Jeg tror jeg har blitt dumpet:(

[Anonym bruker]

Jeg blir helt stresset av å bare leses hvordan du oppfører deg mot han. Hadde min kjære drevet på sånn mot meg, så hadde han ikke vært min kjære lengre uansett hvor mye jeg elsket han! Sorry men det er bare harde fakta.

 

Og virkelig, 30 år?? Det er vanskelig å forstå ut i fra innleggene dine.

Det er trist at du har hatt en vanskelig oppvekst og har det vanskelig ennå. Men ikke la det gå utover andre , det er ikke riktig . Det er derfor du går til psykolog er det ikke ?

Ikke mas mer på han og ikke spør om han elsker deg ennå. Kanskje det virker normalt i dine tanker, men det er ikke det.

Lykke til , håper det ordner seg.

 

Anonymous poster hash: ce732...542

[Anonym bruker]

HI, det virker som om du har gått i en felle som mange kan gå i når man har problemer og så møter en slik du har møtt denne mannen. Denne dagen er blitt som den er blitt fordi du mente du hadde behov for å diskutere hva du og din psykolog diskuterer. Og det er her fellen er... du lar ikke kjæresten din bare være kjæresten din, du har trolig gjort ham til delvis terapeut også. Du skiller ikke helt kortene.

Noe som er ekstra vanskelig siden du har et overdrevet behov for bekreftelse... du trenger tydeligvis bekreftelse fra denne mannen på absolutt alle felt av ditt liv - men han hverken kan eller skal være din terapeut. Han kan støtte deg, men det er noe helt annet enn å diskutere detaljene i det du jobber med psykologen med!

 

Du har tydeligvis flere ganger fått tilbakemelding fra kjæresten at du krever for mye - og også tydelig at du ikke har tatt dette til deg. Jeg tror du ønsker å forstå det, men jeg får inntrykk av at du forveksler dine krav til kjæresten med kjærlighet. Du elsker kanskje denne mannen, men du respekterer ikke følelsene hans, og du lytter ikke til det han sier... du tar det i hvert fall ikke til deg nok til at du greier å gjøre en endring i din egen oppførsel.

 

Det at du i dag har laget en stor scene og et stort drama fordi du ble sur fordi han ikke på eget initiativ spør deg om detaljer i hva du jobber med hos psykologen, viser med all tydelighet at du ikke respekterer hans grenser. Han elsker det, han har gjort mye for å vise deg det, men han har også tydeligvis gang på gang forsøkt å sette grenser som du ikke respekterer. Han kan være kjæresten din, men han kan ikke være med-behandleren din slik du faktisk krever av ham! Ingen kjærest burde bli gitt rollen som psykolog!

Og jada, jeg vet at det er mye, mye mer med forholdet deres, og at dere har masse godt sammen. Men det ansvaret du pålegger ham er ikke et ansvar han skal ha i livet ditt. Og han er faktisk oppegående nok til å forstå at han ikke skal ha det, og han forsøker å sette grenser for seg selv.

 

Det at han forsøker å sette grenser for seg selv, er et godt tegn, han ønsker å være med deg, men ikke hvis du fortsetter å tråkke langt over hans grenser slik du tydeligvis har gjort og i dag har gjort til gangs.

 

Det er flott at du har vært åpen og ærlig med ham fra første stund om dine problemer. Men et eller annet sted har du forvekslet den nærheten til ham med også å la den innbære at han skal ta ansvar for din terapi og behandling. Mannen har tydeligvis prøvd å stille opp og gi deg det du trenger, men han har begynt å se at du begynner å kvele ham med alle kravene til ham. Ingen kan leve med slike krav over tid.

 

Det at du har hatt en vanskelig barndom osv. er sikkert en grunn til at du har et så stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet. Men vet du, jeg tror du bruker dette som en unnskyldning for ikke å jobbe nok med dette hos psykologen. Du bruker kjæresten din som dop. Og som med dop så trenger man stadig sterkere doser for å være fornøyd.

For når du får myyye oppmerksomhet og bekreftelse av kjæresten din så slipper du å kjenne på usikkerhet, du slipper å jobbe med de følelsene som ikke har med kjæresten din å gjøre, men med fortiden din å gjøre. Og som en som er avhengig av rus så blir du mer og mer kravstor, reagerer kraftig når du ikke får "dosen" din, og du blir ustabil, sier og gjør ting som egentlig bare skader deg selv.

 

Mulig du synes jeg er hard med deg her, men jeg skriver det i aller beste mening. For hvis du ikke innser disse mekanismene i deg selv så vil du ødelegge dette forholdet og kanskje dine neste forhold også.

 

Har du forestilt deg hvordan det er å være kjæresten din når du hele tiden krever mer og mer oppmerksomhet fra ham? Prøv å forestill deg motsatt situasjon... av en eller annen grunn så trenger du en kveld for deg selv, han har mast og krevd mer enn du har hatt å gi i det siste, du er sliten og så får du masse dritt slengt til deg som er helt ufortjent. Så ber du om at dere skal snakkes i morgen, når du er litt mer opplagt og kanskje har hentet deg litt inn, fått tenkt deg litt om hva som er viktig for deg i forholdet.

Men det du får er ikke fred. Du blir bombardert av meldinger fra ham, med spørsmål som "elsker du meg ikke?", "kan du svare meg?", "hvordan kan du for noen timer siden si du elsker meg, men nå svarer du ikke?" osv. osv.  Og når du ikke svarte så vekslet han på å ringe og sende sms hele dagen og kvelden...

Jeg tror faktisk dette ville gjort noe med deg også, du ville blitt skeptisk til ham, følt deg kvelt av ham.

Hva hadde du sagt til en venninne om det var hun som opplevde at typen var så kvelende overfor henne?

 

Jeg tror at hvis du skal ha noen sjanse i dette forholdet så må du gjøre et par ting.

For det første så må du gi kjæresten din en unnskyldning i morgen, legg deg flat og si at du forstår at det store behovet du har for oppmerksomhet blir for mye for ham. Si at du forstår at dette er noe du må jobbe med sammen med psykologen og at det ikke er rettferdig av deg å kreve at han skal være delaktig i din behandling. Si at du skal jobbe med psykologen med dette og at du håper han vil gi dere en ny sjanse.

Og etter at du har send en melding om dette så må du IKKE mase på ham for å få svar, da må du la ham få tid til å vurdere situasjonen. Maser du på ham om svar på en slik melding så ødelegger du innholdet og viser at du ikke er kommet lenger enn du var i morges.

 

For det andre så bør du ta en telefon til psykologen din hvis det er en stund til neste time der. Du må forklare at din oppførsel og dine krav er i ferd med å ødelegge forholdet du er i, og så må du være ærlig med psykologen. Jeg vet ikke hvordan du og psykologen jobber, men hvis dere jobber mye med traumer fra barndommen, så kanskje dere nå trenger å jobbe mer med kognitiv trening for at du skal finne metoder som gjør at du takler forholdet du er i bedre enn du har gjort til nå. Dette er bare forslag, dette må du diskutere med psykologen din. Og vær ærlig om hvor enormt store krav du stiller til kjæresten, og at du ser at dine urimelige krav (for de er urimelige!) er i ferd med å skyve ham fra deg.

 

Du skrev at du er en dritt. Du er ikke det!

Du har sår som kan forklare behovet ditt for bekreftelse, men disse sårene kan ikke forsvare at du stiller urimelige krav til dine nære. Du må ta ansvar for din egen lykke. Uansett hvor mye kjæresten din gir deg bekreftelser så vil det tydeligvis ikke være bra nok for deg - hvis du ikke gjør noe med deg selv.

Du har problemer, men du er ingen dritt. Men det er opp til deg å be psykologen om den hjelpen du trenger for å komme inn på riktig vei. Du kan ikke lenger legge ansvaret for din egen lykke over på kjæresten!

 

Jeg håper du tar tak i dette og at du blir ristet litt ut av den navlebeskuende boblen du har befunnet deg i. Oppførselen din i dag har vært nærmest manisk og panisk... litt slik som den rusavhengige jeg beskrev tidligere. Du må innse at du trenger hjelp, og du må stole på alt det gode kjæresten din har gjort for deg og stole på at det betyr at du er nok for ham akkurat slik du er.... såsant du ikke fortsetter å kvele ham.

 

Håper du finner ut av ting. Dette kan løses, men du må jobbe hardt for det - og du må gjøre jobben selv, ikke involvere kjæresten i terapien din.

 

Lykke til videre!

 

 

Anonymous poster hash: c4262...030

[Anonym bruker]

 

HI, det virker som om du har gått i en felle som mange kan gå i når man har problemer og så møter en slik du har møtt denne mannen. Denne dagen er blitt som den er blitt fordi du mente du hadde behov for å diskutere hva du og din psykolog diskuterer. Og det er her fellen er... du lar ikke kjæresten din bare være kjæresten din, du har trolig gjort ham til delvis terapeut også. Du skiller ikke helt kortene.

Noe som er ekstra vanskelig siden du har et overdrevet behov for bekreftelse... du trenger tydeligvis bekreftelse fra denne mannen på absolutt alle felt av ditt liv - men han hverken kan eller skal være din terapeut. Han kan støtte deg, men det er noe helt annet enn å diskutere detaljene i det du jobber med psykologen med!

 

Du har tydeligvis flere ganger fått tilbakemelding fra kjæresten at du krever for mye - og også tydelig at du ikke har tatt dette til deg. Jeg tror du ønsker å forstå det, men jeg får inntrykk av at du forveksler dine krav til kjæresten med kjærlighet. Du elsker kanskje denne mannen, men du respekterer ikke følelsene hans, og du lytter ikke til det han sier... du tar det i hvert fall ikke til deg nok til at du greier å gjøre en endring i din egen oppførsel.

 

Det at du i dag har laget en stor scene og et stort drama fordi du ble sur fordi han ikke på eget initiativ spør deg om detaljer i hva du jobber med hos psykologen, viser med all tydelighet at du ikke respekterer hans grenser. Han elsker det, han har gjort mye for å vise deg det, men han har også tydeligvis gang på gang forsøkt å sette grenser som du ikke respekterer. Han kan være kjæresten din, men han kan ikke være med-behandleren din slik du faktisk krever av ham! Ingen kjærest burde bli gitt rollen som psykolog!

Og jada, jeg vet at det er mye, mye mer med forholdet deres, og at dere har masse godt sammen. Men det ansvaret du pålegger ham er ikke et ansvar han skal ha i livet ditt. Og han er faktisk oppegående nok til å forstå at han ikke skal ha det, og han forsøker å sette grenser for seg selv.

 

Det at han forsøker å sette grenser for seg selv, er et godt tegn, han ønsker å være med deg, men ikke hvis du fortsetter å tråkke langt over hans grenser slik du tydeligvis har gjort og i dag har gjort til gangs.

 

Det er flott at du har vært åpen og ærlig med ham fra første stund om dine problemer. Men et eller annet sted har du forvekslet den nærheten til ham med også å la den innbære at han skal ta ansvar for din terapi og behandling. Mannen har tydeligvis prøvd å stille opp og gi deg det du trenger, men han har begynt å se at du begynner å kvele ham med alle kravene til ham. Ingen kan leve med slike krav over tid.

 

Det at du har hatt en vanskelig barndom osv. er sikkert en grunn til at du har et så stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet. Men vet du, jeg tror du bruker dette som en unnskyldning for ikke å jobbe nok med dette hos psykologen. Du bruker kjæresten din som dop. Og som med dop så trenger man stadig sterkere doser for å være fornøyd.

For når du får myyye oppmerksomhet og bekreftelse av kjæresten din så slipper du å kjenne på usikkerhet, du slipper å jobbe med de følelsene som ikke har med kjæresten din å gjøre, men med fortiden din å gjøre. Og som en som er avhengig av rus så blir du mer og mer kravstor, reagerer kraftig når du ikke får "dosen" din, og du blir ustabil, sier og gjør ting som egentlig bare skader deg selv.

 

Mulig du synes jeg er hard med deg her, men jeg skriver det i aller beste mening. For hvis du ikke innser disse mekanismene i deg selv så vil du ødelegge dette forholdet og kanskje dine neste forhold også.

 

Har du forestilt deg hvordan det er å være kjæresten din når du hele tiden krever mer og mer oppmerksomhet fra ham? Prøv å forestill deg motsatt situasjon... av en eller annen grunn så trenger du en kveld for deg selv, han har mast og krevd mer enn du har hatt å gi i det siste, du er sliten og så får du masse dritt slengt til deg som er helt ufortjent. Så ber du om at dere skal snakkes i morgen, når du er litt mer opplagt og kanskje har hentet deg litt inn, fått tenkt deg litt om hva som er viktig for deg i forholdet.

Men det du får er ikke fred. Du blir bombardert av meldinger fra ham, med spørsmål som "elsker du meg ikke?", "kan du svare meg?", "hvordan kan du for noen timer siden si du elsker meg, men nå svarer du ikke?" osv. osv.  Og når du ikke svarte så vekslet han på å ringe og sende sms hele dagen og kvelden...

Jeg tror faktisk dette ville gjort noe med deg også, du ville blitt skeptisk til ham, følt deg kvelt av ham.

Hva hadde du sagt til en venninne om det var hun som opplevde at typen var så kvelende overfor henne?

 

Jeg tror at hvis du skal ha noen sjanse i dette forholdet så må du gjøre et par ting.

For det første så må du gi kjæresten din en unnskyldning i morgen, legg deg flat og si at du forstår at det store behovet du har for oppmerksomhet blir for mye for ham. Si at du forstår at dette er noe du må jobbe med sammen med psykologen og at det ikke er rettferdig av deg å kreve at han skal være delaktig i din behandling. Si at du skal jobbe med psykologen med dette og at du håper han vil gi dere en ny sjanse.

Og etter at du har send en melding om dette så må du IKKE mase på ham for å få svar, da må du la ham få tid til å vurdere situasjonen. Maser du på ham om svar på en slik melding så ødelegger du innholdet og viser at du ikke er kommet lenger enn du var i morges.

 

For det andre så bør du ta en telefon til psykologen din hvis det er en stund til neste time der. Du må forklare at din oppførsel og dine krav er i ferd med å ødelegge forholdet du er i, og så må du være ærlig med psykologen. Jeg vet ikke hvordan du og psykologen jobber, men hvis dere jobber mye med traumer fra barndommen, så kanskje dere nå trenger å jobbe mer med kognitiv trening for at du skal finne metoder som gjør at du takler forholdet du er i bedre enn du har gjort til nå. Dette er bare forslag, dette må du diskutere med psykologen din. Og vær ærlig om hvor enormt store krav du stiller til kjæresten, og at du ser at dine urimelige krav (for de er urimelige!) er i ferd med å skyve ham fra deg.

 

Du skrev at du er en dritt. Du er ikke det!

Du har sår som kan forklare behovet ditt for bekreftelse, men disse sårene kan ikke forsvare at du stiller urimelige krav til dine nære. Du må ta ansvar for din egen lykke. Uansett hvor mye kjæresten din gir deg bekreftelser så vil det tydeligvis ikke være bra nok for deg - hvis du ikke gjør noe med deg selv.

Du har problemer, men du er ingen dritt. Men det er opp til deg å be psykologen om den hjelpen du trenger for å komme inn på riktig vei. Du kan ikke lenger legge ansvaret for din egen lykke over på kjæresten!

 

Jeg håper du tar tak i dette og at du blir ristet litt ut av den navlebeskuende boblen du har befunnet deg i. Oppførselen din i dag har vært nærmest manisk og panisk... litt slik som den rusavhengige jeg beskrev tidligere. Du må innse at du trenger hjelp, og du må stole på alt det gode kjæresten din har gjort for deg og stole på at det betyr at du er nok for ham akkurat slik du er.... såsant du ikke fortsetter å kvele ham.

 

Håper du finner ut av ting. Dette kan løses, men du må jobbe hardt for det - og du må gjøre jobben selv, ikke involvere kjæresten i terapien din.

 

Lykke til videre!

 

 

 

Anonymous poster hash: c4262...030

 

Tror nesten jeg må printe ut dette innlegget. Veldig bra skrevet, og du har veldig rett. Jeg må virkelig ta tak i meg selv her på alle måter. Jeg er nå flau over min oppførsel i dag, så flau av at jeg skammer meg så mye at jeg nesten ikke tør møte han i morgen..Herregud så panisk jeg var med sms i dag tidligere, direkte flaut. Har sunket så lavt:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

[Honningmelon]

Dett er ikke for å være slem, men det er bra du går til psykolog. Du har en del ting du trenger å jobbe med. Du virker fryktelig usikker og trenger bekreftelse på alt hele tiden. Dette er drepen for et forhold. Om du ikke allerede har gjort det, så bør du fortelle psykologen om ditt enorme behov for bekreftelse og din voldsomme usikkerhet når det kommer til forhold.

[Anonym bruker]

 

Anonymous poster hash: c4262...030

 

Tror nesten jeg må printe ut dette innlegget. Veldig bra skrevet, og du har veldig rett. Jeg må virkelig ta tak i meg selv her på alle måter. Jeg er nå flau over min oppførsel i dag, så flau av at jeg skammer meg så mye at jeg nesten ikke tør møte han i morgen..Herregud så panisk jeg var med sms i dag tidligere, direkte flaut. Har sunket så lavt:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

 

Ja, du sank lavt i dag. Men du kan velge om du vil svømme i gjørma videre, eller om du vil bruke dagens opplevelse som en vekker og det som får deg til å sette i gang en hardt trengt snuoperasjon.

Selv så tragisk som oppførselen din var i dag, så kan det + alle tilbakemeldingene dine i denne tråden være noe av det som blir redningen din for å komme ut av den suppa du svømmer rundt i.

 

Hver gang du føler at du bare måååå ha en bekreftelse fra ham, stopp opp og tenk - trenger du virkelig en slik bekreftelse? Har ikke denne mannen vist deg gang på gang på gang vist at han elsker deg? Greier du å svare et oppriktig "jo, det har han, og det stoler jeg på", da har du ikke lenger behov for å tvinge ut en bekreftelse av ham.

For innse det.... en bekreftelse som du tvinger ut av ham, den er ikke mye verdt!

De bekreftelsene han derimot gir deg uten at du har bedt ham om dem, de er verdt sin vekt i gull. Alt mannen på eget initiativ sier og gjør for deg er langt mer verdt enn bekreftelser han kommer med fordi du tvinger de ut av ham når du er i ferd med å kvele ham.

 

Så når du møter ham i morgen så må du passe på at du ikke presser ham. Jeg er sikker på at du nå føler deg helt syyyyk etter å få høre ham si han elsker deg fremdeles til tross for dagens dumheter. Men ikke, ikke, ikke spør ham om han elsker deg i morgen!

(Egentlig så bør man nesten aldri spørre noen om de elsker deg.)

Hvis han fortsetter med deg etter dette så er det i seg selv en kjærlighetserklæring, han er villig til å gi deg en ny sjanse. Da må du bruke den riktig - ikke da fortsette å kvele ham med krav om oppmerksomhet og bekreftelser.

 

Du kan velge å trykke deg selv mer ned pga det du gjorde i dag, eller du kan reise deg opp og ta tak i problemene dine på en ordentlig og voksen måte.

Du er ikke lenger det barnet som ikke fikk nok oppmerksomhet og kjærlighet av foreldrene dine.

Du er en voksen og flott dame som i et år har hatt et godt forhold til en mann som har vært glad nok i deg til å tolerere langt mer enn mange andre ville gjort. Dvs. han mener du er vanvittig mye verdt!

Så begynn å se på deg selv som den voksne, og begynn å oppføre deg slik også. Du vil aldri få tilbake barndommen, og det er ingen som noensinne kan gi deg det du ikke fikk av foreldrene dine. Men du kan oppleve masse kjærlighet, kjærlighet som du får kun fordi du er deg selv - og hvor det er mer enn nok for den som elsker deg. Så stol på det.

 

Pass på at flauheten din ikke hemmer deg for mye i morgen. Legg deg flat og si at du lover å jobbe med dette med psykologen din (og husk at kjæresten din ikke skal være en del av den terapien). Men ikke legg deg falt på en måte som gjør deg til et offer eller martyr igjen. Ikke dra frem barndommen din og alt gammelt rusk. Det er nok å si at du har forstått at din reaksjon i dag er et resultat av problemer du har dratt med deg fra fortiden, og at du skal ta tak i dette.

 

Og husk å se ham i dette også! Du er flere ganger i tråden blitt spurt om du vet hvordan han har det. Da har du gått i forsvar og du har svart at du vet hva han ønsker osv. Men du har ikke svart noe som viser at du eeegentlig vet hvordan han har det, hva han tenker om forholdet deres. Her bør du ta til deg tilbakemeldingene du har fått. Kan redselen din for å høre at ikke alt er bra gjøre at du helst ikke vil høre hvordan han har det når ikke alt er bra? Ut fra resten av reaksjonen din, så tror jeg det er mulig.

 

Sett beina på jorda i morgen, pust rolig, be ham om unnskyldning og lov at du skal jobbe med dine problemer slik at de ikke påvirker ham og forholdet så negativt i fremtiden hvis han gir deg en ny sjanse, og fortell ham at du er inderlig glad i ham (men ikke spør ham om han er glad i deg!). Ikke begynn å analysere alle årsakene til at du reagerte som du gjorde i dag - det er en jobb som du må ta hos psykologen!

Og så ser du om dere kan greie å finne tilbake til den gode tonen dere har hatt.

 

Og husk - hver gang du føler du mååå ha en bekreftelse av ham.... da puster du rolig helt ned i magen og spør deg selv om du egentlig trenger det. Jeg tror egentlig ikke du gjør det hvis du bare åpner øynene dine for hvor glad denne mannen tilsynelatende er i deg og alle måtene han har vist deg det på.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c4262...030

[Anonym bruker]

Dette er NØDT å være tull.

Psyk!!!

 

Anonymous poster hash: 34831...611

[Anonym bruker]

 

Jeg forstår ikke hvorfor han ikke vil prate med meg i kveld. Han sa jo han elsket meg i går. Man ringer jo dem man elsker!! Men skal ikke mase mer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

La det ligge til i morgen. Prøv og hvil deg litt. Det er ikke sikkert det er så ille som du tror. Men det kan jo være han er midt oppi noe med barna eller noe sånt? Kanskje han har mye og tenke på i kveld? Vet aldri.

 

Anonymous poster hash: d06d8...d05

[Katteskinnet]

Dette er NØDT å være tull.

Psyk!!!

 

Anonymous poster hash: 34831...611

 

Føler du deg bedre når du sier slikt?

[Elskerhøsten2014]

Kanskje det hadde vert greit og vente med og skaffe kjæreste,før du selv var bedre? og heller gi all din oppmerksomhet til ungene dine.

 

Du er altfor krevende, men ser du har lagt deg flat og det er bra

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: c4262...030

 

Tror nesten jeg må printe ut dette innlegget. Veldig bra skrevet, og du har veldig rett. Jeg må virkelig ta tak i meg selv her på alle måter. Jeg er nå flau over min oppførsel i dag, så flau av at jeg skammer meg så mye at jeg nesten ikke tør møte han i morgen..Herregud så panisk jeg var med sms i dag tidligere, direkte flaut. Har sunket så lavt:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

 

Ja, du sank lavt i dag. Men du kan velge om du vil svømme i gjørma videre, eller om du vil bruke dagens opplevelse som en vekker og det som får deg til å sette i gang en hardt trengt snuoperasjon.

Selv så tragisk som oppførselen din var i dag, så kan det + alle tilbakemeldingene dine i denne tråden være noe av det som blir redningen din for å komme ut av den suppa du svømmer rundt i.

 

Hver gang du føler at du bare måååå ha en bekreftelse fra ham, stopp opp og tenk - trenger du virkelig en slik bekreftelse? Har ikke denne mannen vist deg gang på gang på gang vist at han elsker deg? Greier du å svare et oppriktig "jo, det har han, og det stoler jeg på", da har du ikke lenger behov for å tvinge ut en bekreftelse av ham.

For innse det.... en bekreftelse som du tvinger ut av ham, den er ikke mye verdt!

De bekreftelsene han derimot gir deg uten at du har bedt ham om dem, de er verdt sin vekt i gull. Alt mannen på eget initiativ sier og gjør for deg er langt mer verdt enn bekreftelser han kommer med fordi du tvinger de ut av ham når du er i ferd med å kvele ham.

 

Så når du møter ham i morgen så må du passe på at du ikke presser ham. Jeg er sikker på at du nå føler deg helt syyyyk etter å få høre ham si han elsker deg fremdeles til tross for dagens dumheter. Men ikke, ikke, ikke spør ham om han elsker deg i morgen!

(Egentlig så bør man nesten aldri spørre noen om de elsker deg.)

Hvis han fortsetter med deg etter dette så er det i seg selv en kjærlighetserklæring, han er villig til å gi deg en ny sjanse. Da må du bruke den riktig - ikke da fortsette å kvele ham med krav om oppmerksomhet og bekreftelser.

 

Du kan velge å trykke deg selv mer ned pga det du gjorde i dag, eller du kan reise deg opp og ta tak i problemene dine på en ordentlig og voksen måte.

Du er ikke lenger det barnet som ikke fikk nok oppmerksomhet og kjærlighet av foreldrene dine.

Du er en voksen og flott dame som i et år har hatt et godt forhold til en mann som har vært glad nok i deg til å tolerere langt mer enn mange andre ville gjort. Dvs. han mener du er vanvittig mye verdt!

Så begynn å se på deg selv som den voksne, og begynn å oppføre deg slik også. Du vil aldri få tilbake barndommen, og det er ingen som noensinne kan gi deg det du ikke fikk av foreldrene dine. Men du kan oppleve masse kjærlighet, kjærlighet som du får kun fordi du er deg selv - og hvor det er mer enn nok for den som elsker deg. Så stol på det.

 

Pass på at flauheten din ikke hemmer deg for mye i morgen. Legg deg flat og si at du lover å jobbe med dette med psykologen din (og husk at kjæresten din ikke skal være en del av den terapien). Men ikke legg deg falt på en måte som gjør deg til et offer eller martyr igjen. Ikke dra frem barndommen din og alt gammelt rusk. Det er nok å si at du har forstått at din reaksjon i dag er et resultat av problemer du har dratt med deg fra fortiden, og at du skal ta tak i dette.

 

Og husk å se ham i dette også! Du er flere ganger i tråden blitt spurt om du vet hvordan han har det. Da har du gått i forsvar og du har svart at du vet hva han ønsker osv. Men du har ikke svart noe som viser at du eeegentlig vet hvordan han har det, hva han tenker om forholdet deres. Her bør du ta til deg tilbakemeldingene du har fått. Kan redselen din for å høre at ikke alt er bra gjøre at du helst ikke vil høre hvordan han har det når ikke alt er bra? Ut fra resten av reaksjonen din, så tror jeg det er mulig.

 

Sett beina på jorda i morgen, pust rolig, be ham om unnskyldning og lov at du skal jobbe med dine problemer slik at de ikke påvirker ham og forholdet så negativt i fremtiden hvis han gir deg en ny sjanse, og fortell ham at du er inderlig glad i ham (men ikke spør ham om han er glad i deg!). Ikke begynn å analysere alle årsakene til at du reagerte som du gjorde i dag - det er en jobb som du må ta hos psykologen!

Og så ser du om dere kan greie å finne tilbake til den gode tonen dere har hatt.

 

Og husk - hver gang du føler du mååå ha en bekreftelse av ham.... da puster du rolig helt ned i magen og spør deg selv om du egentlig trenger det. Jeg tror egentlig ikke du gjør det hvis du bare åpner øynene dine for hvor glad denne mannen tilsynelatende er i deg og alle måtene han har vist deg det på.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c4262...030

 

Tusen takk for fin tilbakemelding. Setter pris på kritikk og råd/tips.

Har planer om å ikke si noe som helst for å få bekreftelse på noe i dag, bare unskylde meg å sier at dette har vært en vekker for meg, jeg er livredd for å miste hans, samtidig som jeg skjønner om han ikke vil mer, men håper han vil det.

 

Har snakket med barna i dag, sagt at mamma er bedre og ikke stresset/lei seg. Holdt rundt begge lenge i sengen i dag, så jeg føler meg bedre.

 

Har tenkt å ta meg en god dusj nå, kle meg litt fint (hehe), og bare stresse ned, har egentlig stresset litt ned siden ca 22.00 i går, da jeg innså at jeg MÅTTE roe meg helt ned, forstår ikke helt at jeg oppførte meg så panisk og "gal" i går, resultat av at jeg var livredd for å bli sviktet/såret slik jeg ble hele barndommen min...........

 

Gruer meg veldig til i dag da, er jo veldig flau, og det blir flaut når han kommer mot meg i dag for å spise lunsj, føler meg lite voksen etter gårsdagens utbrudd....

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

[Anonym bruker]

Kanskje det hadde vert greit og vente med og skaffe kjæreste,før du selv var bedre? og heller gi all din oppmerksomhet til ungene dine.

 

Du er altfor krevende, men ser du har lagt deg flat og det er bra

Det var planen det, men kjæresten min overbevisste meg nærmest i begynnelsen av vårt forhold at vi kunne gjøre hverandre sterkere sammen, og man ikke trengte være alene selv om man slet med seg selv sa han.

Jeg sa klart i fra at jeg egentlig IKKE hadde noe å gi en mann jeg! Jeg fortalte også om alle problemene jeg har og han visste hva han gikk til, JA det var mitt valg å innlede et forhold med denne flotte mannen, men jeg ble så forelsket og jeg klarte ikke la være..............

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

[mimlen]

Har vert i samme situasjon som deg. Og av samme grunner... Bare til å sende melding om du vil:)

[Anonym bruker]

Omg 😮 jeg får nesten ikke puste etter jeg leste alt 😲 stakkars mann 😩

 

Anonymous poster hash: 2cdb0...8cd

[Anonym bruker]

 

 

 

Anonymous poster hash: c4262...030

 

Tror nesten jeg må printe ut dette innlegget. Veldig bra skrevet, og du har veldig rett. Jeg må virkelig ta tak i meg selv her på alle måter. Jeg er nå flau over min oppførsel i dag, så flau av at jeg skammer meg så mye at jeg nesten ikke tør møte han i morgen..Herregud så panisk jeg var med sms i dag tidligere, direkte flaut. Har sunket så lavt:(

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

 

Ja, du sank lavt i dag. Men du kan velge om du vil svømme i gjørma videre, eller om du vil bruke dagens opplevelse som en vekker og det som får deg til å sette i gang en hardt trengt snuoperasjon.

Selv så tragisk som oppførselen din var i dag, så kan det + alle tilbakemeldingene dine i denne tråden være noe av det som blir redningen din for å komme ut av den suppa du svømmer rundt i.

 

Hver gang du føler at du bare måååå ha en bekreftelse fra ham, stopp opp og tenk - trenger du virkelig en slik bekreftelse? Har ikke denne mannen vist deg gang på gang på gang vist at han elsker deg? Greier du å svare et oppriktig "jo, det har han, og det stoler jeg på", da har du ikke lenger behov for å tvinge ut en bekreftelse av ham.

For innse det.... en bekreftelse som du tvinger ut av ham, den er ikke mye verdt!

De bekreftelsene han derimot gir deg uten at du har bedt ham om dem, de er verdt sin vekt i gull. Alt mannen på eget initiativ sier og gjør for deg er langt mer verdt enn bekreftelser han kommer med fordi du tvinger de ut av ham når du er i ferd med å kvele ham.

 

Så når du møter ham i morgen så må du passe på at du ikke presser ham. Jeg er sikker på at du nå føler deg helt syyyyk etter å få høre ham si han elsker deg fremdeles til tross for dagens dumheter. Men ikke, ikke, ikke spør ham om han elsker deg i morgen!

(Egentlig så bør man nesten aldri spørre noen om de elsker deg.)

Hvis han fortsetter med deg etter dette så er det i seg selv en kjærlighetserklæring, han er villig til å gi deg en ny sjanse. Da må du bruke den riktig - ikke da fortsette å kvele ham med krav om oppmerksomhet og bekreftelser.

 

Du kan velge å trykke deg selv mer ned pga det du gjorde i dag, eller du kan reise deg opp og ta tak i problemene dine på en ordentlig og voksen måte.

Du er ikke lenger det barnet som ikke fikk nok oppmerksomhet og kjærlighet av foreldrene dine.

Du er en voksen og flott dame som i et år har hatt et godt forhold til en mann som har vært glad nok i deg til å tolerere langt mer enn mange andre ville gjort. Dvs. han mener du er vanvittig mye verdt!

Så begynn å se på deg selv som den voksne, og begynn å oppføre deg slik også. Du vil aldri få tilbake barndommen, og det er ingen som noensinne kan gi deg det du ikke fikk av foreldrene dine. Men du kan oppleve masse kjærlighet, kjærlighet som du får kun fordi du er deg selv - og hvor det er mer enn nok for den som elsker deg. Så stol på det.

 

Pass på at flauheten din ikke hemmer deg for mye i morgen. Legg deg flat og si at du lover å jobbe med dette med psykologen din (og husk at kjæresten din ikke skal være en del av den terapien). Men ikke legg deg falt på en måte som gjør deg til et offer eller martyr igjen. Ikke dra frem barndommen din og alt gammelt rusk. Det er nok å si at du har forstått at din reaksjon i dag er et resultat av problemer du har dratt med deg fra fortiden, og at du skal ta tak i dette.

 

Og husk å se ham i dette også! Du er flere ganger i tråden blitt spurt om du vet hvordan han har det. Da har du gått i forsvar og du har svart at du vet hva han ønsker osv. Men du har ikke svart noe som viser at du eeegentlig vet hvordan han har det, hva han tenker om forholdet deres. Her bør du ta til deg tilbakemeldingene du har fått. Kan redselen din for å høre at ikke alt er bra gjøre at du helst ikke vil høre hvordan han har det når ikke alt er bra? Ut fra resten av reaksjonen din, så tror jeg det er mulig.

 

Sett beina på jorda i morgen, pust rolig, be ham om unnskyldning og lov at du skal jobbe med dine problemer slik at de ikke påvirker ham og forholdet så negativt i fremtiden hvis han gir deg en ny sjanse, og fortell ham at du er inderlig glad i ham (men ikke spør ham om han er glad i deg!). Ikke begynn å analysere alle årsakene til at du reagerte som du gjorde i dag - det er en jobb som du må ta hos psykologen!

Og så ser du om dere kan greie å finne tilbake til den gode tonen dere har hatt.

 

Og husk - hver gang du føler du mååå ha en bekreftelse av ham.... da puster du rolig helt ned i magen og spør deg selv om du egentlig trenger det. Jeg tror egentlig ikke du gjør det hvis du bare åpner øynene dine for hvor glad denne mannen tilsynelatende er i deg og alle måtene han har vist deg det på.

 

Lykke til!

 

Anonymous poster hash: c4262...030

 

Tusen takk for fin tilbakemelding. Setter pris på kritikk og råd/tips.

Har planer om å ikke si noe som helst for å få bekreftelse på noe i dag, bare unskylde meg å sier at dette har vært en vekker for meg, jeg er livredd for å miste hans, samtidig som jeg skjønner om han ikke vil mer, men håper han vil det.

 

Har snakket med barna i dag, sagt at mamma er bedre og ikke stresset/lei seg. Holdt rundt begge lenge i sengen i dag, så jeg føler meg bedre.

 

Har tenkt å ta meg en god dusj nå, kle meg litt fint (hehe), og bare stresse ned, har egentlig stresset litt ned siden ca 22.00 i går, da jeg innså at jeg MÅTTE roe meg helt ned, forstår ikke helt at jeg oppførte meg så panisk og "gal" i går, resultat av at jeg var livredd for å bli sviktet/såret slik jeg ble hele barndommen min...........

 

Gruer meg veldig til i dag da, er jo veldig flau, og det blir flaut når han kommer mot meg i dag for å spise lunsj, føler meg lite voksen etter gårsdagens utbrudd....

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

Men nok en gang, HI, så får du alt til å kun dreie seg om deg selv!! Du skriver at du har snakket med barna dine og forklart at du ikke er stresset(fordi de blir redde og lei seg) og så skriver du i samme åndedrag at du holdt lenge rundt dem så DU skulle føle deg bedre? Du bør ta enda et langt skritt tilbake fra situasjonen og se at du kanskje bør sette noen andre enn dine egne følelser først i køen. 

 

Anonymous poster hash: 0d255...107

[Gjest Sommerfuggel]

 

HI, det virker som om du har gått i en felle som mange kan gå i når man har problemer og så møter en slik du har møtt denne mannen. Denne dagen er blitt som den er blitt fordi du mente du hadde behov for å diskutere hva du og din psykolog diskuterer. Og det er her fellen er... du lar ikke kjæresten din bare være kjæresten din, du har trolig gjort ham til delvis terapeut også. Du skiller ikke helt kortene.

Noe som er ekstra vanskelig siden du har et overdrevet behov for bekreftelse... du trenger tydeligvis bekreftelse fra denne mannen på absolutt alle felt av ditt liv - men han hverken kan eller skal være din terapeut. Han kan støtte deg, men det er noe helt annet enn å diskutere detaljene i det du jobber med psykologen med!

 

Du har tydeligvis flere ganger fått tilbakemelding fra kjæresten at du krever for mye - og også tydelig at du ikke har tatt dette til deg. Jeg tror du ønsker å forstå det, men jeg får inntrykk av at du forveksler dine krav til kjæresten med kjærlighet. Du elsker kanskje denne mannen, men du respekterer ikke følelsene hans, og du lytter ikke til det han sier... du tar det i hvert fall ikke til deg nok til at du greier å gjøre en endring i din egen oppførsel.

 

Det at du i dag har laget en stor scene og et stort drama fordi du ble sur fordi han ikke på eget initiativ spør deg om detaljer i hva du jobber med hos psykologen, viser med all tydelighet at du ikke respekterer hans grenser. Han elsker det, han har gjort mye for å vise deg det, men han har også tydeligvis gang på gang forsøkt å sette grenser som du ikke respekterer. Han kan være kjæresten din, men han kan ikke være med-behandleren din slik du faktisk krever av ham! Ingen kjærest burde bli gitt rollen som psykolog!

Og jada, jeg vet at det er mye, mye mer med forholdet deres, og at dere har masse godt sammen. Men det ansvaret du pålegger ham er ikke et ansvar han skal ha i livet ditt. Og han er faktisk oppegående nok til å forstå at han ikke skal ha det, og han forsøker å sette grenser for seg selv.

 

Det at han forsøker å sette grenser for seg selv, er et godt tegn, han ønsker å være med deg, men ikke hvis du fortsetter å tråkke langt over hans grenser slik du tydeligvis har gjort og i dag har gjort til gangs.

 

Det er flott at du har vært åpen og ærlig med ham fra første stund om dine problemer. Men et eller annet sted har du forvekslet den nærheten til ham med også å la den innbære at han skal ta ansvar for din terapi og behandling. Mannen har tydeligvis prøvd å stille opp og gi deg det du trenger, men han har begynt å se at du begynner å kvele ham med alle kravene til ham. Ingen kan leve med slike krav over tid.

 

Det at du har hatt en vanskelig barndom osv. er sikkert en grunn til at du har et så stort behov for bekreftelse og oppmerksomhet. Men vet du, jeg tror du bruker dette som en unnskyldning for ikke å jobbe nok med dette hos psykologen. Du bruker kjæresten din som dop. Og som med dop så trenger man stadig sterkere doser for å være fornøyd.

For når du får myyye oppmerksomhet og bekreftelse av kjæresten din så slipper du å kjenne på usikkerhet, du slipper å jobbe med de følelsene som ikke har med kjæresten din å gjøre, men med fortiden din å gjøre. Og som en som er avhengig av rus så blir du mer og mer kravstor, reagerer kraftig når du ikke får "dosen" din, og du blir ustabil, sier og gjør ting som egentlig bare skader deg selv.

 

Mulig du synes jeg er hard med deg her, men jeg skriver det i aller beste mening. For hvis du ikke innser disse mekanismene i deg selv så vil du ødelegge dette forholdet og kanskje dine neste forhold også.

 

Har du forestilt deg hvordan det er å være kjæresten din når du hele tiden krever mer og mer oppmerksomhet fra ham? Prøv å forestill deg motsatt situasjon... av en eller annen grunn så trenger du en kveld for deg selv, han har mast og krevd mer enn du har hatt å gi i det siste, du er sliten og så får du masse dritt slengt til deg som er helt ufortjent. Så ber du om at dere skal snakkes i morgen, når du er litt mer opplagt og kanskje har hentet deg litt inn, fått tenkt deg litt om hva som er viktig for deg i forholdet.

Men det du får er ikke fred. Du blir bombardert av meldinger fra ham, med spørsmål som "elsker du meg ikke?", "kan du svare meg?", "hvordan kan du for noen timer siden si du elsker meg, men nå svarer du ikke?" osv. osv.  Og når du ikke svarte så vekslet han på å ringe og sende sms hele dagen og kvelden...

Jeg tror faktisk dette ville gjort noe med deg også, du ville blitt skeptisk til ham, følt deg kvelt av ham.

Hva hadde du sagt til en venninne om det var hun som opplevde at typen var så kvelende overfor henne?

 

Jeg tror at hvis du skal ha noen sjanse i dette forholdet så må du gjøre et par ting.

For det første så må du gi kjæresten din en unnskyldning i morgen, legg deg flat og si at du forstår at det store behovet du har for oppmerksomhet blir for mye for ham. Si at du forstår at dette er noe du må jobbe med sammen med psykologen og at det ikke er rettferdig av deg å kreve at han skal være delaktig i din behandling. Si at du skal jobbe med psykologen med dette og at du håper han vil gi dere en ny sjanse.

Og etter at du har send en melding om dette så må du IKKE mase på ham for å få svar, da må du la ham få tid til å vurdere situasjonen. Maser du på ham om svar på en slik melding så ødelegger du innholdet og viser at du ikke er kommet lenger enn du var i morges.

 

For det andre så bør du ta en telefon til psykologen din hvis det er en stund til neste time der. Du må forklare at din oppførsel og dine krav er i ferd med å ødelegge forholdet du er i, og så må du være ærlig med psykologen. Jeg vet ikke hvordan du og psykologen jobber, men hvis dere jobber mye med traumer fra barndommen, så kanskje dere nå trenger å jobbe mer med kognitiv trening for at du skal finne metoder som gjør at du takler forholdet du er i bedre enn du har gjort til nå. Dette er bare forslag, dette må du diskutere med psykologen din. Og vær ærlig om hvor enormt store krav du stiller til kjæresten, og at du ser at dine urimelige krav (for de er urimelige!) er i ferd med å skyve ham fra deg.

 

Du skrev at du er en dritt. Du er ikke det!

Du har sår som kan forklare behovet ditt for bekreftelse, men disse sårene kan ikke forsvare at du stiller urimelige krav til dine nære. Du må ta ansvar for din egen lykke. Uansett hvor mye kjæresten din gir deg bekreftelser så vil det tydeligvis ikke være bra nok for deg - hvis du ikke gjør noe med deg selv.

Du har problemer, men du er ingen dritt. Men det er opp til deg å be psykologen om den hjelpen du trenger for å komme inn på riktig vei. Du kan ikke lenger legge ansvaret for din egen lykke over på kjæresten!

 

Jeg håper du tar tak i dette og at du blir ristet litt ut av den navlebeskuende boblen du har befunnet deg i. Oppførselen din i dag har vært nærmest manisk og panisk... litt slik som den rusavhengige jeg beskrev tidligere. Du må innse at du trenger hjelp, og du må stole på alt det gode kjæresten din har gjort for deg og stole på at det betyr at du er nok for ham akkurat slik du er.... såsant du ikke fortsetter å kvele ham.

 

Håper du finner ut av ting. Dette kan løses, men du må jobbe hardt for det - og du må gjøre jobben selv, ikke involvere kjæresten i terapien din.

 

Lykke til videre!

 

 

 

Anonymous poster hash: c4262...030

 

Dette var et utrolig godt svar, er 100% enig i dette innlegget!

 

Hi, har du hørt uttrykket:" Man skaper det man frykter mest"?

Du er så livredd for å miste kjæresten din at du konstant krever oppmerksomhet og bekreftelse på at han elsker deg, vil ha deg, og er der for deg. Men dette kan faktisk virke mot sin hensikt da du fort kan støte ham unna. Oppførselen din virker veldig destruktiv. Og dessverre er det lettere å snu ryggen til et ett år langt forhold enn et forhold som har vart over flere år, kanskje bor man sammen og har barn sammen. Da prøver man oftere hardere for å få ting til å fungere enn når man "bare" har vært kjærester i et år. Om han ønsker å gi deg en sjanse til etter gårsdagens "sammenbrudd" så råder jeg deg til å gripe sjansen med begge hender, hi  

 

Selv om man elsker noen så betyr ikke det at man må finne seg i alt. Og man kan elske noen selv om man innser at man ikke kan leve i et forhold med denne personen. Kjæresten din prøver gang på gang å sette grenser for seg selv, men de blir ikke respektert av deg. Selv om han ønsker å støtte deg så kan det virke som om du ser på han som "redningen". At du har gjort det til hans oppgave å få deg opp på beina igjen. Og det er dessverre et enormt ansvar du legger på hans skuldre, hi  

 

Jeg håper virkelig ikke du har klart å støte ham unna med oppførselen din. For det virker som dette ikke er første gang du lar ham få "gjennomgå" og at han nå begynner å få nok. Men møt ham til lunsj, hør ham, virkelig HØR på ham, la ham få si det han har på hjertet. Om han fortsatt ønsker å være sammen med deg så ta gårsdagen som en kraftig oppvekker. Neste gang du da føler behov for å kjøre knallhardt ut mot ham, så husk denne følelsen du har hatt i går/dag.

 

Lykke til, håper virkelig det ordner seg for dere!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Kanskje han har vært opptatt med barna idag? Da er det ikke alltid bare bare å skulle snakke i tlf, selv med den man elsker. Hvertfall ikke om alvorlige tema. Ang psykologtimen så kunne det like gjerne vært at du ikke ville prate om det, fordi det er for tøft. Det kan han da ikke vite, og du kan ikke forvente at han spør deg asap. Kanskje ville han vente med å snakke om det til dere treffes og han kan holde rundt deg? Det kan absolutt virke som du krever mye av ham. Gi han rom og forhåpentligvis er han villig til å gi dere en ny sjanse som et par.

Håper det..Den første og eneste mannen jeg har elsket...Håper jeg ikke har ødelagt alt nå....

 

Føler meg elendig..bare gråt i kveld..stakkars barna mine, men klarte ikke smile.....

 

Har spurt om vi skal ta lunsj i morgen nå. Håper jeg får svar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

Så du sitter og gråter foran barna dine? Beklager at jeg er krass men ikke la barna dine lide for ting som skjer i ditt voksne kjærlighetsliv! Du høres særdeles krevende ut med dårlig selvtillit, depresjoner og et stort oppmerksomhets- og selvbekreftelsesbehov. Skjønner du at du blir too much når du er så negativ, masete og krevende?

 

Jeg tror ikke det finnes en mann i verden som tenner på sutrete, negative og masete kvinnfolk.

 

Anonymous poster hash: a61f7...145

Sa til barna at jeg gråt fordi jeg hadde vondt. Klarte å smelle bildøren min i øret mitt i kveld fordi jeg tenkte på dette. stor rift i øret.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

Vet ikke hvor gamle barn du har men det kan være veldig traumatisk når mamma, som er sterk, udødelig, uerstattelig og ufeilbar i deres øyne, gråter. Husk å si til dem at du har det bedre så de ikke ligger og bekymrer seg for mammaen sin. Selvopplevd.

 

Anonymous poster hash: a61f7...145

Det er fullstendig idiotisk. Greit at du har opplevd det, men barn må se at voksne også har følelser. Vi er ikke udødelige eller ufeilbarlige. DET er viktig å lære barna.Hvis vi foreldre skal oppleves som roboter, hva lærer vi barna da?

 

 

Anonymous poster hash: bdc50...5db

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Kanskje han har vært opptatt med barna idag? Da er det ikke alltid bare bare å skulle snakke i tlf, selv med den man elsker. Hvertfall ikke om alvorlige tema. Ang psykologtimen så kunne det like gjerne vært at du ikke ville prate om det, fordi det er for tøft. Det kan han da ikke vite, og du kan ikke forvente at han spør deg asap. Kanskje ville han vente med å snakke om det til dere treffes og han kan holde rundt deg? Det kan absolutt virke som du krever mye av ham. Gi han rom og forhåpentligvis er han villig til å gi dere en ny sjanse som et par.

Håper det..Den første og eneste mannen jeg har elsket...Håper jeg ikke har ødelagt alt nå....

 

Føler meg elendig..bare gråt i kveld..stakkars barna mine, men klarte ikke smile.....

 

Har spurt om vi skal ta lunsj i morgen nå. Håper jeg får svar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

Så du sitter og gråter foran barna dine? Beklager at jeg er krass men ikke la barna dine lide for ting som skjer i ditt voksne kjærlighetsliv! Du høres særdeles krevende ut med dårlig selvtillit, depresjoner og et stort oppmerksomhets- og selvbekreftelsesbehov. Skjønner du at du blir too much når du er så negativ, masete og krevende?

 

Jeg tror ikke det finnes en mann i verden som tenner på sutrete, negative og masete kvinnfolk.

 

Anonymous poster hash: a61f7...145

Sa til barna at jeg gråt fordi jeg hadde vondt. Klarte å smelle bildøren min i øret mitt i kveld fordi jeg tenkte på dette. stor rift i øret.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

Vet ikke hvor gamle barn du har men det kan være veldig traumatisk når mamma, som er sterk, udødelig, uerstattelig og ufeilbar i deres øyne, gråter. Husk å si til dem at du har det bedre så de ikke ligger og bekymrer seg for mammaen sin. Selvopplevd.

 

Anonymous poster hash: a61f7...145

Det er fullstendig idiotisk. Greit at du har opplevd det, men barn må se at voksne også har følelser. Vi er ikke udødelige eller ufeilbarlige. DET er viktig å lære barna.Hvis vi foreldre skal oppleves som roboter, hva lærer vi barna da?

 

 

Anonymous poster hash: bdc50...5db

 

 

Dette er jeg enig i. Det vil si: Det er stor forskjell på å se foreldre gråte, og på å se dem bryte sammen og miste kontrollen. Det siste kan nok være skremmende for barn å oppleve, og det bør unngås. Men at voksne kan være lei seg og gråte er det helt i orden at barna ser. Jeg har selv grått foran barna mine, og da forklarte jeg dem at voksne også kan bli lei seg og har tårer, og at det ikke er farlig. De tok det veldig pent, satte seg ved siden av meg og klappet på meg, mens de spurte meg om det jeg var lei meg for. Det ble en veldig fin samtale. Jeg tror det er mer skadelig for barn å aldri se foreldre vise sterke følelser enn å se tårer.

 

Anonymous poster hash: d5c03...9ae

[runag]

 

 

 

Kanskje han har vært opptatt med barna idag? Da er det ikke alltid bare bare å skulle snakke i tlf, selv med den man elsker. Hvertfall ikke om alvorlige tema. Ang psykologtimen så kunne det like gjerne vært at du ikke ville prate om det, fordi det er for tøft. Det kan han da ikke vite, og du kan ikke forvente at han spør deg asap. Kanskje ville han vente med å snakke om det til dere treffes og han kan holde rundt deg? Det kan absolutt virke som du krever mye av ham. Gi han rom og forhåpentligvis er han villig til å gi dere en ny sjanse som et par. 

Håper det..Den første og eneste mannen jeg har elsket...Håper jeg ikke har ødelagt alt nå....

 

Føler meg elendig..bare gråt i kveld..stakkars barna mine, men klarte ikke smile.....

 

Har spurt om vi skal ta lunsj i morgen nå. Håper jeg får svar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

 

Så du sitter og gråter foran barna dine? Beklager at jeg er krass men ikke la barna dine lide for ting som skjer i ditt voksne kjærlighetsliv! Du høres særdeles krevende ut med dårlig selvtillit, depresjoner og et stort oppmerksomhets- og selvbekreftelsesbehov. Skjønner du at du blir too much når du er så negativ, masete og krevende?

 

Jeg tror ikke det finnes en mann i verden som tenner på sutrete, negative og masete kvinnfolk.

 

Anonymous poster hash: a61f7...145

 

Sa til barna at jeg gråt fordi jeg hadde vondt. Klarte å smelle bildøren min i øret mitt i kveld fordi jeg tenkte på dette. stor rift i øret.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

Det tror de neppe på. Barn skjønner som regel mer enn man tror. Prøv å unngå at dine problemer går ut over dem, forsøk heller å finne noen som kan avlaste deg hvis du trenger tid for deg selv til å avreagere. Ville ikke tatt som utgangspunkt at forholdet var over, det har han ikke sagt ennå, og det er ikke gitt at det er det han trenger å mene med at dere må prate om ting. Derimot ville jeg tatt det som et tydelig signal om at du må justere kursen. Vær tydelig overfor ham på at du forstår at dine problemer har tatt mye plass, og at du skal ta konkrete grep for å belaste ham mindre i fremtiden. Ta det med psykologen, skriv dagbok, finn andre måter å reflektere over ting og avreagere på. Jobb for at samværet mellom deg og han skal bli mest mulig positivt, sånn at dere gjør morsomme ting sammen og får påfyll hos hverandre i stedet for at samværet blir dominert av dine problemer og vanskelige følelser. Jeg tror det fortsatt er mulig å redde dette.

Endret 24. september 2014 av runag

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Kanskje han har vært opptatt med barna idag? Da er det ikke alltid bare bare å skulle snakke i tlf, selv med den man elsker. Hvertfall ikke om alvorlige tema. Ang psykologtimen så kunne det like gjerne vært at du ikke ville prate om det, fordi det er for tøft. Det kan han da ikke vite, og du kan ikke forvente at han spør deg asap. Kanskje ville han vente med å snakke om det til dere treffes og han kan holde rundt deg? Det kan absolutt virke som du krever mye av ham. Gi han rom og forhåpentligvis er han villig til å gi dere en ny sjanse som et par.

Håper det..Den første og eneste mannen jeg har elsket...Håper jeg ikke har ødelagt alt nå....

 

Føler meg elendig..bare gråt i kveld..stakkars barna mine, men klarte ikke smile.....

 

Har spurt om vi skal ta lunsj i morgen nå. Håper jeg får svar.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

Så du sitter og gråter foran barna dine? Beklager at jeg er krass men ikke la barna dine lide for ting som skjer i ditt voksne kjærlighetsliv! Du høres særdeles krevende ut med dårlig selvtillit, depresjoner og et stort oppmerksomhets- og selvbekreftelsesbehov. Skjønner du at du blir too much når du er så negativ, masete og krevende?

 

Jeg tror ikke det finnes en mann i verden som tenner på sutrete, negative og masete kvinnfolk.

 

Anonymous poster hash: a61f7...145

Sa til barna at jeg gråt fordi jeg hadde vondt. Klarte å smelle bildøren min i øret mitt i kveld fordi jeg tenkte på dette. stor rift i øret.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

Vet ikke hvor gamle barn du har men det kan være veldig traumatisk når mamma, som er sterk, udødelig, uerstattelig og ufeilbar i deres øyne, gråter. Husk å si til dem at du har det bedre så de ikke ligger og bekymrer seg for mammaen sin. Selvopplevd.

 

Anonymous poster hash: a61f7...145

Det er fullstendig idiotisk. Greit at du har opplevd det, men barn må se at voksne også har følelser. Vi er ikke udødelige eller ufeilbarlige. DET er viktig å lære barna.Hvis vi foreldre skal oppleves som roboter, hva lærer vi barna da?

 

 

Anonymous poster hash: bdc50...5db

 

 

Dette er jeg enig i. Det vil si: Det er stor forskjell på å se foreldre gråte, og på å se dem bryte sammen og miste kontrollen. Det siste kan nok være skremmende for barn å oppleve, og det bør unngås. Men at voksne kan være lei seg og gråte er det helt i orden at barna ser. Jeg har selv grått foran barna mine, og da forklarte jeg dem at voksne også kan bli lei seg og har tårer, og at det ikke er farlig. De tok det veldig pent, satte seg ved siden av meg og klappet på meg, mens de spurte meg om det jeg var lei meg for. Det ble en veldig fin samtale. Jeg tror det er mer skadelig for barn å aldri se foreldre vise sterke følelser enn å se tårer.

 

Anonymous poster hash: d5c03...9ae

 

Brøt da aldri sammen for barna mine i går?! Var bare litt lei meg og stresset, det har sikkert andre også vært. Hadde uansett dårlig samvitighet for det i dag, og vil bli BEDRE.

Har ALDRI aldri ligget nedbrutt eller grått voldsomt foran barna mine, kunne jeg aldri gjort.

 

Jeg fulgte dem på ridning i går, gjorde lekser med dem og klemte de godnatt som en helt normal dag, men jeg gråt litt da jeg dunket meg, og selv om jeg gråt for kjæresten min sa jeg at jeg gråt for de jeg fikk vondt av smellet.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

[Anonym bruker]

OPPDATERING!

 

Gruet meg mye, følte meg flau. Da han kom begynte hjertet mitt å hoppe veldig, veldig glad for å se han.

Det første han gjør er å sette seg ned å stryke på meg/holde rundt meg.

Jeg legger meg langflat å beklager oppførselen min, sier at gårsdagen var en "Wake up Call" for meg.

 

Orker ikke skrive alt jeg sa, MEN han sa i alle fall at han ALDRI ville gjøre det slutt med meg, men håpet nettopp på det jeg sa at jeg skulle få en Wake up Call.

 

Vi starter på "blanke ark" igjen og jeg føler virkelig jeg har vært heldig som har fått en ny sjanse.

 

Han hadde hatt det tøft i går. Han visste hvor grusomt jeg hadde det, og det var vondt for han, og han synes det var veldig bra at jeg utpå kvelden gav meg med alle disse sms ene å fikk tenkt meg om.

 

Føler virkelig jeg lærte noe i går!

 

Jeg har aldri elsket en mann før, og jeg ble virkelig livredd og helt "gal" i går....

 

Nå skal vi se fremover, og så sa han " i dag er begynnelsen på resten av ditt liv", det er sant....vi kan alltid forandre oss, og noen gangen må vi gå på en smell for å endre oss...

 

 

Jeg er bare lykkelig og forelsket.

 

Takk for alle gode ord i går. Spesielt noen av dere skrev noen utrolig bra innlegg og jeg tenkte mye på de innleggene i går og i dag når jeg pratet med han!!

 

Tusen tusen takk. jenter.

 

Nå må jeg bare jobbe mye med meg selv, å se fremover...

 

 

¨HI

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

[Anonym bruker]

Vil også oppklare en ting. Hadde helt greie foreldre som liten, var ting som skjedde i barndommen min og litt naive foreldre kanskje som ikke tok tak i det, visste vel ikke som har ødelagt min tillit til andre mennesker. Vet selv at jeg er relasjonskadet i forhold til andre mennesker, men har nå familie både mor, far , kjæreste, barn og til og med en ex som alle vil meg vel, så jeg skal nå jobbe med meg selv Er sykt å tenke på at i går og i kombinasjon med innlegget mitt her og råd fra mange her gjorde at jeg innså at det er nå jeg MÅ skjerpe meg å jobbe med meg selv

 

Ha en fin ettermiddag alle sammen.

 

HI

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

[Anonym bruker]

 

Vil også oppklare en ting. Hadde helt greie foreldre som liten, var ting som skjedde i barndommen min og litt naive foreldre kanskje som ikke tok tak i det, visste vel ikke som har ødelagt min tillit til andre mennesker. Vet selv at jeg er relasjonskadet i forhold til andre mennesker, men har nå familie både mor, far , kjæreste, barn og til og med en ex som alle vil meg vel, så jeg skal nå jobbe med meg selv Er sykt å tenke på at i går og i kombinasjon med innlegget mitt her og råd fra mange her gjorde at jeg innså at det er nå jeg MÅ skjerpe meg å jobbe med meg selv

 

Ha en fin ettermiddag alle sammen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

 

 

 

Ta godt vare på den sjansen du har fått nå.

 

Og første time hos psykologen så bør du fortelle om denne hendelsen og begynne å jobbe med dette der også umiddelbart. Kanskje til og med skrive ut noen av dine første innlegg i denne tråden slik at psykologen kan se hvor manisk/panisk du var i går. Jo mer psykologen får vite om hvordan du faktisk har det, jo bedre kan han eller hun hjelpe deg videre.

 

Dette kan endres, og første skritt har du tatt ved å forstå at du må endre deg.

 

Masse lykke til videre

 

Anonymous poster hash: c4262...030

[Virginia.]

 

Han elsker deg sikkert fortsatt hvis han gjorde det i morges. Det er allikevel ikke en selvfølge at han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg. Han må ha sterk rygg og god kontroll på sitt eget liv hvis han skal tåle flere telefoner og maaaaange sms etter at han har sagt at han trenger litt ro og at dere kan snakkes i morgen. For hver gang du ringte eller sendte en sms viste du ham at du ikke klarer å høre på hva han sier at han trenger. Han har sannsynligvis hatt en like vond ettermiddag som deg og har skvettet, blitt oppgitt og sur hver gang telefonen har gitt lyd fra seg. Hadde han vært min kamerat, hadde jeg rådet ham til å kutte deg ut. Beklager, men det du forteller gjør at jeg ville blitt bekymret for ham.

 

Inntil du har bedre kontroll over egne reaksjoner og kan regulere følelser bedre, er det sannsynligvis best for deg å leve mer beskyttet. Å være så avhengig av en annen ødelegger ikke bare ham, men gjør deg også veldig sårbar. Det er deilig når det er bra, men langt unna bra når det butter litt imot. At du kan lage så mye styr bare fordi han ikke spurte deg om psykologtimen, understreker det.

 

Dette var et lite fint og reflektert innlegg fra deg. Huff

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

 

Nei, dette var et både åpent, ærlig og innsiktsfullt innlegg fra Iiiik.

 

Til HI: Ønsker deg all lykke til, men du må klare å styre impulsene dine og se ut over deg selv dersom han skal bli hos deg. Du innser nok dessverre heller ikke helt hvor mye du faktisk har mye å jobbe med, men det er svært synlig for oss andre i innleggene dine....

 

Jeg stusset veldig over denne; "Jeg heier på ham jeg; på at han skal tilgi meg!". Det er ikke å heie på ham, det heie/ tenke på deg selv....

 

Det virkelig bekymringsverdige her er at når du tror du tenker på hans behov, så er det hele tiden likevel kun deg selv du ser, og ser ikke ut til å forstår at du gjør det....

Endret 24. september 2014 av Ibsenfrue

[Anonym bruker]

 

 

Han elsker deg sikkert fortsatt hvis han gjorde det i morges. Det er allikevel ikke en selvfølge at han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg. Han må ha sterk rygg og god kontroll på sitt eget liv hvis han skal tåle flere telefoner og maaaaange sms etter at han har sagt at han trenger litt ro og at dere kan snakkes i morgen. For hver gang du ringte eller sendte en sms viste du ham at du ikke klarer å høre på hva han sier at han trenger. Han har sannsynligvis hatt en like vond ettermiddag som deg og har skvettet, blitt oppgitt og sur hver gang telefonen har gitt lyd fra seg. Hadde han vært min kamerat, hadde jeg rådet ham til å kutte deg ut. Beklager, men det du forteller gjør at jeg ville blitt bekymret for ham.

 

Inntil du har bedre kontroll over egne reaksjoner og kan regulere følelser bedre, er det sannsynligvis best for deg å leve mer beskyttet. Å være så avhengig av en annen ødelegger ikke bare ham, men gjør deg også veldig sårbar. Det er deilig når det er bra, men langt unna bra når det butter litt imot. At du kan lage så mye styr bare fordi han ikke spurte deg om psykologtimen, understreker det.

 

Dette var et lite fint og reflektert innlegg fra deg. Huff

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

 

Nei, dette var et både åpent, ærlig og innsiktsfullt innlegg fra Iiiik.

 

Til HI: Ønsker deg all lykke til, men du må klare å styre impulsene dine og se ut over deg selv dersom han skal bli hos deg. Du innser nok dessverre heller ikke helt hvor mye du faktisk har mye å jobbe med, men det er svært synlig for oss andre i innleggene dine....

 

Jeg stusset veldig over denne; "Jeg heier på ham jeg; på at han skal tilgi meg!". Det er ikke å heie på ham, det heie/ tenke på deg selv....

 

Det virkelig bekymringsverdige her er at når du tror du tenker på hans behov, så er det hele tiden likevel kun deg selv du ser, og ser ikke ut til å forstår at du gjør det....

 

Jeg er ikke den flinkeste å formulere meg, da jeg sliter litt med akkurat det, allikevel så betydde "heier" at jeg håper han hadde hjerte nok til å tilgi meg, og at Jeg kan bevise at jeg kan forandre meg. Du vet ingenting om alle mine positive sider, er vel en grunn til at han valgte å gi meg en sjanse? Han har TROEN på meg, at jeg skal jobbe med meg selv, det betyr mye.

 

Å tolke hvordan jeg skrev i går, sikker umodent språk osv, jeg er ikke flink på å rettskriving/formulering, og jeg var HELT på tur i går, tror nesten ikke jeg så på tastaturet en gang..............

 

Jeg forstår meget godt at det er JEG som må forandre sitt, og nettopp pga sykdom og fortid er jeg blitt et offer som har tenkt mye på meg selv, men jeg er også en veldig snill mamma, kjæreste, venn, datter og barnebarn som GJØR mye godt for andre.

 

Jeg velger fra i dag å tenke positivt , og at JEG også fortjener å få det godt med meg selv!

 

HI

 

Anonymous poster hash: c7ce2...e74

[Iiiiik]

 

Han elsker deg sikkert fortsatt hvis han gjorde det i morges. Det er allikevel ikke en selvfølge at han ønsker å fortsette å være i et forhold med deg. Han må ha sterk rygg og god kontroll på sitt eget liv hvis han skal tåle flere telefoner og maaaaange sms etter at han har sagt at han trenger litt ro og at dere kan snakkes i morgen. For hver gang du ringte eller sendte en sms viste du ham at du ikke klarer å høre på hva han sier at han trenger. Han har sannsynligvis hatt en like vond ettermiddag som deg og har skvettet, blitt oppgitt og sur hver gang telefonen har gitt lyd fra seg. Hadde han vært min kamerat, hadde jeg rådet ham til å kutte deg ut. Beklager, men det du forteller gjør at jeg ville blitt bekymret for ham.

 

Inntil du har bedre kontroll over egne reaksjoner og kan regulere følelser bedre, er det sannsynligvis best for deg å leve mer beskyttet. Å være så avhengig av en annen ødelegger ikke bare ham, men gjør deg også veldig sårbar. Det er deilig når det er bra, men langt unna bra når det butter litt imot. At du kan lage så mye styr bare fordi han ikke spurte deg om psykologtimen, understreker det.

 

Dette var et lite fint og reflektert innlegg fra deg. Huff

 

Anonymous poster hash: b62f2...5f9

 

Det er lite fint, jeg er enig. Jeg sier i hvert fall ikke det HI ønsker å høre. I dagens lys viser det seg jo dessuten at jeg tok feil - han mener han og forholdet tåler denne ettermiddagen og kvelden. Reflektert mener jeg imidlertid at det er.