Voksne som ikke har lappen

[Theaen]

Hvis en heller ønsker å ta kollektiv, så bør vel det være opp til hver enkel. Men forventer en å bli kjørt hit og dit av andre, så bør en ta lappen selv.

[Anonym bruker]

Jeg også tok lappen som 18-åring, kunne ikke falt meg inn å ikke ta den eller utsette det. Var helt naturlig, og hadde aldri en tanke om å ikke ta den.

 

Jeg tok den på bursdagen min i 1999, og da var ikke lappen så dyr som nå. Kom vel på 11000 totalt, og jeg hadde kun 3 -4 kjøretillegget før jeg kjørte opp. Hadde øvd mye med onkelen min(takla ikke kjøre med pappa - annen historie), og han trente jeg med hver helg, og oftere i et halvt år. Pappa betalte halvparten og jeg betalte resten (hadde faktisk spart konfirmasjonspenger!

 

Skjønner at de som bor i storbyer ikke føler behov, og økonomi spiller også inn. Skjønner det, men for meg var det helt naturlig å ta lappen da. ER så glad for det, og hadde klart meg dårlig uten.

 

Anonymous poster hash: 07246...551

[Anonym bruker]

Jeg kjenner tre voksne som ikke har lappen. Alle tre er i jobb og har barn. De er alle avhengig av at partneren/kolleger/fsmilie kjører rundt på de og hjelper til med å hente bringe unger osv.

 

De tar bussen/sykler en del, men ikke snakk om at de ikke er avhengig av andre. Jeg hadde ikke taklet å være den som hadde lappen i disse forholdene ( nei, jeg er ikke verdens verste person, men jeg ser hvordan mine 3 venner belager seg på andre og det hadde ikke passet for meg.)

 

Jeg har veldig vanskelig for å tro at så mange av dere ikke trenger lappen, klarer dere helt uten. Hva gjør dere om minstemann er bedt i bursdag i bhg samtidig som det et fotballtrening for eldste og mannen er på jobb? Det nytter jo ikke med buss i shuffel da? Og a om dere skal finne på noe med ei venninne? Selv om det får buss til byen er det jo ikke alltid man vil til byen? Aldri kunne møte noen ved et vann, en skog osv der det ikke går buss?

 

Ingen av mine 3 venner har en helsemessig årsak til at de ikke har lappen (som jeg vet om da) jeg kjenner også en som har mistet pga sykdom, da stiller selvsagt alt seg helt annerledes.

 

Anonymous poster hash: 7a6d9...041

[Anonym bruker]

Jeg kjenner tre voksne som ikke har lappen. Alle tre er i jobb og har barn. De er alle avhengig av at partneren/kolleger/fsmilie kjører rundt på de og hjelper til med å hente bringe unger osv.

 

De tar bussen/sykler en del, men ikke snakk om at de ikke er avhengig av andre. Jeg hadde ikke taklet å være den som hadde lappen i disse forholdene ( nei, jeg er ikke verdens verste person, men jeg ser hvordan mine 3 venner belager seg på andre og det hadde ikke passet for meg.)

 

Jeg har veldig vanskelig for å tro at så mange av dere ikke trenger lappen, klarer dere helt uten. Hva gjør dere om minstemann er bedt i bursdag i bhg samtidig som det et fotballtrening for eldste og mannen er på jobb? Det nytter jo ikke med buss i shuffel da? Og a om dere skal finne på noe med ei venninne? Selv om det får buss til byen er det jo ikke alltid man vil til byen? Aldri kunne møte noen ved et vann, en skog osv der det ikke går buss?

 

Ingen av mine 3 venner har en helsemessig årsak til at de ikke har lappen (som jeg vet om da) jeg kjenner også en som har mistet pga sykdom, da stiller selvsagt alt seg helt annerledes.

 

Anonymous poster hash: 7a6d9...041

Ingen av disse tingene er noe som helst problem uten lappen. Ihvertfall ikke for oss som bor i Oslo. Vi har bil, men den er sjelden i bruk. Og de gangene vi bruker den er det kun pga latskap

 

Anonymous poster hash: 6b8b2...8dd

[Anonym bruker]

jeg har ikke lappen og synes det er flaut. Jeg skulle ha gjort mye for å ha fått den, men har en synsnedsettelse som gjør at jeg ligger rett under grensa for hva som er akseptabelt for å kjøre bil. Men i og med at jeg fungerer helt normalt i dagliglivet ellers, er det egentlig lettere å bare si at jeg ikke trenger den til folk jeg ikke kjenner så godt (men det tror jeg at jeg skal slutte å si etter å ha lest denne tråden...)

 

Jeg klarer meg veldig fint, har gang- og sykkelavstand til det aller meste, i tillegg til en mann som kjører. Hvis jeg skal ut med venninner sykler jeg eller ber om at noen som skal samme vei plukker meg opp.

 

Nå er ikke barna mine så store ennå at de flyr på fotballkamper o.l., men når den tid kommer vet jeg at min mann med glede stiller opp. Heldigvis jobber han kun på dagtid... Men den dagen jeg kanskje må krype til korset og be om hjelp ser jeg ikke fram til altså.

Anonymous poster hash: 73153...0fa

[Anonym bruker]

Jeg har penger til å ta den, men jeg er så livredd for å kjøre bil at jeg ikke ser for meg at jeg klarer det. Tok noen kjøretimer for 9 år siden, var kvalm og dårlig, trodde jeg skulle besvime hver gang. Så jeg sluttet for jeg orket ikke mer (prøvde 2 ulike kjørelærere).

 

Gikk veldig greit uten lappen der vi bodde før, med gåavstand til alt. Nå bor vi utenfor sentrum og med dessverre dårlig busstilbud, så er avhengig av at mannen kjører om vi skal noe fra ettermiddagen av (bussen går kun frem til 16.00). Den eneste jeg spør om skyss en gang i blant er min mor som bor på samme plass, ellers spør jeg aldri noen.

Anonymous poster hash: fae31...479

[Anonym bruker]

det er vel bare positivt, sparer miljøet! er flott om ikke alle ser behovet for bil. Synes det er mye bedre enn de som har 2 biler i én familie.

Har selv lappen og synes det er greit å tatt den, men har ikke bil enda. Klarer oss bra uten enn så lenge.

Anonymous poster hash: 899f9...5e8

[Jallow B]

Flyttet til Oslo som 19-åring, hadde såvidt startet på lappen, men brukte heller pengene på å flytte. Angrer ikke.

 

De eneste gangene lappen kunne vært grei å ha, har vært ved store innkjøp på ikea, kjøp av møbler, og ved flytting. Og alle gangene har jeg betalt noen som jobber med nettopp sånt for å kjøre det for meg Flust med sånne tilbud i Oslo, så det er ikke noe problem.

 

Storhandel: Sekk og poser. Eventuelt barnevogn.

Ut i skogen: Buss til nærmeste holdeplass, gå videre.

Bade: Samme som over.

Byen; Gangavstand, sykkel, buss, eller bane.

Lekeplass/Park; Gangavstand, sykkel eller buss.

Venner; BUss, bane, trikk.

Jobb; Trikk og tog.

Barnehage; Gangavstand eller buss.

 

Eneste gangen jeg har virkelig ønsket det selv de siste ti årene var når vi var i mannens hjemland. Og det blir jeg å ordne meg der nede også, etterhvert.

[Anonym bruker]

Jeg har spurt om det samme her inne før, og svarene er som regel pga økonomi, de bor sentralt, trenger ikke osv..

 

I dag kan man øvelseskjøre privat, da er det begrenset hvor mange timer man trenger med kjøreskolen. Man kan også strekke det over tid sånn at man ikke må ut med 15000kr på få måneder. (Snakker om kostnader til førerkort, ikke å eie en bil)

 

At man bor sentralt er greit nok så lenge man holder seg til byen/stedet man bor. Men skal man ut på langtur/ferier osv, må det da være mye styr å ta tog overalt, begrenset hva man får med av bagasje, togbilletter for hele familien er dyrt osv.

 

Ser mange skriver at de ikke trenger bil, men samtidig leser vi ofte om (spesielt) damer som er helt fastlåst fordi mannen er borte så de får ikke kommet seg i barnehage/butikk osv..

 

For meg går det også på at man har en helt annen frihet når man kan kjøre bil. Man får kjørt og hentet unger uten å være avhengig av andre, man kan dra til folk som ikke bor sentralt, lettere å handle mye og stort osv osv..

 

Men jeg respekterer at andre ikke tenker som meg

 

Anonymous poster hash: d2d83...ca5

Men har du ikke en kropp som kan brukes da? Jeg holder på å ta lappen nå. Er 30 og har klart meg fint med tanke på henting, levering av unger, handling og jobb. Blir noen mil på sykkel i løpet av uka og det er jeg faktisk veldig fornøyd med. Er sprek selv og har spreke unger som er vandt til å bruke kroppen. Helsemessig er det faktisk et stort pluss å ikke kjøre. Jeg håper jeg klarer å bruke sykkel like mye også etter jeg får lappen. Vil ikke bli en som kjører overalt hvor jeg eller ungene skal

 

Anonymous poster hash: db932...09f