Jeg tror jeg har blitt dumpet:(

[Anonym bruker]

 

 

Han elsker deg sikkert fortsatt hvis han gjorde det i morges. Det er allikevel ikke en selvfølge at han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg. Han må ha sterk rygg og god kontroll på sitt eget liv hvis han skal tåle flere telefoner og maaaaange sms etter at han har sagt at han trenger litt ro og at dere kan snakkes i morgen. For hver gang du ringte eller sendte en sms viste du ham at du ikke klarer å høre på hva han sier at han trenger. Han har sannsynligvis hatt en like vond ettermiddag som deg og har skvettet, blitt oppgitt og sur hver gang telefonen har gitt lyd fra seg. Hadde han vært min kamerat, hadde jeg rådet ham til å kutte deg ut. Beklager, men det du forteller gjør at jeg ville blitt bekymret for ham.

 

Inntil du har bedre kontroll over egne reaksjoner og kan regulere følelser bedre, er det sannsynligvis best for deg å leve mer beskyttet. Å være så avhengig av en annen ødelegger ikke bare ham, men gjør deg også veldig sårbar. Det er deilig når det er bra, men langt unna bra når det butter litt imot. At du kan lage så mye styr bare fordi han ikke spurte deg om psykologtimen, understreker det.

 

Dette var et lite fint og reflektert innlegg fra deg. Huff

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

Det er lite fint, jeg er enig. Jeg sier i hvert fall ikke det HI ønsker å høre. I dagens lys viser det seg jo dessuten at jeg tok feil - han mener han og forholdet tåler denne ettermiddagen og kvelden. Reflektert mener jeg imidlertid at det er. 

 

 

Å råde andre til å dumpe folk om man ikke oppfører seg akkurat som man ønsker til alle tider er lite reflektert.

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

[Mamma til tre gutter]

Du virker desperat og litt på.bærtur.. Men bare så du veit det så skremmer du han bare mer vekk. . Kan ikkje sende 50 meldinger på ein kveld og maser om han elsker deg eller ikkje. .. Han må jo tru du er klin gal.. At du er 30 må da bare være på papiret for nå virker du mer som ein fjortis som har gått på en snurr

[Anonym bruker]

 

 

 

Han elsker deg sikkert fortsatt hvis han gjorde det i morges. Det er allikevel ikke en selvfølge at han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg. Han må ha sterk rygg og god kontroll på sitt eget liv hvis han skal tåle flere telefoner og maaaaange sms etter at han har sagt at han trenger litt ro og at dere kan snakkes i morgen. For hver gang du ringte eller sendte en sms viste du ham at du ikke klarer å høre på hva han sier at han trenger. Han har sannsynligvis hatt en like vond ettermiddag som deg og har skvettet, blitt oppgitt og sur hver gang telefonen har gitt lyd fra seg. Hadde han vært min kamerat, hadde jeg rådet ham til å kutte deg ut. Beklager, men det du forteller gjør at jeg ville blitt bekymret for ham.

 

Inntil du har bedre kontroll over egne reaksjoner og kan regulere følelser bedre, er det sannsynligvis best for deg å leve mer beskyttet. Å være så avhengig av en annen ødelegger ikke bare ham, men gjør deg også veldig sårbar. Det er deilig når det er bra, men langt unna bra når det butter litt imot. At du kan lage så mye styr bare fordi han ikke spurte deg om psykologtimen, understreker det.

 

Dette var et lite fint og reflektert innlegg fra deg. Huff

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

Det er lite fint, jeg er enig. Jeg sier i hvert fall ikke det HI ønsker å høre. I dagens lys viser det seg jo dessuten at jeg tok feil - han mener han og forholdet tåler denne ettermiddagen og kvelden. Reflektert mener jeg imidlertid at det er. 

 

 

Å råde andre til å dumpe folk om man ikke oppfører seg akkurat som man ønsker til alle tider er lite reflektert.

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

 

Må støtte Iiiiik her. Jeg ville rådet det samme hvis dette var min kompis og dama ikke umiddelbart viste at hun hadde forstått hva hun har gjort og satt i gang tiltak som psykolog for å endre seg. Jeg hadde spurt ham hvordan han så på det å leve med slike urimelige krav resten av livet.

Her er det ikke snakk om at partneren "ikke oppfører seg akkurat som man ønsker til alle tider". Det er snakk om at partneren har en unormalt og usunnt bekreftelsesbehov, et behov som, om det fortsetter å kreve så mye, vil kvele partneren. Det er på mange måter snakk om at mannen blir kontrollert av damas behov. Jeg ville ikke vært en god venninne om jeg sa til en kompis at han bare måtte godta det videre. Jeg hadde bedt ham om å fortelle hvor glad han var i henne, men at hvis forholdet skal fortsette så burde han sette et ultimatum om at hun jobbet aktivt med dette sammen med sin psykolog.

HI har fortalt at hun generelt har dette overdrevne behovet for bekreftelse og oppmerksomhet, da er det ikke et engangstilfelle, men et sterkt mønster som har pågått over tid. Og sett i lys av det så er Iiiiks svar etter min mening absolutt reflektert. Du sier at Iiiiiks innlegg er lite reflektert, men jeg mener tvert imot, fordi hun ser hva dette gjør med mannen i forholdet og vet hvor ødeleggende det kan være.

Det positive nå er at HI synes å forstå at dette mønsteret hennes bare er ødeleggende for henne selv, kjæresten og forholdet deres. Og da er endring mulig!

 

Men, denne mannen ønsker tydeligvis å gi HI en sjanse til. (Han må ha en engels tålmodighet!)

Jeg håper inderlig at det at han i dag sa at han aldri vil slå opp med HI ikke blir en sovepute for HI og at hun ikke av den grunn utsetter å jobbe med dette sammen med psykologen sin med det samme. Når hun var så panisk/manisk som hun var i går så tror jeg det er noe hun kan endre, men jeg tror ikke at hun vil greie å snu det på egen hånd - fordi mannens enorme tålmodighet kan bli en sovepute, og det kan være lettere å falle tilbake i gammelt mønster siden mønsteret hennes tydeligvis er så sterkt og innarbeidet.

 

Flere av HIs svar virker som hun fremdeles er veldig fokusert på seg og egne følelser og mindre om hans, som om han er en klippe som står fast uansett. Og det er skummelt, hvis hun ikke endrer seg. For en dag kan klippen bli for sliten.

Men nå virker det jo som om hun har tatt til seg mye av de tilbakemeldingene hun har fått her, og jeg håper hun tar dette opp med psykologen og ikke utsetter det, samtidig som hun husker at kjæresten ikke skal være noen ekstrapsykolog for henne.

 

Ikke noe er bedre om disse to greier å få et godt forhold, og jeg unner HI det

 

Det er ingen motsetning i å se hva dette kan gjøre med kjæresten og hans liv, og det å ha sympati med HI og støtte henne og oppmuntre henne til å søke hjelp og jobbe med seg selv.

 

Anonymous poster hash: c4262...030

[Iiiiik]

 

Å råde andre til å dumpe folk om man ikke oppfører seg akkurat som man ønsker til alle tider er lite reflektert.

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

Med fare for å kuppe tråden helt - jeg synes du skal lese det jeg skrev på nytt.

 

Jeg mener på ingen måte at man skal råde andre til å dumpe folk om man ikke oppfører seg akkurat som man ønsker til alle tider. Det var intensiteten i det, det at HI ikke klarte å styre seg, som gjorde at jeg tenkte at dette er mer et mønster enn en enkeltstående dårlig dag. Når hun så i tillegg skrev at han har hatt uheldige forholdserfaringer tidligere, tenkte jeg at dette ville jeg ikke unnet en skjør kamerat. Men så tenker han annerledes og de ønsker begge å få det til. Det håper jeg de gjør! 

[Virginia.]

 

 

 

Han elsker deg sikkert fortsatt hvis han gjorde det i morges. Det er allikevel ikke en selvfølge at han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg. Han må ha sterk rygg og god kontroll på sitt eget liv hvis han skal tåle flere telefoner og maaaaange sms etter at han har sagt at han trenger litt ro og at dere kan snakkes i morgen. For hver gang du ringte eller sendte en sms viste du ham at du ikke klarer å høre på hva han sier at han trenger. Han har sannsynligvis hatt en like vond ettermiddag som deg og har skvettet, blitt oppgitt og sur hver gang telefonen har gitt lyd fra seg. Hadde han vært min kamerat, hadde jeg rådet ham til å kutte deg ut. Beklager, men det du forteller gjør at jeg ville blitt bekymret for ham.

 

Inntil du har bedre kontroll over egne reaksjoner og kan regulere følelser bedre, er det sannsynligvis best for deg å leve mer beskyttet. Å være så avhengig av en annen ødelegger ikke bare ham, men gjør deg også veldig sårbar. Det er deilig når det er bra, men langt unna bra når det butter litt imot. At du kan lage så mye styr bare fordi han ikke spurte deg om psykologtimen, understreker det.

 

Dette var et lite fint og reflektert innlegg fra deg. Huff

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

Det er lite fint, jeg er enig. Jeg sier i hvert fall ikke det HI ønsker å høre. I dagens lys viser det seg jo dessuten at jeg tok feil - han mener han og forholdet tåler denne ettermiddagen og kvelden. Reflektert mener jeg imidlertid at det er. 

 

 

Å råde andre til å dumpe folk om man ikke oppfører seg akkurat som man ønsker til alle tider er lite reflektert.

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

 

Det er ikke det hun skriver.

 

Det er forskjell på å gjøre det slutt med noen fordi de ikke alltid oppfører seg slik man ønsker, og å gjøre det slutt med noen som ødelegger en (uansett hvor bevisst eller ubevisst det gjøres).

 

Forhåpentligvis er HI i en dårlig periode akkurat nå, og vil få mer perspektiv med videre terapi og når hun blir bedre. Dersom det ikke skjer, så er jeg dessverre redd for at hun en dag kanskje vil oppdage at hun har drevet fra seg den hun elsker.

 

Hun har garantert en rekke fine egenskaper ved seg, men hun er også heldig som har en tålmodig kjæreste som bryr seg oppriktig om henne og foreløpig takler en slik berg og dalbane.

 

Jeg er derimot ikke overbevist om at dette er en god relasjon for ham å være i, eller at dette er et unntak ut fra det du beskriver av egen atferd gjennom tråden her HI....

Men han er en voksen mann og han tar sine egne valg.

 

Jeg håper alt bedrer seg for både deg og dere begge uansett.

Endret 24. september 2014 av Ibsenfrue

[Virginia.]

 

 

 

Han elsker deg sikkert fortsatt hvis han gjorde det i morges. Det er allikevel ikke en selvfølge at han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg. Han må ha sterk rygg og god kontroll på sitt eget liv hvis han skal tåle flere telefoner og maaaaange sms etter at han har sagt at han trenger litt ro og at dere kan snakkes i morgen. For hver gang du ringte eller sendte en sms viste du ham at du ikke klarer å høre på hva han sier at han trenger. Han har sannsynligvis hatt en like vond ettermiddag som deg og har skvettet, blitt oppgitt og sur hver gang telefonen har gitt lyd fra seg. Hadde han vært min kamerat, hadde jeg rådet ham til å kutte deg ut. Beklager, men det du forteller gjør at jeg ville blitt bekymret for ham.

 

Inntil du har bedre kontroll over egne reaksjoner og kan regulere følelser bedre, er det sannsynligvis best for deg å leve mer beskyttet. Å være så avhengig av en annen ødelegger ikke bare ham, men gjør deg også veldig sårbar. Det er deilig når det er bra, men langt unna bra når det butter litt imot. At du kan lage så mye styr bare fordi han ikke spurte deg om psykologtimen, understreker det.

 

Dette var et lite fint og reflektert innlegg fra deg. Huff

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

 

Nei, dette var et både åpent, ærlig og innsiktsfullt innlegg fra Iiiik.

 

Til HI: Ønsker deg all lykke til, men du må klare å styre impulsene dine og se ut over deg selv dersom han skal bli hos deg. Du innser nok dessverre heller ikke helt hvor mye du faktisk har mye å jobbe med, men det er svært synlig for oss andre i innleggene dine....

 

Jeg stusset veldig over denne; "Jeg heier på ham jeg; på at han skal tilgi meg!". Det er ikke å heie på ham, det heie/ tenke på deg selv....

 

Det virkelig bekymringsverdige her er at når du tror du tenker på hans behov, så er det hele tiden likevel kun deg selv du ser, og ser ikke ut til å forstår at du gjør det....

 

Jeg er ikke den flinkeste å formulere meg, da jeg sliter litt med akkurat det, allikevel så betydde "heier" at jeg håper han hadde hjerte nok til å tilgi meg, og at Jeg kan bevise at jeg kan forandre meg. Du vet ingenting om alle mine positive sider, er vel en grunn til at han valgte å gi meg en sjanse? Han har TROEN på meg, at jeg skal jobbe med meg selv, det betyr mye.

 

Å tolke hvordan jeg skrev i går, sikker umodent språk osv, jeg er ikke flink på å rettskriving/formulering, og jeg var HELT på tur i går, tror nesten ikke jeg så på tastaturet en gang..............

 

Jeg forstår meget godt at det er JEG som må forandre sitt, og nettopp pga sykdom og fortid er jeg blitt et offer som har tenkt mye på meg selv, men jeg er også en veldig snill mamma, kjæreste, venn, datter og barnebarn som GJØR mye godt for andre.

 

Jeg velger fra i dag å tenke positivt , og at JEG også fortjener å få det godt med meg selv!

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

 

Forsøk å forstå at jeg med det jeg skriver på ingen måte ønsker å få deg til å føle deg dårlig, det virker nesten som om du tolker det slik.

 

Jeg prøver kun å få deg til å se dette litt utenfra, få deg til å reflektere mer omkring hva du kanskje ikke ser selv, men må ta tak i. Og jeg vil gjerne få deg til å virkelig tenke over hvordan dette oppleves for ham, for dere er to i dette forholdet som både har behov og fortjener det beste.

 

Får du den hjelpen du behøver hos psykologen din og gjør ditt ytterste, så tror jeg absolutt at det kan være håp for dere.

Endret 24. september 2014 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

Nå har jeg nettopp lest hele denne tråden, og det er jeg glad for. Den ble en wake up call for meg også. Jeg sliter med mye av det samme som HI, og det folk har skrevet her til henne har virkelig åpnet øynene mine... Jeg er needy og slitsom, jeg vrir og vender alt så jeg blir offeret. Føler jeg meg litt oversett så er det som om hele meg går inn i denne modusen... Herregud, jeg kan ikke holde på slik. Jeg må skjerpe meg, virkelig! Og i denne tråden var det så mange gode svar!

Og til HI, med tanke på hvor manisk og crazy du var i går så taklet du svarene her usedvanlig bra. Det var mange sårende/krasse svar, ærlige svar og de fleste satt deg ikke i sååå godt lys. Men du tok til deg alt fornuftig i svarene som en svamp der mot slutten.

Jeg har en følelse at du er av typen som er slik at når du først er fornøyd og glad, så er du helt herlig å være med, kjærlig er god. Lykke til videre!

 

Anonymous poster hash: 48e64...144