6 mnd og får ikke sykemelding

[Anonym bruker]

Er ikke alle som har det så greit at de kan velge om de vil jobbe fullt eller ikke skjønner du....Kan faktisk ikke velge å bruke feriedager engang pga vi har sommerstengt, så ferien er når den er og ikke når jeg vil ha den. Hadde ikke valgt den lange reiseveien eller å ta buss heller om det ikke var nødvendig. Og ja, vi deler på husarbeid og barn osv, jeg orker ikke å beskrive hele totalsituasjonen, men barnet mitt trenger at vi begge stiller opp mye og bruker mye tid på h*n, og jeg ønsker jo heller ikke å tilsidestte h*n siste månder før h*n får søsken. Det et er barn som krever mye av oss rundt og som trenger rutinene sine.

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

[Tauriel]

Jeg må bare høre, dere som mener og leie inn taxi og vaskehjelp, tror dere seriøst at alle har råd til det? Eller kan man få det av NAV?

[Anonym bruker]

Jeg må bare høre, dere som mener og leie inn taxi og vaskehjelp, tror dere seriøst at alle har råd til det? Eller kan man få det av NAV?

Hehe, ser for meg at de som roper høyest er de som selv prøvde få sykemelding men som ble avvist.

 

Å "angripe" ei på denne måten er helt latterlig. Leger kan absolutt gjøre feilvurderinger, og spesielt en vikarlege som ikke kjenner HI.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Tauriel]

 

Jeg må bare høre, dere som mener og leie inn taxi og vaskehjelp, tror dere seriøst at alle har råd til det? Eller kan man få det av NAV?

Hehe, ser for meg at de som roper høyest er de som selv prøvde få sykemelding men som ble avvist.

 

Å "angripe" ei på denne måten er helt latterlig. Leger kan absolutt gjøre feilvurderinger, og spesielt en vikarlege som ikke kjenner HI.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

 

Enten det eller er av typen som har mye penger  

 

Vikarleger kan også være totalt uerfaren, og da kan han flyte på det h*n lærte på skolen og ikke se variasjonene... (var hos en slik, men han var flink med å få en erfaren lege til å komme og "godkjenne")

 

Synes HI skal be om å få en annen lege neste gang Å slite seg ut som gravid kan gi følger i ettertid 

[Anonym bruker]

 

 

Hvem som er martyrene her inne kan jammen diskuteres. HI: Krev å komme til annen lege. At andre her inne mener at for mange sykemeldes skal du bare rett og slett lukke ørene for, da det hjelper deg utrolig lite. Her inne er det kun lov å sitte hjemme om en har barna i bhg og koser seg med alenetid. At en er kjempesliten fordi en enda har barnet i magen er tull. Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

Hva mener du med at HI skal kreve å komme til annen lege? I prinsippet kan hun ikke det da man ikke tar imot andres pasienter om man selv er i jobb som pasientens fastlege, men det hun kan gjøre er å gå til privat lege (som f,eks Volvat der du får det du som du vil, mens de medisinske vurderingene er så som så).Det er ingenting som heter å kreve å komme til annen lege. Sånn funker det ikke i det offentlige. Du kan spørre, men ikke kreve.Krev, krev, krev! Det er Norges nye motto!Anonymous poster hash: d45c1...c05

gud, så sure noen av dere er. Her hos oss kan vi kreve annen lege om fastlegen er borte, og vi ikke ønsker gå til den oppsatte vikaren. Og ja, avogtil må en kreve. At du får problemer av den grunn får bli på din kappe. Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

Det kan man ikke her. Man kan spørre om å få komme til en annen, men man kan ikke kreve. Det lyder bare så dumt.

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg må bare høre, dere som mener og leie inn taxi og vaskehjelp, tror dere seriøst at alle har råd til det? Eller kan man få det av NAV?

 

 

Signerer, herregud. De fleste har ikke råd til å ta taxi hver dag, da lønner det seg ikke å jobbe.

[Anonym bruker]

 

 

 

Hvem som er martyrene her inne kan jammen diskuteres. HI: Krev å komme til annen lege. At andre her inne mener at for mange sykemeldes skal du bare rett og slett lukke ørene for, da det hjelper deg utrolig lite. Her inne er det kun lov å sitte hjemme om en har barna i bhg og koser seg med alenetid. At en er kjempesliten fordi en enda har barnet i magen er tull. Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

Hva mener du med at HI skal kreve å komme til annen lege? I prinsippet kan hun ikke det da man ikke tar imot andres pasienter om man selv er i jobb som pasientens fastlege, men det hun kan gjøre er å gå til privat lege (som f,eks Volvat der du får det du som du vil, mens de medisinske vurderingene er så som så).Det er ingenting som heter å kreve å komme til annen lege. Sånn funker det ikke i det offentlige. Du kan spørre, men ikke kreve.Krev, krev, krev! Det er Norges nye motto!Anonymous poster hash: d45c1...c05

gud, så sure noen av dere er. Her hos oss kan vi kreve annen lege om fastlegen er borte, og vi ikke ønsker gå til den oppsatte vikaren. Og ja, avogtil må en kreve. At du får problemer av den grunn får bli på din kappe. Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

Det kan man ikke her. Man kan spørre om å få komme til en annen, men man kan ikke kreve. Det lyder bare så dumt.

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

Ja uff, kjempedumt!

 

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Camillok]

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

[Anonym bruker]

I grunn litt latterlig at en mann skal sitte å avgjøre hvordan en graviditet er for kvinnen, hvor mye hun skal orke og når hun har behov for mer hvile. Gid han får seg et hormontroll av ei kjerring den dagen han selv skal bli far...

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

[Anonym bruker]

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Flott innlegg.

 

Desverre har mange her inne en tendens til å mene at andre skal gi avkall på diverse for å glede fellesskapet. Det samfunnsøkonomiske tapet på lang sikt er det få som bryr seg med.

 

Når det gjelder prioriteringene er de du nevner det jeg også anser som normalen. Desverre er mange her inne av den oppfatning at egenpleie er på førsteplass. At en her inne foreslår sett egne barn til side i flere måneder er jeg ikke sjokkert over.

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Hjertefru]

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

Lykke til

Bra innlegg! Enig i hvert et ord

[Anonym bruker]

Takk for støtten camillok! Ja, det er en ung mannlig vikar som virker å være født med sølvskjea i munnen og pappas bankkort i høyre hånd! Ingen forståelse for at ikke alle har det like enkelt og greit og kan velge arbeidssted, stillingsprosent, ansette hjelp med hus og barn osv. Tipper at denne legen ikke har egne barn ennå heller, så han vet nok kanskje ikke mye om verken graviditet eller barn utenom det han har lært på skolen.

Mitt eldste barn er verdens skjønneste unge som jeg ikke ville byttet for noe i verden, men det er et barn som krever mer enn gjennomsnittet og jeg kan ikke bare lukke døra og si jeg er sliten og overlate alt til pappa. Vi må begge stille opp mye for barnet og alt tar mer tid og energi enn for de fleste andre. Jeg vet også at jeg i denne tiden før baby kommer kan legge grunnlaget for om store vil bli veldig sjalu eller klare overgangen greit. En utslitt, utålmodig mamma med vondt overalt er ikke det beste utgangspunktet...

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

[Anonym bruker]

Om Hi skal ha sykemelding eller ikke er ikke jeg kvalifisert til å vurdere, men jeg er enig med de som sier at HI kan gjøre mye for å bedre sin egen situasjon. Ser jeg på meg selv så hadde jeg ikke klart å stå i jobben i hele svangerskapet hvis jeg ikke hadde tilrettelagt mitt eget liv med trening og å nedprioritere hus og hjem, samt gå til kiropraktor to ganger i uken for å få behandling (jeg var heldig stilt da kiropraktoren holdt til i nabohuset til jobben og jeg fikk fast behandlingstid i min spisepause). 

Det jeg derimot reagerer på i forhold til HI er måten å uttrykke seg på, det er nesten så jeg begynner å lure på om hun mener hun fortjener å bli sykemeldt ettersom hun beærer verden ved å få barn. Det er ikke slik at verden sirkler rundt HI bare fordi hun skal ha barn og det er heller ikke slik at det er en menneskerett å få sykemelding hvis man er sliten og har diverse småplager. 

Anonymous poster hash: 7db3b...9d6

[Camillok]

Jeg skal ikke si så mye mer, men det virker som om en del har vanskelig for å forstå at folk kan ordlegge seg uheldig hvis de er i en uholdbar situasjon. Ut ifra det hi skriver virker det som om hun er fortvilt og nok har strekt det litt for langt før hun gikk til legen med en forventning om å få litt sykemelding da hun merket ting ikke gikk lengere. Av mine pasienter så forventer de fleste å få sykemelding fordi de ikke føler seg bra og vet arbeidsevnen er kraftig redusert. Ser ikke at det bør være en annen forventning om sykemelding hos gravide enn andre, i hvertfall ikke hvis man allerede får tilrettelagt arbeidet/har forsøkt å få tilrettelegging og det fortsatt ikke går. Det er helt menneskelig å bli fortvilt, synes hi kommer med fornuftige tanker. Det er klart man blir irritert og lei seg når man leser i media (og på BIM) om alle de gravide som sykemelder seg "uten grunn". Verden føles ganske urettferdig da, og poenget er nok ikke at hi synes man har krav på sykemelding når man bærer frem et barn generelt, men at hun føler at hun trenger sykemelding

[Anonym bruker]

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Jeg er selvfølgelig enig i mye av de du sier, men det jeg har reagert på er måten hun har ordlagt seg på. At hun fortjener sykemelding fordi hun bærer på en ny verdensborger. det med krevende eldre barn kom sent inn i diskusjonen, så det har vært vanskelig å ta stilling til tidligere. Hun sier at hun og mannen deler på husarbeidet. Mannen tåler å gjøre alt i en periode, aleneforsørgere gjør det hele tiden. Hybelkaniner klarer seg bra på egenhånd i en periode. Dessuten må en kunne forvente at noen med bekkenplager prøver fysioterapi først?

 

Mitt største poeng har allikevel vært gravid kontra ikke gravid. Graviditet blir betegnet som en unntakstilstand hvor vi skal være litt ettergivende og (dum)snille, mens andre som møter veggen og sliter psykisk, fysisk og mangler overskudd til familie og hjem, må ta seg sammen, bruke ferie, jobbe redusert eller bytte jobb. Mange av disse som har ett eller flere barn å følge opp har heller ikke luksusen med at de kan velge å jobbe redusert eller kan plukke bedre jobber fra øverste hylle. Ikke har de samme krav til tilrettelegging heller, noe som er forståelig. Kanskje de heller ikke har ferie de kan disponere som de vil. Disse menneskene må derimot ta ansvar for egne valg, mens gravide skal kunne surfe på sympatibølgen. 

 

Så lenge Hi har prøvd og funnet ut at hun ikke klarer å fungere, bør hun snakke med legen på nytt, men det bør ikke være slik at bare gravide skal ha rett på hjelp når alle symptomer er sammenfallende bortsett fra barnet i magen. For de fleste er jo slike perioder nettopp perioder. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke si så mye mer, men det virker som om en del har vanskelig for å forstå at folk kan ordlegge seg uheldig hvis de er i en uholdbar situasjon. Ut ifra det hi skriver virker det som om hun er fortvilt og nok har strekt det litt for langt før hun gikk til legen med en forventning om å få litt sykemelding da hun merket ting ikke gikk lengere. Av mine pasienter så forventer de fleste å få sykemelding fordi de ikke føler seg bra og vet arbeidsevnen er kraftig redusert. Ser ikke at det bør være en annen forventning om sykemelding hos gravide enn andre, i hvertfall ikke hvis man allerede får tilrettelagt arbeidet/har forsøkt å få tilrettelegging og det fortsatt ikke går. Det er helt menneskelig å bli fortvilt, synes hi kommer med fornuftige tanker. Det er klart man blir irritert og lei seg når man leser i media (og på BIM) om alle de gravide som sykemelder seg "uten grunn". Verden føles ganske urettferdig da, og poenget er nok ikke at hi synes man har krav på sykemelding når man bærer frem et barn generelt, men at hun føler at hun trenger sykemelding

Du høres ut som en flott lege:-)

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Gjest Lykkeliggift_]

 

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Jeg er selvfølgelig enig i mye av de du sier, men det jeg har reagert på er måten hun har ordlagt seg på. At hun fortjener sykemelding fordi hun bærer på en ny verdensborger. det med krevende eldre barn kom sent inn i diskusjonen, så det har vært vanskelig å ta stilling til tidligere. Hun sier at hun og mannen deler på husarbeidet. Mannen tåler å gjøre alt i en periode, aleneforsørgere gjør det hele tiden. Hybelkaniner klarer seg bra på egenhånd i en periode. Dessuten må en kunne forvente at noen med bekkenplager prøver fysioterapi først?

 

Mitt største poeng har allikevel vært gravid kontra ikke gravid. Graviditet blir betegnet som en unntakstilstand hvor vi skal være litt ettergivende og (dum)snille, mens andre som møter veggen og sliter psykisk, fysisk og mangler overskudd til familie og hjem, må ta seg sammen, bruke ferie, jobbe redusert eller bytte jobb. Mange av disse som har ett eller flere barn å følge opp har heller ikke luksusen med at de kan velge å jobbe redusert eller kan plukke bedre jobber fra øverste hylle. Ikke har de samme krav til tilrettelegging heller, noe som er forståelig. Kanskje de heller ikke har ferie de kan disponere som de vil. Disse menneskene må derimot ta ansvar for egne valg, mens gravide skal kunne surfe på sympatibølgen. 

 

Så lenge Hi har prøvd og funnet ut at hun ikke klarer å fungere, bør hun snakke med legen på nytt, men det bør ikke være slik at bare gravide skal ha rett på hjelp når alle symptomer er sammenfallende bortsett fra barnet i magen. For de fleste er jo slike perioder nettopp perioder. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hadde jeg vært Hi sin mann så hadde jeg ledd henne i ansiktet hvis hun sa at jeg måtte gjøre alt med barnet og i huset, mens hun skulle konsentrere seg om jobb og egenpleie som trening, soving og så videre. Trening er en hobby. Hobby setter man ETTER familie, jobb og hus på prioriteringsliste. En som har bekkenløsning blir som regel ikke veldig mye bedre av å trene. Hun går allerede 6 km om dagen i ukedagene,  hvor mye mer trening mener dere helsefriker at hun skal sette av tid til egentlig? 6 km mosjon er mer enn nok for ei som er 6 måneder på veg og har vondt.

 

Og dere som ikke forstår at en som bærer et foster i magen må ta hensyn til fosteret og ikke bare tenke ego? Hadde man stilt likt med dem som ikke var gravide, så hadde det ikke eksistert svangerskapspenger for arbeidsplasser med farlige avgasser, stråling osv, det hadde heller ikke eksistert innleggelse på sykehus med lav blodprosent, hyperemesis og så videre. Vanlige ikke-gravide blir ikke lagt inn på sykehus hvis de kaster opp hver dag i en periode.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Jeg er selvfølgelig enig i mye av de du sier, men det jeg har reagert på er måten hun har ordlagt seg på. At hun fortjener sykemelding fordi hun bærer på en ny verdensborger. det med krevende eldre barn kom sent inn i diskusjonen, så det har vært vanskelig å ta stilling til tidligere. Hun sier at hun og mannen deler på husarbeidet. Mannen tåler å gjøre alt i en periode, aleneforsørgere gjør det hele tiden. Hybelkaniner klarer seg bra på egenhånd i en periode. Dessuten må en kunne forvente at noen med bekkenplager prøver fysioterapi først?

 

Mitt største poeng har allikevel vært gravid kontra ikke gravid. Graviditet blir betegnet som en unntakstilstand hvor vi skal være litt ettergivende og (dum)snille, mens andre som møter veggen og sliter psykisk, fysisk og mangler overskudd til familie og hjem, må ta seg sammen, bruke ferie, jobbe redusert eller bytte jobb. Mange av disse som har ett eller flere barn å følge opp har heller ikke luksusen med at de kan velge å jobbe redusert eller kan plukke bedre jobber fra øverste hylle. Ikke har de samme krav til tilrettelegging heller, noe som er forståelig. Kanskje de heller ikke har ferie de kan disponere som de vil. Disse menneskene må derimot ta ansvar for egne valg, mens gravide skal kunne surfe på sympatibølgen. 

 

Så lenge Hi har prøvd og funnet ut at hun ikke klarer å fungere, bør hun snakke med legen på nytt, men det bør ikke være slik at bare gravide skal ha rett på hjelp når alle symptomer er sammenfallende bortsett fra barnet i magen. For de fleste er jo slike perioder nettopp perioder. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hadde jeg vært Hi sin mann så hadde jeg ledd henne i ansiktet hvis hun sa at jeg måtte gjøre alt med barnet og i huset, mens hun skulle konsentrere seg om jobb og egenpleie som trening, soving og så videre. Trening er en hobby. Hobby setter man ETTER familie, jobb og hus på prioriteringsliste. En som har bekkenløsning blir som regel ikke veldig mye bedre av å trene. Hun går allerede 6 km om dagen i ukedagene,  hvor mye mer trening mener dere helsefriker at hun skal sette av tid til egentlig? 6 km mosjon er mer enn nok for ei som er 6 måneder på veg og har vondt.

 

Og dere som ikke forstår at en som bærer et foster i magen må ta hensyn til fosteret og ikke bare tenke ego? Hadde man stilt likt med dem som ikke var gravide, så hadde det ikke eksistert svangerskapspenger for arbeidsplasser med farlige avgasser, stråling osv, det hadde heller ikke eksistert innleggelse på sykehus med lav blodprosent, hyperemesis og så videre. Vanlige ikke-gravide blir ikke lagt inn på sykehus hvis de kaster opp hver dag i en periode.

 

Nå sa ikke jeg at hun ikke skulle kunne ta seg av barnet, men hvis min mann hadde ledd meg i trynet når jeg gikk gravid med hans barn og ikke klarte husarbeid, ja, da hadde jeg lurt på hva slags mann jeg var sammen med. Han er en del av graviditetspakka. Hvorfor skal ikke han gjøre alt husarbeidet? Hvis du ser på arbeidsfordelingen i mange av familiene til dib'erne, jobber ofte begge 100%, men allikevel pleier mange av damene å ta nærmest alt husarbeid og ungestell. Aleneforsørgere gjør det hele tiden.

 

Ikke har jeg snakket om hobby, og tidligere har jeg nevnt at det kanskje ikke er lurt å gå 6 km daglig, og om det fantes en løsning (jeg nevnte ikke taxi). Fysioterapi o.l. er ikke akkurat det samme en time på tredemølla eller en zumbatime.

Det er stort sett ikke farlig for foster om mor er sliten og har vondt. De jobbene man kan få svangerskapspenger for, er til fare for fosteret. 

 

Vanlige ikke-gravide bli også lagt inn pga oppkast daglig i mange dager (prøvd det), Jeg skjønner også at fosteret ikke har godt av det, men dehydrering er alvorlig også for ikke-gravide.  Jammen har jeg også fått et par enheter med blod i armen pga underlivsblødninger som ikke har noe med graviditet å gjøre. 

 

Det jeg allikevel fastholder, er at man prøver å tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter først, og er det forsøkt, ja, da er situasjonen en annen. Jeg har ikke sagt at det ikke er gjort i HI's tilfelle, men foreslått det som et alternativ hvis det ikke er gjort. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

 

Jeg må bare høre, dere som mener og leie inn taxi og vaskehjelp, tror dere seriøst at alle har råd til det? Eller kan man få det av NAV?

 

 

Signerer, herregud. De fleste har ikke råd til å ta taxi hver dag, da lønner det seg ikke å jobbe.

 

Taxi 3 km koster ikke så mye, selv om det blir litt. Sansynlig vis blir det omtrent 150 kr. Det er dyrt, men går ann innimellom. Finnes det ikke andre måter å komme seg til og fra jobb? Samkjøring med andre, kjøre selv? Ta båt? Få en på jobben til å hente deg på bussen osv. Å komme seg til jobb må man nesten forutsette at den gravide klarer å finne en løsning på.

 

Anonymous poster hash: 7ea13...d3a

[Anonym bruker]

Jeg vil nå si at kanskje det er de 6 km som gjør at HI har vondter og er utslitt? Hvordan har du tenkt det lenger ut i svangerskapet? Hva med å prøve en periode å komme seg på jobb på andre måter?

 

Kanskje mannen kan ka være å ta bilen (dersom dere bare har en bil?)

 

Skulle jeg gått 3 km med en stor mage for å komme til jobb, kanskje i et høyt tempo for å rekke jobb/buss, ville jeg og ha hatt vondt og vært utslitt. Men å trene i et varmtvannsbasseng er noe helt annet.

 

HI kan jo ikke bli sykemeldt pga hun ikke kommer seg på jobb på vanlig måte nå som hun er gravid. Men kan bli sykemeldt pga at hun ikke orker jobben.

 

Hva dersom legen går med på å sykemelde deg noen prosent hver dag slik du får kortere dager. Da må du enda gå de 6 km, ta buss osv. Passer det med busser? Har du tenkt å gå disse km i 8 måned også?

 

Jeg synes flere her tenker sykemelding, før tilrettelegging og endring sv vanlige rutiner. Selvsagt må HI då sykemelding av legen dersom det virkelig trengs. Men utføra måten HI skriver på så virker det som hun har tenkt seg sykemelding siste del av svangerskapet.

 

Anonymous poster hash: e0872...470

[Anonym bruker]

Jeg ble satt på svangerskapspenger av jordmor.

 

Anonymous poster hash: 9d646...13e

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

 

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Jeg er selvfølgelig enig i mye av de du sier, men det jeg har reagert på er måten hun har ordlagt seg på. At hun fortjener sykemelding fordi hun bærer på en ny verdensborger. det med krevende eldre barn kom sent inn i diskusjonen, så det har vært vanskelig å ta stilling til tidligere. Hun sier at hun og mannen deler på husarbeidet. Mannen tåler å gjøre alt i en periode, aleneforsørgere gjør det hele tiden. Hybelkaniner klarer seg bra på egenhånd i en periode. Dessuten må en kunne forvente at noen med bekkenplager prøver fysioterapi først?

 

Mitt største poeng har allikevel vært gravid kontra ikke gravid. Graviditet blir betegnet som en unntakstilstand hvor vi skal være litt ettergivende og (dum)snille, mens andre som møter veggen og sliter psykisk, fysisk og mangler overskudd til familie og hjem, må ta seg sammen, bruke ferie, jobbe redusert eller bytte jobb. Mange av disse som har ett eller flere barn å følge opp har heller ikke luksusen med at de kan velge å jobbe redusert eller kan plukke bedre jobber fra øverste hylle. Ikke har de samme krav til tilrettelegging heller, noe som er forståelig. Kanskje de heller ikke har ferie de kan disponere som de vil. Disse menneskene må derimot ta ansvar for egne valg, mens gravide skal kunne surfe på sympatibølgen. 

 

Så lenge Hi har prøvd og funnet ut at hun ikke klarer å fungere, bør hun snakke med legen på nytt, men det bør ikke være slik at bare gravide skal ha rett på hjelp når alle symptomer er sammenfallende bortsett fra barnet i magen. For de fleste er jo slike perioder nettopp perioder. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hadde jeg vært Hi sin mann så hadde jeg ledd henne i ansiktet hvis hun sa at jeg måtte gjøre alt med barnet og i huset, mens hun skulle konsentrere seg om jobb og egenpleie som trening, soving og så videre. Trening er en hobby. Hobby setter man ETTER familie, jobb og hus på prioriteringsliste. En som har bekkenløsning blir som regel ikke veldig mye bedre av å trene. Hun går allerede 6 km om dagen i ukedagene,  hvor mye mer trening mener dere helsefriker at hun skal sette av tid til egentlig? 6 km mosjon er mer enn nok for ei som er 6 måneder på veg og har vondt.

 

Og dere som ikke forstår at en som bærer et foster i magen må ta hensyn til fosteret og ikke bare tenke ego? Hadde man stilt likt med dem som ikke var gravide, så hadde det ikke eksistert svangerskapspenger for arbeidsplasser med farlige avgasser, stråling osv, det hadde heller ikke eksistert innleggelse på sykehus med lav blodprosent, hyperemesis og så videre. Vanlige ikke-gravide blir ikke lagt inn på sykehus hvis de kaster opp hver dag i en periode.

 

Nå sa ikke jeg at hun ikke skulle kunne ta seg av barnet, men hvis min mann hadde ledd meg i trynet når jeg gikk gravid med hans barn og ikke klarte husarbeid, ja, da hadde jeg lurt på hva slags mann jeg var sammen med. Han er en del av graviditetspakka. Hvorfor skal ikke han gjøre alt husarbeidet? Hvis du ser på arbeidsfordelingen i mange av familiene til dib'erne, jobber ofte begge 100%, men allikevel pleier mange av damene å ta nærmest alt husarbeid og ungestell. Aleneforsørgere gjør det hele tiden.

 

Ikke har jeg snakket om hobby, og tidligere har jeg nevnt at det kanskje ikke er lurt å gå 6 km daglig, og om det fantes en løsning (jeg nevnte ikke taxi). Fysioterapi o.l. er ikke akkurat det samme en time på tredemølla eller en zumbatime.

Det er stort sett ikke farlig for foster om mor er sliten og har vondt. De jobbene man kan få svangerskapspenger for, er til fare for fosteret. 

 

Vanlige ikke-gravide bli også lagt inn pga oppkast daglig i mange dager (prøvd det), Jeg skjønner også at fosteret ikke har godt av det, men dehydrering er alvorlig også for ikke-gravide.  Jammen har jeg også fått et par enheter med blod i armen pga underlivsblødninger som ikke har noe med graviditet å gjøre. 

 

Det jeg allikevel fastholder, er at man prøver å tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter først, og er det forsøkt, ja, da er situasjonen en annen. Jeg har ikke sagt at det ikke er gjort i HI's tilfelle, men foreslått det som et alternativ hvis det ikke er gjort. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

ja, og å bruke masse tid på egenpleie med trening, hvile og kos er ikke å "tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter", hvis denne egentiden går utover familietiden. Prioritere seg selv kan man gjøre når man er singel og fri, uten barn. Når man har personer i husstanden som man har forpliktelser overfor så kan man ikke bare slenge disse overfor partneren og si til barnet at "nå får du være med pappa et par måneder for mamma må gå og trene og kose seg slik at hun skal orke å jobbe". Og det med trening, det blir anbefalt gravide for å: a )være i bedre form til fødselen og b ) ikke legge for mye på seg. HI trener allerede mer enn nok for ei dame som er 6 måneder på veg, med den gåinga til og fra jobb.

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Jeg er selvfølgelig enig i mye av de du sier, men det jeg har reagert på er måten hun har ordlagt seg på. At hun fortjener sykemelding fordi hun bærer på en ny verdensborger. det med krevende eldre barn kom sent inn i diskusjonen, så det har vært vanskelig å ta stilling til tidligere. Hun sier at hun og mannen deler på husarbeidet. Mannen tåler å gjøre alt i en periode, aleneforsørgere gjør det hele tiden. Hybelkaniner klarer seg bra på egenhånd i en periode. Dessuten må en kunne forvente at noen med bekkenplager prøver fysioterapi først?

 

Mitt største poeng har allikevel vært gravid kontra ikke gravid. Graviditet blir betegnet som en unntakstilstand hvor vi skal være litt ettergivende og (dum)snille, mens andre som møter veggen og sliter psykisk, fysisk og mangler overskudd til familie og hjem, må ta seg sammen, bruke ferie, jobbe redusert eller bytte jobb. Mange av disse som har ett eller flere barn å følge opp har heller ikke luksusen med at de kan velge å jobbe redusert eller kan plukke bedre jobber fra øverste hylle. Ikke har de samme krav til tilrettelegging heller, noe som er forståelig. Kanskje de heller ikke har ferie de kan disponere som de vil. Disse menneskene må derimot ta ansvar for egne valg, mens gravide skal kunne surfe på sympatibølgen. 

 

Så lenge Hi har prøvd og funnet ut at hun ikke klarer å fungere, bør hun snakke med legen på nytt, men det bør ikke være slik at bare gravide skal ha rett på hjelp når alle symptomer er sammenfallende bortsett fra barnet i magen. For de fleste er jo slike perioder nettopp perioder. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hadde jeg vært Hi sin mann så hadde jeg ledd henne i ansiktet hvis hun sa at jeg måtte gjøre alt med barnet og i huset, mens hun skulle konsentrere seg om jobb og egenpleie som trening, soving og så videre. Trening er en hobby. Hobby setter man ETTER familie, jobb og hus på prioriteringsliste. En som har bekkenløsning blir som regel ikke veldig mye bedre av å trene. Hun går allerede 6 km om dagen i ukedagene,  hvor mye mer trening mener dere helsefriker at hun skal sette av tid til egentlig? 6 km mosjon er mer enn nok for ei som er 6 måneder på veg og har vondt.

 

Og dere som ikke forstår at en som bærer et foster i magen må ta hensyn til fosteret og ikke bare tenke ego? Hadde man stilt likt med dem som ikke var gravide, så hadde det ikke eksistert svangerskapspenger for arbeidsplasser med farlige avgasser, stråling osv, det hadde heller ikke eksistert innleggelse på sykehus med lav blodprosent, hyperemesis og så videre. Vanlige ikke-gravide blir ikke lagt inn på sykehus hvis de kaster opp hver dag i en periode.

 

Nå sa ikke jeg at hun ikke skulle kunne ta seg av barnet, men hvis min mann hadde ledd meg i trynet når jeg gikk gravid med hans barn og ikke klarte husarbeid, ja, da hadde jeg lurt på hva slags mann jeg var sammen med. Han er en del av graviditetspakka. Hvorfor skal ikke han gjøre alt husarbeidet? Hvis du ser på arbeidsfordelingen i mange av familiene til dib'erne, jobber ofte begge 100%, men allikevel pleier mange av damene å ta nærmest alt husarbeid og ungestell. Aleneforsørgere gjør det hele tiden.

 

Ikke har jeg snakket om hobby, og tidligere har jeg nevnt at det kanskje ikke er lurt å gå 6 km daglig, og om det fantes en løsning (jeg nevnte ikke taxi). Fysioterapi o.l. er ikke akkurat det samme en time på tredemølla eller en zumbatime.

Det er stort sett ikke farlig for foster om mor er sliten og har vondt. De jobbene man kan få svangerskapspenger for, er til fare for fosteret. 

 

Vanlige ikke-gravide bli også lagt inn pga oppkast daglig i mange dager (prøvd det), Jeg skjønner også at fosteret ikke har godt av det, men dehydrering er alvorlig også for ikke-gravide.  Jammen har jeg også fått et par enheter med blod i armen pga underlivsblødninger som ikke har noe med graviditet å gjøre. 

 

Det jeg allikevel fastholder, er at man prøver å tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter først, og er det forsøkt, ja, da er situasjonen en annen. Jeg har ikke sagt at det ikke er gjort i HI's tilfelle, men foreslått det som et alternativ hvis det ikke er gjort. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

ja, og å bruke masse tid på egenpleie med trening, hvile og kos er ikke å "tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter", hvis denne egentiden går utover familietiden. Prioritere seg selv kan man gjøre når man er singel og fri, uten barn. Når man har personer i husstanden som man har forpliktelser overfor så kan man ikke bare slenge disse overfor partneren og si til barnet at "nå får du være med pappa et par måneder for mamma må gå og trene og kose seg slik at hun skal orke å jobbe". Og det med trening, det blir anbefalt gravide for å: a )være i bedre form til fødselen og b ) ikke legge for mye på seg. HI trener allerede mer enn nok for ei dame som er 6 måneder på veg, med den gåinga til og fra jobb.

 

Så lenge du er ute av stand til å lese det jeg skrev og svarer som om jeg har skrevet noe helt annet, er det fint lite jeg kan gjøre med det. Men hvis nicket ditt gjenspeiler yrkestittel, så skjønner jeg det bedre. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Gjest Lykkeliggift_]

 

 

 

 

 

Jeg er selv lege, og dere må huske at vi leger også er folk med egne synspunkter og meninger. Jeg hadde selv ikke hatt noen problemer med å gi sykemelding til Hi, kanskje ikke 100%, men en prosentandel som hadde gjort det mulig for henne å få gått til fysio på dagtid og energi nok til å ta seg skikkelig av det eldre barnet. Det er ikke bra for små barn om mor blir så dårlig over flere mnd at hun ikke har mulighet til å ta seg av barna sine - dette kan føre til tilknytningsproblemer senere. Og det kan igjen koste samfunnet atskillig mer enn en gradert sykemelding for Hi... Dessuten tror jeg de færreste her inne ville oppriktig valgt å sette andre barn til side i mange mnd for å ta vare på seg selv og trene... Livet er sånn: først kommer ens barn og familie (men mannen må selvsagt forstå dette er en unntakstilstand), deretter kommer jobben og så kommer trening, velvære og hobbyer. Man har rett til å bytte fastlege i Norge, du får bytte til en i nogenlunde nærheten... Du skriver ikke noe om hva jobben gjør av tilrettelegging - dette er selvsagt bud nr 1. Desverre er det mange arbeidsplasser som anser det som billigere å "få" arbeidstaker sykemeldt enn å tilrettelegge. Det kan være tungt for en helt på felgen å ta denne kampen med arbeidsgiver. En ting som forundrer meg litt er at så mange her inne ser ut til å ha ubegrensede ressurser. Det er ikke sikkert hi har råd til vaskehjelp, bil, redusere stilling +++ i Norge har vi en politikk hvor vi ønsker at befolkningen får flere barn, holdninger som at man har satt seg i situasjonen selv og får jammen holde ut uansett hvor dårlig man er er pussig. Er helt enig i at mange gravide sykemelder seg litt for mye for litt for dårlig grunn, men det å være så utslitt at man ikke greier å ta seg av barna sine eller seg selv i graviditeten er god nok grunn for de fleste leger. Tror ikke legen til hi har vært gravid selv (får inntrykk av at det er en mann), og virker ikke som om han/hun kjenner mange gravide som har vært dårlige...

 

Lykke til

Jeg er selvfølgelig enig i mye av de du sier, men det jeg har reagert på er måten hun har ordlagt seg på. At hun fortjener sykemelding fordi hun bærer på en ny verdensborger. det med krevende eldre barn kom sent inn i diskusjonen, så det har vært vanskelig å ta stilling til tidligere. Hun sier at hun og mannen deler på husarbeidet. Mannen tåler å gjøre alt i en periode, aleneforsørgere gjør det hele tiden. Hybelkaniner klarer seg bra på egenhånd i en periode. Dessuten må en kunne forvente at noen med bekkenplager prøver fysioterapi først?

 

Mitt største poeng har allikevel vært gravid kontra ikke gravid. Graviditet blir betegnet som en unntakstilstand hvor vi skal være litt ettergivende og (dum)snille, mens andre som møter veggen og sliter psykisk, fysisk og mangler overskudd til familie og hjem, må ta seg sammen, bruke ferie, jobbe redusert eller bytte jobb. Mange av disse som har ett eller flere barn å følge opp har heller ikke luksusen med at de kan velge å jobbe redusert eller kan plukke bedre jobber fra øverste hylle. Ikke har de samme krav til tilrettelegging heller, noe som er forståelig. Kanskje de heller ikke har ferie de kan disponere som de vil. Disse menneskene må derimot ta ansvar for egne valg, mens gravide skal kunne surfe på sympatibølgen. 

 

Så lenge Hi har prøvd og funnet ut at hun ikke klarer å fungere, bør hun snakke med legen på nytt, men det bør ikke være slik at bare gravide skal ha rett på hjelp når alle symptomer er sammenfallende bortsett fra barnet i magen. For de fleste er jo slike perioder nettopp perioder. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hadde jeg vært Hi sin mann så hadde jeg ledd henne i ansiktet hvis hun sa at jeg måtte gjøre alt med barnet og i huset, mens hun skulle konsentrere seg om jobb og egenpleie som trening, soving og så videre. Trening er en hobby. Hobby setter man ETTER familie, jobb og hus på prioriteringsliste. En som har bekkenløsning blir som regel ikke veldig mye bedre av å trene. Hun går allerede 6 km om dagen i ukedagene,  hvor mye mer trening mener dere helsefriker at hun skal sette av tid til egentlig? 6 km mosjon er mer enn nok for ei som er 6 måneder på veg og har vondt.

 

Og dere som ikke forstår at en som bærer et foster i magen må ta hensyn til fosteret og ikke bare tenke ego? Hadde man stilt likt med dem som ikke var gravide, så hadde det ikke eksistert svangerskapspenger for arbeidsplasser med farlige avgasser, stråling osv, det hadde heller ikke eksistert innleggelse på sykehus med lav blodprosent, hyperemesis og så videre. Vanlige ikke-gravide blir ikke lagt inn på sykehus hvis de kaster opp hver dag i en periode.

 

Nå sa ikke jeg at hun ikke skulle kunne ta seg av barnet, men hvis min mann hadde ledd meg i trynet når jeg gikk gravid med hans barn og ikke klarte husarbeid, ja, da hadde jeg lurt på hva slags mann jeg var sammen med. Han er en del av graviditetspakka. Hvorfor skal ikke han gjøre alt husarbeidet? Hvis du ser på arbeidsfordelingen i mange av familiene til dib'erne, jobber ofte begge 100%, men allikevel pleier mange av damene å ta nærmest alt husarbeid og ungestell. Aleneforsørgere gjør det hele tiden.

 

Ikke har jeg snakket om hobby, og tidligere har jeg nevnt at det kanskje ikke er lurt å gå 6 km daglig, og om det fantes en løsning (jeg nevnte ikke taxi). Fysioterapi o.l. er ikke akkurat det samme en time på tredemølla eller en zumbatime.

Det er stort sett ikke farlig for foster om mor er sliten og har vondt. De jobbene man kan få svangerskapspenger for, er til fare for fosteret. 

 

Vanlige ikke-gravide bli også lagt inn pga oppkast daglig i mange dager (prøvd det), Jeg skjønner også at fosteret ikke har godt av det, men dehydrering er alvorlig også for ikke-gravide.  Jammen har jeg også fått et par enheter med blod i armen pga underlivsblødninger som ikke har noe med graviditet å gjøre. 

 

Det jeg allikevel fastholder, er at man prøver å tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter først, og er det forsøkt, ja, da er situasjonen en annen. Jeg har ikke sagt at det ikke er gjort i HI's tilfelle, men foreslått det som et alternativ hvis det ikke er gjort. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

ja, og å bruke masse tid på egenpleie med trening, hvile og kos er ikke å "tilrettelegge jobb, hjem og aktiviteter", hvis denne egentiden går utover familietiden. Prioritere seg selv kan man gjøre når man er singel og fri, uten barn. Når man har personer i husstanden som man har forpliktelser overfor så kan man ikke bare slenge disse overfor partneren og si til barnet at "nå får du være med pappa et par måneder for mamma må gå og trene og kose seg slik at hun skal orke å jobbe". Og det med trening, det blir anbefalt gravide for å: a )være i bedre form til fødselen og b ) ikke legge for mye på seg. HI trener allerede mer enn nok for ei dame som er 6 måneder på veg, med den gåinga til og fra jobb.

 

Så lenge du er ute av stand til å lese det jeg skrev og svarer som om jeg har skrevet noe helt annet, er det fint lite jeg kan gjøre med det. Men hvis nicket ditt gjenspeiler yrkestittel, så skjønner jeg det bedre. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

Og der begynte de usaklige argumentene ja Det du skriver at mannen må forvente å gjøre alt i en periode, og sammenligner HI sin mann med aleneforeldre. Det er da ikke saklig, så lenge han ikke er alene. Aleneforeldre har utvidede rettigheter i forhold til for eksempel syke barn-dager, fordi de er alene. En mann som er i et forhold er ikke alene og skal ikke behøve å oppføre seg som aleneforelder bare for at HI skal stå 100% i jobb helt til permisjonsstart. Jeg har heller ikke opplevd at folk som har store ryggsmerter over tid må ta ut ferie, bite tennene sammen eller tvinge partneren sin til å leve som aleneforelder for å kunne stå i jobb, de blir like greit sykmeldt selv om de ikke er gravide. Du må ha vært veldig uheldig med din fastlege hvis du ikke har opplevd å få sykmelding i tilfelle store helseplager som ikke-gravid.

Endret 10. februar 2014 av Big Fat Lawyer

[Anonym bruker]

Hvem er det som har sagt at jeg bruker all min tid på trening, egenpleie og kos? Er så utslitt at her er det kun det aller nødvendigste som blir gjort, ingen trening eller hobby. Få barnet hjem, vaske et lass med skittent utetøy, middag på bordet og hjelpe barnet med kveldsstell og i seng er prioriteringen. For de som lurte så jobber jeg tidlig og mannen ettermiddager/kvelder, så delingen blir at han får barnet opp om morgenen og leverer, jeg har ettermiddagene. Knapt så jeg klarer å holde meg våken til barnet er i seng engang. Ingen kos og egenpleie her nei.

Fysioterapi hadde sikkert vært bra, men det er mange måneders venting på fysioterapibehandling, så jeg rekker nok å føde før jeg får time til det.

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51