September 2014 rugeres skravletråd

[hotoon]

Gratulere til alle dere som har født! Vår lille prinsesse kom søndag 21. På terminen. Jeg fikk første rie kl 17. På lørdagen. Tok det hele med knusende ro. Dro på butikken å kjøpte ingredienser til pizza og fikk en ny rie når jeg var tilbake. Halv 7 sendte jeg mld til barnevakten at det var mulig d ble fødsel men at vi Skulle holde henne oppdatert. En time senere var det ingen tvil så da ringte vi sykehuset. Forklarte at fra første rie til nå hadde det tatt seg kraftig opp og de bad oss komme med en gang. Men jeg kjente på meg at vi ikke trengte å stresse så samboer tok seg en dusj å vi brukte tid på å roe ned å snakke med barna før vi dro. Var på sykehuset kl 21.30. Blesjekket kl. 22. Hadde da 3/4 cm åpning.. fikk rispose for å ha på magen å så fikk jeg noe lapper på ryggen koblet til strøm som gav meg sånner små støt. Når riene kom kunne jeg booste støtet. Det funket bra!! Plutselig tok riene seg alvorlig opp. Det ble helt uholdbart. Jeg pustet som en gal men i mellom riene datt jeg helt bort. Jeg sluttet å puste i mange sekunder i mellom hver rie. Samboer ble bekymret. Måtte "vekke meg" hver gang med å rope PUST! det var skikkelig ekkelt.. Jeg våkne til hver gang jeg trakk pusten med den følelsen at man har vært under vann litt for lenge og skal trekke pusten etterpå.

 

Jm kom inn å så at nå så hun at jeg hadde det veldig tøft. Hun la en sånn Doppler på magen for å høre på fosterlyden og da fikk jeg oppleve min største frykt. Lav fosterlyd og puls.fikk snudd meg i flere forskjellige stillinger uten at det hjalp. Ble trykket på knapper og inn kom lege som undersøkte meg. Da hadde jeg 6 cm og kl var ca 01.00. Da kom det flere inn,usikker på hva det var men de satte kateter på meg og jm så til meg at hun gjorde meg klar til epidural "for sånn her kan du ikke ha det"så hun til meg. Samtidi med dette undersøkte de meg hvert minutt og vurderte hva de skulle gjøre. Hørte de så at de trodde bare det gikk veldig fort og forklarte meg at babyen slet pga at jeg hadde så sterke og hyppige rier.

Rakk ikke epidural for å si det sånn...

 

Det sto da i mellom hastekeisersnitt eller å få ut babyen fort. Heldigvis hadde jeg full åpning bare et par minutter etterpå.

 

Det var fult av folk inne på fødestuen. Tydelig at de ville ha henne ut FORT. Jeg var livredd for at de skulle ta henne med tang el vakum så når jeg fikk presse gikk det en "faen i meg".ut skulle hun å det fort! Vet ikke hvor mange press det var eller hvor lang tid det tok men det gikk forholdvis greit.

 

01.33 var hun ute. Det var helt ubeskrivelig å høre henne skrike. Å alt var bra med henne! Hun var 50 cm og 3650 gr. Var fult både på barsel og på hotellet så vi endte opp på observasjonsposten på føden på et pittelite rom uten bad. Mandag bad jeg pent om å få lov å dra hjem. Da hadde jeg følt meg helt alene siden fødselen. Det var kun folks inne når det var vaktskifte. Ellers tok jeg alt av stell selv og ammingen gikk helt fint så det ble kjedelig på sykehuset. Mandag dro vi hjem og har storkost oss siden.

 

Dessverre viste det seg at lillesnupp har hofteleddsdysplasi! Så nå har hun fått pute som hun nå ha på 24/7 i alt fra 6 uker til 4 mnd. Det knuser mammahjertet mitt å se henne med puten og hun liker den ikk e... I tillegg er det forferdelig upraktisk. Kan kun bruke body og strømpebukse.. umulig m uteklær, ingen sparkebukse osv. Men jeg skal jo bare være fornøyd med at slikt blir oppdaga så tidlig og kan behandles og mest sannsynlig blir hun helt bra...

 

Kos dere max i barseltiden og lykke til med fødselen til dere som gjenstår😊

Endret 29. september 2014 av hotoon

[A_87]

hotoon: Gratulere så mye med jenta Hørtes ut som en dramatisk fødsel, men bra du slapp keisesnitt Kos dere masse!

[Vips77.]

Gratulerer så masse hotoon! Så flink du har vært, godt jobba. Og godt å høre alle var i beredskap når dere ikke hadde det så bra. Rart hvordan vi klarer å få presset ut når hjelpemiddlene blir tatt frem😉. Godt du slapp å få hjelp og ikke minst haste ks!

Kos deg med nurket💗.

[girasol]

Gratulerer Hotoon! Der har du jobbet bra! Hørtes dramatisk ut, men godt du slapp ks  

Nyt dagene med jenta deres  

[Anastazia]

Gratulerer Hotoon

[Anastazia]

Nå er jeg oppe å går igjen etter Keisersnitt tidligere i dag. For en opplevelse

Den lille prinsessen kom til verden kl. 12.15, 3480 g og 49 cm lang. Det er stappfullt på barsel, men jeg har fått enerom i alle fall til i morgen. Koser med glugg i hel  

[superspent]

Gratulerer, Anastazia! Vel blåst! Godt å høre at alt gikk bra :-)

[Vips77.]

Så godt å høre anastazia! Gratulerer så masse. Oppe på beina alt nå! Tøff er du.

Kos deg med prinsessa💗!

[girasol]

gratulerer Anastasia! Kos deg med den lille

[A_87]

Gratulere så mye med prinsessa, Anastazia Kos deg masse med vidunderet

 

 

 

Hvem er det som fortsatt ruger? Har ikke helt oversikt.

[superspent]

Dag fem på overtid hos meg. Litt høyt blodtrykk på jordmorkontroll i dag, så det er litt ekkelt. Ny time i morgen og de sa jeg skille følge nøye med på liv og om jeg føler meg dårlig. Kjenner det begynner å ta på mentalt dette her...

[girasol]

lykke til superspent! 

[Kjøttmeis]

Huff, jeg har visst falt helt ut her. Har skumlest de siste sidene, og begynner stadig på en liten oppdatering, men så skjer det et eller annet! Gratulerer så mye til alle som har født! Moro å lese om andres fødsler også. Her kom vesla for ni dager siden, i god tid før termin. Kort og grei fødsel, men meget intenst den drøye timen det stod på som verst. Nå er vi hjemme og bare koser oss, har visst fått akkurat det vi bestilte - snill og grei frøken som spiser og sover og stort sett bare er fornøyd!

[girasol]

gratulerer Kjøttmeis  Moro at vi fødte på samme dag; syns å huske at vi var i samme IKM-gruppe helt i starten også? Kos deg med jenta!

[A_87]

superspent: Ønsker deg lykke til

 

Kjøttmeis: Gratulere så mye med jenta

 

I dag er lillesnuppa 12 dager, skjønner ikke hvor tida blir av Hun er rolig og snill, så det går som en drøm I morgen kommer foreldrene mine på besøk for å se henne for første gang, blir stas!

 

Kos dere alle med nurkene og lykke til til dere som fortsatt venter

[Tipptopp]

Gratulerer til alle dere som har født og lykke til til dere som fortsatt venter.

 

Dagene har igrunn gått i ett og data og slikt er noe jeg ikke har brukt tid på, så oppdatering med fødselshistorien ble litt treg.

 

Jeg har jo hatt alle tegnene i boken i en god stund da jeg mandag formiddag fikk kraftige og intense smerter i bekkenet som bare økte på i styrke.

Ringte føden som jeg hadde fått beskjed om å gjøre siden jeg var på overtid, men ble blankt avvist av ei sur jordmor. Fikk beskjed om å ringe lege eller helsestasjonen og "se om jeg fikk napp der". Napp?!?!?

Helsestasjonen var stengt og hos legen kom jeg ikke igjennom. Da smertene ble så intense at jeg slet valgte jeg å ringe kvinneklinikken og fikk beskjed om å komme med en gang.

 

Vel inne på sykehuset og kk begynte uregelmessige rier og jeg hadde 3-4 cm åpning. Fikk beskjed om at smertene kom fordi jeg hadde kraftig bekkenløsning og at jeg var i fødsel, men ikke aktiv.

Pga. smertene og åpning ville hun legge meg inn på føden og det ville jordmor på føden og, men der var det stappfullt så jeg ble bare registrert og fikk beskjed om å komme når jeg ikke klarte mer.

 

Vi dro til barnevakten og var der med storesøster til jeg ikke klarte mer. Klokken 20 ringte jeg inn og fikk beskjed om å komme. Vi var der en time senere og ble lagt i ctg. Viste rier som var uregelmessige og svake. Åpningen var den samme og jordmor var ei håpløs lita fjert som ikke klarte å kjenne hvor ryggen til baby var (selv sambo klarte det) og som spurte det samme spørsmålet 40 ganger, minst, med litt forskjellig vri. Til slutt ble jeg forbanna oppi smertene at jeg spurte henne hva hun ville jeg skulle si da hun tydligvis ikke fikk det svaret hun ville ha. Da ble hun litt fjern og sendte oss avgårde med noe smertestillende uten å si så mye mer.

Ja det var mange fødende og mye å gjøre men hallo!

 

Jeg slet meg gjennom natten, tirsdagen, en ny natt og halve onsdagen før jeg kastet inn håndkle og ringte igjen. Riene var av og på og uregelmessige og smertene var konstante. Jeg hadde ikke turt å ringe tidligere fordi jeg var redd for å bli avvist igjen. Noe jeg forsåvidt ble på onsdag også. Fikk bare beskjed om at der var det fult så jeg fikk ta én paracett hver 4-6 time for mer var ikke bra. Jeg skulle jo til overtidskontroll dagen etter så da kunne jeg pent vente med å komme til da om jeg ikke fikk tette, regelmessige rier eller vannavgang før det.

Litt hormonel som jeg var ble jeg lettere forbanna og var ikke lett å ha med å gjøre for sambo. Hele sykehuset kunne dra til helvete og jeg skulle ikke på noe kontroll! Ungen fikk bli der inne når de skulle være sånn!

 

Vel, sambo fikk dratt meg med på kontroll og etter noe venting (til tross for første time) ble jeg lagt i ctg. Den viste rier. Uregelmessige og ujevne, men de kraftigste var kraftige. Så ble det tid for UL og legen målte og sjekka. Alt så bra ut og han kalte inn en jordmor for å sjekke åpning. Der var det 4-5 cm åpning og hun røsket i tillegg til for å få fart på riene. Legen ringte opp på føden og fikk meg lagt inn, for nå kunne jeg ikke bli sendt hjem igjen pga åpningen.

 

Vi ble fulgt opp og fikk føderom. Og det var uvirkelig at det nå skulle skje. Etterhvert kom ei jordmor som virket grei, litt spessiell, men grei.

Hun satt på ctg og riene var ikke gode nok så hun ville ta vannet.

Jeg spurte om jeg under fødsel kunne prøve badekar og kanskje også føde i det, men da fikk jeg bare det blikket og fikk som svar i en litt nedlatende tone at det kunne jeg da ikke. (Jeg spurte da jeg fremdeles var i ctg og hun enda ikke hadde sagt hun skulle ta vannet).

 

Det var flere ting som gjorde at både jeg og sambo ikke likte henne. F.eks. at hun himlet med øynene (sambo så det) da jeg fortalte om sprøyteskrekken min og hvordan man viste hensyn til den når man satt sprøyter (måtte ha kanyle for drypp).

Men nok om den kjærringa.

 

Hun fikk tatt vannet og sa at det så fint ut når jeg spurte. Sambo lurte på om det virkelig var fint da han hadde sett vannet han og og han hadde lært at vannet ikke skulle se slik ut om det var fint.

Ble usikker og spurte igjen. Nei det var fint.

 

Det ble satt elektrode på hode på baby da ctg ikke lenger klarte å registrere etter at vannet gikk.

Til tross for ekstremt kraftige, intense og tette rier satt dama drypp på meg for å øke det yttligere.

Jeg fikk ett smertehelvete uten like og pustet som en helt i lystgassmaska. Jeg måtte etterhvert på do, men da bare fnøys hun av meg og sa at jeg hadde bare 3 cm åpning da hun tok vannet (hvordan det skulle ha seg til??) og da hadde hun også kjent en tom tarm.

Men jeg insisterte og fikk kranglet meg til å gå på do. Noe jeg faktisk måtte også! Grrr!

 

Etter kort tid begynte det å bli helt uutholdelig og jeg hadde så store smerter med de kraftige riene som gikk i ett og ikke ga meg pauser at jeg skalv av smerte.

Da viser det seg at lystgassen sto på laveste styrke og hvis jeg ville så kunne hun sikkert skru den opp litt? Ehh JA!

Da skrudde hun den opp flere hakk og det endte jo med at jeg under en veldig kraftig ri, hyperventilerte og svimte av.

Da tålte jeg vist ikke lystgass og hun skrudde ned igjen. Var ikke snakk om å prøve en mellomting..

 

Jeg klarte ikke mer og ga beskjed om det. Jeg ville egentlig ikke ha epidural pga bivirkninger sist, men ga beskjed om at jeg ga faen og lot sambo bestemme.

Det ble epidural og legen kom etter kort tid. Han var veldig flink og traff på første forsøk.

 

Etter 20 minutter kom effekten for fult og jeg fikk det mye bedre. Fremdeles store smerter, men siden jeg bare kjente toppene fikk jeg litt pauser mellom hver.

20 minutter etter det fikk jeg trykketrang, men det avføyde jordmora med at var alt for tidlig. Jeg gjentar og gjentar og sambo blir irritert og sier hardt at hun skal høre på meg. Hun bare ristet oppgitt på hodet.

 

Skal love dere det at hun ble LITT stressa da jeg rett etterpå faktisk pressa! Haha, lettere panikk på dama.

Heldigvis hadde barnepleier sett at det var snart tid da hun tittet inn litt tidligere og hadde akkurat kommet inn døra da jeg begynte å presse, så hun kom bort og veiledet meg mens jordmor fikk komt seg på rett plass.

Barnepleier tok over fødselen med snakk og tilstedeværelse og det var jeg glad for. Jordmor gjorde det hun skulle der nede og holdt kjeft.

 

Kun tre press skulle til for å få han ut og jeg trengte bare 3 pyntesting. 4 timer fra vannet ble tatt til han var ute. Rask og intens fødsel.

 

At jeg ikke måtte ha mer enn 3 pyntesting og at han ikke var tatt med tang eller vakum, eller at jeg ble klipt reagerte ALLE leger, jordmødre og sykepleiere på under resten sv oppholdet på da de fikk vite vekten hans. 4805 gram!

Han var estimert til 3500 gram og ingen hadde reagert på symfen min (helt normal) og det at legen på ul bare tiner tidligere ikke hadde reagert heller var rart.

Han var også født med stram knute på navlestrengen og det kunne ha gått galt. Jeg hadde jo reagert på mindre liv. Ekkelt å tenke på at det kunne ha gått galt.

 

 

Alt går fint, til tross for mye surr og kaos på føden siden mange fødte samtidig. Vi kommer på hotellet og på kvelden blir han dårlig og det blir besluttet at en lege må se på han. Over på intensiven blir han testet og lyttet på og vi blir sendt tilbake med beskjed om at dette er forbigående.

Han blir bedre, men utpå dagen på fredag øker bakterienivået og han blir sendt tilbake på intensiven hvor det blir besluttet å legge han inn.

Den natten var helt grusom...

Dagen etter ble det fler tester og røntgen av lunger før han til slutt ble skrevet ut.

Legen hadde vært der mens jeg var på do og jeg fikk ikke snakket med han. Det var også lite info å få og det var ingen spørsmål til meg om hvordan jeg hadde det eller om jeg lurte på noe. Litt sånn "han er frisk, takk og farvel".

 

Ville bare hjem etter intensiv oppholdet så det var deilig å sette seg i bilen med den lille familien min og dra hjem.

 

Tror jeg trenger å snakke med noen om fødsel/opphold da jeg tenker mye på det uten å vite hva jeg skal føle eller mene.

 

 

Men nå koser vi oss alle fire og lille bolla spiser godt og har gitt meg såre bryster. Brystskjold hjelper veldig!

[Tipptopp]

Oi. Ble lang den!

[Maiblomst28]

Gratulerer til alle dere som har født og lykke til til dere som fortsatt venter.

 

Dagene har igrunn gått i ett og data og slikt er noe jeg ikke har brukt tid på, så oppdatering med fødselshistorien ble litt treg.

 

Jeg har jo hatt alle tegnene i boken i en god stund da jeg mandag formiddag fikk kraftige og intense smerter i bekkenet som bare økte på i styrke.

Ringte føden som jeg hadde fått beskjed om å gjøre siden jeg var på overtid, men ble blankt avvist av ei sur jordmor. Fikk beskjed om å ringe lege eller helsestasjonen og "se om jeg fikk napp der". Napp?!?!?

Helsestasjonen var stengt og hos legen kom jeg ikke igjennom. Da smertene ble så intense at jeg slet valgte jeg å ringe kvinneklinikken og fikk beskjed om å komme med en gang.

 

Vel inne på sykehuset og kk begynte uregelmessige rier og jeg hadde 3-4 cm åpning. Fikk beskjed om at smertene kom fordi jeg hadde kraftig bekkenløsning og at jeg var i fødsel, men ikke aktiv.

Pga. smertene og åpning ville hun legge meg inn på føden og det ville jordmor på føden og, men der var det stappfullt så jeg ble bare registrert og fikk beskjed om å komme når jeg ikke klarte mer.

 

Vi dro til barnevakten og var der med storesøster til jeg ikke klarte mer. Klokken 20 ringte jeg inn og fikk beskjed om å komme. Vi var der en time senere og ble lagt i ctg. Viste rier som var uregelmessige og svake. Åpningen var den samme og jordmor var ei håpløs lita fjert som ikke klarte å kjenne hvor ryggen til baby var (selv sambo klarte det) og som spurte det samme spørsmålet 40 ganger, minst, med litt forskjellig vri. Til slutt ble jeg forbanna oppi smertene at jeg spurte henne hva hun ville jeg skulle si da hun tydligvis ikke fikk det svaret hun ville ha. Da ble hun litt fjern og sendte oss avgårde med noe smertestillende uten å si så mye mer.

Ja det var mange fødende og mye å gjøre men hallo!

 

Jeg slet meg gjennom natten, tirsdagen, en ny natt og halve onsdagen før jeg kastet inn håndkle og ringte igjen. Riene var av og på og uregelmessige og smertene var konstante. Jeg hadde ikke turt å ringe tidligere fordi jeg var redd for å bli avvist igjen. Noe jeg forsåvidt ble på onsdag også. Fikk bare beskjed om at der var det fult så jeg fikk ta én paracett hver 4-6 time for mer var ikke bra. Jeg skulle jo til overtidskontroll dagen etter så da kunne jeg pent vente med å komme til da om jeg ikke fikk tette, regelmessige rier eller vannavgang før det.

Litt hormonel som jeg var ble jeg lettere forbanna og var ikke lett å ha med å gjøre for sambo. Hele sykehuset kunne dra til helvete og jeg skulle ikke på noe kontroll! Ungen fikk bli der inne når de skulle være sånn!

 

Vel, sambo fikk dratt meg med på kontroll og etter noe venting (til tross for første time) ble jeg lagt i ctg. Den viste rier. Uregelmessige og ujevne, men de kraftigste var kraftige. Så ble det tid for UL og legen målte og sjekka. Alt så bra ut og han kalte inn en jordmor for å sjekke åpning. Der var det 4-5 cm åpning og hun røsket i tillegg til for å få fart på riene. Legen ringte opp på føden og fikk meg lagt inn, for nå kunne jeg ikke bli sendt hjem igjen pga åpningen.

 

Vi ble fulgt opp og fikk føderom. Og det var uvirkelig at det nå skulle skje. Etterhvert kom ei jordmor som virket grei, litt spessiell, men grei.

Hun satt på ctg og riene var ikke gode nok så hun ville ta vannet.

Jeg spurte om jeg under fødsel kunne prøve badekar og kanskje også føde i det, men da fikk jeg bare det blikket og fikk som svar i en litt nedlatende tone at det kunne jeg da ikke. (Jeg spurte da jeg fremdeles var i ctg og hun enda ikke hadde sagt hun skulle ta vannet).

 

Det var flere ting som gjorde at både jeg og sambo ikke likte henne. F.eks. at hun himlet med øynene (sambo så det) da jeg fortalte om sprøyteskrekken min og hvordan man viste hensyn til den når man satt sprøyter (måtte ha kanyle for drypp).

Men nok om den kjærringa.

 

Hun fikk tatt vannet og sa at det så fint ut når jeg spurte. Sambo lurte på om det virkelig var fint da han hadde sett vannet han og og han hadde lært at vannet ikke skulle se slik ut om det var fint.

Ble usikker og spurte igjen. Nei det var fint.

 

Det ble satt elektrode på hode på baby da ctg ikke lenger klarte å registrere etter at vannet gikk.

Til tross for ekstremt kraftige, intense og tette rier satt dama drypp på meg for å øke det yttligere.

Jeg fikk ett smertehelvete uten like og pustet som en helt i lystgassmaska. Jeg måtte etterhvert på do, men da bare fnøys hun av meg og sa at jeg hadde bare 3 cm åpning da hun tok vannet (hvordan det skulle ha seg til??) og da hadde hun også kjent en tom tarm.

Men jeg insisterte og fikk kranglet meg til å gå på do. Noe jeg faktisk måtte også! Grrr!

 

Etter kort tid begynte det å bli helt uutholdelig og jeg hadde så store smerter med de kraftige riene som gikk i ett og ikke ga meg pauser at jeg skalv av smerte.

Da viser det seg at lystgassen sto på laveste styrke og hvis jeg ville så kunne hun sikkert skru den opp litt? Ehh JA!

Da skrudde hun den opp flere hakk og det endte jo med at jeg under en veldig kraftig ri, hyperventilerte og svimte av.

Da tålte jeg vist ikke lystgass og hun skrudde ned igjen. Var ikke snakk om å prøve en mellomting..

 

Jeg klarte ikke mer og ga beskjed om det. Jeg ville egentlig ikke ha epidural pga bivirkninger sist, men ga beskjed om at jeg ga faen og lot sambo bestemme.

Det ble epidural og legen kom etter kort tid. Han var veldig flink og traff på første forsøk.

 

Etter 20 minutter kom effekten for fult og jeg fikk det mye bedre. Fremdeles store smerter, men siden jeg bare kjente toppene fikk jeg litt pauser mellom hver.

20 minutter etter det fikk jeg trykketrang, men det avføyde jordmora med at var alt for tidlig. Jeg gjentar og gjentar og sambo blir irritert og sier hardt at hun skal høre på meg. Hun bare ristet oppgitt på hodet.

 

Skal love dere det at hun ble LITT stressa da jeg rett etterpå faktisk pressa! Haha, lettere panikk på dama.

Heldigvis hadde barnepleier sett at det var snart tid da hun tittet inn litt tidligere og hadde akkurat kommet inn døra da jeg begynte å presse, så hun kom bort og veiledet meg mens jordmor fikk komt seg på rett plass.

Barnepleier tok over fødselen med snakk og tilstedeværelse og det var jeg glad for. Jordmor gjorde det hun skulle der nede og holdt kjeft.

 

Kun tre press skulle til for å få han ut og jeg trengte bare 3 pyntesting. 4 timer fra vannet ble tatt til han var ute. Rask og intens fødsel.

 

At jeg ikke måtte ha mer enn 3 pyntesting og at han ikke var tatt med tang eller vakum, eller at jeg ble klipt reagerte ALLE leger, jordmødre og sykepleiere på under resten sv oppholdet på da de fikk vite vekten hans. 4805 gram!

Han var estimert til 3500 gram og ingen hadde reagert på symfen min (helt normal) og det at legen på ul bare tiner tidligere ikke hadde reagert heller var rart.

Han var også født med stram knute på navlestrengen og det kunne ha gått galt. Jeg hadde jo reagert på mindre liv. Ekkelt å tenke på at det kunne ha gått galt.

 

 

Alt går fint, til tross for mye surr og kaos på føden siden mange fødte samtidig. Vi kommer på hotellet og på kvelden blir han dårlig og det blir besluttet at en lege må se på han. Over på intensiven blir han testet og lyttet på og vi blir sendt tilbake med beskjed om at dette er forbigående.

Han blir bedre, men utpå dagen på fredag øker bakterienivået og han blir sendt tilbake på intensiven hvor det blir besluttet å legge han inn.

Den natten var helt grusom...

Dagen etter ble det fler tester og røntgen av lunger før han til slutt ble skrevet ut.

Legen hadde vært der mens jeg var på do og jeg fikk ikke snakket med han. Det var også lite info å få og det var ingen spørsmål til meg om hvordan jeg hadde det eller om jeg lurte på noe. Litt sånn "han er frisk, takk og farvel".

 

Ville bare hjem etter intensiv oppholdet så det var deilig å sette seg i bilen med den lille familien min og dra hjem.

 

Tror jeg trenger å snakke med noen om fødsel/opphold da jeg tenker mye på det uten å vite hva jeg skal føle eller mene.

 

 

Men nå koser vi oss alle fire og lille bolla spiser godt og har gitt meg såre bryster. Brystskjold hjelper veldig!

Hei. Det hørtes ut som en kjip opplevelse. Enkelte burde ikke jobbe med mennesker!! Hvilket sykehus er du på? Høres ut som Ullevål? Kos dere masse med den lille nå er det heldigvis over.

[Tipptopp]

Ahus.

Skal legge til at de alle var hyggelige utenom hun på mandag og hun under fødsel.

 

Ja nå er det over og vi nyter lille

[superspent]

Ble det forresten til at noen av dere prøvde modningsakupunktur?

Jordmor nevnte dette sim en mulighet på ekstrakontroll i dag, men da må jeg jo finne et sted som gjør det og bestille time etc. 6 dager på overtid nå.

[Maiblomst28]

Oi. Håper ikke jeg får henne! Hva het hun?

[A_87]

Tipptopp: Synd at jordmor oppførte seg så usympatisk. Sånne mennesker skulle bare funnet seg en annen jobb. Uansett om man har en dårlig dag, skal det ikke gå ut over pasientene. Bra at alt ordnet seg til slutt

Imponerende at du bare så vidt måtte sy med en så stor baby

 

Gratulere igjen og kos dere masse alle 4

[Anastazia]

Tipptopp: Det er slike opplevelser som gjør at en gruer seg til flere fødsler. Min første fødsel var så grusom at jeg bestemte meg for at det fikk holde med det ene barnet. Når jeg så blei uventet gravid etter jeg trodde overgangsalderen ville sette en stopper for slikt, fikk jeg helt sjokk. Heldigvis fikk jeg innvilget keisersnitt i tillegg til at en lege gikk gjennom den forige fødselen med meg. Det som kom frem var at fødselen var lang og hard, men ikke unormal. Det var behandlingen av meg som var helt hinsides all fornuft.  

[Lykkebaby♡]

Gratulerer så mye tipptopp

 

Uff leit at du måtte få en sånn fæl start, og ei så elendig jm grrr

Bra alt gikk bra med lille eeeh store prinsen Og at du hadde med deg en som kunne gi beskjed om at du skulle bli hørt!

[girasol]

Ingen god opplevelse Tipptopp Så leit. Sikkert veldig lurt å få snakket med noen om den fødselen ja. Her ble vi spurt dagen etterpå, og når helsesøster var på hjemmebesøk spurte hun også om det var noe mer vi ønsket å ta opp ifht fødsel. Håper du treffer på noen som kan gi den den støtten du fortjener og trenger ifht det! 

 

Men endelig i mål, og nå kan du kose deg med gutten din