etter årevis med prøving... klarer desverre ikke helt å ha medlidenhet med deg- du burde være overlykkelig for å ha klart å skape et vidunder. Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 1985d...f0a

Der kom den selvfølgelig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0cce2...9a2

[Anonym bruker]

Og mens du egentlig sliter med et luksusproblem så send nå en tanke til meg og de mange med meg som ikke blir gravid selv etter årevis med prøving... klarer desverre ikke helt å ha medlidenhet med deg- du burde være overlykkelig for å ha klart å skape et vidunder. Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 1985d...f0a

Og hvorfor er prøvere ofte så forbanna stygge i kjeften?! For å være frekk tilbake: kanskje sånne som deg rett og slett ikke fortjener å få barn. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8082e...c80

[Anonym bruker]

 

Og mens du egentlig sliter med et luksusproblem så send nå en tanke til meg og de mange med meg som ikke blir gravid selv etter årevis med prøving... klarer desverre ikke helt å ha medlidenhet med deg- du burde være overlykkelig for å ha klart å skape et vidunder. Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 1985d...f0a

Og hvorfor er prøvere ofte så forbanna stygge i kjeften?! For å være frekk tilbake: kanskje sånne som deg rett og slett ikke fortjener å få barn. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8082e...c80

Fy skam deg!

 

 

 

Anonymous poster hash: 45422...9f2

[Anonym bruker]

Jeg har ikke skrevet noe her inne som jeg ikke ville ha sagt til en venninne eller evt søster som kom til meg med samme problem. De som er utro over lengre tid er fullstendig klar over risikoen de tar, og når man tenker såpass hodeløst at man satser på sikre perioder for å kunne ha seg uten prevensjon, uten å tenke på mannen man har hjemme, og at han kan få sykdommer som den som er utro klarer å pådra seg pga dette, så ser jeg ingen grunn til å pakke det spesielt inn. I tillegg er det allmenn kjent at sikre perioder er langt i fra sikre og veldig ofte fører til graviditet. 

 

Jeg ville rådet venninnen min til å tenke seg godt om, og gjøre det hun følte gjorde minst skade for de rundt henne. I første omgang barna. Og jeg ville sagt rett ut at hennes følelser stilte i bakerste rekke akkurat nå, fordi hun hadde satt seg selv først så lenge, risikert både sin egen og elskerens familieliv og satt alle familiemedlemmenes skjebner på spill, og i tillegg nå gjort at noens liv ville bli ugjenkallelig forandret, uansett hva hun valgte videre. Derfor har hun ikke lenger luksusen med å kunne tenke på seg selv og sine ønsker først. 

 

Jeg har ikke behov for å bruke skjellsord eller navnekalling, for jeg tror nok at HI vet veldig godt hva hun har gjort og hva hun har satt på spill ved å ta de valgene hun har tatt. Og nå får hun en skummel påminnelse om at det ikke er en lek, bare noe som er spennende og godt, og noe som i grunnen er ganske uskyldig. Det er faktisk noe som kan endre liv. Ikke bare hennes, ikke bare elskerens, men ektefeller og barns liv. En farlig lek. 

 

Ønsker deg lykke til, HI, og håper du finner utveien som gjør minst skade for de rundt deg. 

Anonymous poster hash: 269c9...3c4

[Anonym bruker]

 

 

Og mens du egentlig sliter med et luksusproblem så send nå en tanke til meg og de mange med meg som ikke blir gravid selv etter årevis med prøving... klarer desverre ikke helt å ha medlidenhet med deg- du burde være overlykkelig for å ha klart å skape et vidunder. Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 1985d...f0a

Og hvorfor er prøvere ofte så forbanna stygge i kjeften?! For å være frekk tilbake: kanskje sånne som deg rett og slett ikke fortjener å få barn. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 8082e...c80

Fy skam deg!

 

 

 

Anonymous poster hash: 45422...9f2

Javel.

Men hvorfor skal folk få lov å være frekke bare fordi de ikke kan få barn?

Da jeg ble gravid, fikk jeg en forbanna stygg kommentar fra en "prøver" jeg kjenner. Det er ikke greit!

 

Anonymous poster hash: 8082e...c80

[Englenemine]

Hadde min søster el veninne vært utro over lengre tid , uten kondom så ville jeg selvfølgelig ikke slått hånden av henne og det er det vel ingen som har sagt til deg heller. Jeg ville derimot lekset opp for henne det jeg har gjort til deg HI skulle bare mangle. Ang slå hånden av så forståe jeg om mannen din og kona til elskeren din gjør. Dere må jo begge ha hatt et ønske om et barn når dere har sex uten prevensjon. Sikre perioder er ikke sikre perioder og de eneste som burde gamble på det er de som tar imot et barn med åpne armer om det skjer. Å bruke sikre perioder med tanken om at man kan jo bare ta abort er kvalmt.

[Luksusdyret]

Hadde min søster el veninne vært utro over lengre tid , uten kondom så ville jeg selvfølgelig ikke slått hånden av henne og det er det vel ingen som har sagt til deg heller. Jeg ville derimot lekset opp for henne det jeg har gjort til deg HI skulle bare mangle. Ang slå hånden av så forståe jeg om mannen din og kona til elskeren din gjør. Dere må jo begge ha hatt et ønske om et barn når dere har sex uten prevensjon. Sikre perioder er ikke sikre perioder og de eneste som burde gamble på det er de som tar imot et barn med åpne armer om det skjer. Å bruke sikre perioder med tanken om at man kan jo bare ta abort er kvalmt.

 

 

Ekstra kvalmt når mannen er sterilisert, ergo ikke ønsker flere barn å ta seg av. HI vil jo tvinge ham til å ta vare på enda et barn hvis han velger å tilgi henne og hun velger å beholde - hvis hun velger å beholde har han egentlig ikke annet valg enn å gå. Jeg hadde også kjeftet og smelt på søster eller venninne som i tillegg til å ødelegge egen familie med små barn, bidrar til ødeleggelse av en annen familie med små barn. Og i 2014 burde alle voksne vite at det ikke er noe som heter "sikre perioder" og at disse periodene i hvert fall ikke beskytter mot diverse sykdommer.

 

For øvrig så HAR jeg slått hånden av ei tidligere venninne som målrettet har ødelagt 2 familier med små barn. Ja, det var mannen i forholdet sitt ansvar, men denne venninna mi gjorte sport av å stjele gifte menn med små barn. Den ene mannen fikk hun etter å ha overbevist ham om at hans slitne kone med kolikkbarn dreit i ham og derfor ikke gadd å sminke seg eller gå ned i vekt, og at han fortjente mye bedre. Jeg vil ikke ha slike venninner i mitt liv.

Endret 11. november 2014 av MrsRiddick

[Anonym bruker]

Ser at du har snakket med elskeren, og ut i fra svaret hans, så er han nok ikke den store kjærligheten han heller.

 

Da ville løsningen vært enkel for dere. Skape en fremtid sammen, beholde babyen, og gå i fra ektefellene. Men det vil tydeligvis ikke han, selv om du er gravid? Og kan du se for deg en fremtid med elskeren?

Han sier han elsker deg, tror du virkelig det?

 

Tror du har to valg. Ta abort i stillhet, bryte med elskeren, og evt. bli hos mannen.

Eller å beholde barnet, og bli alenemor. Kanskje måtte ha delt samvær med elskeren og kona, og se dine barn 50%

 

Lykke til, uansett hva du velger. Men råder deg til å lytte til både hjerte og fornuft.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 80d52...8f5

[Luksusdyret]

 

Ser at du har snakket med elskeren, og ut i fra svaret hans, så er han nok ikke den store kjærligheten han heller.

 

Da ville løsningen vært enkel for dere. Skape en fremtid sammen, beholde babyen, og gå i fra ektefellene. Men det vil tydeligvis ikke han, selv om du er gravid? Og kan du se for deg en fremtid med elskeren?

Han sier han elsker deg, tror du virkelig det?

 

Tror du har to valg. Ta abort i stillhet, bryte med elskeren, og evt. bli hos mannen.

Eller å beholde barnet, og bli alenemor. Kanskje måtte ha delt samvær med elskeren og kona, og se dine barn 50%

 

Lykke til, uansett hva du velger. Men råder deg til å lytte til både hjerte og fornuft.

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 80d52...8f5

 

 

 

Jeg synes ikke det er HI som skal bestemme for å bli hos mannen, det må mannen hennes bestemme. Å føre ham bak lyset og tvinge ham til å fortsette forhold med ei som har systematisk ligget med en annen uten prevensjon er bare ondskap.

[Anonym bruker]

Og mens du egentlig sliter med et luksusproblem så send nå en tanke til meg og de mange med meg som ikke blir gravid selv etter årevis med prøving... klarer desverre ikke helt å ha medlidenhet med deg- du burde være overlykkelig for å ha klart å skape et vidunder. Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 1985d...f0a

 

Og hva i all verden er hensikten med innlegget ditt? Det oser bitterhet og misunnelse!

 

Jeg er også en av de som trolig aldri vil få oppleve å bli mamma, men det har da ikke noe med HI eller andre som blir uplanlagt gravid å gjøre!

Fordi HI har og nå kanskje får enda et barn så greier du altså ikke å ha medlidenhet med henne - fordi du selv ikke blir gravid. Snakker om navlebeskuelse!

 

Jeg skal ha meg frabedt å bli satt i samme klasse som deg, annie f0a.

Jeg evner nemlig å ha medlidenhet med HIs situasjon selv om jeg er - og trolig forblir - barnløs.

 

 

 

 

HI, det eneste du skal være helt sikker på er om du ønsker dette barnet eller ikke. Det er DU som må leve med det valget du gjør nå. Hvis abort føles som det beste alternativet og du ikke vil slite for mye med det i ettertid, så er det kanskje riktig. Men hvis det er slik at du ønsker dette barnet, da synes jeg du skal beholde det. Tar du en abort du ikke ønsker så risikerer du å få store problemer i etterkant, kanskje til og med så store problemer at ekteskapet ditt ryker uansett. Da har du i så fall tatt en abort "uten nytte".

Du og elskeren har skapt begynnelsen på et nytt liv sammen. Ønsker du barnet så behold det og la livet ellers ordne seg etter hvert. Du vil aldri angre barnet.

Lykke til - uansett hva du velger!

 

Anonymous poster hash: 89180...23e

[Anonym bruker]

 

Og mens du egentlig sliter med et luksusproblem så send nå en tanke til meg og de mange med meg som ikke blir gravid selv etter årevis med prøving... klarer desverre ikke helt å ha medlidenhet med deg- du burde være overlykkelig for å ha klart å skape et vidunder. Gratulerer så mye!

 

Anonymous poster hash: 1985d...f0a

 

Og hva i all verden er hensikten med innlegget ditt? Det oser bitterhet og misunnelse!

 

Jeg er også en av de som trolig aldri vil få oppleve å bli mamma, men det har da ikke noe med HI eller andre som blir uplanlagt gravid å gjøre!

Fordi HI har og nå kanskje får enda et barn så greier du altså ikke å ha medlidenhet med henne - fordi du selv ikke blir gravid. Snakker om navlebeskuelse!

 

Jeg skal ha meg frabedt å bli satt i samme klasse som deg, annie f0a.

Jeg evner nemlig å ha medlidenhet med HIs situasjon selv om jeg er - og trolig forblir - barnløs.

 

 

 

 

HI, det eneste du skal være helt sikker på er om du ønsker dette barnet eller ikke. Det er DU som må leve med det valget du gjør nå. Hvis abort føles som det beste alternativet og du ikke vil slite for mye med det i ettertid, så er det kanskje riktig. Men hvis det er slik at du ønsker dette barnet, da synes jeg du skal beholde det. Tar du en abort du ikke ønsker så risikerer du å få store problemer i etterkant, kanskje til og med så store problemer at ekteskapet ditt ryker uansett. Da har du i så fall tatt en abort "uten nytte".

Du og elskeren har skapt begynnelsen på et nytt liv sammen. Ønsker du barnet så behold det og la livet ellers ordne seg etter hvert. Du vil aldri angre barnet.

Lykke til - uansett hva du velger!

 

Anonymous poster hash: 89180...23e

 

 

De ordene er nå en sannhet med modifikasjoner, særlig i dette tilfellet. Ingen vet hvordan noen i noen av familiene vil reagere på å få et barn født av utroskap som et nytt tilskudd. Dersom HI får dette barnet, og det for familien vil være en konstant påminnelse om hennes utroskap, så vil noen kanskje ta seg i å tenke at familien hadde hatt det bedre uten barnet. Og barnet selv vil med stor sannsynlighet lære hvordan det kom til verden, noe som kan bli brukt mot det av søsken, til og med stefaren, stemoren på andre siden, og kanskje også faren, som ikke vil at HI skal få barnet. Så det er ikke bare-bare å sette barn til verden i en sånn situasjon og si at det vil man aldri angre på. Barnet vil få søsken som ikke kjenner hverandre, og som må lære seg å forholde seg til hverandre som barn av mammas og pappas elskere. Ikke den beste starten for et godt forhold.

 

Enn om faren, altså elskeren, ikke vil ha noe med barnet å gjøre når det blir født? Han vil tross alt at HI skal ta abort. Og hva om stefaren, altså mannen til HI, ikke vil ha noe med barnet å gjøre? Skal det sitte der med kun mor, mens HI's, og elskerens, andre barn har både mor og far? Hva skjer i så fall på julaften, i påsken, på bursdager og alle andre høytider som er familiehøytider med presanger og kos, som alle de andre halvsøsknene får ta del i, men ikke den minste, for h*n er ikke ønsket på noen av sidene, unntatt av hos mor? Hva med besteforeldrene, vil de ønske det nye tilskuddet velkommen og være like deltakende med det nye barnet som de andre? 

 

Jeg sier ikke at det er dette som kommer til å skje, men med sånne bitre følelser som utroskap gjerne fører med seg så er det ikke helt usannsynlig heller. 

 

Nei, jeg synes det er større hensyn å ta her enn til HI's egne følelser. Den lista la både hun og elskeren den gangen de valgte å hoppe til sengs sammen uten prevensjon. Det viktigste hensynet å ta her er til barna, både de som HI og elskeren allerede har på hver sin kant, og til det som ikke er født enda. Hva er best for de? Hvordan kommer familien til å reagere på å få dette nye barnet som et tilskudd til slekten? Vil det bli godtatt? Vil barna godta sitt nye halvsøsken? Dette er det HI som vet best, og derfor er det HI som bør ta avgjørelsen på om det er best for barna at hun bærer frem det nye barnet eller ikke. Jeg er så kynisk at jeg sier at HI's følelser rundt dette ikke har noen betydning for hvorvidt hun bør ta abort eller ikke. Kun barnas.

 

Anonymous poster hash: 269c9...3c4

[FrkKværner]

Først og fremst må du bestemme deg for hva du vil. Ønsker du barnet? Klarer du gjennomføre en abort? Både elskeren og mannen din må få vite hva som har skjedd. Tar du abort vil du neppe klare å late som om ingenting er galt ovenfor sin mann. Jeg ville trodd at en slik hemmelighet blir for tung å bære alene å det kan ramme deg hardt psykisk. Kunne amathea klinikken vært noe for deg? Snakket med kyndig helsepersonell om situasjonen? Kanskje hadde det vært greit med noen litt mer nøytrale råd?

 

Jeg gidder ikke si min mening om situasjonen, tror du forstår selv alvoret. Selv om jeg ikke støtter din og elskerens forhold håper jeg du finner den løsningen som er best for deg. Ser folk her inne roper abort osv å det er virkelig ikke opp til noen av oss å ha noen mening om. Dere er voksne mennesker å må nå ta konsekvensene av deres handlinger. Uansett blir dette en tøff tid spesielt for deg. Sender deg en varm klem da jeg tror du trenger det akkurat nå.

[Sint naken biltyv]

For noen frekke svar og kommentarer du får her, blir helt satt ut!

Jeg er sikker på at mange av de som har svart frekt, selv har vært utro. Ingen er så "perfekte" som her inne..

Uansett, veldig vanskelig situasjon :-(

Det beste for "alle" er nok abort, men kanskje det som må til er å legge alle kort på bordet for mannen din, beholde barnet og se hvem du sitter igjen med? (Mest sannsynlig ikke elskeren hvertfall) Kanskje det må til for å få tilgivelse fra deg selv?

Klem Anonymous poster hash: 8082e...c80

Så når noen gir utrykk for at de misliker utroskap å syns hi er ei løs merr så har de selv vært utro? Logikken i det?

[Ster IL]

Ærlig talt, kan ikke ha medlidenhet da de selv ikke blir gravide? Er det mulig?

Er selv sliter, tok 12 år før jeg fikk barn så jeg vet hva det innebærer.

Kan da alikevel forstå hi sitt problem.

[Anonym bruker]

Hei dere.... Tenkte jeg ville oppdatere dere, var til god hjelp mange av dere sist helg. Legetime er bestilt.... Og kjæresten (elskeren) vil stå sammen med meg gjennom det hele. Har også bestemt meg for å fortelle mannen, samt å bryte med ham. Kommer allikevel ikke til å fortelle ham hvem elskeren er, for han ønsker fortsatt å bli hos sin kone. Det er helt ok, vi har et fint forhold men vi er ikke "livet ut"-materiale for hverandre. Like fullt er det et faktum at det er en grunn til at jeg har vært utro og jeg ønsker ikke fortsette i et dødt forhold som jeg og mannen min har.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bcb15...02b

[Anonym bruker]

Hei dere.... Tenkte jeg ville oppdatere dere, var til god hjelp mange av dere sist helg. Legetime er bestilt.... Og kjæresten (elskeren) vil stå sammen med meg gjennom det hele. Har også bestemt meg for å fortelle mannen, samt å bryte med ham. Kommer allikevel ikke til å fortelle ham hvem elskeren er, for han ønsker fortsatt å bli hos sin kone. Det er helt ok, vi har et fint forhold men vi er ikke "livet ut"-materiale for hverandre. Like fullt er det et faktum at det er en grunn til at jeg har vært utro og jeg ønsker ikke fortsette i et dødt forhold som jeg og mannen min har.

HiAnonymous poster hash: bcb15...02b

da får jeg ønske deg lykke til hi og alt godt

 

Anonymous poster hash: 7db43...e51

[Anonym bruker]

Jeg lurer alltid på hvordan det er å være en manns knulledukke jeg? Nr 2? God følelse? Du skrev tidligere at han elsket deg og du elsket ham, nå vil han bryte og gå tilbake til kona si. Og der sitter du uten mann og uten elsker. Vel fortjent, bare synd på barna dine som må gjennom en skilsmisse fordi mamma ville ha litt kuk.

Anonymous poster hash: 2430b...14e

[Sint naken biltyv]

Hei dere.... Tenkte jeg ville oppdatere dere, var til god hjelp mange av dere sist helg. Legetime er bestilt.... Og kjæresten (elskeren) vil stå sammen med meg gjennom det hele. Har også bestemt meg for å fortelle mannen, samt å bryte med ham. Kommer allikevel ikke til å fortelle ham hvem elskeren er, for han ønsker fortsatt å bli hos sin kone. Det er helt ok, vi har et fint forhold men vi er ikke "livet ut"-materiale for hverandre. Like fullt er det et faktum at det er en grunn til at jeg har vært utro og jeg ønsker ikke fortsette i et dødt forhold som jeg og mannen min har.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bcb15...02b

Så det blir abort? Tror nok det er lurt at han forteller kona for det er godt mulig mannen din eller noen annen finner ut av det og sier det til henne. Er mye bedre at han forteller det. Alt kommer, desverre, for en dag som regel. Og du sa elskeren elsket deg, skjønner du nå at det er en løgn? Er klassisk det, at de sier de elsker deg. Men egentlig ville de bare få pult. Håper du har lært av alt dette, det er mye god lærdom i det du går gjennom nå. Lykke til videre😊 Endret 15. november 2014 av Sint naken biltyv

[Anonym bruker]

Hei dere.... Tenkte jeg ville oppdatere dere, var til god hjelp mange av dere sist helg. Legetime er bestilt.... Og kjæresten (elskeren) vil stå sammen med meg gjennom det hele. Har også bestemt meg for å fortelle mannen, samt å bryte med ham. Kommer allikevel ikke til å fortelle ham hvem elskeren er, for han ønsker fortsatt å bli hos sin kone. Det er helt ok, vi har et fint forhold men vi er ikke "livet ut"-materiale for hverandre. Like fullt er det et faktum at det er en grunn til at jeg har vært utro og jeg ønsker ikke fortsette i et dødt forhold som jeg og mannen min har.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: bcb15...02b

 

Takk for at du oppdaterer, jeg har tenkt på deg og lurt på hvordan det går.

 

Betyr det at du har bestemt deg for å ta abort?

 

Uansett, så ønsker jeg deg masse lykke til videre. Det er en forferdelig vanskelig situasjon du er i, og du trenger krefter til tiden som ligger foran deg uansett om du velger å beholde barnet eller ei.

 

Du skrev ikke noe i dine tidligere innlegg om ditt og mannens forhold, men jeg regnet med at det var en grunn til at du hadde endt opp med å være utro. De færreste er ikke utro uten at det er noe galt med forholdet man er i, i hvert fall at egne følelser for forholdet ikke lenger er nok. Man kan alltids argumentere at det er langt mer fair å først gå ut av forholdet før man innleder et forhold til noen andre, men nå ble det altså ikke slik hos deg. Da er det beste du kan gjøre å se fremover, gjøre det rette overfor mannen din, få prosessen med skillsmissen til å gå best mulig under omstendighetene.

Jeg leste mellom linjene dine at ekteskapet ditt ikke var godt lenger, og det at du ikke skrev noe om det, gjorde at jeg faktisk fikk mer respekt for deg tross utroskapen - du prøvde ikke å "skylde på" mannen eller forholdet hjemme som grunn til at du ble utro. Det hadde vært veldig lett, og en ting svært mange andre velger for å "forsvare" de dårlige handlingene/valgene man har gjort/tatt.

 

Mulig du får mange kommentarer på at elskeren velger å bli hos kona, noen vil kanskje godte seg over det også. Det han har sagt til deg og hans valg nå fikk meg til å tenke på en mann fra min fortid. Vi var begge single da vi møttes, så det har ikke vært utroskap hos noen av oss. Men vi møttes, hadde det fantastisk sammen, jeg kunne si uten tvil i mitt hjerte at jeg elsket ham og visste at han elsket meg også. Men til tross for dette så passet vi ikke til å leve sammen. Dette er flere år siden, men jeg kan fremdeles i dag si at jeg er inderlig glad i den mannen, og han sier det samme om meg. Fremdeles i dag så kan vi snakke om dette, vi bryr oss om hverandre og har en kontakt som er der selv når vi ikke har kontakt. Vi har valgt å ikke ha kontakt eller minimal kontakt når en av oss har vært i forhold etter dette. Men det er rart, hvis en av oss har problemer så er alt den trenger å gjøre å tenke på den andre - så tar den andre kontakt. Det slår aldri feil! En pussig situasjon, men også godt. Vi elsker hverandre, men er bare ikke riktige til å leve sammen, og det har vi akseptert begge to.

Av og til er ikke tidspunktet man møtes riktig, andre ganger er man på ulike steder i livet eller andre årsaker umuliggjør videre forhold. Det betyr ikke at de følelsene man har hatt for hverandre ikke har vært der og vært gode og fine.

Skriver dette fordi det kanskje kan være lettere for deg å akseptere ditt nye liv når elskeren velger å ikke leve med deg. Kanskje ikke lett å se nå, men på sikt vil du kanskje greie å se at det var det riktige likevel.

 

Vær ydmyk mtp. de belastningene du nå påfører mannen din og den sorgen/sviket han sikkert vil føle pga. utroskapen. Gjør ditt beste for å at du og mannen greier å samarbeide best mulig med barna i fremtiden.

Når forholdet mellom deg og mannen har vært dødt i lengre tid så vil det at dere går fra hverandre gi dere begge nye muligheter for fremtiden i steden for å vantrives sammen. Få time på fvk så fort som overhodet mulig, for det er viktig at dere greier å samarbeide om barna best mulig og ikke lar utroskapen din påvirke samarbeidet om barna for mye. Utroskapen er noe som angår deg og mannen, barna er ikke en del av dette.

 

Lykke til fremover, HI. Klem

 

Anonymous poster hash: 89180...23e

[Anonym bruker]

 

Jeg lurer alltid på hvordan det er å være en manns knulledukke jeg? Nr 2? God følelse? Du skrev tidligere at han elsket deg og du elsket ham, nå vil han bryte og gå tilbake til kona si. Og der sitter du uten mann og uten elsker. Vel fortjent, bare synd på barna dine som må gjennom en skilsmisse fordi mamma ville ha litt kuk.

 

Anonymous poster hash: 2430b...14e

 

 

Hjelpes. Er det mulig? Tror du virkelig at hun var utro fordi hun "ville ha litt kuk"? Vanligvis er utroskap et symptom på at noe allerede er galt i forholdet. Noe det virker som om det var ut fra det HI skriver. Høres ut som om du tar et godt og gjennomtenkt valg, HI, med å bryte med mannen og også innse at elskeren ikke er noe livet ut-opplegg. Om du beholder barnet eller ikke vil være helt opp til deg. Lykke til videre! 

 

Anonymous poster hash: f38b0...acf

[Anonym bruker]

 

Jeg håper virkelig ikke jeg havner midt i det der noen gang, at mannen min gjør noe sånt og møter noen som deg!!! Kjenner jeg blir trist på vegne av mannen din og kona til elskeren din...!!

 

Anonymous poster hash: 9f929...bf7

"Noen som deg". Vel, jeg må forsvare meg litt her. Jeg er en helt vanlig dame, med et vanlig A4-liv, ser helt vanlig ut og har holdninger og moral intakt.,men til tross for det. Av og til hender det at man treffer noen som får hjertet til å slå litt raskere, og som man bare ikke kan la gå fra seg... Og han og jeg er slik for hverandre...

Det kan skje alle. Deg eller mannen din også. Beklager, men å tro noe annet er naivt...

 

 

Anonymous poster hash: bcb15...02b

Nei, HI - dette er ikke noe som kan skje alle. Det som kan skje alle er at man - til tross for at man er i et forhold - møter noen som får hjertet til å slå raskere. Men har man holdninger, verdier og moralen i behold (og ikke minst - evt avgitt løftet for sitt ektefelle) så har man selvdisiplin nok til å stoppe umiddelbart man kjenner en slik følelse. Det er en del av livet - å jobbe med egne følelser kontinuerlig. Jeg har vært gift i 15 år og avgjørelsen om aldri å være utro tok jeg når jeg svarte ja da mannen min fridde.

Samme for meg hva du mener om utroskap men det er ikke noe som kan skje alle - du har tydeligvis et noe forstyrret bilde av hva moral er. Jeg kjenner deg ikke men får likevel fysisk vondt av å tenke på hvilke livslange traumer du nå har påført din mann og dine barn - for at dette kommer fram er det jo ingen tvil om... Vet ikke hvorfor jeg er så krass mot deg, tråden har provosert meg voldsomt og hovedgrunnen er vel at du har egne barn. Sannheten er - som noen ovenfor så primitivt sa - at dine barn kommer til å lide resten av livet, på et eller annet vis og i større eller mindre grad, fordi du ville ha pikk og ikke klarte å styre ditt begjær😳

 

 

 

Anonymous poster hash: c1a56...748

[Mamma_til_2]

Hvorfor er dere så krass, hi vet hva hun har gjort og skal gjennom konsekvenser nå, ikke nok med at mannen mest sannsynlig går fra henne og hun må leve med at barna bli skilsmissebarn men om jeg har lest rett så skal hun ta abort og!

Ingen av dere sier ett stygt ord om elskeren som faktisk og har kone og barn, han har valgt og holde kjeft om alt, syns kanskje han er være enn hi.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg håper virkelig ikke jeg havner midt i det der noen gang, at mannen min gjør noe sånt og møter noen som deg!!! Kjenner jeg blir trist på vegne av mannen din og kona til elskeren din...!!

 

Anonymous poster hash: 9f929...bf7

"Noen som deg". Vel, jeg må forsvare meg litt her. Jeg er en helt vanlig dame, med et vanlig A4-liv, ser helt vanlig ut og har holdninger og moral intakt.,men til tross for det. Av og til hender det at man treffer noen som får hjertet til å slå litt raskere, og som man bare ikke kan la gå fra seg... Og han og jeg er slik for hverandre...

Det kan skje alle. Deg eller mannen din også. Beklager, men å tro noe annet er naivt...

 

 

Anonymous poster hash: bcb15...02b

Nei, HI - dette er ikke noe som kan skje alle. Det som kan skje alle er at man - til tross for at man er i et forhold - møter noen som får hjertet til å slå raskere. Men har man holdninger, verdier og moralen i behold (og ikke minst - evt avgitt løftet for sitt ektefelle) så har man selvdisiplin nok til å stoppe umiddelbart man kjenner en slik følelse. Det er en del av livet - å jobbe med egne følelser kontinuerlig. Jeg har vært gift i 15 år og avgjørelsen om aldri å være utro tok jeg når jeg svarte ja da mannen min fridde.

Samme for meg hva du mener om utroskap men det er ikke noe som kan skje alle - du har tydeligvis et noe forstyrret bilde av hva moral er. Jeg kjenner deg ikke men får likevel fysisk vondt av å tenke på hvilke livslange traumer du nå har påført din mann og dine barn - for at dette kommer fram er det jo ingen tvil om... Vet ikke hvorfor jeg er så krass mot deg, tråden har provosert meg voldsomt og hovedgrunnen er vel at du har egne barn. Sannheten er - som noen ovenfor så primitivt sa - at dine barn kommer til å lide resten av livet, på et eller annet vis og i større eller mindre grad, fordi du ville ha pikk og ikke klarte å styre ditt begjær😳

 

 

 

Anonymous poster hash: c1a56...748

Du får bite i deg de ordene den dagen du treffer en som gjør at hjertet ditt banker ekstra- og denne mannen/damen gjengjelder dine følelser. Da blir det plutselig litt værre enn når man bare er "avstandsforelsket".

 

Jeg er helt enig med hi at dette "kan skje alle" - det må bare de rette omstendighetene til.

 

Anonymous poster hash: 26495...36d

[Anonym bruker]

Nei, HI - dette er ikke noe som kan skje alle. Det som kan skje alle er at man - til tross for at man er i et forhold - møter noen som får hjertet til å slå raskere. Men har man holdninger, verdier og moralen i behold (og ikke minst - evt avgitt løftet for sitt ektefelle) så har man selvdisiplin nok til å stoppe umiddelbart man kjenner en slik følelse. Det er en del av livet - å jobbe med egne følelser kontinuerlig. Jeg har vært gift i 15 år og avgjørelsen om aldri å være utro tok jeg når jeg svarte ja da mannen min fridde.

Samme for meg hva du mener om utroskap men det er ikke noe som kan skje alle - du har tydeligvis et noe forstyrret bilde av hva moral er. Jeg kjenner deg ikke men får likevel fysisk vondt av å tenke på hvilke livslange traumer du nå har påført din mann og dine barn - for at dette kommer fram er det jo ingen tvil om... Vet ikke hvorfor jeg er så krass mot deg, tråden har provosert meg voldsomt og hovedgrunnen er vel at du har egne barn. Sannheten er - som noen ovenfor så primitivt sa - at dine barn kommer til å lide resten av livet, på et eller annet vis og i større eller mindre grad, fordi du ville ha pikk og ikke klarte å styre ditt begjær

 

 

 

Anonymous poster hash: c1a56...748

 

 

Du skriver at du ikke vet hvorfor du er så krass mot hi og hvorfor tråden har provosert deg så voldsomt.

Kanskje en av grunnene er at denne elskeren like godt kan være din mann som mannen til hvem som helst andre av oss her inne?

 

Jeg synes det er pussig hvor harde damer blir mot andre damer, mens de er så mye mindre skarp mot menn som er utro.

Mannen er utro - forbann elskerinne, for det mååå jo være hennes feil.

Hi er utro - forbann henne nord og ned og tråkk på henne og fortell henne for en grusom og forferdelig person hun er og hvor mye hun vil lide resten av livet.... men si for all del ikke noe om elskeren som ikke har tenkt å gi sin kone et valg om å bli eller ikke, for han har jo ikke tenkt å være ærlig.

 

Og jeg minner igjen på at "det kan skje alle" er et uttrykk som aldri tolkes så bokstavelig ellers som det det gjøres her inne...

 

Anonymous poster hash: 89180...23e