Missliker til tider sønnen til samboer :/

[Anonym bruker]

Syns det er trasig.

Men noen ganger har jeg lyst å gjemme meg under dyna.

Han er hos oss 50 %.

Han er en snill, sjenert og bortskjemt unge.

Han er 11 år. Jeg har en datter som er akkurat like gammel.

 

Vi har vært sammen i 3, 5 år. Og venter vårt første barn sammen.

Problemet er vel at han aldri gidd å hjelpe til. Og han skal alltid være best i alt. Min datter er ikke slik.

Hun hjelper meg med det jeg ber om. Og blir aldri sur om jeg ber henne gå med søppla. Vet jo at ikke alle barn er like..

Men jeg vil at hjemmet vårt skal være rettferdig.

Han sier som regel aldri takk hvis han får noe. Osv.

(De fikk nettopp en ny sykkel av meg hver) Datteren min ble kjempe glad og viser den frem til alle og er superfornøyd.

Er lei av at gutten alltid må vinne i brettspill. Data spill. Osv. Hvis ikke blir han irritert.. og han vinner jo i 8 av 10 tilfeller.

Føler kanskje min datter svelger mange kameler for å unngå surmuling fra gutten. Han velger alltid filmer og hva de skal gjøre på. Bestemmer min datter så gidder han max 10 min.

Syns dette er utrolig irriterende. Og jeg sitter virkelig foten ned om jeg ser eller hører noe.

Men jeg ksn jo ikke gå rundt å finne feil på han og hakke på ham heller..

 

Noen ganger må jeg feks bruke 1, 5 time på å hjelpe han med lekser forde han ikke gidder gjøre de skikkelig. Og min egen datter blir nedprioritert. Er ikke bra..

Mye klaging på gutten her nå. Misforstå meg rett. Han er en snill og god unge. . Og jeg liker å være med han stortsett.. føler bare at ingenting jeg gjør er godt nok.. og jeg er jo heldig.. som har et bonusbarn.

Vi gjør mye sammen. .Og vi er rimelig nære. Men han kan da fint spørre om is eller penger selv. Istedenfor å få min datter til å gjøre det.Er sikkert jeg som er helt teit som irriterer meg grønn over ham til tider.. Sånn som nå som jeg ikke har sett ham på 1 uke. Så gleder jeg meg til de kommer hjem i ettermiddag. noen som har det slik jeg har det? Prøver jeg for hardt? Har nesten sluttet å spørre han om hjelp til noe. Orker ikke sure miner...

 

 

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Lyser lang vei at du ikke er glad for dette "bonusbarnet", og heller ikke "gleder deg til å se ham"!

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[Anonym bruker]

Hvorfor gjør ikke far lekser med barnet? 

Anonymous poster hash: af69e...802

[Gjest Julia1984]

Stakkars barn!

[Anonym bruker]

50/50-ordningen er ikke det beste for alle barn, selv om foreldrene later til å tro det. Har far spurt gutten hva sm plager ham?

Anonymous poster hash: 17b74...a15

[Anonym bruker]

Uff, vrient det der med bonusbarn. Glad jeg ikke har det.

Men jeg har to egne av den sorten. Den ene er veldig hjelpsom og stort sett blid. Den andre er aldri hjelpsom (sånn helt av seg selv, mener jeg) og MÅ vinne når vi spiller spill, ellers blir det surskap i evigheter.

 

Selvsagt er den ene til tider lettere å forholde seg til enn den andre, men det blir av en eller annen grunn lov til å si det når begge er mine.

 

Du trenger ikke like alt ved denne gutten, ikke tenk at du skal måtte synes han er fantastisk i alt han gjør. Javel, så har han noen personlighetstrekk du ikke er så begeistret for. Takle det så godt du kan og ikke irriter deg så mye. Heller ikke mål dem opp mot hverandre, det kommer det ingenting godt utav.

 

Anonymous poster hash: c165c...1c7

[Anonym bruker]

Ingenting som heter missliker.

 

MISLIKER....kun en "s"

 

Forresten synes jeg synd på ungen. Tenk å bo 50% hos noen som ikke liker han. Kanskje mors nye samboer (hvis hun har) heller ikke liker han? Grusomt for et barn?

 

Tenkt tanken at gutten sørger over situasjonen selv om det har gått en stund??

 

Du er den voksne.

 

Anonymous poster hash: 0761a...5dd

[Anonym bruker]

Hva stakkars barn?

Er da ikke synd i ham..

Jeg gjør jo alt for han. Og vil han skal ha det bra. Er bare lei av all surmuling og egoismen hans!

 

Faren jobber hele tiden. Stortsett jeg som har begge når de er hos oss.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Hva stakkars barn?

Er da ikke synd i ham..

Jeg gjør jo alt for han. Og vil han skal ha det bra. Er bare lei av all surmuling og egoismen hans!

 

Faren jobber hele tiden. Stortsett jeg som har begge når de er hos oss.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

 

Det kan godt være synd i et barn som ikke har valgt å bo sammen med dama til far annen hver uke og i tillegg blir målt opp mot stesøster som har englehår i ræva.

Så jo, stakkars gutt!

 

Anonymous poster hash: 17b74...a15

[Anonym bruker]

Faren og moren har aldri bodd sammen. Hun har vært gift med en annen i 9 år.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Hva stakkars barn?

Er da ikke synd i ham..

Jeg gjør jo alt for han. Og vil han skal ha det bra. Er bare lei av all surmuling og egoismen hans!

 

Faren jobber hele tiden. Stortsett jeg som har begge når de er hos oss.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Du misliker ham jo!! Hva hadde du tenkt og følt hvis du hadde kommet over et "pappaforum", der din samboer har skrevet samme innlegget om DIN datter? Litt sårt kanskje. Du er et dårlig menneske!!

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[Anonym bruker]

Så mye teite svar! Hehe.

Jeg kjører han på treninger. Er med på kamper. Er ute å spiller fotbsll med han. Reiser på fjellet med han. Vi er de eneste som liker slalom. Og jeg sørger for at han har nye klær og utstyr når han trenger det. Er blid og god mot de begge to jeg! Han vet jo ikke at jeg blir smågal av oppførselen hans til tider. Jeg er jo ikke dum! Er et barn det er snakk om..

Jeg er glad i han. Og er nok den som stiller mest opp for han. Så spar meg for idiotiske kommentarer..

Jeg må da få kunne bli frustrert og irritert!

Han er jo aldri fornøyd og aldri takknemlig.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Så mye teite svar! Hehe.

Jeg kjører han på treninger. Er med på kamper. Er ute å spiller fotbsll med han. Reiser på fjellet med han. Vi er de eneste som liker slalom. Og jeg sørger for at han har nye klær og utstyr når han trenger det. Er blid og god mot de begge to jeg! Han vet jo ikke at jeg blir smågal av oppførselen hans til tider. Jeg er jo ikke dum! Er et barn det er snakk om..

Jeg er glad i han. Og er nok den som stiller mest opp for han. Så spar meg for idiotiske kommentarer..

Jeg må da få kunne bli frustrert og irritert!

Han er jo aldri fornøyd og aldri takknemlig.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Så mye teite svar? Fordi vi ikke støtter deg, i drittslenging om det stakkars barnet!?

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[Gjest Julia1984]

Jeg synes synd på gutten. Han har ikke valgt denne situasjonen og er tvunget til å bo sammen med et menneske som til og med misliker han. Ikke nok med det, han blir målt opp med ei på egen alder som tydeligvis er feilfri.

 

Prøv selv å være på flyttefot hele året, annenhver uke på hvert sted. Og hvor hvertfall en av ukene er hos ei som misliker han og englehår-dattera. Klart han merker det.

 

JEG synes synd på han!

[Anonym bruker]

Jeg synes han høres litt uoppdragen ut!

 

Anonymous poster hash: 18d31...66f

[Anonym bruker]

Jeg synes synd på gutten. Han har ikke valgt denne situasjonen og er tvunget til å bo sammen med et menneske som til og med misliker han. Ikke nok med det, han blir målt opp med ei på egen alder som tydeligvis er feilfri.

 

Prøv selv å være på flyttefot hele året, annenhver uke på hvert sted. Og hvor hvertfall en av ukene er hos ei som misliker han og englehår-dattera. Klart han merker det.

 

JEG synes synd på han!

Og JEG støtter deg!

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[Anonym bruker]

Ingen har tvingt ham! Han vil være hos oss 50/50

 

Han vil helst være med oss enn hos moren.

Finnes ikke synd i ham.. Han er rett og slett bortskjemt.

Min datter er da ikke feilfri.. Er vel hun som får mest irettesettelse av de to. Men hun blir aldri sur og grinete om hun må drkke bordet feks.

 

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Hi, at du føler slik du gjør, er slettes ikke noe å bli hakket på for.

Er forståelig at du blir frustrert når situasjon er som den er.

i.o.m at han er hos dere halvparten av tiden, er det kanskje på tide at dere ihvertfall begynner å irettesette han?

Virker som gutten har noe mangel på oppdragelse, og det kan dere fikse på for å gjøre hverdagen bedre for alle i huset.

Anonymous poster hash: 2e339...19c

[Anonym bruker]

Ingen har tvingt ham! Han vil være hos oss 50/50

 

Han vil helst være med oss enn hos moren.

Finnes ikke synd i ham.. Han er rett og slett bortskjemt.

Min datter er da ikke feilfri.. Er vel hun som får mest irettesettelse av de to. Men hun blir aldri sur og grinete om hun må drkke bordet feks.

 

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Få deg en ny hobby

 

Denne "rakke ned på bonusbarnet mitt"- hobbyen er slitsom!

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[Anonym bruker]

Han må alltid bestemme hvilke filmer vi skal se på kino feks. Hvis ikke vil han ikke bli med. Min datter må leke det han vil. Ellers gidd han ikke mere enn noen minutter før det blir kjedelig! Og han hjelper aldri til med noe i hyset eller rydder opp etter seg. Står min datter litt for lenge i dusjen. Klager han sin store nød. Men han selv kan fint stå en halvtime.

 

Er det synd i ham? Han får alltid viljen sin. Og jeg er lei av det.

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Huff, så dømmende folk er her.. Hun sier jo klart om at hun er glad i han og tar vare på han og at det bare er enkelte sider ved han hun ikke liker? Oppførselen hans er ikke akkurat fin, og når det ikke er egne barn er det litt vanskeligere å elske ubetinget rett og slett. Så lenge hun ikke viser det og lar det gå utover han så ser jeg ikke helt hvorfor det er så synd på han? Syns faktisk ikke at det å være skilsmissebarn gir barn rett til å oppføre seg akkurat slik som de vil, og foreldre og steforeldre som lar de oppføre seg dårlig gjør bare barna en bjørnetjeneste. Oppfører barn seg dårlig både bonus - eller egne barn så må det være lov til å gjøre noe med den oppførselen, hvis ikke vil barna meget sannsynlig slite på andre sosiale plan senere i livet... Men som andre konstruktive sier over her: det er veldig viktig å ikke vise at det er noen sider du ikke liker, prøv heller å prate med han for å finne ut hvorfor han oppfører seg som han gjør.

Anonymous poster hash: 3d3ee...3ff

[Anonym bruker]

Da må du ta en alvorsprat med faren til dette barnet og få han til og forstå at når man er så stor så klarer man faktisk og hjelpe litt til og bidra slik at det blir greit i familien. Fars ansvar!!!

 

Anonymous poster hash: 4fc27...07e

[Anonym bruker]

Jeg er ganske sikker på at ting blir bedre hvis du slutter å sammenlikne disse to barna som om de burde oppføre seg helt likt.

 

Du har jente, dette bonusbarnet er en gutt. De er to vidt forskjellige kjønn og personer med to helt forskjellige personligheter.

Kanskje han sliter veldig med denne ordningen med 50%, kanskje han sliter med at datteren din er hos dere mer enn han og kanskje han sliter med at det kommer et barn til som skal være der hele tiden.

 

Kanskje han reagerer på denne måten fordi han føler seg utenfor og er redd for å bli glemt?

 

Stakkars gutt som må leve med en stemor som misliker han. Start med å bygge han opp til å bli en trygg og glad gutt som vet at han er elsket og satt pris på av hele familien så skal du se det er enklere å få igjennom forskjellige plikter i huset også!

 

Anonymous poster hash: e7275...a1d

[Anonym bruker]

Du er den perfekte stemor.

Hvis én ser vekk i fra at du MISLIKER ham!!!

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[Anonym bruker]

Hun misliker til tider oppførselen hans...

Det gjør jeg med mine egne og bonusen. Til tider!

 

Jeg syns det ser ut som du følger opp helt topp.

Det er ikke alltid lett å være stemor, eller stebarn.

Alle er ulike, eldste datteren min er enkel, blid og inkluderende,8 år

Minste er mer egen, ego og hissig. 4 år

Men jeg har mer tålmodighet med yngste, selv om hun er mer krevende.

 

Jeg er ikke spesielt imponert over sure, masete unger som skal ha alt på sin måte.

Stebarn eller ei.

 

Min bonus bor hos oss og hun behandles akkurat som de andre, nemlig som en del av familien og som et enkeltindivid.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: f8bab...4cc