Har fersket mannen min..

[Anonym bruker]

HI skrev innlegg mens hun fersket mannen sin. Nå skriver hun ingenting.

Jeg skjønner ikke hvorfor så mange gir råd når dette kun er oppspinn!

 

Anonymous poster hash: c2763...1d3

 

 

Du har ikke vurdert at HI kanskje prioriterer å få ryddet opp i livet sitt enn å oppdatere oss her inne, da?

Det at HI ikke oppdaterer kan, men trenger absolutt ikke, bety at dette bare er oppspinn.

Jeg ser det som et sunnhetstegn om HI i det som har vist seg å være en livskrise bruker tiden på å være tilstede i livet sitt heller enn å prioritere anonyme på et forum.

 

 

 

Jeg er litt skeptisk når andre her inne oppfordrer HI til å høre hva mannen har å si, å la seg forklare. Hva slags forklaring kan det være som ikke impliserer at det er noe galt med HI, at han manglet noe og at han derfor var utro?

 

Å påpeke at hun tross alt har snart 2 barn med ham er heller ikke greit. Her har parforholdet gått i stykker, hun  trenger ikke ta på seg ansvaret at familielivet går i stykker samtidig. Hun tar bare konsekvenser.

 

Anonymous poster hash: 1570b...453

 

 

 

HI og mannen venter barn sammen, et barn de nå er forpliktet til å ta seg av og stille opp for resten av livet. Uansett om de går fra hverandre eller om de greier å reparere forholdet, så må de snakke sammen.

 

Du spør også hva slags forklaring kan det være som ikke impliserer at det er noe galt med HI, at han manglet noe og at han derfor var utro?

Vet du, noen menn tar ansvar for de handlingene de har gjort, også de forferdelige som ikke burde ha skjedd. Det er ikke slik at utro menn alltid mangler noe hjemme. Av og til så kan man gjøre komplett idiotiske ting i et øyeblikk av tankeløshet, spesielt om det er alkohol involvert.

Vi er mennesker og mennesker kan av og til gjøre feil, til dels også grove og alvorlige feil. Hvis man ikke innrømmer dem og ikke tar ansvar for feilene selv, da er det ikke håp. Men hvis man innrømmer feilene, angrer og er innstilt på å gjøre det som skal til for å gjenopprette tillit, da kan det være håp.

 

Hvordan HIs mann stiller seg til dette og hvordan HI stiller seg til dette, det vet vi ikke noe om.

For det kommende barnets skyld så må HI snakke sammen med mannen sin. Hvor de lander er noe annet, men snakke sammen, det må de før eller senere pga barnet.

 

Jeg tviler på at jeg ville greid å fortsette et slikt forhold, men jeg har også innsett at livet ikke er svart-hvitt. Jeg kjenner dessuten to par som begge har funnet tilbake etter utroskap -  og guess what, de har til og med fått det bedre enn de hadde det før nettopp fordi de snakket sammen. Det ene paret har holdt sammen i 20 år etter, og bortsett fra det første og litt av det andre året, så har de hatt det bedre etterpå. Det andre paret er det 15 år siden utroskapen fant sted, og de ser ut til å få det bare bedre og bedre etter hvert som tiden går.

Jeg vet om også et annet par hvor det var utroskap for 7-8 år siden som også har det veldig bra i dag.

 

De fleste greier ikke dette, og de færreste er villige til å ta den jobben og de påkjenningene det er å jobbe seg gjennom utroskap. Men for de som gjør det og som greier det kan det være verdt det.

 

Det mest grunner ned til to ting, vil man greie å finne en måte å gjenopprette tilliten i forholdet, og vil kjærliheten overleve. For noen er svaret klart nei, for andre er den tja... og i siste tilfelle kan det for noen være lurt å forsøke.

 

Om HI ikke greier å fortsette med mannen så har vel de fleste full forståelse for det, og man gir ikke henne ansvar for å ha ødelagt familielivet, hun tar konsekvensen av det mannen har gjort.

 

Men om HI ønsker å forsøke å få reparert forholdet, da skal hun også støttes i det, for det er den vanskeligste veien å gå.

 

Aksepter at folk er forskjellige og at det som passer for en selv ikke nødvendigvis er riktig for alle andre.

 

Anonymous poster hash: 8c00e...0a3

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Skjønner ikke at det er mulig å tilgi utroskap, jeg hadde ikke klart å ha følelser for og sex med en fyr jeg vet var utro.Håper det går bra HI!Anonymous poster hash: f3561...7c2

Javel. Du har tydeligvis ikke opplevd det. Og det skal du være glad for! Tonen hadde nok vært anderledes da.Anonymous poster hash: b0822...2b1

Jeg har opplevd utroskap, og mine følelser forsvant på dagen. Hadde ikke orket å tatt på han igjen for alt i verden. Og i mitt tilfelle var det ikke engang snakk om mer enn et kyss...For meg er løgn og bedrag så avtennende at jeg har ikke ord. Han var ikke den jeg trodde, så da gikk jeg videre. Så den holdningen kan du bare legge av deg. Folk reagerer forskjellig. Anonymous poster hash: a3216...64b

Sliter du med alvorlig sjalusi, mindreverdighetskomplekser osv? Alle kan gjøre en feil! Med 15 år med samme mann vet jeg at jeg aldri ville forlatt han for et kyss med en annen dame! Ett kyss på en fest? Seriøst?? Tror du må chillen med ei bolle! Anonymous poster hash: 8337d...eeb

Jada, du mener man skal tilgi mannen for å kysse noen andre? Jeg har masse selvtillit, alt for mye til å la meg bli tråkket på og behandlet respektløst. Enig med hun som går videre hvis mannen ikke er slik hun trodde. De med nok selvtillit tror nok at det finnes noe bedre der ute, de med lav selvtillit tar til takke med disse krekene og synes det er bedre å være i dårlig selskap enn alene. Trist og tragisk.Anonymous poster hash: 685a1...362

Jeg mener du kommer til å gå på tryne mange ganger i løpet av et langt liv om du mener verden er ufeilbar! Jeg synes det er å overreagere å lage skilsmissebarn og havarere et ellers velfungerende forhold pga ett kyss. Å kalle det god selvtillit...., hysterisk vil heller jeg si. Det er modent å kunne komme seg igjennom noen motbakker og trøkker i trynet!Anonymous poster hash: 8337d...eeb

For noe tull. Å være utro viser komplett mangel på respekt for den andre, det er helt forståelig at folk ikke kan leve med det. At du synes det er ok å stikke hodet i sanden, ja vel. Men å tråkke på andre som ikke godtar å bli behandlet som en dørmatte er ikke ok. Anonymous poster hash: 23655...04a

I mitt hode er ikke et kyss utroskap. Jeg har forståelse for at mennesker kan drite på draget! Flere ganger, langvarig, andre ting i tillegg, ett knull osv -DET er noe heeeelt annet! Her snakker vi det perfekte forhold hvor mannen kysset ei dame en gang på fest, no more...

 

Anonymous poster hash: 8337d...eeb

I DITT hodet er ikke et kyss utroskap, men for de fleste så er det å.

 

De fleste prater om hva som er å være utro i et forhold og hvis mannen veit at et kyss er langtt over grensen for sin partner så respekterer han det.

 

I mitt hodet er tankegangen som din, men mannen min mener at et kyss er utroskap. Da respekterer jeg han og tar hensyn til hans meninger.

 

 

Alle tenker ikke som deg og du har ingen rett til å dømme de som har andre meninger!

 

Anonymous poster hash: 98b58...350

 

Kan ikke dere slutte å diskutere. Om du eller en annen anonym synes et kyss er utroskap eller ei, har vel ingenting i denne tråden å gjøre. Lag deres egen tråd og diskuter der.

Hvorfor det med det med et kyss diskuteres i det hele tatt, det med at mannen har kysset kommer ikke fra hi

 

Anonymous poster hash: 504ce...9bb

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Skjønner ikke at det er mulig å tilgi utroskap, jeg hadde ikke klart å ha følelser for og sex med en fyr jeg vet var utro.Håper det går bra HI!Anonymous poster hash: f3561...7c2

Javel. Du har tydeligvis ikke opplevd det. Og det skal du være glad for! Tonen hadde nok vært anderledes da.Anonymous poster hash: b0822...2b1

Jeg har opplevd utroskap, og mine følelser forsvant på dagen. Hadde ikke orket å tatt på han igjen for alt i verden. Og i mitt tilfelle var det ikke engang snakk om mer enn et kyss...For meg er løgn og bedrag så avtennende at jeg har ikke ord. Han var ikke den jeg trodde, så da gikk jeg videre. Så den holdningen kan du bare legge av deg. Folk reagerer forskjellig. Anonymous poster hash: a3216...64b

Sliter du med alvorlig sjalusi, mindreverdighetskomplekser osv? Alle kan gjøre en feil! Med 15 år med samme mann vet jeg at jeg aldri ville forlatt han for et kyss med en annen dame! Ett kyss på en fest? Seriøst?? Tror du må chillen med ei bolle! Anonymous poster hash: 8337d...eeb

Jada, du mener man skal tilgi mannen for å kysse noen andre? Jeg har masse selvtillit, alt for mye til å la meg bli tråkket på og behandlet respektløst. Enig med hun som går videre hvis mannen ikke er slik hun trodde. De med nok selvtillit tror nok at det finnes noe bedre der ute, de med lav selvtillit tar til takke med disse krekene og synes det er bedre å være i dårlig selskap enn alene. Trist og tragisk.Anonymous poster hash: 685a1...362

Jeg mener du kommer til å gå på tryne mange ganger i løpet av et langt liv om du mener verden er ufeilbar! Jeg synes det er å overreagere å lage skilsmissebarn og havarere et ellers velfungerende forhold pga ett kyss. Å kalle det god selvtillit...., hysterisk vil heller jeg si. Det er modent å kunne komme seg igjennom noen motbakker og trøkker i trynet!Anonymous poster hash: 8337d...eeb

For noe tull. Å være utro viser komplett mangel på respekt for den andre, det er helt forståelig at folk ikke kan leve med det. At du synes det er ok å stikke hodet i sanden, ja vel. Men å tråkke på andre som ikke godtar å bli behandlet som en dørmatte er ikke ok. Anonymous poster hash: 23655...04a

I mitt hode er ikke et kyss utroskap. Jeg har forståelse for at mennesker kan drite på draget! Flere ganger, langvarig, andre ting i tillegg, ett knull osv -DET er noe heeeelt annet! Her snakker vi det perfekte forhold hvor mannen kysset ei dame en gang på fest, no more...

 

Anonymous poster hash: 8337d...eeb

 

 

Det var jeg som avsluttet forholdet på grunn av et kyss.

 

Nei, i DITT hode er det nok ikke utroskap, men det er det for meg.

Hadde han fortalt meg om hva som hadde skjedd først, så hadde saken KANSKJE vært annerledes. Jeg fant det ut ved at en felles venn viste meg bilder.

Det at han løy, MENS han visste at det fantes bilder... Nei, vet du hva. Følelsene mine forsvant. Det var ikke noe forhold å redde, for jeg mistet alt som var av følelser for han. Jeg vil ha en mann, ikke en snørrvalp som ikke klarer å stå for sine egne feiltrinn. Kysset kan ha vært et feiltrinn, men løgnene i ettertid var bevisste og kalkulerte fra hans side. 

Det er ikke noe jeg kan tilgi, uten at det gir deg rett til å dømme meg og kalle meg hysterisk.

 

Hadde det vært sex hadde det vært kroken på døren uansett, og det sier jeg som skilsmissebarn av akkurat den grunnen.

 

 

Anonymous poster hash: a3216...64b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skjønner ikke at det er mulig å tilgi utroskap, jeg hadde ikke klart å ha følelser for og sex med en fyr jeg vet var utro.Håper det går bra HI!Anonymous poster hash: f3561...7c2

Javel. Du har tydeligvis ikke opplevd det. Og det skal du være glad for! Tonen hadde nok vært anderledes da.Anonymous poster hash: b0822...2b1

Jeg har opplevd utroskap, og mine følelser forsvant på dagen. Hadde ikke orket å tatt på han igjen for alt i verden. Og i mitt tilfelle var det ikke engang snakk om mer enn et kyss...For meg er løgn og bedrag så avtennende at jeg har ikke ord. Han var ikke den jeg trodde, så da gikk jeg videre. Så den holdningen kan du bare legge av deg. Folk reagerer forskjellig. Anonymous poster hash: a3216...64b

Sliter du med alvorlig sjalusi, mindreverdighetskomplekser osv? Alle kan gjøre en feil! Med 15 år med samme mann vet jeg at jeg aldri ville forlatt han for et kyss med en annen dame! Ett kyss på en fest? Seriøst?? Tror du må chillen med ei bolle! Anonymous poster hash: 8337d...eeb

Jada, du mener man skal tilgi mannen for å kysse noen andre? Jeg har masse selvtillit, alt for mye til å la meg bli tråkket på og behandlet respektløst. Enig med hun som går videre hvis mannen ikke er slik hun trodde. De med nok selvtillit tror nok at det finnes noe bedre der ute, de med lav selvtillit tar til takke med disse krekene og synes det er bedre å være i dårlig selskap enn alene. Trist og tragisk.Anonymous poster hash: 685a1...362

Jeg mener du kommer til å gå på tryne mange ganger i løpet av et langt liv om du mener verden er ufeilbar! Jeg synes det er å overreagere å lage skilsmissebarn og havarere et ellers velfungerende forhold pga ett kyss. Å kalle det god selvtillit...., hysterisk vil heller jeg si. Det er modent å kunne komme seg igjennom noen motbakker og trøkker i trynet!Anonymous poster hash: 8337d...eeb

For noe tull. Å være utro viser komplett mangel på respekt for den andre, det er helt forståelig at folk ikke kan leve med det. At du synes det er ok å stikke hodet i sanden, ja vel. Men å tråkke på andre som ikke godtar å bli behandlet som en dørmatte er ikke ok. Anonymous poster hash: 23655...04a

I mitt hode er ikke et kyss utroskap. Jeg har forståelse for at mennesker kan drite på draget! Flere ganger, langvarig, andre ting i tillegg, ett knull osv -DET er noe heeeelt annet! Her snakker vi det perfekte forhold hvor mannen kysset ei dame en gang på fest, no more...

 

Anonymous poster hash: 8337d...eeb

Det var jeg som avsluttet forholdet på grunn av et kyss.

 

Nei, i DITT hode er det nok ikke utroskap, men det er det for meg.

Hadde han fortalt meg om hva som hadde skjedd først, så hadde saken KANSKJE vært annerledes. Jeg fant det ut ved at en felles venn viste meg bilder.

Det at han løy, MENS han visste at det fantes bilder... Nei, vet du hva. Følelsene mine forsvant. Det var ikke noe forhold å redde, for jeg mistet alt som var av følelser for han. Jeg vil ha en mann, ikke en snørrvalp som ikke klarer å stå for sine egne feiltrinn. Kysset kan ha vært et feiltrinn, men løgnene i ettertid var bevisste og kalkulerte fra hans side.

Det er ikke noe jeg kan tilgi, uten at det gir deg rett til å dømme meg og kalle meg hysterisk.

 

Hadde det vært sex hadde det vært kroken på døren uansett, og det sier jeg som skilsmissebarn av akkurat den grunnen.

 

 

Anonymous poster hash: a3216...64b

Hvorfor tror du at din erfaring har noe i hi's tråd å gjøre?

 

Om du tror at noen er interessert i din historie kan du lage din egen tråd og slutte å kuppe denne tråden.

 

Å bryte opp familien for et lite kyss kan ikke på noen måte sammenlignes med det helvete hi går gjennom nå.

 

Anonymous poster hash: 4ec5e...a25

[Anonym bruker]

Dere som krangler i tråden - lær dere i det minste hvordan dere kan svare bare på det ene innlegget slik at vi andre må slippe å scrolle i evigheter over maaaaange tidligere innlegg.

Anonymous poster hash: 8c00e...0a3

[Anonym bruker]

 

Dere som krangler i tråden - lær dere i det minste hvordan dere kan svare bare på det ene innlegget slik at vi andre må slippe å scrolle i evigheter over maaaaange tidligere innlegg.

 

Anonymous poster hash: 8c00e...0a3

 

AMEN!!

 

Så HI, hvordan går det? Jeg har en knapp på trolling da,sånn egentlig...

 

Anonymous poster hash: b3e40...eee

[Anonym bruker]

Dette her er bare noe oppspinn,,

 

Anonymous poster hash: 0431b...b1e

[Anonym bruker]

Hvorfor tror du at din erfaring har noe i hi's tråd å gjøre?

Om du tror at noen er interessert i din historie kan du lage din egen tråd og slutte å kuppe denne tråden.

 

Å bryte opp familien for et lite kyss kan ikke på noen måte sammenlignes med det helvete hi går gjennom nå.

 

Anonymous poster hash: 4ec5e...a25

 

 

Nå begynte ikke jeg ut av det blå å snakke om min historie da...

Poenget mitt var at det er like kurant å bli i forholdet som å bryte ut. Det er opp til enhver å sette grenser for en selv, og ikke føle at man må verken det ene eller det andre. Merkelig at du er så aggressiv på meg, når det er to andre i denne samtalen (Som jeg kan se. Kan være flere)

 

Og legg av deg den hånlige holdningen. 

 

Anonymous poster hash: a3216...64b

[Anonym bruker]

Alt greit med deg, HI?

 

Anonymous poster hash: 1346f...611

[Anonym bruker]

Dett var fryktelig trist å høre HI:-/ Har selv ferska mannen jeg delte livet mitt med i 10 år. Hadde sidesprank i to år. Men det viste seg igrund at han var notorisk utro... Men uansett, jeg vet hvor vondt dette kan være, og i mitt tilfelle klarte jeg tilslutt ikke å tilgi, trass i at jeg hele tiden prøvde og at vi har 3 barn sammen. Dette ble mere som et mareritt jeg gjenopplevde hver dag i flere år.

 

Mitt råd vil isåfall være, å anskaffe seg hjelp hos en psykolog ganske snart, så han/hun kan hjelpe deg å sortere  dine tanker. Så er det lettere og ta det derifra.

 

Mange klemmer til deg HI

Anonymous poster hash: b4b11...c0d

[Anonym bruker]

HI her..

 

Ting går "greit" etter forholdene.. Vi bor hos mamma om dagen og jeg merker at det faktisk er helt greit å være borte fra han.

 

Han var her på søndag og jeg fikk sagt alt jeg sikkert prøvde å skrike til han på fredag, men på en roligere måte. Har ikke fått noen ordentlig forklaring fra han på hva som har skjedd eller hvor lenge det har foregått, men jeg kunne se hvor skyldig han følte seg, så uskyldig har det nok ikke vært.

 

Jeg har ikke tatt en avgjørelse på hva jeg ønsker å gjøre i fremtiden, men jeg har i allefall bestillt en time på fvk så tar vi det derfra.

 

Takk Gud for at jeg har mamma, jeg går rundt som en zombie om dagen og klarer ikke å gi den positive oppmerksomheten til barnet vårt som jeg ønsker, hun spør jo hele tiden om hvor pappa er og jeg ønsker ikke å fortelle henne det. Så mamma tar seg av henne etter barnehage og frem til leggetid.

 

Er blitt sykemeldt fra jobb frem til jeg skal ut i permisjon og jeg sitter å titter på utleieleilighet som kan passe meg og min lille familie. Orker ikke tanken på å flytte inn til han med det første i allefall..

 

Takk for alle gode ord og råd, kommer til å ta tid det her..

 

Anonymous poster hash: a09ab...e47

[Anonym bruker]

HI her..

 

Ting går "greit" etter forholdene.. Vi bor hos mamma om dagen og jeg merker at det faktisk er helt greit å være borte fra han.

 

Han var her på søndag og jeg fikk sagt alt jeg sikkert prøvde å skrike til han på fredag, men på en roligere måte. Har ikke fått noen ordentlig forklaring fra han på hva som har skjedd eller hvor lenge det har foregått, men jeg kunne se hvor skyldig han følte seg, så uskyldig har det nok ikke vært.

 

Jeg har ikke tatt en avgjørelse på hva jeg ønsker å gjøre i fremtiden, men jeg har i allefall bestillt en time på fvk så tar vi det derfra.

 

Takk Gud for at jeg har mamma, jeg går rundt som en zombie om dagen og klarer ikke å gi den positive oppmerksomheten til barnet vårt som jeg ønsker, hun spør jo hele tiden om hvor pappa er og jeg ønsker ikke å fortelle henne det. Så mamma tar seg av henne etter barnehage og frem til leggetid.

 

Er blitt sykemeldt fra jobb frem til jeg skal ut i permisjon og jeg sitter å titter på utleieleilighet som kan passe meg og min lille familie. Orker ikke tanken på å flytte inn til han med det første i allefall..

 

Takk for alle gode ord og råd, kommer til å ta tid det her..

 

Anonymous poster hash: a09ab...e47

Er veldig lei for det, HI.. Ingen fortjener slikt noe...

Det vil bli bedre.

 

En kjempegod klem til deg <3

 

Anonymous poster hash: a9b40...8cb

[Iselilja]

Så bra at du har din mor! Kommer hun til å være der hos deg ved fødselen også? Ta veldig godt vare på deg selv. Sender deg all verdens varme klemmer💕

[Mia_73]

Det blir en tøff periode i livet men du klarer det! Lykke til.

[Anonym bruker]

HI her..

 

Ting går "greit" etter forholdene.. Vi bor hos mamma om dagen og jeg merker at det faktisk er helt greit å være borte fra han.

 

Han var her på søndag og jeg fikk sagt alt jeg sikkert prøvde å skrike til han på fredag, men på en roligere måte. Har ikke fått noen ordentlig forklaring fra han på hva som har skjedd eller hvor lenge det har foregått, men jeg kunne se hvor skyldig han følte seg, så uskyldig har det nok ikke vært.

 

Jeg har ikke tatt en avgjørelse på hva jeg ønsker å gjøre i fremtiden, men jeg har i allefall bestillt en time på fvk så tar vi det derfra.

 

Takk Gud for at jeg har mamma, jeg går rundt som en zombie om dagen og klarer ikke å gi den positive oppmerksomheten til barnet vårt som jeg ønsker, hun spør jo hele tiden om hvor pappa er og jeg ønsker ikke å fortelle henne det. Så mamma tar seg av henne etter barnehage og frem til leggetid.

 

Er blitt sykemeldt fra jobb frem til jeg skal ut i permisjon og jeg sitter å titter på utleieleilighet som kan passe meg og min lille familie. Orker ikke tanken på å flytte inn til han med det første i allefall..

 

Takk for alle gode ord og råd, kommer til å ta tid det her..

 

Anonymous poster hash: a09ab...e47

Godt å høre at du står opp for deg selv, man blir jo veldig sårbar spesielt når man er gravid! Lett for å skyve ting litt under teppe da! Du er kjempe sterk og barna dine kan være stolt av mammaen sin <3 var din mann av "flørter" typen og du kunne tro han var istand til dette? Eller var det skikkelig "ulikt" han? Muligens upassende spm, beklager isåfall

 

Anonymous poster hash: 6b21f...baf

[Anonym bruker]

Helt utrolig med de her inne som mener man bør finne seg i utroskap og tilgi, jobbe med saken og alle de andre håpløse rådene. Hva i alle dager er det med dere damer? En hel gjeng med dørmatter?

 

Anonymous poster hash: 685a1...362

[Anonym bruker]

Helt utrolig med de her inne som mener man bør finne seg i utroskap og tilgi, jobbe med saken og alle de andre håpløse rådene. Hva i alle dager er det med dere damer? En hel gjeng med dørmatter?

 

Anonymous poster hash: 685a1...362

 

Man bør selvfølgelig ikke "finne seg i" utroskap, det er det ingen som sier.

 

Men noen par kan greie å jobbe seg gjennom en slik krise i forholdet. De fleste greier det ikke, men for noen kan det være riktig.

 

Jeg vet om tre, nei fire, par som har opplevd utroskap og kommet over det OG fått et godt, og faktisk bedre forhold etter utroskapen enn de hadde før. De har slitt og det har vært tøft, men de har stått i det.

 

Mitt inntrykk er at de som velger å jobbe seg gjennom en slik krise langt fra er dørmatter! Som regel er det tøffe kvinner (eller menn, ene jeg vet om var det kona som var utro) som stiller strenge krav for at de i det hele tatt skal vurdere å jobbe seg gjennom det. De har vært knalltøffe i sine krav og ikke viket fra det - og enden på visa for disse parene har altså vært veldig positivt.

Men de er jo i fåtall de som greier det, også blant de få som i utgangspunktet prøver.

Jeg tviler på at jeg hadde greid det, for meg skjer det noe når tilliten brytes som vanskelig kan la seg reparere. Jeg har opplevd utroskap i et forhold, og der var det kroken på døren umiddelbart.

 

Men man bør ikke dømme dem som dørmatter de som velger å ta den vanskeligste veien, for det er en utrolig krevende hvor de virkelig må stå opp for seg selv, gjøre helt klart hva som er akseptabelt og ikke fremover osv.

 

Vær litt varsom å dømme andre så kategorisk!

 

 

 

HI - veldig godt å høre at du får så god hjelp av din kjære mamma! Virker som om det er det rette for deg å holde deg unna mannen, da får du litt ro til å finne ut hva som er det beste for deg fremover.

Ta godt var på deg selv fremover, fokuser på deg selv og datteren din og den forestående fødselen.

Sender deg gode tanker for fremtiden din!

 

Anonymous poster hash: 8c00e...0a3

[*Nøtta*]

Så flink du er , HI!

 

Jeg håper at du finner en hyggelig leilighet til deg og barna dine, så kan du bo der og sortere litt tanker.

Du vet jo at du ikke fortjener en mann som er utro.

[Anonym bruker]

Går det bra med deg hi? Tenker ufattelig mye på deg? Har du fått vite noe mer om hva som har skjedd/ hvor lenge det har pågått? Har vært igjennom det samme dog ikke som høygravid :-( Stooor klem!

Anonymous poster hash: 93e6e...0ac

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg HI? Tenker på deg :-(

Anonymous poster hash: 93e6e...0ac

[pifi med tre nurk]

Jeg hsr også tenkt på deg! Hvordan går det?

[Anonym bruker]

I det første innlegget ditt skrev du at det var 1 uke til termin ? Å så skrev du plutselig at du er sykmeldt fram til du skal ut i permisjon. Permisjon bruker man som oftes å ha 3 uker før termin ?? Eller har jeg misforstått veldig?

 

Anonymous poster hash: 03efa...e83

[Anonym bruker]

Beklager, jeg som leste feil. Lykke til framover HI

Er selv alenemor til to små, og har nå funnet en ekte mann

 

Anonymous poster hash: 03efa...e83