6 mnd og får ikke sykemelding

[Anonym bruker]

Arbeidsgiver plikter å tilrettelegge. Dersom dette ikke går kan du få svangerskapspenger om det er farlig for fosteret at du fortsetter å jobbe.

 

I ditt tilfelle høres det ut som om det er vanlige gravideplager som er problemet, og det sykemeldes man ikke for i utgangspunktet.

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

 

 

Enda et eksempel ¨på folk som ikke har snøring på det de prater om. Man får KUN svangerskapspenger hvis arbeidet er FARLIG for fosteret/svangerskapet. Kan man jobbe redusert, så får man ikke svangerskapspenger fordi selve arbeidsplassen ikke medfører fare som sådan. Eksempler på slike arbeidsplasser er fabrikker med mye skadelige kjemikalier, arbeid med røntgenmaskiner og annen stråling, utetjeneste i politiet med forhøyet risiko for slag mot magen, jobber som hovedsakelig innebærer tunge løft, som befrakter, flyttebyrå og så videre.

 

Og jo, man kan sykmeldes for "normale svangerskapsplager". Du går ikke på jobb hvis du spyr en gang i timen hver dag, når du ikke er gravid. En som bærer på nytt liv skal da virkelig ikke tåle MER enn den som ikke er gravid, men har akkurat samme plage. Det samme med ryggsmerter. Går du nærmest på krykker så blir du sykmeldt fra din jobb som medarbeider på bensinstasjon, sykepleier og andre jobber med mye ståing og gåing. På samme måte så skal ikke gravide stå lenger i arbeid med akkurat de samme plagene BARE fordi de skyldes graviditeten.

 

Jeg hadde en lege som mente at jeg ikke kunne få sykmelding for min svangerskapsrelaterte migrene, selv om migrenemedisin ikke han brukes i graviditeten. Samtidig som en bekjent ble sykmeldt for vanlig migrene. Legen mente at siden jeg "frivillig" satt meg selv i denne situasjonen så måtte jeg bare bite tennene sammen og slutte å syte.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

Det virker som om du har hatt forventninger om å få jobbe redusert i slutten av svangerskapet. Du får ta en samtale med arbeidsgiver om tilrettelegging, i tillegg må du se på hva du selv kan gjøre på ettermiddagen. Jobben tar 7,5 timer pr døgn og du har 16,5 timer igjen av døgnet til hvile, trene osv.

 

Anonymous poster hash: e0872...470

 

 

Ja, fordi husarbeid, barnepass og sånt trenger man ikke å ta seg av når man er gravid, livet skal KUN dreie seg om jobben?

 

P.S. Til tross for at jeg har gått hardt utover påstander om at man må gå på jobb som gravid med mindre man er død, så er det ikke fordi jeg har vært sykmeldt hele svangerskapet selv, i svangerskap 2 og 3 var jeg kun borte 2 uker hver gang, første gang på grunn av alvorlig tilfelle av lungebetennelse og andre gangen på grunn av sykehusinnleggelse.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

 

 

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.

Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig...

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Flere fastleger har den senere tiden uttalt seg i media om at gravide FORVENTER sykemelding, helt uten å ta tak i noe ved situasjonen selv. Som nevnt over har nettopp mange gravide ikke tatt hensyn til nye behov selv. Spise mer tilrettelagt kosthold, gå en tur på ettermiddagen og/eller ta en lur framfor husarbeid, herjing med unger, Passe på å få trent riktig og tilrettelagt. Gå til fysioterapi, naprapat, bassengtrening o.l.

 

Leger har også sagt at rasende gravide har byttet fastlege da legen har anbefalt å prøve noe av det tilrettelagte FØR sykemelding vurderes på nytt.

 

Jeg aner ikke hva du gjør, men mange gravide setter seg til uten at de selv jobber med å få et bedre svangerskap. De at du har lang reisevei er i grunn selvvalgt, så det teller ikke som grunn. Bruker du kollektivtransport kan du jo slappe av mens du reiser.

 

Hva gjør du selv for at svangerskapet skal bli bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hvis de gravide skal bare sove, trene og drite i unger og husarbeid, hvem skal ta vare på hus og barn da? Ikke alle har mann, familie rundt eller annen avlastning. Og ja, det ER urettferdig hvis mannen skal ta alt med barna og hus mens den gravide kun skal konsentrere seg om jobb, trening, soving og kos.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

Jeg spiser veldig sunt, går 6 km hver dag (til og fra jobb den delen av veien bussen ikke går)  og gjør ellers alt så riktig jeg kan for å bevare god helse. Har (dessverre) lang reisevei med kronglete pendling, men det er ikke annet valg i dagens arbeidsmarked. Svømming i varmtvannsbasseng skulle jeg mer enn gjerne prøvd, men er så sliten når jeg endelig kommer hjem og har spist at det er knapt så jeg orker å være litt sammen med eldstebarnet og gjøre lekser sammen med h*n før kveldsstell og legging og deretter er det dusj og legge meg selv pga jeg må stå opp 05.00 hver dag. Utover ettermiddagen og kvelden når jeg er sliten er magen så hard og stram at det er såvidt jeg klarer å lese for eldstebarnet pga jeg blir så kortpustet. Nevnte dette for legen som mente det var "spenninger i brystet". Virker ikke som han har hørt om kynnere engang og har forstår nok heller ikke hvor fullstappet det blir i magen på en dame på knappe 160 cm når det ligger en baby, en morkake og masse fostervann der inne.

Hadde ikke "forventninger" om å slippe å jobbe nei, men visste ærlig talt ikke at det var blitt så strengt at man måtte pine seg selv gjennom de få måendene i livet hvor man bærer fram et nytt liv.

HI

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

[Anonym bruker]

 

 

 

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.

Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig...

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Flere fastleger har den senere tiden uttalt seg i media om at gravide FORVENTER sykemelding, helt uten å ta tak i noe ved situasjonen selv. Som nevnt over har nettopp mange gravide ikke tatt hensyn til nye behov selv. Spise mer tilrettelagt kosthold, gå en tur på ettermiddagen og/eller ta en lur framfor husarbeid, herjing med unger, Passe på å få trent riktig og tilrettelagt. Gå til fysioterapi, naprapat, bassengtrening o.l.

 

Leger har også sagt at rasende gravide har byttet fastlege da legen har anbefalt å prøve noe av det tilrettelagte FØR sykemelding vurderes på nytt.

 

Jeg aner ikke hva du gjør, men mange gravide setter seg til uten at de selv jobber med å få et bedre svangerskap. De at du har lang reisevei er i grunn selvvalgt, så det teller ikke som grunn. Bruker du kollektivtransport kan du jo slappe av mens du reiser.

 

Hva gjør du selv for at svangerskapet skal bli bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hvis de gravide skal bare sove, trene og drite i unger og husarbeid, hvem skal ta vare på hus og barn da? Ikke alle har mann, familie rundt eller annen avlastning. Og ja, det ER urettferdig hvis mannen skal ta alt med barna og hus mens den gravide kun skal konsentrere seg om jobb, trening, soving og kos.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Poenget her er at de som IKKE er gravide forventes å frivillig jobbe redusert eller ta ut ferie, og da bør jo også de gravide gjøre det samme? Situasjonen er jo som regel forbigående både for den gravide og den som ikke er gravid, og man er ikke mer syk selv om man er gravid.  

 

Her framstilles det som om det forventes mer av gravide enn av de som ikke er det. Etter 8 år her inne vil jeg påstå at det ikke medfører riktighet. I de årene har gravide av flertallet fått beskjed om å ta vare på seg selv og nyte tiden, mens de som ikke har vært gravide får ta seg sammen, gå ned i stillingsprosent eller finne seg ny jobb. De har tross alt frivillig satt seg i situasjonen med mann, hus og barn.

 

Det samme kan vel sies om den gravide? Jeg mener ikke at SYKE mennesker skal tvinges i jobb, men det er revnende likegyldig om de er gravide eller ikke. Kroppen tåler ikke mer enn det kroppen tåler. 

 

Skal jeg som ikke gravid frivillig gå ned til 50% stilling, bruke ferien min eller bite tenna sammen når jeg går på en forbigående smell med fysiske og evt, psykiske plager, bør det samme forventes av den gravide. ellers bør begge ha rett på sykemelding.

 

Det er ikke verre for en gravid å ha smerter i kroppen, hodet, søvnforstyrrelser og slitenhet. Fosteret tåler det som regel helt godt. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

Kommer an på hvilken type jobb du har. Har du en jobb som er fysisk tung, er legen din helt på jordet. Har du derimot ikke det, men f.eks jobber på et kontor så er det kanskje ikke så rart at fu får sykemelding. Kan ikke jordmor skrive ut svangerskapspenger til deg hvis du hat en tung jobb?

Anonymous poster hash: 3ac64...0c8

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.

Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig...

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Flere fastleger har den senere tiden uttalt seg i media om at gravide FORVENTER sykemelding, helt uten å ta tak i noe ved situasjonen selv. Som nevnt over har nettopp mange gravide ikke tatt hensyn til nye behov selv. Spise mer tilrettelagt kosthold, gå en tur på ettermiddagen og/eller ta en lur framfor husarbeid, herjing med unger, Passe på å få trent riktig og tilrettelagt. Gå til fysioterapi, naprapat, bassengtrening o.l.

 

Leger har også sagt at rasende gravide har byttet fastlege da legen har anbefalt å prøve noe av det tilrettelagte FØR sykemelding vurderes på nytt.

 

Jeg aner ikke hva du gjør, men mange gravide setter seg til uten at de selv jobber med å få et bedre svangerskap. De at du har lang reisevei er i grunn selvvalgt, så det teller ikke som grunn. Bruker du kollektivtransport kan du jo slappe av mens du reiser.

 

Hva gjør du selv for at svangerskapet skal bli bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hvis de gravide skal bare sove, trene og drite i unger og husarbeid, hvem skal ta vare på hus og barn da? Ikke alle har mann, familie rundt eller annen avlastning. Og ja, det ER urettferdig hvis mannen skal ta alt med barna og hus mens den gravide kun skal konsentrere seg om jobb, trening, soving og kos.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Poenget her er at de som IKKE er gravide forventes å frivillig jobbe redusert eller ta ut ferie, og da bør jo også de gravide gjøre det samme? Situasjonen er jo som regel forbigående både for den gravide og den som ikke er gravid, og man er ikke mer syk selv om man er gravid.  

 

Her framstilles det som om det forventes mer av gravide enn av de som ikke er det. Etter 8 år her inne vil jeg påstå at det ikke medfører riktighet. I de årene har gravide av flertallet fått beskjed om å ta vare på seg selv og nyte tiden, mens de som ikke har vært gravide får ta seg sammen, gå ned i stillingsprosent eller finne seg ny jobb. De har tross alt frivillig satt seg i situasjonen med mann, hus og barn.

 

Det samme kan vel sies om den gravide? Jeg mener ikke at SYKE mennesker skal tvinges i jobb, men det er revnende likegyldig om de er gravide eller ikke. Kroppen tåler ikke mer enn det kroppen tåler. 

 

Skal jeg som ikke gravid frivillig gå ned til 50% stilling, bruke ferien min eller bite tenna sammen når jeg går på en forbigående smell med fysiske og evt, psykiske plager, bør det samme forventes av den gravide. ellers bør begge ha rett på sykemelding.

 

Det er ikke verre for en gravid å ha smerter i kroppen, hodet, søvnforstyrrelser og slitenhet. Fosteret tåler det som regel helt godt. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

Jo, det er verre for en gravid å ha konstante smerter og null søvn. Man blir utslitt, takler fødselen dårligere, noe som ofte gjør at man må bruke tangforløsning eller KS. Har for øvrig aldri hørt som folk med store smerter som blir rådet til å gå ned i stilling og ikke blir sykmeldt, her har du en skikkelig dårlig lege hvis du er blitt behandlet slik. Er man for syk til å jobbe i en periode, så har man krav på sykmelding. Hvis perioden er lengre enn 1 år så skal man utredes av NAV, gå på AAP, delta i tiltak, evt omskolering. En lege kan da ikke diktere at du skal si opp eller redusere stilling når du faktisk ER for syk til å jobbe.

 

Og at du ikke forstår hvorfor en som er gravid og har ansvar for et foster i tillegg til seg selv skal behandles litt mer skånsomt enn en som kun har seg selv å ta vare på, er merkelig.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

 

Kommer an på hvilken type jobb du har. Har du en jobb som er fysisk tung, er legen din helt på jordet. Har du derimot ikke det, men f.eks jobber på et kontor så er det kanskje ikke så rart at fu får sykemelding. Kan ikke jordmor skrive ut svangerskapspenger til deg hvis du hat en tung jobb?

 

Anonymous poster hash: 3ac64...0c8

 

er det kanskje ikke så rart at du ikke får sykepenger skulle det stå

 

Anonymous poster hash: 3ac64...0c8

[Anonym bruker]

 

Jeg spiser veldig sunt, går 6 km hver dag (til og fra jobb den delen av veien bussen ikke går) og gjør ellers alt så riktig jeg kan for å bevare god helse. Har (dessverre) lang reisevei med kronglete pendling, men det er ikke annet valg i dagens arbeidsmarked. Svømming i varmtvannsbasseng skulle jeg mer enn gjerne prøvd, men er så sliten når jeg endelig kommer hjem og har spist at det er knapt så jeg orker å være litt sammen med eldstebarnet og gjøre lekser sammen med h*n før kveldsstell og legging og deretter er det dusj og legge meg selv pga jeg må stå opp 05.00 hver dag. Utover ettermiddagen og kvelden når jeg er sliten er magen så hard og stram at det er såvidt jeg klarer å lese for eldstebarnet pga jeg blir så kortpustet. Nevnte dette for legen som mente det var "spenninger i brystet". Virker ikke som han har hørt om kynnere engang og har forstår nok heller ikke hvor fullstappet det blir i magen på en dame på knappe 160 cm når det ligger en baby, en morkake og masse fostervann der inne.

Hadde ikke "forventninger" om å slippe å jobbe nei, men visste ærlig talt ikke at det var blitt så strengt at man måtte pine seg selv gjennom de få måendene i livet hvor man bærer fram et nytt liv.

HI

 

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Jeg ville først og fremst tatt tak i at du går 6 km hver dag. (På asfalt?) det er kanskje mye der grunnen ligger. Har du ikke bil du kan bruke til jobb?

 

Anonymous poster hash: e0872...470

[Anonym bruker]

"men visste ærlig talt ikke at det var blitt så strengt at man måtte pine seg selv gjennom de få måendene i livet hvor man bærer fram et nytt liv"

 

Det er denne ordbruken jeg reagerer på. Du gir deg selv en martyrrolle. Med disse ordene høres det nettopp ut som du forventer sykemelding. Hvorfor mener vi i Norge og tildels vesten at graviditeten skal være en koseperiode? Det er naturlig at man har plager, og langt på vei mange av dem tåler man å jobbe med i en periode. Familien tåler også at du i en periode yter mindre hjemme.    

 

Men... Hvis du merker at det ikke fungerer å jobbe, kontakter du legen på nytt. Trenger du 100%? Kanskje 30% hjelper, så du får kortere dager, eller en dag alene hjemme som du ligger og lader. Bruk egenmeldingsdager hvis du har igjen. Bruk feriedager. Hvis gåingen gjør deg mer sliten, kan du kjøres? 

Har du mann, synes jeg det bare er rett og rimelig at han tar ansvaret for huset, så det lille du har av energi kan brukes på barnet. Det er forbigående for ham også. 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

 

 

 

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.

Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig...

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Flere fastleger har den senere tiden uttalt seg i media om at gravide FORVENTER sykemelding, helt uten å ta tak i noe ved situasjonen selv. Som nevnt over har nettopp mange gravide ikke tatt hensyn til nye behov selv. Spise mer tilrettelagt kosthold, gå en tur på ettermiddagen og/eller ta en lur framfor husarbeid, herjing med unger, Passe på å få trent riktig og tilrettelagt. Gå til fysioterapi, naprapat, bassengtrening o.l.

 

Leger har også sagt at rasende gravide har byttet fastlege da legen har anbefalt å prøve noe av det tilrettelagte FØR sykemelding vurderes på nytt.

 

Jeg aner ikke hva du gjør, men mange gravide setter seg til uten at de selv jobber med å få et bedre svangerskap. De at du har lang reisevei er i grunn selvvalgt, så det teller ikke som grunn. Bruker du kollektivtransport kan du jo slappe av mens du reiser.

 

Hva gjør du selv for at svangerskapet skal bli bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hvis de gravide skal bare sove, trene og drite i unger og husarbeid, hvem skal ta vare på hus og barn da? Ikke alle har mann, familie rundt eller annen avlastning. Og ja, det ER urettferdig hvis mannen skal ta alt med barna og hus mens den gravide kun skal konsentrere seg om jobb, trening, soving og kos.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Nei! Han har frivillig satt seg i den forbigående situasjonen. Er man alene, stiller det seg annerledes enn om man har en partner. Hvorfor skal en ikke forvente at han tar ansvar? 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.

Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig...

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Flere fastleger har den senere tiden uttalt seg i media om at gravide FORVENTER sykemelding, helt uten å ta tak i noe ved situasjonen selv. Som nevnt over har nettopp mange gravide ikke tatt hensyn til nye behov selv. Spise mer tilrettelagt kosthold, gå en tur på ettermiddagen og/eller ta en lur framfor husarbeid, herjing med unger, Passe på å få trent riktig og tilrettelagt. Gå til fysioterapi, naprapat, bassengtrening o.l.

 

Leger har også sagt at rasende gravide har byttet fastlege da legen har anbefalt å prøve noe av det tilrettelagte FØR sykemelding vurderes på nytt.

 

Jeg aner ikke hva du gjør, men mange gravide setter seg til uten at de selv jobber med å få et bedre svangerskap. De at du har lang reisevei er i grunn selvvalgt, så det teller ikke som grunn. Bruker du kollektivtransport kan du jo slappe av mens du reiser.

 

Hva gjør du selv for at svangerskapet skal bli bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hvis de gravide skal bare sove, trene og drite i unger og husarbeid, hvem skal ta vare på hus og barn da? Ikke alle har mann, familie rundt eller annen avlastning. Og ja, det ER urettferdig hvis mannen skal ta alt med barna og hus mens den gravide kun skal konsentrere seg om jobb, trening, soving og kos.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Nei! Han har frivillig satt seg i den forbigående situasjonen. Er man alene, stiller det seg annerledes enn om man har en partner. Hvorfor skal en ikke forvente at han tar ansvar? 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

fordi hvis han gjør alt alene uten avlastning, og den gravide kun tar vare på jobben, og ikke familien, så kan HAN bli utslitt og sykmeldt på grunn av for stor belastning. Hvorfor må arbeidsgiveren til HI sin mann lide for at HI sin arbeidsgiver skal holdes skadesløs? Det er jo hun som er for syk til å jobbe, og hun som trenger sykmelding. Arbeidsgiver taper forresten heller ikke noe penger på dette, siden sykmelding i graviditeten dekkes av staten 100%. Hadde du tatt absolutt alt hjemme og slitt deg ut hvis din mann fikk en skade eller alvorlig sykdom og valgte å jobbe 100% slik at han overhode ikke fungerte ellers og brukte all tid hjemme på å kose seg mens du fløy rundt med husarbeid, unger, plikter og diverse annet uten hvile? Tror ikke det...

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

[Anonym bruker]

Martyrrolle? Fordi man er veldig sliten, har vondt mange steder og ønsker seg å ikke måtte jobbe 100%?

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.

Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig...

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Flere fastleger har den senere tiden uttalt seg i media om at gravide FORVENTER sykemelding, helt uten å ta tak i noe ved situasjonen selv. Som nevnt over har nettopp mange gravide ikke tatt hensyn til nye behov selv. Spise mer tilrettelagt kosthold, gå en tur på ettermiddagen og/eller ta en lur framfor husarbeid, herjing med unger, Passe på å få trent riktig og tilrettelagt. Gå til fysioterapi, naprapat, bassengtrening o.l.

 

Leger har også sagt at rasende gravide har byttet fastlege da legen har anbefalt å prøve noe av det tilrettelagte FØR sykemelding vurderes på nytt.

 

Jeg aner ikke hva du gjør, men mange gravide setter seg til uten at de selv jobber med å få et bedre svangerskap. De at du har lang reisevei er i grunn selvvalgt, så det teller ikke som grunn. Bruker du kollektivtransport kan du jo slappe av mens du reiser.

 

Hva gjør du selv for at svangerskapet skal bli bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

hvis de gravide skal bare sove, trene og drite i unger og husarbeid, hvem skal ta vare på hus og barn da? Ikke alle har mann, familie rundt eller annen avlastning. Og ja, det ER urettferdig hvis mannen skal ta alt med barna og hus mens den gravide kun skal konsentrere seg om jobb, trening, soving og kos.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Poenget her er at de som IKKE er gravide forventes å frivillig jobbe redusert eller ta ut ferie, og da bør jo også de gravide gjøre det samme? Situasjonen er jo som regel forbigående både for den gravide og den som ikke er gravid, og man er ikke mer syk selv om man er gravid.  

 

Her framstilles det som om det forventes mer av gravide enn av de som ikke er det. Etter 8 år her inne vil jeg påstå at det ikke medfører riktighet. I de årene har gravide av flertallet fått beskjed om å ta vare på seg selv og nyte tiden, mens de som ikke har vært gravide får ta seg sammen, gå ned i stillingsprosent eller finne seg ny jobb. De har tross alt frivillig satt seg i situasjonen med mann, hus og barn.

 

Det samme kan vel sies om den gravide? Jeg mener ikke at SYKE mennesker skal tvinges i jobb, men det er revnende likegyldig om de er gravide eller ikke. Kroppen tåler ikke mer enn det kroppen tåler. 

 

Skal jeg som ikke gravid frivillig gå ned til 50% stilling, bruke ferien min eller bite tenna sammen når jeg går på en forbigående smell med fysiske og evt, psykiske plager, bør det samme forventes av den gravide. ellers bør begge ha rett på sykemelding.

 

Det er ikke verre for en gravid å ha smerter i kroppen, hodet, søvnforstyrrelser og slitenhet. Fosteret tåler det som regel helt godt. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

 

 

Jo, det er verre for en gravid å ha konstante smerter og null søvn. Man blir utslitt, takler fødselen dårligere, noe som ofte gjør at man må bruke tangforløsning eller KS. Har for øvrig aldri hørt som folk med store smerter som blir rådet til å gå ned i stilling og ikke blir sykmeldt, her har du en skikkelig dårlig lege hvis du er blitt behandlet slik. Er man for syk til å jobbe i en periode, så har man krav på sykmelding. Hvis perioden er lengre enn 1 år så skal man utredes av NAV, gå på AAP, delta i tiltak, evt omskolering. En lege kan da ikke diktere at du skal si opp eller redusere stilling når du faktisk ER for syk til å jobbe.

 

Og at du ikke forstår hvorfor en som er gravid og har ansvar for et foster i tillegg til seg selv skal behandles litt mer skånsomt enn en som kun har seg selv å ta vare på, er merkelig.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

 

Poenget er vel at fosteret tåler MYE mer enn vi skal ha det til. Og nei, det er ikke verre for gravide å jobbe med smerter. 

 

HER INNE har folk som har nevnt symptomer som mangel på søvn (i en årrekke), utslitthet, nakke- , skulder- og ryggsmerter (ikke akutte), hodepiner osv., som er så slitne at de ikke får tid til sine 3 barn, hus og mann siden de bare sover,  fått beskjed om å bite tenna sammen, redusere stillingen, bytte jobb, bruke ferie. De har frivillig satt seg i situasjonen. Ofte har da den som har skrevet innlegget ytret ønske om 14 dagers sykemelding, ikke flere måneder.

 

De fleste gravide som beskriver samme symptomer har fått beskjed om å tenke på seg selv, nyte tiden og kose seg med magen.

 

Go figure!

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.

Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig...

 

Anonymous poster hash: 51c4a...c51

 

Flere fastleger har den senere tiden uttalt seg i media om at gravide FORVENTER sykemelding, helt uten å ta tak i noe ved situasjonen selv. Som nevnt over har nettopp mange gravide ikke tatt hensyn til nye behov selv. Spise mer tilrettelagt kosthold, gå en tur på ettermiddagen og/eller ta en lur framfor husarbeid, herjing med unger, Passe på å få trent riktig og tilrettelagt. Gå til fysioterapi, naprapat, bassengtrening o.l.

 

Leger har også sagt at rasende gravide har byttet fastlege da legen har anbefalt å prøve noe av det tilrettelagte FØR sykemelding vurderes på nytt.

 

Jeg aner ikke hva du gjør, men mange gravide setter seg til uten at de selv jobber med å få et bedre svangerskap. De at du har lang reisevei er i grunn selvvalgt, så det teller ikke som grunn. Bruker du kollektivtransport kan du jo slappe av mens du reiser.

 

Hva gjør du selv for at svangerskapet skal bli bedre?

 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

hvis de gravide skal bare sove, trene og drite i unger og husarbeid, hvem skal ta vare på hus og barn da? Ikke alle har mann, familie rundt eller annen avlastning. Og ja, det ER urettferdig hvis mannen skal ta alt med barna og hus mens den gravide kun skal konsentrere seg om jobb, trening, soving og kos.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

Nei! Han har frivillig satt seg i den forbigående situasjonen. Er man alene, stiller det seg annerledes enn om man har en partner. Hvorfor skal en ikke forvente at han tar ansvar?

 

Anonymous poster hash: 54944...905

 

fordi hvis han gjør alt alene uten avlastning, og den gravide kun tar vare på jobben, og ikke familien, så kan HAN bli utslitt og sykmeldt på grunn av for stor belastning. Hvorfor må arbeidsgiveren til HI sin mann lide for at HI sin arbeidsgiver skal holdes skadesløs? Det er jo hun som er for syk til å jobbe, og hun som trenger sykmelding. Arbeidsgiver taper forresten heller ikke noe penger på dette, siden sykmelding i graviditeten dekkes av staten 100%. Hadde du tatt absolutt alt hjemme og slitt deg ut hvis din mann fikk en skade eller alvorlig sykdom og valgte å jobbe 100% slik at han overhode ikke fungerte ellers og brukte all tid hjemme på å kose seg mens du fløy rundt med husarbeid, unger, plikter og diverse annet uten hvile? Tror ikke det...

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca

Hva med alenemødre/fedre? De må jobbe 100% og så ta seg av alt hjemme i tillegg! Ærlig talt så bør en mann klare det for en periode.

 

Man får senke kravene hjemme, leie vaskehjelp, få hjelp av naboer eller besteforeldre, handle en gang i uken, lage enklere mat enn man pleier osv.

 

Dersom HI går 6 km hver dag så er det nok der problemet ligger med vonde hofter, rygg og utslitthet. Da bør de prøve å endre det en periode. Ta bil eller taxi, sitte på med kollegaer eller noe annet.

 

Man må se hvilke muligheter man har og så endre disse. Ikke bare forvente en sykemelding.

 

Anonymous poster hash: e0872...470

[Anonym bruker]

Hvem som er martyrene her inne kan jammen diskuteres.

 

HI: Krev å komme til annen lege. At andre her inne mener at for mange sykemeldes skal du bare rett og slett lukke ørene for, da det hjelper deg utrolig lite.

 

Her inne er det kun lov å sitte hjemme om en har barna i bhg og koser seg med alenetid. At en er kjempesliten fordi en enda har barnet i magen er tull.

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Anonym bruker]

Skulle gjerne byttet fastlege, men pga det er fullt her har jeg fremdeles fastlege der vi bodde før. Forsåvidt en veldig ok fastlege, som dessverre er sykemeldt på ubestemt tid. Så nå er jeg henvist til denne vikaren og vet ikke noen mulighet for å få time hos noen andre.Ja, jeg forstår at man må regne med å bli sliten og ha noen plager når man er gravid. Men skal man virkelig presses til å jobbe fulltid helt frem til permisjonsstart? Synes det er å være i overkant streng jeg da. Det er en stor og tung jobb å bære frem et barn og om en gravid i perioder trenger å jobbe litt redusert uten å ha noen konkret sykdom så trodde jeg det var mulig... Anonymous poster hash: 51c4a...c51

Nei, det er ikke slik det fungerer. Og ja, såfremt det ikke foreligger noen andre symptomer enn vanlige svangerskapsplager så er det ikke slik at man trenger å jobbe redusert. Men jeg vet at mange har lav terskel for ikke å jobbe mer.

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

[Anonym bruker]

Hi - du kjenner kroppen din best, vet hva du orker og hvor DINE grenser går.

Dra til legen å forlang å få sykemelding, enten gradert eller full. Hvis du er utslitt er det ingen som tjener på det, og legen din er ikke deg.. Hn vet ikke hvor dine grenser er nådd.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7c505...946

[Anonym bruker]

Hvem som er martyrene her inne kan jammen diskuteres. HI: Krev å komme til annen lege. At andre her inne mener at for mange sykemeldes skal du bare rett og slett lukke ørene for, da det hjelper deg utrolig lite. Her inne er det kun lov å sitte hjemme om en har barna i bhg og koser seg med alenetid. At en er kjempesliten fordi en enda har barnet i magen er tull. Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

Hva mener du med at HI skal kreve å komme til annen lege? I prinsippet kan hun ikke det da man ikke tar imot andres pasienter om man selv er i jobb som pasientens fastlege, men det hun kan gjøre er å gå til privat lege (som f,eks Volvat der du får det du som du vil, mens de medisinske vurderingene er så som så).

Det er ingenting som heter å kreve å komme til annen lege. Sånn funker det ikke i det offentlige. Du kan spørre, men ikke kreve.

 

Krev, krev, krev! Det er Norges nye motto!

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

[Anonym bruker]

Hi - du kjenner kroppen din best, vet hva du orker og hvor DINE grenser går.

Dra til legen å forlang å få sykemelding, enten gradert eller full. Hvis du er utslitt er det ingen som tjener på det, og legen din er ikke deg.. Hn vet ikke hvor dine grenser er nådd.Anonymous poster hash: 7c505...946

Man kan faktisk ikke forlange en sykemelding. Da har du misforstått kraftig. Man kan å til legen og be om en vurdering mtp arbeidsevne, men man har ikke alltid krav på SM.

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

[smurfis]

Husker at vi fikk beskjed om at "mensen er ingen sykdom" på skolen. Neivel, men når jeg har så vondt at jeg nesten ikke klarer gå, da orker jeg ikke gymme liksom.

 

Håpløst. Noen kan danse seg gjennom svangerskapene og andre klarer nesten ikke røre seg, ingen svangerskap er like. At det er så vanskelig å forstå?

[magica fra tryll]

Kanskje du kan velge å jobbe redusert? Jeg liker ikke å jobbe fullt med småbarn eller som gravid. Derfor jobber jeg redusert fordi det er bra for min livskvalitet, har aldri, bank i bordet, vært sykemeldt i en alder av 47 år. Ja, det går ut over økonomien, men er jammen verdt det,-synes jeg...

[Anonym bruker]

 

Hvem som er martyrene her inne kan jammen diskuteres. HI: Krev å komme til annen lege. At andre her inne mener at for mange sykemeldes skal du bare rett og slett lukke ørene for, da det hjelper deg utrolig lite. Her inne er det kun lov å sitte hjemme om en har barna i bhg og koser seg med alenetid. At en er kjempesliten fordi en enda har barnet i magen er tull. Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

Hva mener du med at HI skal kreve å komme til annen lege? I prinsippet kan hun ikke det da man ikke tar imot andres pasienter om man selv er i jobb som pasientens fastlege, men det hun kan gjøre er å gå til privat lege (som f,eks Volvat der du får det du som du vil, mens de medisinske vurderingene er så som så).

Det er ingenting som heter å kreve å komme til annen lege. Sånn funker det ikke i det offentlige. Du kan spørre, men ikke kreve.

 

Krev, krev, krev! Det er Norges nye motto!

 

Anonymous poster hash: d45c1...c05

 

gud, så sure noen av dere er. Her hos oss kan vi kreve annen lege om fastlegen er borte, og vi ikke ønsker gå til den oppsatte vikaren.

 

Og ja, avogtil må en kreve. At du får problemer av den grunn får bli på din kappe.

 

Anonymous poster hash: 3a2a5...33b

[Anonym bruker]

Husker at vi fikk beskjed om at "mensen er ingen sykdom" på skolen. Neivel, men når jeg har så vondt at jeg nesten ikke klarer gå, da orker jeg ikke gymme liksom.

 

Håpløst. Noen kan danse seg gjennom svangerskapene og andre klarer nesten ikke røre seg, ingen svangerskap er like. At det er så vanskelig å forstå?

Men legen har faktisk vurdert ut i fra de symptomene hun har gitt, at hun er i stand til å jobbe. Da må hun jo prøve det og gå tilbake til legen om det ikke fungerer. Da kan hun forklare at selv om hun feks har lagt lista lavt i hjemmet, overlatt ansvar til mann og evt andre (vaskehjelp), fått avlastning til jobbveien, prøvd fysio for vondtene, tatt magnesium for leggkramper, tar en middagshvil, mosjonerer etter evne,  legger seg tidligere, spiser sunt og jobben har tilrettelagt - ikke klarer å jobbe. Viser hun at hun har prøvd, men ikke klarer det selv om hun har prøvd. da regner jeg med at legen ser det i et nytt lys.

 

Poenget er at man først må prøve å tilrettelegge både jobb, familielivet og aktiviteter. 

 

Anonymous poster hash: 54944...905

[Anonym bruker]

Husker at vi fikk beskjed om at "mensen er ingen sykdom" på skolen. Neivel, men når jeg har så vondt at jeg nesten ikke klarer gå, da orker jeg ikke gymme liksom.

 

Håpløst. Noen kan danse seg gjennom svangerskapene og andre klarer nesten ikke røre seg, ingen svangerskap er like. At det er så vanskelig å forstå?

 

problemet ligger i, som jeg har sett, det at mensen, fødselsskader, svangerskapsplager osv er KVINNEsykdommer. Hadde en mann hatt tilsvarende plager så hadde han fått sykmelding på dagen, og alle hadde støttet ham.

 

Anonymous poster hash: 483b7...2ca