Bonusbarn!? Vil nok heller si bagasjebarn ja!

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold med en mann i 2 år nå. Han har 2 barn, på 4 og 7 år. Jeg har nå fått en liten selv, og er stort sett veldig fornøyd. Det eneste er at vi må ha hans barn på vanlig samvær, samt når barnas mor er på nattevakt. I det siste har det blitt mye nattvakter. Jeg mistenker at hun lyver, bare for å ordne seg lettvint barnevakt. Slik ble det i påsken også. Jeg er fryktelig lei nå, og vurderer å ringe til hennes arbeidsplass, for å dobbeltsjekke at hun faktisk er på jobb. Blir bare litt vanskelig å ta det opp med samboer, da han er godtroende, og tenker kun det beste om sin eks.... Ah, irriterende å gå å legge meg nå, da jeg vet at 4åringen ligger i sengen vår. Bagasjebarn!!!!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Anonym bruker]

Hadde ikke tålt det, så lenge det er utenfor samvær bør hun stå for barnevakten selv eller la være jobbe så mye natt. Bør spare seg å spør dere med mindre det er spesielle tilfeller.

 

Anonymous poster hash: ab382...adc

[Anonym bruker]

Og det samme vil din nye kjæreste kalle ditt søte, lille nurk etter at din nåværende mann har forlatt deg pga holdningen til hans flotte, førstefødte barn.

 

Anonymous poster hash: 00de6...81b

[Anonym bruker]

Hadde ikke tålt det, så lenge det er utenfor samvær bør hun stå for barnevakten selv eller la være jobbe så mye natt. Bør spare seg å spør dere med mindre det er spesielle tilfeller.

 

Anonymous poster hash: ab382...adc

Det er det som er så vanskelig. Samboer ønsker jo mer tid med barna, så han har de gladelig når hun spør. Jeg har prøvd å få samboer til å ønske seg mer samvær, slik at det lettere å planlegge samværet. Dette har mor motsatt seg. Det er klart det passer henne bedre å bruke oss som barnevakt når det passer henne. Jeg blir sprø!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Anonym bruker]

Kanskje dere da heller skal utvide samværet slik at dere har en fast ordning med større samværsprosent, slik at mor lettere kan ta nattevaktene i de periodene hun ikke har barna. Selv om det blir mer tid med disse barna så er det bedre enn den stadige irritasjonen ved det uforutsette.

Har dere barna mer enn avtalt samvær så bør jo dette også få noe å si for det bidraget han betaler.

 

Ellers så tenker jeg at velger man en mann med bagasje så må man også forholde seg til den bagasjen. Her er det snakk om uskyldige små barn - ikke "bagasje"!

 

Og fireåringen bør vel ha sin egen seng - eller gjør det stadig usikre livet fireåringen usikker slik at h*n trenger mer nærkontakt med pappaen sin?

 

 

Anonymous poster hash: 12db5...662

[Anonym bruker]

Og det samme vil din nye kjæreste kalle ditt søte, lille nurk etter at din nåværende mann har forlatt deg pga holdningen til hans flotte, førstefødte barn.

 

Anonymous poster hash: 00de6...81b

Du er ikke i min situasjon, så du klarer nok ikke å sette deg helt inn i dette her...

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold med en mann i 2 år nå. Han har 2 barn, på 4 og 7 år. Jeg har nå fått en liten selv, og er stort sett veldig fornøyd. Det eneste er at vi må ha hans barn på vanlig samvær, samt når barnas mor er på nattevakt. I det siste har det blitt mye nattvakter. Jeg mistenker at hun lyver, bare for å ordne seg lettvint barnevakt. Slik ble det i påsken også. Jeg er fryktelig lei nå, og vurderer å ringe til hennes arbeidsplass, for å dobbeltsjekke at hun faktisk er på jobb. Blir bare litt vanskelig å ta det opp med samboer, da han er godtroende, og tenker kun det beste om sin eks.... Ah, irriterende å gå å legge meg nå, da jeg vet at 4åringen ligger i sengen vår. Bagasjebarn!!!!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

 

For en umoden innstilling! Du evner tydeligvis å skille mellom mor og barn her!

 

Barna har ikke gjort noe for å fortjene dette. Eventuelle problemer du har med moren får du be far ta med henne. Og det er ingenting i veien for at dere kan innføre at en fireåring sover i egen seng.

Til opplysning så er det ikke uvanlig at mange tar ekstra nattevakter i høytider, siden disse vaktene er langt bedre betalt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4e16e...694

[Anonym bruker]

Hadde det ikke vert en ide å trappe opp i samværet slik at hun kunne hatt en ordning med jobben da hun kunne jobbe natt fast f.eks?

Sjønner at det må være enormt irriterende at barnet kommer i tid og utid. Her får ikke barna sove i vår seng, kansje det kunne hjelpe på?

 

Anonymous poster hash: ab382...adc

[Anonym bruker]

Hadde ikke tålt det, så lenge det er utenfor samvær bør hun stå for barnevakten selv eller la være jobbe så mye natt. Bør spare seg å spør dere med mindre det er spesielle tilfeller.

 

Anonymous poster hash: ab382...adc

De fleste jeg kjenner som er skilt har fastsatt at de skal spørre hverandre først når de trenger barnevakt. Dette fordi det er vanlig å ønske seg tid med barna sine.

 

Hadde du gjort det med egne barn også- altså sagt nei til å ha dem mer enn avtalt?

 

HI; husk på at det er barn det er snakk om. Du kan sitte i samme situasjon selv en dag- at ditt barn har en stemor. Behandle barna slik du ønsker en evt fremtidig stemor skal behandle ditt barn.

 

 

Anonymous poster hash: b5355...8e2

[Anonym bruker]

 

Kanskje dere da heller skal utvide samværet slik at dere har en fast ordning med større samværsprosent, slik at mor lettere kan ta nattevaktene i de periodene hun ikke har barna. Selv om det blir mer tid med disse barna så er det bedre enn den stadige irritasjonen ved det uforutsette.

Har dere barna mer enn avtalt samvær så bør jo dette også få noe å si for det bidraget han betaler.

 

Ellers så tenker jeg at velger man en mann med bagasje så må man også forholde seg til den bagasjen. Her er det snakk om uskyldige små barn - ikke "bagasje"!

 

Og fireåringen bør vel ha sin egen seng - eller gjør det stadig usikre livet fireåringen usikker slik at h*n trenger mer nærkontakt med pappaen sin?

 

 

 

Anonymous poster hash: 12db5...662

Som sagt, jeg ønsker også å heller øke samværsprosenten.. 4 åringen har egen seng ja, men ligger mest hos oss. Og det er fryktelig irriterende, det kan ingen krangle på!

 

Da jeg traff mannen, hadde han barna kun to ganger i uken, en overnatting i måneden. Dette passet meg ypperlig. Samværet er gradvis blitt endret, noe jeg har vært ueinig i.. Derav, bagasjebarn!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Anonym bruker]

Folk kan glefse så mye dem vil, men det er dessverre barnet det som til syvende og sist blir bagasjen hvis ikke bio mor og far har orden på ting slik som her.

Trist men sant.

 

Anonymous poster hash: ab382...adc

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har vært i et forhold med en mann i 2 år nå. Han har 2 barn, på 4 og 7 år. Jeg har nå fått en liten selv, og er stort sett veldig fornøyd. Det eneste er at vi må ha hans barn på vanlig samvær, samt når barnas mor er på nattevakt. I det siste har det blitt mye nattvakter. Jeg mistenker at hun lyver, bare for å ordne seg lettvint barnevakt. Slik ble det i påsken også. Jeg er fryktelig lei nå, og vurderer å ringe til hennes arbeidsplass, for å dobbeltsjekke at hun faktisk er på jobb. Blir bare litt vanskelig å ta det opp med samboer, da han er godtroende, og tenker kun det beste om sin eks.... Ah, irriterende å gå å legge meg nå, da jeg vet at 4åringen ligger i sengen vår. Bagasjebarn!!!!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

For en umoden innstilling! Du evner tydeligvis å skille mellom mor og barn her!

 

Barna har ikke gjort noe for å fortjene dette. Eventuelle problemer du har med moren får du be far ta med henne. Og det er ingenting i veien for at dere kan innføre at en fireåring sover i egen seng.

Til opplysning så er det ikke uvanlig at mange tar ekstra nattevakter i høytider, siden disse vaktene er langt bedre betalt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4e16e...694

Jeg ser ingenting til denne ekstra høytidsbetalingen. Jeg sitter igjen alene, og frustrert!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Anonym bruker]

Det er det som er så vanskelig. Samboer ønsker jo mer tid med barna, så han har de gladelig når hun spør. Jeg har prøvd å få samboer til å ønske seg mer samvær, slik at det lettere å planlegge samværet. Dette har mor motsatt seg. Det er klart det passer henne bedre å bruke oss som barnevakt når det passer henne. Jeg blir sprø!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

 

 

Da begynner du å loggføre alt samværet som dere har - absolutt alt - i noen måneder. Dato, klokkeslett, hva mor har oppgitt som årsak til behovet for at far skal være "barnevakt", hvor lang frist dere fikk før barna skulle komme osv. Og så regner dere ut hvor mange prosent i måneden dere faktisk har barna og sammenligner dette med den prosenten far betaler bidrag for.

Om ikke annet så skal trolig bidraget endres hvis dere har barna mye mer enn tidligere avtalt.

 

Høres ut som om det hadde vært en bedre ordning både for dere og barna om dere fikk større samvær med dem. Mer forutsigbarhet for barna.

 

For å være litt kynisk - denne moren tjener dobbelt hvis hun får mer i bidrag enn hun egentlig skal ha sett i forhold til hvor mye barna er hos far.... + at hun tjener med på å ta på seg ekstra nattevakter når det passer henne, siden hun alltid har gratis barnevakt.

 

Loggfør hvor mye dere har barna i tre måneder, og så tar dere saken derfra.

 

Anonymous poster hash: 12db5...662

[Anonym bruker]

 

 

Kanskje dere da heller skal utvide samværet slik at dere har en fast ordning med større samværsprosent, slik at mor lettere kan ta nattevaktene i de periodene hun ikke har barna. Selv om det blir mer tid med disse barna så er det bedre enn den stadige irritasjonen ved det uforutsette.

Har dere barna mer enn avtalt samvær så bør jo dette også få noe å si for det bidraget han betaler.

 

Ellers så tenker jeg at velger man en mann med bagasje så må man også forholde seg til den bagasjen. Her er det snakk om uskyldige små barn - ikke "bagasje"!

 

Og fireåringen bør vel ha sin egen seng - eller gjør det stadig usikre livet fireåringen usikker slik at h*n trenger mer nærkontakt med pappaen sin?

 

 

 

Anonymous poster hash: 12db5...662

Som sagt, jeg ønsker også å heller øke samværsprosenten.. 4 åringen har egen seng ja, men ligger mest hos oss. Og det er fryktelig irriterende, det kan ingen krangle på!

 

Da jeg traff mannen, hadde han barna kun to ganger i uken, en overnatting i måneden. Dette passet meg ypperlig. Samværet er gradvis blitt endret, noe jeg har vært ueinig i.. Derav, bagasjebarn!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

Det passer deg ypperlig med en natt i mnd?

Og samværet er vel ikke satt for å tilfredsstille deg- tanken bak er tid for barn og far.

 

Anonymous poster hash: b5355...8e2

[Anonym bruker]

Jeg har vært i et forhold med en mann i 2 år nå. Han har 2 barn, på 4 og 7 år. Jeg har nå fått en liten selv, og er stort sett veldig fornøyd. Det eneste er at vi må ha hans barn på vanlig samvær, samt når barnas mor er på nattevakt. I det siste har det blitt mye nattvakter. Jeg mistenker at hun lyver, bare for å ordne seg lettvint barnevakt. Slik ble det i påsken også. Jeg er fryktelig lei nå, og vurderer å ringe til hennes arbeidsplass, for å dobbeltsjekke at hun faktisk er på jobb. Blir bare litt vanskelig å ta det opp med samboer, da han er godtroende, og tenker kun det beste om sin eks.... Ah, irriterende å gå å legge meg nå, da jeg vet at 4åringen ligger i sengen vår. Bagasjebarn!!!!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

Og du bør ikke kontakte arbeidsplassen hennes.

Noe sier meg at du snart er alene selv.

 

Anonymous poster hash: b5355...8e2

[Anonym bruker]

Folk kan glefse så mye dem vil, men det er dessverre barnet det som til syvende og sist blir bagasjen hvis ikke bio mor og far har orden på ting slik som her.

Trist men sant.

 

Anonymous poster hash: ab382...adc

Det er helt sant. Jeg har verken snakket eller sett barnas mor på et år eller noe slikt. Det er jo barna jeg treffer. Og jeg er en slik type at jeg ikke klarer å skjule mine følelser godt, så mistenker at de merker at jeg blir irritert når de plutselig blir prakket på oss!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Ladybird2014]

Blir så lei meg på barnas vegne av å lese dette...De har ikke valgt å ikke bo med mamma og pappa i et trygg og kjærlig hjem. Så må de være sammen med en selvopptatt voksen som ikke kan heve seg over en lei situasjon og være en god og trygg stemor.Du skriver at vi ikke kan sette oss inn i din situasjon. Tydelig at du ikke kan sette deg inn i barnas heller. Ikke rart fireåringen vil ligge i sengen til pappa på natten. De merker nok din motvilje, og blir utrygge av det. Heldigvis skal min sønn aldri oppleve å måtte bo to steder. Synes synd på barna i denne situasjonen, ikke på deg.

[Anonym bruker]

 

Det er det som er så vanskelig. Samboer ønsker jo mer tid med barna, så han har de gladelig når hun spør. Jeg har prøvd å få samboer til å ønske seg mer samvær, slik at det lettere å planlegge samværet. Dette har mor motsatt seg. Det er klart det passer henne bedre å bruke oss som barnevakt når det passer henne. Jeg blir sprø!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

 

Da begynner du å loggføre alt samværet som dere har - absolutt alt - i noen måneder. Dato, klokkeslett, hva mor har oppgitt som årsak til behovet for at far skal være "barnevakt", hvor lang frist dere fikk før barna skulle komme osv. Og så regner dere ut hvor mange prosent i måneden dere faktisk har barna og sammenligner dette med den prosenten far betaler bidrag for.

Om ikke annet så skal trolig bidraget endres hvis dere har barna mye mer enn tidligere avtalt.

 

Høres ut som om det hadde vært en bedre ordning både for dere og barna om dere fikk større samvær med dem. Mer forutsigbarhet for barna.

 

For å være litt kynisk - denne moren tjener dobbelt hvis hun får mer i bidrag enn hun egentlig skal ha sett i forhold til hvor mye barna er hos far.... + at hun tjener med på å ta på seg ekstra nattevakter når det passer henne, siden hun alltid har gratis barnevakt.

 

Loggfør hvor mye dere har barna i tre måneder, og så tar dere saken derfra.

 

Anonymous poster hash: 12db5...662

Økonomisk så har vi det veldig romslig, så bidraget har jeg ikke tenkt på... Skal ta til meg dette rådet

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Anonym bruker]

 

Og det samme vil din nye kjæreste kalle ditt søte, lille nurk etter at din nåværende mann har forlatt deg pga holdningen til hans flotte, førstefødte barn.

 

Anonymous poster hash: 00de6...81b

Du er ikke i min situasjon, så du klarer nok ikke å sette deg helt inn i dette her...

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

 

 

Jeg er helt enig med hun over her. Barna merker dessuten denne holdningen- tro meg. Her er det du som mangler både selvinnsikt og evne til å bry deg om barna.

 

Og å vurdere å ringe morens jobb er helt hinsides. Da snakker man om å føle seg berettiget til å invadere og trå over visse etiske grenser ...

 

Anonymous poster hash: 4e16e...694

[Anonym bruker]

 

 

 

Kanskje dere da heller skal utvide samværet slik at dere har en fast ordning med større samværsprosent, slik at mor lettere kan ta nattevaktene i de periodene hun ikke har barna. Selv om det blir mer tid med disse barna så er det bedre enn den stadige irritasjonen ved det uforutsette.

Har dere barna mer enn avtalt samvær så bør jo dette også få noe å si for det bidraget han betaler.

 

Ellers så tenker jeg at velger man en mann med bagasje så må man også forholde seg til den bagasjen. Her er det snakk om uskyldige små barn - ikke "bagasje"!

 

Og fireåringen bør vel ha sin egen seng - eller gjør det stadig usikre livet fireåringen usikker slik at h*n trenger mer nærkontakt med pappaen sin?

 

 

 

Anonymous poster hash: 12db5...662

Som sagt, jeg ønsker også å heller øke samværsprosenten.. 4 åringen har egen seng ja, men ligger mest hos oss. Og det er fryktelig irriterende, det kan ingen krangle på!

 

Da jeg traff mannen, hadde han barna kun to ganger i uken, en overnatting i måneden. Dette passet meg ypperlig. Samværet er gradvis blitt endret, noe jeg har vært ueinig i.. Derav, bagasjebarn!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

Det passer deg ypperlig med en natt i mnd?

Og samværet er vel ikke satt for å tilfredsstille deg- tanken bak er tid for barn og far.

 

Anonymous poster hash: b5355...8e2

Det var kun svar ift at jeg har valgt en mann med bagasje. Da jeg valgte, hadde han Bagasjen en natt i måneden, ikke annenhver helg +++

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

[Anonym bruker]

Føler mannen din det samme ovenfor ditt barn også?

 

Anonymous poster hash: cb64b...fb1

[Anonym bruker]

Som sagt, jeg ønsker også å heller øke samværsprosenten.. 4 åringen har egen seng ja, men ligger mest hos oss. Og det er fryktelig irriterende, det kan ingen krangle på!

 

Da jeg traff mannen, hadde han barna kun to ganger i uken, en overnatting i måneden. Dette passet meg ypperlig. Samværet er gradvis blitt endret, noe jeg har vært ueinig i.. Derav, bagasjebarn!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

 

 

Her tror jeg mye av problemet ditt ligger. Du hadde forventninger til forholdet som har endret seg ganske mye.

 

Men når det er barn involvert, og man velger en mann med barn fra før, da må man også være forberedt på at det kan bli endringer i samvær, selv om mannen og eksen hadde en fast avtale tidligere.

 

Mannen din ønsker mer kontakt med de første barna sine, det bør du respektere - og det bør du forstå nå som du har fått ditt eget også.

 

Men jeg synes det er en sunn holdning av deg at du ønsker større samværsprosent - det viser vilje til å tilpasse deg situasjonen for det beste for alle... selv om du i øyeblikket er frustrert.

 

Men virker som om du er mer frustrert over uforutsigbarheten og det at din manns eks delvis styrer deres liv på den måten hun gjør det på - enn du egentlig er på barna. Jeg håper i hvert fall det.

 

Få mannen til å samarbeide om å få fireåringen til å sove i sin egen seng igjen. Men ta det snillt og forsiktig, for det er ikke greit å være en liten fireåring og bli flyttet mellom far og mors hjem hele tiden, og attpå til på en så uforutsigbar måte.

 

Anonymous poster hash: 12db5...662

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har vært i et forhold med en mann i 2 år nå. Han har 2 barn, på 4 og 7 år. Jeg har nå fått en liten selv, og er stort sett veldig fornøyd. Det eneste er at vi må ha hans barn på vanlig samvær, samt når barnas mor er på nattevakt. I det siste har det blitt mye nattvakter. Jeg mistenker at hun lyver, bare for å ordne seg lettvint barnevakt. Slik ble det i påsken også. Jeg er fryktelig lei nå, og vurderer å ringe til hennes arbeidsplass, for å dobbeltsjekke at hun faktisk er på jobb. Blir bare litt vanskelig å ta det opp med samboer, da han er godtroende, og tenker kun det beste om sin eks.... Ah, irriterende å gå å legge meg nå, da jeg vet at 4åringen ligger i sengen vår. Bagasjebarn!!!!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

For en umoden innstilling! Du evner tydeligvis å skille mellom mor og barn her!

 

Barna har ikke gjort noe for å fortjene dette. Eventuelle problemer du har med moren får du be far ta med henne. Og det er ingenting i veien for at dere kan innføre at en fireåring sover i egen seng.

Til opplysning så er det ikke uvanlig at mange tar ekstra nattevakter i høytider, siden disse vaktene er langt bedre betalt.

 

 

 

Anonymous poster hash: 4e16e...694

Jeg ser ingenting til denne ekstra høytidsbetalingen. Jeg sitter igjen alene, og frustrert!

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

 

 

Hvor er far da?

Det er han du bør være sint på, ikke mor eller barna.

 

Anonymous poster hash: 4e16e...694

[Anonym bruker]

Vi har en dag kansje hver 3. Uke med mindre noe kommer i veien, der det klaffer med samværet at vi er helt alene. Herregud om den dagen er hellig for meg!! Jeg kan faktisk bli dritt sur hvis den dagen blir ødelagt. Når man går inn i et forhold der det er barn fra før har man nok litt ekstra behov for alenetid tror jeg. Man fikk aldri tiden før barna kom til å bli kjent, for barna var der fra før. Det er ofte en stopper i å gjøre hva man egentlig kunne ønske.

Misforstå meg rett, her har begge barn fra før. Men den tiden man har barnefri blir så hellig.

 

Anonymous poster hash: ab382...adc

[Anonym bruker]

 

 

 

Og det samme vil din nye kjæreste kalle ditt søte, lille nurk etter at din nåværende mann har forlatt deg pga holdningen til hans flotte, førstefødte barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 00de6...81b

Du er ikke i min situasjon, så du klarer nok ikke å sette deg helt inn i dette her...

 

Anonymous poster hash: f1232...81f

Jeg er helt enig med hun over her. Barna merker dessuten denne holdningen- tro meg. Her er det du som mangler både selvinnsikt og evne til å bry deg om barna.

 

Og å vurdere å ringe morens jobb er helt hinsides. Da snakker man om å føle seg berettiget til å invadere og trå over visse etiske grenser ...

 

Anonymous poster hash: 4e16e...694

Hun sier jo selv at barna antagelig merker at hun blir irritert når de prakkes på dem.

Syns oppriktig synd i barna og er nok ikke uten grunn at ene vil sove i senga.

 

Disse barna er søsken til ditt barn. Barnet ditt vil ha stor glede av søskene. Tiden går raskt og fortsetter du sånn kan du ødelegge noe av barndommeren deres, du kan ødelegge forholdet mellom barna og faren og mellom søskene. Dine stebarn vil betale mest for det men ditt barn vil også betale. Og når ditt eget barn blir større kan det ende du får deg en overraskelse i form av en ungdom som vil få et sinne mot deg.

 

Anonymous poster hash: b5355...8e2