Missliker til tider sønnen til samboer :/

[Anonym bruker]

Min datter er her 50/50 hun også. Gjør ingen forskjell på de. Eller mulig i guttens favør siden han ikke er *min*

 

Jeg er med han hele tiden. Støtter og hjelper han. Han vil helst være her hos oss. Så ingen tvang. Jeg misliker ham til tider. Les overskriften. Til tider! Han kan være skikkelig ufordragelige.

Så her var det mye idiotiske svar å få. Dette forumet har forrandret seg på 10 år..

Jeg har aldri vist han en sur mine eller noe. Og at jeg blir irritert vet han ingenting om. Jeg tar mere vare på han enn både moren og faren gjør. Så dette var jo bare en Waist of thread..

Har tatt dette opp med faren mang en gang. Håper han kommer mere på banen. . Ikke så lett med eget firma, men..

Sånn er det..

Takk for de få konstruktive tilbakemeldinger. Hi

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Klask meg, Guido, klask meg på trynet!

 

Gud hjelpe meg for noen svar du får, hi!

Vi kjenner jo ikke forhistorien her, så vi kan jo ikke sitte og uttale oss om denne familien utifra bittelitt info..

Kanskje "misliker stesønnen min til tider" skulle vært byttet ut med "misliker oppførselen til stesønnen min til tider". Hadde det hørt bedre ut?

Jeg har selv en 14 år gammel datter. Vakker utvendig og innvendig. Men fy f%¤#n så skiiiitunge hun kan være om hun finner ut at noe er teit! Oooooh Loooord!! Jeg elsker den jenta mer enn alt, men gud bedre som jeg misliker henne når hun setter igang disse anfallene (ser dere forskjellen?)

 

Anonymous poster hash: c0a29...29e

[Anonym bruker]

Hvorfor i helvete er ikke far mer tilstede? Gutten har jo ingen far som bryr seg om han! At du som kone/samboer godtar at faren ikke gidder å ta del i sønnens liv er jo helt på tryne..

 

Jeg tror deg når du sier at du er glad i gutten og at du prøver så godt du kan å skjule at du blir irritert. Men det hjelper ikke så lenge faren gir en stor faen i sitt eget barn. Du MÅ få han mer på banen. Nå får dere snart en felles. Tror du han kommer til å jobbe mindre av den grunn?

 

 

Anonymous poster hash: af69e...802

[Anonym bruker]

Tror dere må bli strengere, og bare kreve at han oppfører seg. Gi beskjed om at ingen liker drittunger, og når han kjenner at han blir sur og grinete kan han gå på rommet sitt og komme ut igjen når han er ferdig å surmule. 

Anonymous poster hash: 42f9b...f7b

[Anonym bruker]

Synes du får ufortjent mye negative kommentarer her.

 

Hva med å sette opp litt kjøreregler som gjelder for begge barna. Den ene har ansvar for å bære ut søppel mandag, onsdag og fredag, den andre har ansvaret for å bære ut søpla tirsdag, torsdag og lørdag. Så kan dere ha motsatte dager som de dekker bordet til middag - eller samme dager hvis de selv ønsker det.

Den ene tar ut av oppvaskmaskinen en dag, den andre en annen dag. Begge har ansvar for å sette tallerkener og glass i oppvaskmaskinen etter at de har brukt dem. Vasker dere opp for hånd kan de ha ansvar for å vaske opp bestemte dager. Den ene kan vaske og den andre kan tørke. De kan ha ansvar på bestemte dager for å henge opp klær etter at du har kjørt dem i maskinen.

 

Rydde og vaske rommene sine skal de selvfølgelig ha ansvar for selv. Ha et godt system for skitne klær slik at de alltid kaster disse riktig sted. La de ha ansvar for å legge sammen klærne sine selv, eller i hvert fall at de skal legge dem på plass selv.

 

Begge skal rydde med seg tingene sine når de går for å legge seg.

 

Hvis dusjsituasjonen er et problem så skaffer dere en vanntett dusjklokke og setter en makstid på hvor lenge de kan dusje i slengen. Dette er jo også et økonomisk poeng siden det er svært dyrt å sløse med varmtvann.

 

Siden du nå venter nytt barn så kan du bruke tiden før dette kommer til å innføre nye rutiner. Ikke ta det som kritikk av gutten, men si at når lillesøster/-bror kommer i hus, da må alle hjelpe til, og at det blir lettere om dere har lister, da blir det ikke krangling. Del oppgavene likt mellom barna slik at de ikke føler det blir forskjellsbehandling.

 

Og helt til slutt - husk også at selv om gutten trives hos dere og kanskje vil være mest hos dere, så er det ikke enkelt å flytte frem og tilbake mellom to ulike familier annen hver uke. Det kan fungere for noen barn. Andre barn kan få problemer av det. Noen kan reagere med å bli vanskelige. Andre kan reagere med å bli snille og sjenerte. Det er ikke alltid man greier å få et barn til å føle seg 100 % likestilt og inkludert når barnet stadig flytter frem og tilbake. Barnet blir utenfor i begge familiene - når han ikke er hos mor så gjør mor, stefar og ev nye halvsøsken ting han får høre om, men ikke får delta i. Når han ikke er hos dere så gjør dere ting han får høre om, men som han ikke er en del av. Det i seg selv gjør at det er fort gjort å føle seg litt utenfor.

I tillegg så forteller du at pappaen jobber veldig mye slik at du er den som har hovedansvaret. Et barn kan godt vite logisk at pappa må jobbe så mye, men barnet føler at pappa prioriterer andre ting fremfor ham selv. Selv når gutten er hos dere så har jo pappaen ikke mye å gjøre med gutten. For et barn kan det være med på å frata det følelsen av å være verdsatt og verdifull - selv om han utad tilsynelatende føler seg helt vel med ordningen.

Nå er posisjonen til gutten enda mer truet ved at det kommer inn enda et søsken, et søsken som får være hos pappa hele tiden. Gutten kan være glad i søskenet som kommer, men det kan også være med på å forsterke følelsen av å stå litt på utsiden.

Det jeg skriver her har ikke med foreldrene å gjøre, eller steforeldre heller. Men det har med de følelsene et barn kan ha rundt det å alltid være på flyttefot, være delvis helt med og delvis helt utenfor to ulike familier, aldri ha stabilitet.

 

HI, du forteller at du er glad i ham og stort sett liker å bruke tid sammen med ham. Det virker heller ikke som om du forskjellsbehandler han og din datter. Men ha litt i bakhodet at hver gang gutten kommer til dere så må han på en måte "hevde" sin plass i flokken på nytt. Han trenger oppmerksomhet. Og dessverre så er det gjerne slik at man får mer oppmerksomhet når man ikke gjør det man skal. Ja, når han er over 11 år så bør han kunne gjøre leksene sine ordentlig. Men har du tenkt på at han ved å ikke gjør det faktisk får mye mer nærkontakt med deg, han får din oppmerksomhet fullt ut? Ikke misforstå, jeg mener ikke du skal slutte å hjelpe ham med leksene, det er flott at du gjør det. Men tenk på at det trenger ikke bare være latskap som ligger bak (selv om det du forteller ikke er helt uvanlig blant unge ).

 

Bruk muligheten dere nå har til å lage nye rutiner før minstemann blir født. Vurder også om 50/50-ordningen egentlig er noe som passer denne gutten. Kanskje hadde han hatt det bedre med å bo fast hos dere? Han er jo så gammel nå at hans mening skal veie ganske tungt.

 

Det med å leke sammen.... Det er ikke alltid man har så mye felles selv om man bor i samme hus, så kanskje dere ikke skal forvente at de leker så mye sammen hvis de ikke blir enige om hva de skal leke? Trenger han flere venner der dere bor?

 

Anonymous poster hash: 4ee26...540

[Anonym bruker]

Du skriver at du tar deg mer av denne gutten enn hans egne foreldre..

Det må føles veldig sårt for han at hans egne foreldre ikke prioriterer han høyere. Nå er ikke jeg en terapeut, men det er vel ikke utenkelig at hans behov for selvhevdelse og behov for å prioritere seg selv kan skyldes at han føler seg nedprioritert av foreldrene?

 

Du gjør sikkert då godt du kan HI, men gutten fanger nok opp mer enn du tror. Ansiktsmimikk, kroppsspråk og tonefall for eksempel. Han ser garantert det sterke båndet som er mellom deg og din datter og han føler det sårt at han ikke har det slik,

Anonymous poster hash: a2d43...76d

[Anonym bruker]

Han har mange venner hos oss. Og spiller fotball her. Jeg henter han når han er hos moren slik at han kan få gå på alle de treninger han vil selv. Da "detter han ikke ut" min datter er her ikke mere enn hva han er. Og vi gjør alt vi kan for at han er inkludert i alt vi måtte finne på. Vi drar aldri noe sted uten ham feks. Heller tvert imot så er det min datter som faller litt utenom. Hun er ikke så sårbar som han er.. så hun tåler litt mere. Dette er jo heller ikke riktig. Jeg er fullt for 100 % rettferdighet. Og jeg skal nok ta dette oppigjen med far. Det blir mye på meg når han alltid jobber. Men når han er hjemme vil gutten stort sett være med meg.. Men skulle ønske han satt mere pris på alt det gode vi/jeg gjør.. Man bør bli glad for en flett ny sykkel til 4000 kr som 11 åring. Man burde si tusen takk. Uten å himmle med øyna. Han burde hjelpe litt til istedenfor å bli sur.. er ikke mye jeg ber om.. Men ja mye av det du skriver her var veldig bra! Du som skrev det lange svaret..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Ingen har tvingt ham! Han vil være hos oss 50/50

 

Han vil helst være med oss enn hos moren.

Finnes ikke synd i ham.. Han er rett og slett bortskjemt.

Min datter er da ikke feilfri.. Er vel hun som får mest irettesettelse av de to. Men hun blir aldri sur og grinete om hun må drkke bordet feks.

 

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Stemor fra h....

Han er et barn! Du er voksen! Tenkt tanken at han har det vondt også hos mor?

Blir kvalm av bonusforeldre som deg! Skam deg!

 

Anonymous poster hash: 0761a...5dd

[Anonym bruker]

Du HI er virkelig imponert over egen innsats, ingen tvil om det iallfall!!!

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[Anonym bruker]

 

Ingen har tvingt ham! Han vil være hos oss 50/50

 

Han vil helst være med oss enn hos moren.

Finnes ikke synd i ham.. Han er rett og slett bortskjemt.

Min datter er da ikke feilfri.. Er vel hun som får mest irettesettelse av de to. Men hun blir aldri sur og grinete om hun må drkke bordet feks.

 

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Stemor fra h....

Han er et barn! Du er voksen! Tenkt tanken at han har det vondt også hos mor?

Blir kvalm av bonusforeldre som deg! Skam deg!

 

Anonymous poster hash: 0761a...5dd

Signerer

 

Anonymous poster hash: d5e54...412

[smiia]

Han har mange venner hos oss. Og spiller fotball her. Jeg henter han når han er hos moren slik at han kan få gå på alle de treninger han vil selv. Da "detter han ikke ut" min datter er her ikke mere enn hva han er. Og vi gjør alt vi kan for at han er inkludert i alt vi måtte finne på. Vi drar aldri noe sted uten ham feks. Heller tvert imot så er det min datter som faller litt utenom. Hun er ikke så sårbar som han er.. så hun tåler litt mere. Dette er jo heller ikke riktig. Jeg er fullt for 100 % rettferdighet. Og jeg skal nok ta dette oppigjen med far. Det blir mye på meg når han alltid jobber. Men når han er hjemme vil gutten stort sett være med meg.. Men skulle ønske han satt mere pris på alt det gode vi/jeg gjør.. Man bør bli glad for en flett ny sykkel til 4000 kr som 11 åring. Man burde si tusen takk. Uten å himmle med øyna. Han burde hjelpe litt til istedenfor å bli sur.. er ikke mye jeg ber om.. Men ja mye av det du skriver her var veldig bra! Du som skrev det lange svaret..

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

Du må slutte å sette din stesønns behov foran din datters, og gjør det med god samvittighet!

Han har to foreldre som har hovedansvar for han, du skal bare være en ekstra bonus. Mens for datteren din er du en av to foreldre som har hovedansvar for henne. Du sier at hun er mer robust enn han, krever mindre, er mer hjelpsom og takknemlig. Vet du hvordan hun har det inne i seg, når hun bare får se deg 50% av tiden, og den tiden bruker du mye mer på stebroren enn henne.

Begyn å prioritere datteren din, og krev at faren kommer mye mer på banen ang sønnen, ellers må han jo endre samværet. Det er jo faren han skal ha samvær med og omsorg fra.

Og ang den gale kaklegjengen som prøver å halshugge deg her inne, prøv å overse.

Endret 13. april 2014 av smiia

[Superdolly]

Han har mange venner hos oss. Og spiller fotball her. Jeg henter han når han er hos moren slik at han kan få gå på alle de treninger han vil selv. Da "detter han ikke ut" min datter er her ikke mere enn hva han er. Og vi gjør alt vi kan for at han er inkludert i alt vi måtte finne på. Vi drar aldri noe sted uten ham feks. Heller tvert imot så er det min datter som faller litt utenom. Hun er ikke så sårbar som han er.. så hun tåler litt mere. Dette er jo heller ikke riktig. Jeg er fullt for 100 % rettferdighet. Og jeg skal nok ta dette oppigjen med far. Det blir mye på meg når han alltid jobber. Men når han er hjemme vil gutten stort sett være med meg.. Men skulle ønske han satt mere pris på alt det gode vi/jeg gjør.. Man bør bli glad for en flett ny sykkel til 4000 kr som 11 åring. Man burde si tusen takk. Uten å himmle med øyna. Han burde hjelpe litt til istedenfor å bli sur.. er ikke mye jeg ber om.. Men ja mye av det du skriver her var veldig bra! Du som skrev det lange svaret..

Hi Anonymous poster hash: 6f47d...961

Og når far alltid jobber... skriver du. Og jeg tenker at det er her dere må begynne. Her er en gutt som har to adresser, flytter fram og tilbake mellom mamma og pappa. Bare det at pappa ikke kan være sammen med sønnen sin, for han må jo jobbe. Så derfor overlater pappa ansvaret til stemor.

 

Og uansett hvor mye du gjør for ham og gir ham, blir han ikke fornøyd. For det er ikke det han vil ha. Han vil ha pappaen sin. Og det er der dere må begynne, tenker jeg.

[Anonym bruker]

Han hørest ut som en unge som foreldrene synes synd i og dermed skjemmer han bort. La han blir sur om han taper da vel! Sånn er livet, kan ikke vinne alltid men man må lære seg å takle det. Synes det høres ut som du gjør en god jobb jeg. Pappan burde kommet mer på banen høres det ut som, har dere snakket sammen om det?

Anonymous poster hash: 913a4...610

[sug lut]

Jeg synes det høres ut som du gjør en god jobb, men at dette barnet trenger litt pussing i kantene. Når far jobber så mye at du må ha ansvar for begge barna må også du kunne forlange at de følger samme regler. Sett grensene på samme sted for begge, ikke finn deg i surmuling eller arbeidsnekt. (Og trøst deg med at man ikke alltid liker sitt eget barn når det er på det verste heller, det er bare at der er det en buffer av ubetinget kjærlighet.)

[mamma_bergen]

Herlighet for noen svar du får!

 

Jeg syns det bare høres ut som at gutten er bortskjemt rett og slett. Er enig med Sug Lut her.

[LillaGorilla♥♥]

Det har ikke slått deg at grunnen til at gutten oppfører seg slik han gjør er et uttrykk for frustrasjon over å ha en far som aldri er på banen skikkelig?

Det er jo på ingen måte normalt at stemor er den som skal ha hovedansvaret for et barn som er på samvær hos sin FAR. Gutten føler seg gjerne nedprioritert og tilsidesatt av sine egne foreldre, og det er en vond følelse.

 

Det at det er deg det går utover er vel kanskje også et tegn på at det er deg han er tryggest på, og ikke faren?

 

Flott at du stiller opp, men det skal ikke være noen sovepute for FAR!

[n74]

Men tar dere alltid hensyn til ham? Du sier feks at hvis han ikke får velge film så gidder han ikke å være med. Da tenker jeg at han bare får være hjemme.

 

Noen ting kan du bare kreve - lag husregler, hver sin gang å gå med søpla, hver sin gang å dekke på/ ta av bordet.

 

Og dårlige tapere? Det finnes det i de fleste søskenflokker. Her får han en klar beskjed at sure unger orker jeg ikke.

 

Og datteren din må lære seg å sette grenser for seg og sitt.

 

Men som noen tidligere har påpekt, dette er nok ikke så uvanlig i en søskenflokk.

[Anonym bruker]

Jeg forstår deg godt HI. Vi hadde det også slik,til jeg tok en samtale med gutten. Forklarte han at her hjemme hos oss var det regler som gjaldt for alle. Han hadde en tendens til å klage til sin mor at vi forlangte så mye av han og bråket var et faktum.

Jeg ga alle barne en oppgaveliste som de skulle følge. Han var da 12 år. På hans liste sto det at han måtte holde rommet ryddig, vaske det 1 gang pr. uke, legge skittentøy i dunken, gå med søppel og tømme oppvaskmaskin 2 ganger pr. uke.

Det sto også at lekser skulle gjøres til fast tid. Tv/dataspill så så lenge.

 

Alle barna fikk beskjed om at dersom oppgavene ikke ble gjort fikk de heller ikke lommepenger.

 

Hva din stesønns oppførsel angår ellers, ville jeg forklart han at alle må gi og ta for at alle skal ha det bra.

Hvis han velger å surmule får han gjøre det i fred på rommet sitt, han har ingen rett på å ødelegge for andre. Punktum!

 

Anonymous poster hash: e4ca2...99f

[Anonym bruker]

Herregud for noen sure skinnhellige damer som er her. Bare fordi han er "bonusbarn" er det synd på ham, og han kan oppføre seg som han vil?

 

Jeg skjønner deg veldig godt, Hi. Sett klarere grenser for ham, og forlang at far kommer mer på banen! Dessuten synes jeg du må prioritere din egen datter mer. Gutten har en egen far og mor. Han høres ut som en bortskjemt drittunge, synes jeg.

 

 

Anonymous poster hash: 16665...167

[Anonym bruker]

Vi har samme problemet her. Vi dro til en familieterapeut og der fikk far beskjed om at han måtte følge opp gutten mye mer. Det er han som må stå for oppdragelsen. Pga dårlig samvittighet etter skilsmissen hadde gutten lite grenser i begge hjemmene. Her hjemme har vi begynt husregler og rutiner.

Ingen barn har godt av å få viljen sin hele tiden!

 

Anonymous poster hash: 0236a...592

[Anonym bruker]

Takk for konstruktiv tilbakemeldinger.

Vi skal ha oss en prat i kveld ang dette. Slik at det ikke blir * for store problemer til å håndtere. Far er på banen. Og støtter meg og gutten sin så godt han kan. Startet opp eget firma i sept i fjor. Så han må jobbe mye. Det er slikt vi alle har visst det ville bli ett års tid. . Men guttungen har alltid vært vrang.. Grinette. Og sur for bagateller. Men nå er det nok.. Faren får ta ansvaret. Og heller bruke lengre tid på å få firmaet på beina skikkelig. Dette er jo noe vi har valgt i fellesskap. Sønnen vil helst være med meg og ikke faren hvis han selv får bestemme.

Da velger han meg og min datter fremmfor faren. Vært slik fra dag 1. Min samboer er en flott pappa og han står på for oss alle..

Men for at dette ikke skal eskallere må jeg jo bare sette foten ned.. bare redd guttungen skal bli såret og føle seg uvelkommen. Noe jeg ikke vil.. Han skal alltid kunne komme til meg hvis det er noe. Viktig for meg..

Men det er også viktig at det er rettferdighet i hus.

Og jeg har snakket med min datter om dette.. Hun er ikke lei seg over det. Men hun begynner jo å bli lei av å gå på nåler for å tilfredsstille han. Hvilket jeg ikke aksepterer at hun skal måtte..

Meg og hin har en veldig god dialog og er veldig like.

Hun forstår mye og skjønner at han har behov for tiden min. Men jeg er også påpasselige med å bruke alene tid med henne. Bare oss to. På shopping. Og på kino og ut å sykle osv..

Skulle hatt to hoder og 4 armer..

Men slik er livet..

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

FRA HI

 

Anonymous poster hash: 6f47d...961

[Anonym bruker]

Ærlig talt for noen svar hi får her, jeg har bare lest første side men orker ikke å gå gjennom mer før jeg svarer.

Jeg skjønner frustrasjonen din Hi.

Jeg har to barn i huset som er nesten like gamle, hvor det ene blir kjempe sur om hun ikke vinner på spill, ikke virker så veldig takknemlig om hun får noe og ønsker å styre valg av filmer, lek også videre.

Mens andre blir kjempeglad samme hva hun får, og oftest føyer seg etter søsterens valg.

Klart man blir irritert og oppgitt på det barnet som som er vanskeligst.

Forskjellen hos meg er at begge er mine så det er ikke like tabu for meg å klage på barnet mitt.

 

Det som har satt igang her er vel at du brukte ordet mislike, pluss det faktum at man tydeligvis skal forgude bonusbarn samme hva de gjør og hvordan de oppfører seg.

 

Men jeg tenker du lager litt ris til egen bak hjemme hos dere. Om gutten bor der 50% av tiden og det stort sett er du som er tilstede bør du faktisk ta en prat med gutten og helst med pappa til stede om hva du forventer og du bør sette mer grenser og regler for han.

 

Her hos oss får ikke hun som alltid ønsker å bestemme lov til dette.

Reglen er klar de får bestemme annen hver gang. Vil dette barnet sitte å sture i sitt eget selskap i sitt eget rom istedet for å se på den filmen det andre barnet valgte så får det lov til det. Men å velge hver gang er ikke snakk om.

Blir barnet sur for at det har tapt et spill (tvspill) får det beskjed om å enten roe seg ned og være blid eller så får det legge fra seg spillet.

Det får ikke lov å avslutte et brettspill vi eller de spiller sammen bare fordi det ser at det nok kommer til å tape.

Ellers prøver jeg å legge vekt på positive ting og vise at jeg ser og setter pris på den type oppførsel. Slik at barnet blir rost for de gode sidene og tingene og får denne typen tilbakemeldinger ikke bare negative.

For vi er oftest flinkere til å bite oss merke til negative ting.

Og jeg jobber med det andre barnet i å få det til å stå mer for sin rett og tørre å si imot slik at det ikke blir overkjørt av søsken hver gang. Det er minst like viktig.

 

En annen ting er at far faktisk burde kommer mer på banen her, han burde roe ned jobbingen noe i den perioden hvor gutten bor hos dere i det minste. Barnet kommer tross alt for samvær med far og da burde far være mer tilstedeværende en han er idag.

Jeg må ærlig talt si at jeg nok ville ha sterkt tenkt meg om før jeg hadde fått barn med en mann som overlot mer eller mindre alt ansvar for sitt barn han hadde fra før på meg.

Et han ikke tilstedeværende for dette barnet vil han neppe være mer tilstedeværende for barn dere får sammen.

Selvsagt skal man når man tar på seg rollen som stemor/far stille opp for barna men man skal ikke steppe inn å ha all ansvar og oppfølgning med disse barna. Man skal være en bonus, noe ekstra ikke hovedpersonen.

 

Anonymous poster hash: 2b869...256

[Anonym bruker]

Gutten er 11 år. Snakk med han!

 

Jeg har en bonussønn, han er nå blitt voksen, og Russ, og jeg kan ikke si annet enn at jeg nå virkelig ser på han som en bonus :-)

 

Det har nok ikke alltid vært sånn, og det har tatt lang tid. Jeg tenker det er så enkelt som at han ikke vil ha verken deg, eller dattera di der. Han vil ha pappaen sin for seg selv. Det blir en ond sirkel av dette, han kan nok være ufyselig mot dere begge, og da blir man ikke akkurat strålende tilbake, og jo mer du er litt negativt ladet mot han, jo mer ufyselig blir han mot deg.

Jeg snakker ikke om de store konfliktene, men de små kampene som man hele tiden lever med. Det er slitsomt, og fordi om det er ditt ansvar å ikke la det vise, så er det slitsomt for deg også, særlig siden du har en datter som også bor med dere. 

 

Det som kan hjelpe er at faren er veldig tydelig på at du ikke skal dra noen steder og at han aldri kommer til å flytte sammen med mora. Fordi om det er klart å tydelig for alle andre, så kan det være et brennende håp hos gutten.

 

Faren må være tydelig på at du er i deres hjem, fordi han vil ha deg som del av sin familie. Snakk med gutten, far alene eller sammen med deg.

 

Tror nok min bonus var langt oppi tenårene før det snudde hos oss. Ha tolmodighet, det ordner seg nok :-)

Anonymous poster hash: dc82a...b17

[Anonym bruker]

 

Gutten er 11 år. Snakk med han!

 

Jeg har en bonussønn, han er nå blitt voksen, og Russ, og jeg kan ikke si annet enn at jeg nå virkelig ser på han som en bonus :-)

 

Det har nok ikke alltid vært sånn, og det har tatt lang tid. Jeg tenker det er så enkelt som at han ikke vil ha verken deg, eller dattera di der. Han vil ha pappaen sin for seg selv. Det blir en ond sirkel av dette, han kan nok være ufyselig mot dere begge, og da blir man ikke akkurat strålende tilbake, og jo mer du er litt negativt ladet mot han, jo mer ufyselig blir han mot deg.

Jeg snakker ikke om de store konfliktene, men de små kampene som man hele tiden lever med. Det er slitsomt, og fordi om det er ditt ansvar å ikke la det vise, så er det slitsomt for deg også, særlig siden du har en datter som også bor med dere. 

 

Det som kan hjelpe er at faren er veldig tydelig på at du ikke skal dra noen steder og at han aldri kommer til å flytte sammen med mora. Fordi om det er klart å tydelig for alle andre, så kan det være et brennende håp hos gutten.

 

Faren må være tydelig på at du er i deres hjem, fordi han vil ha deg som del av sin familie. Snakk med gutten, far alene eller sammen med deg.

 

Tror nok min bonus var langt oppi tenårene før det snudde hos oss. Ha tolmodighet, det ordner seg nok :-)

 

Anonymous poster hash: dc82a...b17

 

 

Mye av det som var saken for min stesønn var at han kontrollerte alle med oppførselen sin. Det gjør han nok også når han velger å være med deg, da kontrollerer han situasjonen. Det har nok mye med dette med kontroll å gjøre tenker jeg.

 

 

Anonymous poster hash: dc82a...b17