6 mnd og får ikke sykemelding

[Anonym bruker]

 

 

Og der begynte de usaklige argumentene ja Det du skriver at mannen må forvente å gjøre alt i en periode, og sammenligner HI sin mann med aleneforeldre. Det er da ikke saklig, så lenge han ikke er alene. Aleneforeldre har utvidede rettigheter i forhold til for eksempel syke barn-dager, fordi de er alene. En mann som er i et forhold er ikke alene og skal ikke behøve å oppføre seg som aleneforelder bare for at HI skal stå 100% i jobb helt til permisjonsstart. Jeg har heller ikke opplevd at folk som har store ryggsmerter over tid må ta ut ferie, bite tennene sammen eller tvinge partneren sin til å leve som aleneforelder for å kunne stå i jobb, de blir like greit sykmeldt selv om de ikke er gravide. Du må ha vært veldig uheldig med din fastlege hvis du ikke har opplevd å få sykmelding i tilfelle store helseplager som ikke-gravid.

 

Jeg nevnte husarbeidet, mine barn går ikke under kategorien husarbeid. Og ja, jeg fastholder at mannen kan ta det i periode hvis det gjør at hun klarer å jobbe. Dette har ikke noe med barns sykedager å gjøre. Hvis hun tar belastningen rundt graviditeten, hvorfor skal ikke han ta mer tak i hjemmet? Jeg regner med at de som har kroniske og fysisk hemmende sykdommer, men er i jobb, har menn som tar et større tak hjemme. Det er jo en del av å være der for hverandre i perioder av livet hvor det trengs. 

 

Det er forskjell på smerter i fra rygg, bekken, nakke, skulder og STORE og akutte smerter. Hvor mange jobber ikke med kroniske smertelidelser som hodepine og nakke/skulder? Dessuten er det ikke min fastlege eller leger generelt jeg har tatt for meg, men  hvilke forventninger vi her inne har til gravide kontra ikke-gravide. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

lurer på om legene har mye press på seg i forhold til å skrive ut sykemeldinger til gravide?

Legene opplever mye press fra NAV som vil ha ned sykemeldingene generelt, ikke bare blant gravide.

 

Anonymous poster hash: 23768...a1e

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Jeg er selvfølgelig enig i mye av de du sier, men det jeg har reagert på er måten hun har ordlagt seg på. At hun fortjener sykemelding fordi hun bærer på en ny verdensborger. det med krevende eldre barn kom sent inn i diskusjonen, så det har vært vanskelig å ta stilling til tidligere. Hun sier at hun og mannen deler på husarbeidet. Mannen tåler å gjøre alt i en periode, aleneforsørgere gjør det hele tiden. Hybelkaniner klarer seg bra på egenhånd i en periode. Dessuten må en kunne forvente at noen med bekkenplager prøver fysioterapi først?

 

Mitt største poeng har allikevel vært gravid kontra ikke gravid. Graviditet blir betegnet som en unntakstilstand hvor vi skal være litt ettergivende og (dum)snille, mens andre som møter veggen og sliter psykisk, fysisk og mangler overskudd til familie og hjem, må ta seg sammen, bruke ferie, jobbe redusert eller bytte jobb. Mange av disse som har ett eller flere barn å følge opp har heller ikke luksusen med at de kan velge å jobbe redusert eller kan plukke bedre jobber fra øverste hylle. Ikke har de samme krav til tilrettelegging heller, noe som er forståelig. Kanskje de heller ikke har ferie de kan disponere som de vil. Disse menneskene må derimot ta ansvar for egne valg, mens gravide skal kunne surfe på sympatibølgen.

 

Så lenge Hi har prøvd og funnet ut at hun ikke klarer å fungere, bør hun snakke med legen på nytt, men det bør ikke være slik at bare gravide skal ha rett på hjelp når alle symptomer er sammenfallende bortsett fra barnet i magen. For de fleste er jo slike perioder nettopp perioder.

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

hadde jeg vært Hi sin mann så hadde jeg ledd henne i ansiktet hvis hun sa at jeg måtte gjøre alt med barnet og i huset, mens hun skulle konsentrere seg om jobb og egenpleie som trening, soving og så videre. Trening er en hobby. Hobby setter man ETTER familie, jobb og hus på prioriteringsliste. En som har bekkenløsning blir som regel ikke veldig mye bedre av å trene. Hun går allerede 6 km om dagen i ukedagene, hvor mye mer trening mener dere helsefriker at hun skal sette av tid til egentlig? 6 km mosjon er mer enn nok for ei som er 6 måneder på veg og har vondt.

 

Og dere som ikke forstår at en som bærer et foster i magen må ta hensyn til fosteret og ikke bare tenke ego? Hadde man stilt likt med dem som ikke var gravide, så hadde det ikke eksistert svangerskapspenger for arbeidsplasser med farlige avgasser, stråling osv, det hadde heller ikke eksistert innleggelse på sykehus med lav blodprosent, hyperemesis og så videre. Vanlige ikke-gravide blir ikke lagt inn på sykehus hvis de kaster opp hver dag i en periode.

Nå sa ikke jeg at hun ikke skulle kunne ta seg av barnet, men hvis min mann hadde ledd meg i trynet når jeg gikk gravid med hans barn og ikke klarte husarbeid, ja, da hadde jeg lurt på hva slags mann jeg var sammen med. Han er en del av graviditetspakka. Hvorfor skal ikke han gjøre alt husarbeidet? Hvis du ser på arbeidsfordelingen i mange av familiene til dib'erne, jobber ofte begge 100%, men allikevel pleier mange av damene å ta nærmest alt husarbeid og ungestell. Aleneforsørgere gjør det hele tiden.

 

Ikke har jeg snakket om hobby, og tidligere har jeg nevnt at det kanskje ikke er lurt å gå 6 km daglig, og om det fantes en løsning (jeg nevnte ikke taxi). Fysioterapi o.l. er ikke akkurat det samme en time på tredemølla eller en zumbatime.

Det er stort sett ikke farlig for foster om mor er sliten og har vondt. De jobbene man kan få svangerskapspenger for, er til fare for fosteret.

 

Vanlige ikke-gravide bli også lagt inn pga oppkast daglig i mange dager (prøvd det), Jeg skjønner også at fosteret ikke har godt av det, men dehydrering er alvorlig også for ikke-gravide. Jammen har jeg også fått et par enheter med blod i armen pga underlivsblødninger som ikke har noe med graviditet å gjøre.

 

Det jeg allikevel fastholder, er at man prøver å tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter først, og er det forsøkt, ja, da er situasjonen en annen. Jeg har ikke sagt at det ikke er gjort i HI's tilfelle, men foreslått det som et alternativ hvis det ikke er gjort.

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

ja, og å bruke masse tid på egenpleie med trening, hvile og kos er ikke å "tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter", hvis denne egentiden går utover familietiden. Prioritere seg selv kan man gjøre når man er singel og fri, uten barn. Når man har personer i husstanden som man har forpliktelser overfor så kan man ikke bare slenge disse overfor partneren og si til barnet at "nå får du være med pappa et par måneder for mamma må gå og trene og kose seg slik at hun skal orke å jobbe". Og det med trening, det blir anbefalt gravide for å: a )være i bedre form til fødselen og b ) ikke legge for mye på seg. HI trener allerede mer enn nok for ei dame som er 6 måneder på veg, med den gåinga til og fra jobb.

Så lenge du er ute av stand til å lese det jeg skrev og svarer som om jeg har skrevet noe helt annet, er det fint lite jeg kan gjøre med det. Men hvis nicket ditt gjenspeiler yrkestittel, så skjønner jeg det bedre.

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

Og der begynte de usaklige argumentene ja Det du skriver at mannen må forvente å gjøre alt i en periode, og sammenligner HI sin mann med aleneforeldre. Det er da ikke saklig, så lenge han ikke er alene. Aleneforeldre har utvidede rettigheter i forhold til for eksempel syke barn-dager, fordi de er alene. En mann som er i et forhold er ikke alene og skal ikke behøve å oppføre seg som aleneforelder bare for at HI skal stå 100% i jobb helt til permisjonsstart. Jeg har heller ikke opplevd at folk som har store ryggsmerter over tid må ta ut ferie, bite tennene sammen eller tvinge partneren sin til å leve som aleneforelder for å kunne stå i jobb, de blir like greit sykmeldt selv om de ikke er gravide. Du må ha vært veldig uheldig med din fastlege hvis du ikke har opplevd å få sykmelding i tilfelle store helseplager som ikke-gravid.

Det står heller ikke noe om at HI har "store ryggsmerter". Så lenge hun selv velger å gå 6 km hver dag kan man heller ikke ha så store smerter eller være så veldig utslitt. 6 km med stor (?) mage er ganske langt, iallefall dersom det er asfaltert vei.

 

HI sier heller ikke noe om hva hun har prøvd av tilrettelegging verken på arbeidsvei, på jobbeller hjemme. Regner med hun har en grei jobb siden det enda ikke er kommet opp at hun er sykepleier som løper og stresser hele dagene eller lagerarbeider osv.

 

Mannen bør så klart hjelpe til mer hjemme i slutten av en graviditet. Hvordan skal dette gå når babyen kommer? Man kan ikke alltid ha de samme rutiner og arbeidsoppgaver man alltid har hatt. I perioder må man lage seg nye og ha litt unntakstilstand.

 

 

 

Anonymous poster hash: e0872...470

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

 

Og der begynte de usaklige argumentene ja Det du skriver at mannen må forvente å gjøre alt i en periode, og sammenligner HI sin mann med aleneforeldre. Det er da ikke saklig, så lenge han ikke er alene. Aleneforeldre har utvidede rettigheter i forhold til for eksempel syke barn-dager, fordi de er alene. En mann som er i et forhold er ikke alene og skal ikke behøve å oppføre seg som aleneforelder bare for at HI skal stå 100% i jobb helt til permisjonsstart. Jeg har heller ikke opplevd at folk som har store ryggsmerter over tid må ta ut ferie, bite tennene sammen eller tvinge partneren sin til å leve som aleneforelder for å kunne stå i jobb, de blir like greit sykmeldt selv om de ikke er gravide. Du må ha vært veldig uheldig med din fastlege hvis du ikke har opplevd å få sykmelding i tilfelle store helseplager som ikke-gravid.

 

Jeg nevnte husarbeidet, mine barn går ikke under kategorien husarbeid. Og ja, jeg fastholder at mannen kan ta det i periode hvis det gjør at hun klarer å jobbe. Dette har ikke noe med barns sykedager å gjøre. Hvis hun tar belastningen rundt graviditeten, hvorfor skal ikke han ta mer tak i hjemmet? Jeg regner med at de som har kroniske og fysisk hemmende sykdommer, men er i jobb, har menn som tar et større tak hjemme. Det er jo en del av å være der for hverandre i perioder av livet hvor det trengs. 

 

Det er forskjell på smerter i fra rygg, bekken, nakke, skulder og STORE og akutte smerter. Hvor mange jobber ikke med kroniske smertelidelser som hodepine og nakke/skulder? Dessuten er det ikke min fastlege eller leger generelt jeg har tatt for meg, men  hvilke forventninger vi her inne har til gravide kontra ikke-gravide. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

De fleste jeg kjenner med KRONISKE ryggsmerter blir sykmeldt, havner på AAP og deltar på tiltak/blir omskolert. Ingen av dem har fått beskjed om å gå ned i stillingsprosent, bite tennene sammen eller si opp. Det er snakk om avrevne sener, slitasjeskader i skuldre, rygg, skjeve ryggvirvler, prolaps og lignende. Så jeg har aldri hørt om det du nevner at folk med store smerter i rygg og nakke må jobbe 100% og overlate alt i huset på partner. Og ja, mannen kan stille opp mye mer enn sin del i en periode, men for å få familien til å gå rundt, ikke for at arbeidsgiver til HI skal holdes skadesløs når hun faktisk har store helseplager.

[Anonym bruker]

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

Og der begynte de usaklige argumentene ja Det du skriver at mannen må forvente å gjøre alt i en periode, og sammenligner HI sin mann med aleneforeldre. Det er da ikke saklig, så lenge han ikke er alene. Aleneforeldre har utvidede rettigheter i forhold til for eksempel syke barn-dager, fordi de er alene. En mann som er i et forhold er ikke alene og skal ikke behøve å oppføre seg som aleneforelder bare for at HI skal stå 100% i jobb helt til permisjonsstart. Jeg har heller ikke opplevd at folk som har store ryggsmerter over tid må ta ut ferie, bite tennene sammen eller tvinge partneren sin til å leve som aleneforelder for å kunne stå i jobb, de blir like greit sykmeldt selv om de ikke er gravide. Du må ha vært veldig uheldig med din fastlege hvis du ikke har opplevd å få sykmelding i tilfelle store helseplager som ikke-gravid.

 

Jeg nevnte husarbeidet, mine barn går ikke under kategorien husarbeid. Og ja, jeg fastholder at mannen kan ta det i periode hvis det gjør at hun klarer å jobbe. Dette har ikke noe med barns sykedager å gjøre. Hvis hun tar belastningen rundt graviditeten, hvorfor skal ikke han ta mer tak i hjemmet? Jeg regner med at de som har kroniske og fysisk hemmende sykdommer, men er i jobb, har menn som tar et større tak hjemme. Det er jo en del av å være der for hverandre i perioder av livet hvor det trengs.

 

Det er forskjell på smerter i fra rygg, bekken, nakke, skulder og STORE og akutte smerter. Hvor mange jobber ikke med kroniske smertelidelser som hodepine og nakke/skulder? Dessuten er det ikke min fastlege eller leger generelt jeg har tatt for meg, men hvilke forventninger vi her inne har til gravide kontra ikke-gravide.

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

De fleste jeg kjenner med KRONISKE ryggsmerter blir sykmeldt, havner på AAP og deltar på tiltak/blir omskolert. Ingen av dem har fått beskjed om å gå ned i stillingsprosent, bite tennene sammen eller si opp. Det er snakk om avrevne sener, slitasjeskader i skuldre, rygg, skjeve ryggvirvler, prolaps og lignende. Så jeg har aldri hørt om det du nevner at folk med store smerter i rygg og nakke må jobbe 100% og overlate alt i huset på partner. Og ja, mannen kan stille opp mye mer enn sin del i en periode, men for å få familien til å gå rundt, ikke for at arbeidsgiver til HI skal holdes skadesløs når hun faktisk har store helseplager.

Det er snakk om avrevne sener, slitasjeskader i skuldre, rygg, skjeve ryggvirvler, prolaps og lignende. Så jeg har aldri hørt om det du nevner at folk med store smerter i rygg og nakke må jobbe 100%.

 

HI har da ingenting av dette.

 

 

Anonymous poster hash: e0872...470

[Anonym bruker]

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

 

Kanskje hun ikke har bil og de ikke har råd til å betale svindyr taxi til jobben hennes?

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

Og der begynte de usaklige argumentene ja Det du skriver at mannen må forvente å gjøre alt i en periode, og sammenligner HI sin mann med aleneforeldre. Det er da ikke saklig, så lenge han ikke er alene. Aleneforeldre har utvidede rettigheter i forhold til for eksempel syke barn-dager, fordi de er alene. En mann som er i et forhold er ikke alene og skal ikke behøve å oppføre seg som aleneforelder bare for at HI skal stå 100% i jobb helt til permisjonsstart. Jeg har heller ikke opplevd at folk som har store ryggsmerter over tid må ta ut ferie, bite tennene sammen eller tvinge partneren sin til å leve som aleneforelder for å kunne stå i jobb, de blir like greit sykmeldt selv om de ikke er gravide. Du må ha vært veldig uheldig med din fastlege hvis du ikke har opplevd å få sykmelding i tilfelle store helseplager som ikke-gravid.

Jeg nevnte husarbeidet, mine barn går ikke under kategorien husarbeid. Og ja, jeg fastholder at mannen kan ta det i periode hvis det gjør at hun klarer å jobbe. Dette har ikke noe med barns sykedager å gjøre. Hvis hun tar belastningen rundt graviditeten, hvorfor skal ikke han ta mer tak i hjemmet? Jeg regner med at de som har kroniske og fysisk hemmende sykdommer, men er i jobb, har menn som tar et større tak hjemme. Det er jo en del av å være der for hverandre i perioder av livet hvor det trengs.

 

Det er forskjell på smerter i fra rygg, bekken, nakke, skulder og STORE og akutte smerter. Hvor mange jobber ikke med kroniske smertelidelser som hodepine og nakke/skulder? Dessuten er det ikke min fastlege eller leger generelt jeg har tatt for meg, men hvilke forventninger vi her inne har til gravide kontra ikke-gravide.

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

De fleste jeg kjenner med KRONISKE ryggsmerter blir sykmeldt, havner på AAP og deltar på tiltak/blir omskolert. Ingen av dem har fått beskjed om å gå ned i stillingsprosent, bite tennene sammen eller si opp. Det er snakk om avrevne sener, slitasjeskader i skuldre, rygg, skjeve ryggvirvler, prolaps og lignende. Så jeg har aldri hørt om det du nevner at folk med store smerter i rygg og nakke må jobbe 100% og overlate alt i huset på partner. Og ja, mannen kan stille opp mye mer enn sin del i en periode, men for å få familien til å gå rundt, ikke for at arbeidsgiver til HI skal holdes skadesløs når hun faktisk har store helseplager.

Det er snakk om avrevne sener, slitasjeskader i skuldre, rygg, skjeve ryggvirvler, prolaps og lignende. Så jeg har aldri hørt om det du nevner at folk med store smerter i rygg og nakke må jobbe 100%.

 

HI har da ingenting av dette.

 

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

 

Nå kverulerer du litt. Man kan da ha like mye smerter i bekkene ved bekkenløsning som ved slitasjeskader og betennelser i ledd og muskler. Jeg har enda invalidiserende bekkenløsning, nesten 1 år etter siste fødsel, og blir mest sannsynlig aldri bra igjen. Jeg kan enkelte dager ha store smerter etter å ha gått mye, båret tungt osv. Selv om jeg ikke har noe "synlig" ledd- eller muskelskade.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Faktisk ingen så vidt jeg vet, annet enn de som har argumenter for sykemelding uten egeninnsats, og  derfor har vrengt på det andre har sagt. Diskusjonen har i grunn eskalert til noe den ikke var til å begynne med. De fleste har derimot sagt at dersom du har prøvd å tilrettelegge både hjemme og på jobb og det ikke funker, snakker du med legen igjen. Det eneste jeg fremdeles mener er at mannen din bør absolutt ta mest mulig av husarbeidet. 

 

Det som har vært poenget er at du ikke kan forvente sykemelding uten å prøve og tilrettelegge i hverdagen så vel som jobben. Kutte hjørner der du kan og legge om rutiner der du kan. Hvis du vet at du har gjort det, og det ikke fungerer, hvorfor tar du ikke kontakt med legen på nytt. Å bytte fastlege tar tid, så da må du jo uansett jobbe en stund lengre. 

 

Jeg skjønner du er frustrert, men ikke alle klarer å finne empatien like lett (meg inkludert), så lenge du til å begynne med fremstilte deg som et offer som fortjente sykemelding fordi du tross alt var gravid. Det har senere kommet opplysninger som gjør det lettere å forstå. Klarer du å jobbe så jobber du, klarer du ikke --> lege, om så kjøper du privatlegetime.

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

De fleste steder får du time hos fyseoterapaut ganske raskt, min erfaring er at det tar under en uke hvis du ringer litt rundt og sjekker hvem som har ledige timer. Om du bare sitter å venter på innkalling kan det ta litt tid.

 

Anonymous poster hash: 7ea13...d3a

[Anonym bruker]

Kan du ikke bruke noen av egenmeldingsdagene dine?

 

Anonymous poster hash: 1c56a...fc9

[Anonym bruker]

Jøss for en tråd!

Hadde HI vært ADHD mamma hadde tråden vært stengt.

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Anonym bruker]

 

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

 

Kanskje hun ikke har bil og de ikke har råd til å betale svindyr taxi til jobben hennes?

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Det er strengt tatt ikke samfunnets sitt problem hvis HI har satt seg i en situasjon at hun ikke har råd til å komme seg på jobben. Når det er sagt så bør hun eventuelt høre med NAV om de kan dekke reiseutgiftene hvis det er 6 km om dagen som gjør at hun mener seg berettiget til sykemelding.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

Kanskje hun ikke har bil og de ikke har råd til å betale svindyr taxi til jobben hennes?

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

Det er strengt tatt ikke samfunnets sitt problem hvis HI har satt seg i en situasjon at hun ikke har råd til å komme seg på jobben. Når det er sagt så bør hun eventuelt høre med NAV om de kan dekke reiseutgiftene hvis det er 6 km om dagen som gjør at hun mener seg berettiget til sykemelding.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

😴

 

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

 

Kanskje hun ikke har bil og de ikke har råd til å betale svindyr taxi til jobben hennes?

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Det er strengt tatt ikke samfunnets sitt problem hvis HI har satt seg i en situasjon at hun ikke har råd til å komme seg på jobben. Når det er sagt så bør hun eventuelt høre med NAV om de kan dekke reiseutgiftene hvis det er 6 km om dagen som gjør at hun mener seg berettiget til sykemelding.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

 

Jeg tror ikke hun kan regne med å få støtte av NAV til reiseutgifter. For å ha krav på det må man så vidt jeg vet være varig "ufør" (i mangel av et bedre ord og man må være for dårlig til å kunne bruke offentlig transport. At det ikke går offentlig transport på strekningen gir ikke rett på støtte slik jeg har oppfattet det.

 

Anonymous poster hash: 7ea13...d3a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

 

Kanskje hun ikke har bil og de ikke har råd til å betale svindyr taxi til jobben hennes?

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Det er strengt tatt ikke samfunnets sitt problem hvis HI har satt seg i en situasjon at hun ikke har råd til å komme seg på jobben. Når det er sagt så bør hun eventuelt høre med NAV om de kan dekke reiseutgiftene hvis det er 6 km om dagen som gjør at hun mener seg berettiget til sykemelding.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

 

Jeg tror ikke hun kan regne med å få støtte av NAV til reiseutgifter. For å ha krav på det må man så vidt jeg vet være varig "ufør" (i mangel av et bedre ord og man må være for dårlig til å kunne bruke offentlig transport. At det ikke går offentlig transport på strekningen gir ikke rett på støtte slik jeg har oppfattet det.

 

Anonymous poster hash: 7ea13...d3a

 

Det kan hende du har rett der, men jeg fikk iallefall dekket transport når jeg brakk beinet slik at jeg skulle unngå sykemelding. Men det er jo noen år siden og reglene kan være forandret, i tillegg så kan det jo hende at et brukket bein og svangerskapsplager ikke stiller på lik linje.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

 

Kanskje hun ikke har bil og de ikke har råd til å betale svindyr taxi til jobben hennes?

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Det er strengt tatt ikke samfunnets sitt problem hvis HI har satt seg i en situasjon at hun ikke har råd til å komme seg på jobben. Når det er sagt så bør hun eventuelt høre med NAV om de kan dekke reiseutgiftene hvis det er 6 km om dagen som gjør at hun mener seg berettiget til sykemelding.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

 

 

 

Ok, så det blir heller ikke samfunnet sitt problem hvis du røyker og får KOLS, du setter deg jo bevisst inn i slik situasjon og må da dekke behandlingen selv, samtidig som du ikke har krav på sykepenger eller tilrettelegging, siden det ikke er samfunnet sitt problem. Eller hvis du brekker et bein ved å være uforsiktig og leke med snøbrett, du må da ha vett i hue til å ikke være så ufornuftig, samfunnet skal da ikke betale sykepenger til deg da.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Barnet ditt gikk på skole siden du hjalp med lekser osv? Da klarer det å hjelpe deg litt sammen med deg hjemme! :-)

 

Hva med de 6 km hver dag du går? Hvorfor kutter du ikke der det er mest opplagt dersom du er så sliten?

 

Er det mulighet at du tar morgenene og mannen mer på ettermiddagene? Tenker dersom begge har fleksitid?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

 

Kanskje hun ikke har bil og de ikke har råd til å betale svindyr taxi til jobben hennes?

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Det er strengt tatt ikke samfunnets sitt problem hvis HI har satt seg i en situasjon at hun ikke har råd til å komme seg på jobben. Når det er sagt så bør hun eventuelt høre med NAV om de kan dekke reiseutgiftene hvis det er 6 km om dagen som gjør at hun mener seg berettiget til sykemelding.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

 

 

 

Ok, så det blir heller ikke samfunnet sitt problem hvis du røyker og får KOLS, du setter deg jo bevisst inn i slik situasjon og må da dekke behandlingen selv, samtidig som du ikke har krav på sykepenger eller tilrettelegging, siden det ikke er samfunnet sitt problem. Eller hvis du brekker et bein ved å være uforsiktig og leke med snøbrett, du må da ha vett i hue til å ikke være så ufornuftig, samfunnet skal da ikke betale sykepenger til deg da.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Det jeg svarte på var hvis HI skal ha sykepenger fordi hun ikke orker å komme seg til jobben. Det må kunne kreves litt av vedkommende, og hvis det er arbeidsreisen som er problemet så bør vedkommende gjøre det hun kan for å finne en annen måte å komme seg på jobb på. Det er ingen sykemeldingsgrunn hvis det er arbeidsveien og behovet for å gå 6 km hver dag som er grunnen. Jeg svarte i forhold til at du mente man ikke hadde råd til alternativ transport, og det mener jeg man må kunne kreve. Om så var så får mannen til HI begynne å bruke offentlig kommunikasjon og HI kjøre hvis de har bil i husholdningen.

 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

[Tauriel]

 

 

Jeg må bare høre, dere som mener og leie inn taxi og vaskehjelp, tror dere seriøst at alle har råd til det? Eller kan man få det av NAV?

 

 

Signerer, herregud. De fleste har ikke råd til å ta taxi hver dag, da lønner det seg ikke å jobbe.

 

Taxi 3 km koster ikke så mye, selv om det blir litt. Sansynlig vis blir det omtrent 150 kr. Det er dyrt, men går ann innimellom. Finnes det ikke andre måter å komme seg til og fra jobb? Samkjøring med andre, kjøre selv? Ta båt? Få en på jobben til å hente deg på bussen osv. Å komme seg til jobb må man nesten forutsette at den gravide klarer å finne en løsning på.

 

Anonymous poster hash: 7ea13...d3a

 

 

Taxi kommer da på ca 300 kr hvis hun er heldig, så har du bussen som kan koste alt fra ca 45-100 kr... Da er man fort oppe i nesten 400,- pr dag. Det er ikke alle som har råd til det... For mange så blir de 300 kr rett og slett for mye.

 

Å få noen andre til å hente/kjøre blir jo noe annet, men det igjen står og faller på at de drar forbi henne. 

[Anonym bruker]

Heng dere opp i hva dere vil, jeg er lei av hele diskusjonen nå. Saken er bare at det er noe som heter totalsituasjon. Gidder ikke å gi detaljer om hva eldstebarnet sliter med, hvor i landet vi bor og hvorfor det ikke er mulig å komme seg til jobb på enklere måter enn jeg gjør. Jeg gjør mitt beste både på jobb og for storebarnet som har en veldig tøff periode nå og ikke akkurat er til noen hjelp hjemme for tiden som noen foreslår, selvom det riktignok er et skolebarn (førsteklassing født sent på året). Har jobbet 100% til nå og kommer sikkert til å fortsette med det frem til permisjonen for å spare samfunnet. Er det virkelig ingen andre som har trengt å begynne senere eller være hjemme en dag i uka i en periode i svangerskapet uten å ha en alvorlig sykdom?

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

[Anonym bruker]

Heng dere opp i hva dere vil, jeg er lei av hele diskusjonen nå. Saken er bare at det er noe som heter totalsituasjon. Gidder ikke å gi detaljer om hva eldstebarnet sliter med, hvor i landet vi bor og hvorfor det ikke er mulig å komme seg til jobb på enklere måter enn jeg gjør. Jeg gjør mitt beste både på jobb og for storebarnet som har en veldig tøff periode nå og ikke akkurat er til noen hjelp hjemme for tiden som noen foreslår, selvom det riktignok er et skolebarn (førsteklassing født sent på året). Har jobbet 100% til nå og kommer sikkert til å fortsette med det frem til permisjonen for å spare samfunnet. Er det virkelig ingen andre som har trengt å begynne senere eller være hjemme en dag i uka i en periode i svangerskapet uten å ha en alvorlig sykdom?

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Ikke uten å prøve å tilrettelegge. Dersom du orker gå 6 km hver dag kan ikke formen være så dårlig. Dersom du ønsker en fridag i uka eller starte senere for å gå mindre stress med eldstebarnet så må du nesten søke permisjon fra stillingen din.

 

Det er ikke automatikk i å få sykemelding selv om man er gravid. Vondt i ryggen og hofter får du vel på tur fram og tilbake til jobb.

 

Anonymous poster hash: e0872...470

[Anonym bruker]

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

Lykke til

Som lege synes jeg det er litt forunderlig at du som lege kan uttale deg om at HI høyrde sykemeldes. Det er alltid to sider av en sak og vi har ikke hørt legens vurdering. At du kommer med karakteristikker av denne legen. Jo også uprofesjonelt. Dessuten er det ikke de gravide selv som sykemelder seg, det er det legen som avgjør. Dessuten får man inntrykk av at HI trodde det var vanlig å jobbe redusert fordi man er trøtt mens man er gravid. Dette er ikke fast oppsatte regler, men individuelle vurderinger.

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

[Anonym bruker]

Er enig med mye av det som er skrevet.. Punkt 1 er å se på hjemmesituasjonen (hva kan mannen overta, hva kan kuttes ut, er det andre som kan hjelpe etc) og punkt 2 er å se på arbeidssituasjonen (hva kan tilrettelegges for å gjøre jobben lettere, hjelpemidler etc). At man jobber eller bor på en plass som er vanskelig tilgjengelig for offentlig transport er noe man må ta ansvar for selv..

 

Det ER tungt å gå gravid, og jeg skjønner at det blir mye dersom det krever mye energi å komme seg til/fra jobb og hjemmesituasjonen er slitsom.. Men en sykemelding skal vurdere en persons ARBEIDSevne, og så lenge arbeidsevnen ikke er nedsatt pga sykdom så har man ikke rett på sykepenger.. Man kan ikke få sykepenger av sosiale årsaker ("det blir så mye for mannen at mor må ha fri") eller økonomiske årsaker (det koster så mye med offentlig transport/hjelp i huset etc)...  

 

 

 

 

 

 

Anonymous poster hash: d30e9...667

[Camillok]

Oj, dette har jo eskalert fullstendig. Kjære hi: vær så snill å ikke la deg påvirke av dette ift hva du skal gjøre og ikke gjøre. Man skulle jo tro at et anonymforum med andre kvinner i nogenlunde samme situasjon burde kunne være til støtte og ikke gjøre en vond situasjon verre. Desverre har du nå opplevd nærmest det motsatte av støtte, og selv om mange har vært positive er det alltid slik at det vonde biter mest. Av og til har jeg inntrykk av at mange elsker å rakke ned på andre her inne, selv om det er masse hyggelige og konstruktive folk her også!

[Anonym bruker]

Oj, dette har jo eskalert fullstendig. Kjære hi: vær så snill å ikke la deg påvirke av dette ift hva du skal gjøre og ikke gjøre. Man skulle jo tro at et anonymforum med andre kvinner i nogenlunde samme situasjon burde kunne være til støtte og ikke gjøre en vond situasjon verre. Desverre har du nå opplevd nærmest det motsatte av støtte, og selv om mange har vært positive er det alltid slik at det vonde biter mest. Av og til har jeg inntrykk av at mange elsker å rakke ned på andre her inne, selv om det er masse hyggelige og konstruktive folk her også!

 

 

??? Når man legger ut et innlegg på et forum kan man ikke forvente at alle er enige i det en sier.. HI gir tydelig uttrykk for at hun "forventet" en sykemelding fordi hun er jo gravid og det er jo tungt og hun har jo lang vei til jobb... Det er IKKE det en sykemelding er til for - og det må hun tåle å høre.. Å si ifra om det er IKKE å rakke ned på eller å ikke støtte... Hun har fått mange gode råd om å tilrettelegge både hjemmesituasjon og jobben samt ordne med transport til/fra jobb.. Man har selv ansvar for sin hjemmesituasjon og ansvar for å komme seg til jobben - arbeidsgiver har ansvar for å tilrettelegge jobben.. Det er DER man må sette fokuset, det er ikke samfunnet sitt ansvar å betale HI sykepenger for å gjøre livet lettere mot slutten av svangerskapet.. 

 

Anonymous poster hash: d30e9...667