Missliker til tider sønnen til samboer :/

[Anonym bruker]

Ulike=ikke

 

Anonymous poster hash: 35309...fdc

[Helene Harepus]

 

 

Kom igjen! Er det virkelig NOEN her som liker kontrollerende, bortskjemt og utakknemlig oppførsel hos barn?? Forventer dere virkelig at andre aksepterer slik oppførsel fra deres store barn? Eller er det virkelig så sterk uvilje mot stemødre her inne at slik oppførsel er plutselig helt akseptabel og alle må bare finne seg i det? Jeg synes all den stakkarsliggjøring rundt skilsmissebarn er å undervurdere barn sterkt og ja, jeg selv var et skilsmissebarn, og jeg vet faktisk hva det vil si å ha en ekskluderende stemor, noe HI åpenbart ikke er. For jeg kan love dere at da ville gutten ikke ønsket å tibringe tid sammen med henne!

 

Jeg er helt enig med deg! Min datter har en stemor som jeg ikke går overens med, noe som gjør at jeg kanskje har piggene litt ute når det er snakk om stemor, og jeg klarer å se hva hi prøver å formidle her..

 

Gutten virker rett og slett til å trenge oppdragelse og regler, ikke å bli strøket med hårene hele tiden. Han kommer til å ende opp som en bortskjemt fyr som forventer å få alt som han vil. Ja, kanskje han savner far, men som hi skriver, skal far nå komme mer på banen.

Selvsagt trenger han oppdragelse og regler på lik linje med alle andre barn. Det jeg reagerer på er at hi ikke virker til å ta innover seg hvorfor barnet oppfører seg som det gjør. For å endre uønsket adferd må man først tenke hvor oppførselen kommer fra.

 

Er dette et barn som opplever å bli sett og prioritert av den personen han setter høyest (sammen med moren selvsagt)? Eller kommer 'drittungeoppførselen' som et forsøk på å hevde seg i en familie han ikke føler seg helt inkludert i?

 

Jeg har ingen erfaringer med steforeldre i det hele, men reagerer på at det kun blir fokusert på hvordan han oppfører seg og ikke hvorfor.

 

Nå skal tydeligvis far endelig på banen mtp både nærvær og oppdragelse, og det er bra. På høy tid, men bra

I utgangspunktet er jeg enig med deg, men i akkurat dette tilfellet, er mitt inntrykk at her er det snakk om et barn som er rett og slett bortskjemt og oppfører seg etter det. Jeg får inntrykk av at denne gutten er vant til å få viljen sin (og at hans behov som regel kommer foran andres, også hans jevnaldrende stesøster) og så lenge han ikke møter "motstand" er han blid og fornøyd, hvis ikke er det klart for en scene. Klart det blir slitsomt i lengden for alle rundt ham.

 

Jeg skjønner godt at HI blir frustrert; så lenge hun stiller opp for gutten på lik linje med eget barn, må hun også ha lov til å stille krav til guttens oppførsel hjemme. Så får vi håpe at det hjelper hvis far kommer mer på banen. Jeg håper at fars inntreden blir ikke bare i form av "belønning", for jeg tror denne gutten trenger klar grensesetting, hvis han skal lære seg å ta hensyn til andre mennesker rundt seg.

[Helene Harepus]

 

Kino er en ting. Hva med hver gang de skal spille ett spill. Leke en lek. Velge seg kostymer. Spise frukt. Ta seg en yoghurt. Velge kanal på tv. Bære poser osv. Hvordan skal man kunne plukke opp alt? Når han da som regel tar den største fruktbiten. Bærer den letteste posen. Beslaglegger fjernkontrollen. Osv. Kan ikke henge over de 100 % av tiden. Jeg har husvask og matlaging også. Og de er store og selvstendige barn. Skulle gjerne ønsket han kunne vært litt mindre egoistisk. Men ser vi det eller hører det. Får han beskjed...

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Jeg har da også alle de andre oppgavene. Ville hengt meg mindre opp i om han tar den største fruktbiten. Det er jo ikke så viktig? Heller ikke at han bærer den letteste posen. Han bærer i alle fall, så dette blir bagateller. Lag alle fruktbitene like store da. Og alle posene like tungenom du anser dette som er problem.

 

At han beslaglegger fjernkontrollen løses lett men at de ikke kan se tv om de ikke er enige om hva de skal se på. Om spill, så finnes det alltid dårlige tapere og da er det lett å si at om han ikke tåler å tape, kan han ikke spille.

 

 

 

Anonymous poster hash: 45eae...032

Jeg tror HI tenker ikke spesifikt på størrelsen på fruktbiten, men guttens generelle holdninger som i lengden gir dårlig utslag for hennes egen datter som stadig trekker det korteste strået..

[Anonym bruker]

Han må alltid bestemme hvilke filmer vi skal se på kino feks. Hvis ikke vil han ikke bli med. Min datter må leke det han vil. Ellers gidd han ikke mere enn noen minutter før det blir kjedelig! Og han hjelper aldri til med noe i hyset eller rydder opp etter seg. Står min datter litt for lenge i dusjen. Klager han sin store nød. Men han selv kan fint stå en halvtime.

 

Er det synd i ham? Han får alltid viljen sin. Og jeg er lei av det.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Du kan faktisk snakke med han om det da! :-)

 

Anonymous poster hash: 46a7c...66e

[Anonym bruker]

Hei HI, jeg er helt og holdent på din side. Hadde du fra starten bare lagt ut om sønn og datter(ikke noe -ste inne i bildet) så hadde du sikker fått beskjed om å riste han ut vinduet til han lærte å oppføre seg. Sønnen min vokser da opp uten en far til stede og det er nå jaggu meg ikke synd i han av den grunn. Han har aldri fått lov til å slippe unna med det som den sønnen gjør og de er på samme alder. Derfor vil jeg ikke gi noe råd i forhold til at han er skillsmissebarn.

Men her er noen ting som kan hjelpe: Sørg for at far og mor blir enige om rettningslinjer, hva er ok og hva skal det settes en stopper for. Mulig de kan fordele noen samtaler mellom seg så ikke alt kommer fra et sted, eksempel på samtaler (og en gang er ikke nok):
- Hvordan andre føler det når han alltid må vinne? Hvorfor må han alltid vinne?
- Hvor godt det er å få hjelp uten å måtte be om det, gi han plikter og f.eks. ukepenger deretter. Legg opp husarbeid som en konkuranse av og til.
- Ansvar for fjernkontrollen er å finne noe alle vil se og ikke bare han.
- Forklare han at dersom han slutter å si takk og være gald for det han får så vil man ikke å ønske å gi han ting etterhvert, han liker det jo ikke uansett.

Dette er nok ting som burde vært tatt tak i etterhvert opp gjennom tid men mulig mor og far har hatt litt dårlig samvittighet så da er det lett å synes synd på han i stede.

Anonymous poster hash: 0b527...99b

[Anonym bruker]

Skjønner deg godt. Er det ikke mulighet for at han kan være litt mer hos sin mor og komme til dere for eksempel hver langhelg? siden faren allikevel er borte så mye? 

 

Anonymous poster hash: 9a485...996

[Anonym bruker]

Synest det blir for dumt å hakke på hi fordi hun deler sin frustrasjon ang bonus.

Jeg er selv i samme situasjon, og tror det er i få tilfeller at det er en dans på roser slike bonusfamilier. Det er ikke lett bo med andre sine barn slik, man har et ansvar i hjemmet samtidig er det begrenset hva man kan si.

Her har sambo selv en sønn på 9, og jeg skal si at jeg er ikke alltid like begeistret over guttungen hans! Og jeg føler meg ikke stygg av den grunn. Jeg behandler mine dine og våre barn da alle er samlet likt! De får like mye kos, ting og oppmerksomhet. MEN jeg kommer nok aldri til å elske sønnen hans slik jeg gjør med mine egne. Sambo har en tendens til å være en del på farten (til min frustrasjon som sitter hjemme med 3 barn da). Da sitter jeg hjemme med hans sønn også, og jeg gjør det beste utav det. Er det da synd på gutten? Når alt kommer til alt så sier gutten at han ønsker bo hos oss på fulltid.

Men det bør ikke være et tabu å si at man ikke alltid synest det er like lett å måtte passe andres barn. Det er lettere irritere seg over andre sine barn, uansett om du er venner, sambo eller bekjent av foreldrene! Det viktigaste må da være at barna ikke blir forskjells behandlet.??

 

Anonymous poster hash: fc534...895

[Anonym bruker]

 

Ingen har tvingt ham! Han vil være hos oss 50/50

 

Han vil helst være med oss enn hos moren.

Finnes ikke synd i ham.. Han er rett og slett bortskjemt.

Min datter er da ikke feilfri.. Er vel hun som får mest irettesettelse av de to. Men hun blir aldri sur og grinete om hun må drkke bordet feks.

 

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Stemor fra h....

Han er et barn! Du er voksen! Tenkt tanken at han har det vondt også hos mor?

Blir kvalm av bonusforeldre som deg! Skam deg!

 

Anonymous poster hash: 0761a...5dd

 

Hun er neppe stemoren fra h... hvis gutten heller VIL være hos dem...

 

Anonymous poster hash: 9a485...996

[Anonym bruker]

Full sympati med at alle innimellom kan bli lei av andre mennesker/væremåter uten at det betyr på noen som helst måte at man ikke er glad i vedkommende.

 

Men kan ikke oppførselen til barn i den alderen skyldes "elsk meg mest da jeg fortjener det minst, fordi da trenger jeg det mest"? Jeg husker at jeg ofte testet mine nærmeste i den alderen. Ville mor være like glad i meg om jeg gjorde dette, eller sa dette. Og du, som jo ikke er programforplikta til å elske ham, kan det jo være enda bedre grunn til å teste. Selv om han egentlig vet at du bryr deg, kan noen barn ha ønske om å sjekke hvor langt strikken kan tøyles.

 

jeg hadde ihvertfall det. :-)

 

Anonymous poster hash: 05d83...034