Voksne som ikke har lappen

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lappen pga angst etter en trafikkulykke og prestasjonsangst (takler ikke oppkjøringssituasjonen). Har prøvd å ta den i flere år men til og med kjørelæreren var skeptisk pga angsten min. Til slutt ble det også for dyrt. 

 

Har lært meg å leve uten, har flere barn og mannen har lappen så vi har jo bil. Har bosatt oss i gangavstand til skole, barnehage, buss og kjøpesenter. Tar meg få min å gå eller sykle til barnehagen/butikken/skolen og mannen kjører jo når vi skal på ferie og på besøk lenger bort. Ellers tar jeg buss, tar 2 min å gå til bussholdeplassen. Spør omtrent aldri andre enn mannen om å kjøre meg, da tar jeg heller buss eller sykler alt etter avstanden. Går så fint så.

 

Dessuten er det mye bedre for helsa å gå!

 

 

Anonymous poster hash: 27678...135

[Anonym bruker]

Da jeg var rundt 18, var det mye mas fra faren min om å ta lappen, og han skulle betale. Jeg har vært suicidal siden puberteten, og ville rett og slett ikke ta lappen, for jeg visste at jeg ville kjørt meg ihjel med vilje ved første anledning ( dette visste selvsagt ikke foreldrene mine)

Nå er jeg over 40, og for et par år siden begynte jeg på å ta lappen, men hadde ingen som helst mulighet å øvelseskjøre og hadde aldri sittet bak et ratt før - så etter 20 kjøretimer og alt obligatorisk gikk jeg tom for penger, og denne gangen var det ikke snakk om å få en eneste krone sponset fra foreldrene mine. Så jeg fikk ikke fullført.

Jeg bor midt i Oslo så i et daglige er det ikke noe problem, me hadde vært praktisk når vi er på ferie, på ikea etc. Nå er jeg ufør, og har ikke sjangs til å spare opp penger.

 

Som uføretrygdet er det så og si alltid noen kr å få igjen på skatten. Så da har du kanskje sjansen

 

Anonymous poster hash: 97ff1...d7e

[Anonym bruker]

Det finnes mange grunner til at folk ikke har lappen, ikke alt en gidder å fortelle til fremmende hvis det angår helseproblemer feks. Så ikke døm når du ikke vet. Vil dere at folk som har kraftig angst for å kjøre skal ferdes ute i trafikken? Eller sliter med å kjøre av andre årsaker.

Anonymous poster hash: 27678...135

[Anonym bruker]

Har ikke lappen. Bor langt uti gokk og er avhengig av bil til alt. Men her kjører gubben meg på jobb, unger på trening, til venner, til butikken osv osv. Så jeg trenger ikke lappen.

 

Anonymous poster hash: 24953...e3c

Og hvis "gubben" en dag forsvinner, hvordan vil du ordne deg da?

Og jeg skal vedde en femmer på at han hadde satt pris på å bli avlastet med henting/levering/kjøring innimellom.. Dere vil jo alltid være avhengig av han for å komme dere rundt..

 

Jeg har et lite problem nå. Har en 14åring og 3 små barn som jeg er alene med. Det hender tenåringen skal på ting på kvelden, men jeg får aldri hentet henne da de minste da er i seng. (Går få busser her). Så jeg er avhengig av hjelp.

Jeg kan be naboen se etter ungene, men dere som ikke har førerkort, hvordan løser dere slike utfordringer?

 

Anonymous poster hash: d2d83...ca5

[Anonym bruker]

 

Hvordan gjøres det for eksempel ved kjøring til fotballkamper et stykke unna? Om noen foreldre aldri kan kjøre, betaler da de barna kjørepenger eller er det alltid de foreldre med bil og sertifikat som må stille?

 

Har selv vokst opp på bygda og fikk sertifikatet i 18-årsgave fra mine foreldre. Bodde deretter i to storbyer i 10 år uten bil og brukte mye sykkel samt kollektivtrafikk. De siste 5 årene har mannen min og jeg hatt bil. Bruker bilen mye for å komme oss til jobb (samkjørte med kollegaer om mulig) samt til storhandling og familiebesøk. Har dessverre to biler nå da vi pendler på forskjellige tider, men planlegger å kvitte oss med den ene evt bytte den ene til elbil.

 

Anonymous poster hash: 8d744...1c5

[Anonym bruker]

Slutt å være så dømmende og innse at andre kan ha utfordringer med å ta lappen selv om du ikke har det.

Blir provosert over den manglende evnen til å sette seg inn i andres situasjon.

Anonymous poster hash: 27678...135

[Anonym bruker]

 

Har ikke lappen. Bor langt uti gokk og er avhengig av bil til alt. Men her kjører gubben meg på jobb, unger på trening, til venner, til butikken osv osv. Så jeg trenger ikke lappen.

 

Anonymous poster hash: 24953...e3c

Og hvis "gubben" en dag forsvinner, hvordan vil du ordne deg da?

Og jeg skal vedde en femmer på at han hadde satt pris på å bli avlastet med henting/levering/kjøring innimellom.. Dere vil jo alltid være avhengig av han for å komme dere rundt..

 

Jeg har et lite problem nå. Har en 14åring og 3 små barn som jeg er alene med. Det hender tenåringen skal på ting på kvelden, men jeg får aldri hentet henne da de minste da er i seng. (Går få busser her). Så jeg er avhengig av hjelp.

Jeg kan be naboen se etter ungene, men dere som ikke har førerkort, hvordan løser dere slike utfordringer?

 

Anonymous poster hash: d2d83...ca5

Da ville jeg tilbudt kjørepenger til de som evt henter. 50 kr/gang eller noe. De kommer sikkert til å nekte å ta imot, men da viser en iallefall at en ønsker å dra sin del av lasset.

 

Anonymous poster hash: 8d744...1c5

[Hjertefru]

Tok selv ikke lappen før jeg ble småbarnsmor og følte at jeg måtte. Var ca 30. Fikk null økonomisk hjelp fra foreldre ol. Det var en lang, slitsom og dyr prosess med mange tårer. Kunne desverre heller ikke øvelseskjøre med min mann. Jeg har alltid vært en lesehest, så teorien gikk fint, men hadde problemer med det praktiske pluss at jeg var redd. Greide det til slutt, kom over angsten men syns fortsatt ikke bilkjøring er noe morsomt, kun en nødvendighet. Unngår bilkjøring hvis jeg har mulighet.

Men er litt enig i at lappen er en slags grunnutdanning".

Som du leser lenger opp er det mange som er redde/ har lammende angst bak rattet. Det er vel ikke om å gjøre at alle disse absolutt skal ut på veiene, er det vel?

Tror forresten fremtiden blir slik at bilkjøring ikke blir så viktig som det er nå. Alle vil måtte begrense bilbruk pga miljøet.

[Mamma`n til Will& Ailo]

 

Da jeg var rundt 18, var det mye mas fra faren min om å ta lappen, og han skulle betale. Jeg har vært suicidal siden puberteten, og ville rett og slett ikke ta lappen, for jeg visste at jeg ville kjørt meg ihjel med vilje ved første anledning ( dette visste selvsagt ikke foreldrene mine)

Nå er jeg over 40, og for et par år siden begynte jeg på å ta lappen, men hadde ingen som helst mulighet å øvelseskjøre og hadde aldri sittet bak et ratt før - så etter 20 kjøretimer og alt obligatorisk gikk jeg tom for penger, og denne gangen var det ikke snakk om å få en eneste krone sponset fra foreldrene mine. Så jeg fikk ikke fullført.

Jeg bor midt i Oslo så i et daglige er det ikke noe problem, me hadde vært praktisk når vi er på ferie, på ikea etc. Nå er jeg ufør, og har ikke sjangs til å spare opp penger.

 

Som uføretrygdet er det så og si alltid noen kr å få igjen på skatten. Så da har du kanskje sjansen

 

Anonymous poster hash: 97ff1...d7e

 

Som man mest sannsynlig må bruke på ubetalte regninger...  

[Anonym bruker]

Der som ikke ser behovet - regner med at dere aldri spør om hjelp til henting og levering av barn, storhandling etc? Eller forventer dere det? At folk skal stille opp fordi dere ikke gidder selv?

 

Anonymous poster hash: 6b85f...3c7

Regner absolutt ikke med at andre skal bidra med bil.

 

Med bil tar det 10 min å hente gutten min i barnehage. Med buss tar det en time tur/retur. Har ikke blitt kjørt en eneste gang løpet av to år.

 

Klarer da fint å handle uten bil. Eneste jeg har trengt hjelp til er da jeg flyttet ut som 16 åring.

 

Så fortsatt ingen begrensninger

 

Anonymous poster hash: d00e6...915

[Anonym bruker]

Merker jeg blir lei meg av innlegg som dette. Skal vi som har utfordringer med å ta lappen føle oss som annenrangs mennesker da siden dette er så viktig? Folk kan ikke for at de har angst, andre sykdommer eller mangler mulighet praktisk og økonomisk. Vi innretter livet vårt deretter.

Anonymous poster hash: 27678...135

[Merethe ♂ ♀ ♂ ♀]

Helt greit om man ikke har lappen, men jeg hadde ikke greid meg uten! Hvis jeg ikke hadde hatt barn, hadde det ikke vært noe problem (bor i Oslo), men må kjøre barna hit og dit hele tiden, pluss handle inn enorme mengder matvarer hver uke. 

 

Så lenge de som ikke har lappen hele tiden skal sitte på med andre, spør om å bli kjørt hit og dit etc etc bryr jeg meg ikke! 

[Anonym bruker]

 

 

Da jeg var rundt 18, var det mye mas fra faren min om å ta lappen, og han skulle betale. Jeg har vært suicidal siden puberteten, og ville rett og slett ikke ta lappen, for jeg visste at jeg ville kjørt meg ihjel med vilje ved første anledning ( dette visste selvsagt ikke foreldrene mine)

Nå er jeg over 40, og for et par år siden begynte jeg på å ta lappen, men hadde ingen som helst mulighet å øvelseskjøre og hadde aldri sittet bak et ratt før - så etter 20 kjøretimer og alt obligatorisk gikk jeg tom for penger, og denne gangen var det ikke snakk om å få en eneste krone sponset fra foreldrene mine. Så jeg fikk ikke fullført.

Jeg bor midt i Oslo så i et daglige er det ikke noe problem, me hadde vært praktisk når vi er på ferie, på ikea etc. Nå er jeg ufør, og har ikke sjangs til å spare opp penger.

 

Som uføretrygdet er det så og si alltid noen kr å få igjen på skatten. Så da har du kanskje sjansen

 

Anonymous poster hash: 97ff1...d7e

 

Som man mest sannsynlig må bruke på ubetalte regninger...  

 

 

Ja det var altså ikke vondt ment, jeg er uføretrygdet selv. Om man har ubetalte regninger så er det klart en prioritet. Men som feks jeg har ikke det, så da kan skattepengene gå til noe annet viktig.

 

 

 

Anonymous poster hash: 97ff1...d7e

[Anonym bruker]

Det er ut å kjøre bil nå flere og flere i de store byene velger kollektivt over bil! og det er jo supert!

Anonymous poster hash: 056eb...379

[Anonym bruker]

Greit å ikke ha lappen hvis det ikke går ut over noen. Personlig er jeg lei av at den ene venninnen min alltid må hentes og kjøres hjem når hun skal på besøk til meg (eller at vi skal møtes alle sammen hos noen andre). Her er jo ikke kollektivtilbud. Har sagt jeg kan øvelseskjøre med henne mange ganger, men hun tar aldri initiativ. Kan hende hun ikke har råd, men da burde hun kuttet ut taxi til og fra sentrum. Hun blir også med når det skjer noe i nabobyene, da er det jo alltid vi andre som må kjøre. Og det har aldri vært snakk om å bidra med bensinpenger, tror ikke hun skjønner hvor dyrt det er. Utrolig frustrerende når andre er så tafatte og ikke skjønner det selv engang.

 

Anonymous poster hash: 15293...2e7

[Anonym bruker]

Jeg har ikke råd til å ta lappen eller eie en bil. Bil er nødvendig i mitt tilfelle så vil prøve å få det til likevel. Har desverre så store konsentrasjonsvansker, lett for å få panikk, vanskelig for å se hva som foregår rundt meg og er så dårlig til å utføre beskjeder at jeg er redd ingen trafikkskole vil gi meg lappen

 

Anonymous poster hash: 7a2a9...e34

[Anonym bruker]

 

 

 

 

For meg er det å ta lappen en del av det å bli voksen og selvstendig.

 

Anonymous poster hash: 47027...456

En 12-åring kan mestre å kjøre bil. At du har lappen sier ingenting om hvor voksen og selvstendig du er

 

Anonymous poster hash: 4a1a7...522

Jeg skrev en del av... Det er ikke dermed sagt at man er voksen og selvstendig om man har lappen. Du får slutte å tolke innlegg slik det passer deg, så slipper du å misforstå til en annen gang.

 

Anonymous poster hash: 47027...456

Jeg leste helt utmerket hva du skrev. Min kommentar var helt generell. Tror du må følge dine egne råd om ikke å tolke innlegg, så slipper du å svare surt og bedrevitende helt på måfå

 

Anonymous poster hash: 4a1a7...522

Hvis du skal komme med generelle kommentarer så ikke skriv "du" når du svarer på innlegg hvor jeg har skrevet om meg selv. Blir ikke spesielt generelt da.

 

Anonymous poster hash: 47027...456

Joda, det kan jeg helt fint gjøre. Det er en helt alminnelig og hverdagslig formulering At du tolker den til å gjelde deg personlig er forståelig, men fortsatt din tolkning. Siden du, som ALLE andre, tolker teksten du leser, kanskje du i fremtiden skal rulle inn den surmaga kommentartrangen din og heller spørre hva folk mente. Ikke angripe dem for å tolke, noe du beviselig gjør selv

 

Ha en fabelaktig dag!

 

Anonymous poster hash: 4a1a7...522

[Anonym bruker]

Jeg regner det også som en slags skole. Noe man bør gjøre før man er voksen Rart, men sånn tenker jeg iallefall. Det er såpass vanskelig at man er OK oppegående i hodet når man har klart det mener jeg. Men har stor respekt for dem som bruker kollektiv transport samtidig, begrenser friheten uten tvil, men lager mindre køer og redder miljøet

Eks. Normal kjøretur til jobb 6 min. Med buss 50 min. Gå 50 min.

 

Anonymous poster hash: afb57...648

[Anonym bruker]

Helt greit hvis de er selvhjulpne. Voksne mennesker med barn som hele tiden maser om å bli kjørt hit og dit, og syter over hvor tungt det er uten bil er irriterende. Jeg fikk heller ikke lappen gratis og uten innsats, måtte spare på klær, sminke og mat en periode for å ta lappen. Å være muldyr for folk som ikke gidder å bruke penger på lappen og bil, men forventer å bli kjørt overalt gratis gidder jeg ikke.

Anonymous poster hash: 97822...63b

[HeltLykkelig ♥♥]

Tok lappen da jeg var 29

 

Begynte på den da jeg var 18, men plutselig strakk ikke økonomien til. Årene gikk og plutselig var det eeends dyrere å ta lappen pluss at det var mye høyere krav og mere obligatorisk, noe som gjorde det mer skummelt og føltes mer uoverkommelig for meg.

 

Følte aldri at jeg led under å ikke ha lappen.. Jeg visste rett og slett ikke hva jeg gikk glipp av..

Og då synes jeg det ble værte og børte med årene ogs at jeg tenktr meg mer og mer redd og trodde jeg aaaldri kom tim å klare det.

 

MEN da jeg ble singel etter et samboerskap på 7 år kjente jeg på følelsen av å ville være uavhengig.. Så da fikk jeg kjørt masse på privaten med en kompis. Så da jeg et par år senere ble gravid (med denne kompisen som etterhvert ble samboeren min), kjente jeg at lappen var noe jeg ville ha nå som det var baby på vei. Så i slutten av august begynte jeg med kjøretimer og 23.september hadde jeg lappen. Kjørte intenst for å rekke det før fødsel. I begynnelsen av oktober ble jenta født, så det rakk vi me "god margin"

 

Dette ble langt.. Men det jeg prøvde å si da, var at jeg tror at om man først ikke tar den når man blir 18, så blir det et værre og værre steg og ta etterhvert.. Både psykisk og økonomisk. Og så tror jeg rett og slett mange mener det når de sier de ikke trenger lappen. De vet rett og slett ikke hvor fantastisk det er

[Anonym bruker]

Tok lappen som 33-åring. Først da jeg fikk behov. Funka helt fint.

Mange i storbyene som ikke tar lappen før de er godt voksne. Å leve og bo på Grunerløkka er noe helt annet enn å bo på landet.

 

Anonymous poster hash: fa160...9c5

[Anonym bruker]

jeg vil & skal begyne nå i løpet av sommeren. men har ikke tatt den før fordi jeg er ufør & har bod alene i oslo i en bitte liten allt for dyr leilighet i flere år & ikke villet spurt forster mor om hun kan hjelpe meg fordi hun hjalp broren min med lappen. men nå har jeg samboer & klart å spare litt penger & mamma har sakt at broren min har nå brukt 10 år på lappen & ikke klart det så nå er det min tur, jeg får da allt av timer & kurs osv i gave fra henne. gru gleder meg veldig, men blir godt å få det gjordt!  når jeg får meg lappen kan vi kjøpe oss hus på landet sån som vi drømmer om uten å måtte tenke på buss ruter & gå av stand til butikk osv 

Anonymous poster hash: 9353d...2b9

[Superdolly]

Da jeg var barn hadde vi en nabofamilie der ingen av de voksne hadde lappen. Tror jeg da, de kjørte ikke bil i hvert fall. Greit nok det, problemet var jo at vi bodde såpass langt ute på bygda at de trengte bil. Og de regnet det som helt selvfølgelig å få sitte på med naboene til alt. Butikken, foreldremøter, skirenn og håndballkamper.

 

Jeg synes forsåvidt det er greit at folk ikke vil/kan ta lappen, men da må de innrette seg etter det. Ikke forvente og nærmest kreve at andre skal kjøre rundt på dem og deres barn hele tiden.

 

Jeg har kjørt mye til og fra treninger, kamper og aktiviteter, og nabobarna sitter ofte på. Men like ofte er det naboen som kjører og mine barn sitter på. Og noen ganger har mitt barn vært syk og da kjører ikke jeg til trening, så da må nabobarna klare seg selv. Min barndoms nabo ble dritsur i slike tilfeller...

 

Selvsagt er det opp til en hver om en ønsker førerkort og bil, eller ikke, men velger man å ikke ha det må man bare innrettte seg deretter. Rett og slett.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de heldige som fikk lappen dekket av foreldrene mine, og tok den derfor da jeg var 18. Selv om jeg har bodd i storbyer i hele mitt voksne liv har jeg hatt behov for å kjøre bil iblant, og da har lappen vært totaltuvurderlig. Vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten!

 

Mannen min tok den når vi fikk barn, og for en befrielse for meg å slippe å være den eneste som kan kjøre, selv om det kun er 3-4 ganger i året vi faktisk kjører

Anonymous poster hash: d064a...29a

[Hjertefru]

Jeg regner det også som en slags skole. Noe man bør gjøre før man er voksen Rart, men sånn tenker jeg iallefall. Det er såpass vanskelig at man er OK oppegående i hodet når man har klart det mener jeg. Men har stor respekt for dem som bruker kollektiv transport samtidig, begrenser friheten uten tvil, men lager mindre køer og redder miljøet

Eks. Normal kjøretur til jobb 6 min. Med buss 50 min. Gå 50 min. Anonymous poster hash: afb57...648

Enig med deg at det er en slags "utdannelse" det er kjekt å ha. Men uenig i at der en en slags "attest" på at man er oppegående i hodet. En av mine tidligere klassekamerater har lappen, han er lettere psykisk utviklingshemmet. Ikke spør meg hvordan, men lappen har han