plutselig stod 7 åringen på døra...

[mamma til adhd gutt<3]

Igjen...det var ingen kosestund...men en arena for å nå inn til gutten min og få han til å snakke,ikke bare bli kjeftet på for så at han skulle lukke seg helt..

[Gjest meg&mini]

HERREGUD DA!

 

Er det mulig å lage så mye styr ut av dette?

Nå har ikke jeg skolebarn enda, men skjer det at barnet mitt hadde kommet hjem søkkvåt og skoledagen snart var over, så hadde ikke jeg heller sendt henne tilbake.

 

Vi hadde også laget oss lunch, kanskje noe ekstra godt siden det var på en fredag. Vi hadde pratet om det som skjedde og kost oss hjemme. Det er på ingen måte belønning her i huset, men det er lov til å gjøre noe hyggelig og kose seg sammen når man først er hjemme.

Kanskje HI hadde tenkt til at de skulle lage rundstykker uansett?

 

Og du som skriver at HI definerer barnet sitt av ADHD'en, du er dagens teiteste. Gratulerer:)

Tror du at du kjenner HI personlig ut i fra det hun skriver om sønnen sin?

Jeg har ikke lest alle trådene hennes, men om hun bare skriver om de fine stundene hans, skryter av han osv. Er ikke det bare bra?

 

Jeg synes sønnen din er heldig, Hi. Du høres ut som en flott mor:)

[mamma til adhd gutt<3]

HERREGUD DA!

Er det mulig å lage så mye styr ut av dette?

Nå har ikke jeg skolebarn enda, men skjer det at barnet mitt hadde kommet hjem søkkvåt og skoledagen snart var over, så hadde ikke jeg heller sendt henne tilbake.

Vi hadde også laget oss lunch, kanskje noe ekstra godt siden det var på en fredag. Vi hadde pratet om det som skjedde og kost oss hjemme. Det er på ingen måte belønning her i huset, men det er lov til å gjøre noe hyggelig og kose seg sammen når man først er hjemme.

Kanskje HI hadde tenkt til at de skulle lage rundstykker uansett?

Og du som skriver at HI definerer barnet sitt av ADHD'en, du er dagens teiteste. Gratulerer:)

Tror du at du kjenner HI personlig ut i fra det hun skriver om sønnen sin?

Jeg har ikke lest alle trådene hennes, men om hun bare skriver om de fine stundene hans, skryter av han osv. Er ikke det bare bra?

 

 

 

 

Jeg synes sønnen din er heldig, Hi. Du høres ut som en flott mor:)

tuuuusen takk:-)

[Gjest meg&mini]

Igjen...det var ingen kosestund...men en arena fo å nå inn til gutten min og få han til å snakke,ikke bare bli kjeftet på for så at han skulle lukke seg helt..

Du trenger ikke å forsvare deg for en gjeng med knøl:)

Du håndterte situasjonen på den måten som du føler er riktig for DIN sønn.

[mamma til adhd gutt<3]

 

Igjen...det var ingen kosestund...men en arena fo å nå inn til gutten min og få han til å snakke,ikke bare bli kjeftet på for så at han skulle lukke seg helt..

Du trenger ikke å forsvare deg for en gjeng med knøl:)

 

 

Du håndterte situasjonen på den måten som du føler er riktig for DIN sønn.

 

Takk:-) litt sliten nå:-)

[Anonym bruker]

Hoved faktoren er nok at du -lagde det om til en kosestund. Det er ikke vanskelig å være en omsorgsfull forelder uten å ta i bruk belønning og kos i oppdragelsen. Spesielt ikke i etterkant av en atferd som i utgangspunktet ikke bør belønnes.

Ord er mindreverdige for barn. Det er så mye mer som snakker til dem. Etter min mening gir du motstridende signaler ved å snakke om at det ikke aksepteres, men samtidig belønne han med kos.

Veldig enig, det er dette poenget jeg har prøvd å gjøre i mine tidligere innlegg.

Men HI er uenig, og det må man nesten bare godta

 

Anonymous poster hash: 9b212...fe7

[Anonym bruker]

Du definerer han jo med diagnosen hans. Det viser du jo i nicket ditt. Han er først og fremst adhd gutt, ikke en gutt som tilfeldigvis har litt ekstra utfordringer og en diagnose. Tror du skal tenke gjennom hvordan du ser ha, og hvertfall signaler du gir andre når det gjelder ham.

 

Anonymous poster hash: 3dfea...26b

 

 

Rart med øyet som ser, gitt.... Ut fra nicket til HI så leser du at hun definerer sønnens sin først og fremst ut fra diagnosen, ikke som en gutt som har ekstra utfordinger pga en diagnose.

 

Når jeg først så nicket til HI for en tid tilbake så tenkte jeg at HI sikkert ønsker å vise at hun er stolt av gutten sin, og at hun ikke skammer seg over at han har den diagnosen han har.

 

Ganske forskjellige tolkninger man har...

Det jeg vet - og som denne og andre tråder har vist - er at enkelte grupper blir stigmatisert og ofte veldig negativt fremstilt. Også barn med slike diagnoser. I hverdagen er det mange som blir gitt inntrykk av at det er bedre å hysje ting ihjel, for man kan da umulig være stolt av slike vanskelige diagnoser.

Dette gjelder ikke bare barn med adhd, det gjelder like fullt voksne med f.eks. ME eller fibromyalgi, det kan til og med gjelde voksne med dysleksi!

Jeg har opplevd å ha hatt to fysisk diagnoser selv som blir sett på som "bare tull" av mange. For min del da har jeg alltid vært tydelig på at "ja, det har jeg". Av minst to grunner, ene er at det ikke er noe å skamme seg for. Det andre er å prøve å gi folk kunnskap om noe de sjeldent kan noe særlig om. Og ikke minst det at et stempel ikke sier noe om meg eller andre som person.

Jeg har tolket nicket til HI på samme måte.

 

Ditt syn er bare negativt, annie ....26b. Du velger å tolke det negativt selv om du på ingen måte har nok informasjon til å trekke konklusjoner.

Riktignok er jeg enig i at man skal ha et bevisst forhold til hvordan man ser på en diagnose og hvilke signaler man sender. Men der du velger å tolke HI bare negativt, tolker jeg det motsatt,  HI som en som har akseptert tilstanden og som ser gutten fremfor diagnosen. En som er bevisst hva det innebærer å takle sønnens spesielle behov. Men av alt hun har skrevet så føler jeg det alltid skinner gjennom at hun ser gutten før hun ser diagnosen. Hennes hverdag er imidlertid slik at de to ikke kan separeres, hun må forholde seg til diagnosen hver gang hun forholder seg til sønnen. Det betyr ikke at hun ikke ser gutten og den personen han er på lik linje som andre foreldre ser sine barn. HI må bare alltid forholde seg til begge deler.

 

HI virker gjennomtenkt. I motsetning til mange andre så flyr hun ikke i taket uten først å tenke gjennom hva hun sier og gjør overfor gutten sin.

 

Anonymous poster hash: 5775d...f11

[Solbollatilmamma]

Jeg greier ikke lese hele tråden, den er så full av skråsikre mødre som sitter på fasiten.

 

Om det er noen trøst synes jeg ikke det hjelper å rope, kjefte, straffe, etc. Det fungerer svært godt å snakke med barna. Jeg trenger ikke bli sint for å kunne forklare at de må gi beskjed eller spørre før de går noen steder.

[mamma til adhd gutt<3]

Vi kan jo diskutere "kosestund' til vi blir blå,men velger heller å se det som positivt at ingen ser ting likt og at alle er forskjellige:-)

[mamma til adhd gutt<3]

Jeg greier ikke lese hele tråden, den er så full av skråsikre mødre som sitter på fasiten.

 

Om det er noen trøst synes jeg ikke det hjelper å rope, kjefte, straffe, etc. Det fungerer svært godt å snakke med barna. Jeg trenger ikke bli sint for å kunne forklare at de må gi beskjed eller spørre før de går noen steder.

 

Nettopp:-)

[Anonym bruker]

Noen ganger må det milde midler til for at et barn skal snakke! 

Jeg husker godt en episode fra min egen barndom: dette var i barnehagen, jeg var vel 4 år.  Jeg hadde ved et uhell knust et vindu i barnehagen da vi var ute (hadde kastet noe på det, skjønte ikke at det kom til å knuse!). Jeg var skamfull og fra meg, og bare gråt. En voksen tok meg med inn (å kunne være INNE i utetiden ble sett på som det beste som kunne skje blant oss barna),  og der fikk jeg et puslespill.  Jeg ble overlatt til meg selv en stund mens jeg satt og puslet. Så kom den voksne inn igjen og startet en samtale, der hun til slutt fikk ut av meg hvordan dette hadde skjedd.  
Kunne jeg opplevd det som en belønning å få sitte inne med et puslespill? ja sikkert, men det tviler jeg på at jeg gjorde.  Dette var den ansattes måte å få meg til å snakke på, og det virket jo til slutt. Jeg trengte å bli roet ned og se at ikke alle var sinte før jeg turte å si noe.

Anonymous poster hash: b483a...a22

[Anonym bruker]

#111 Men de voksne kjente deg nok såpass at de forstod at du ikke hadde knust vinduet med vilje. Det kan ikke sammenlignes. Denne gutten visste jo at han gjorde noe galt. Det første han sa til sin mor var at han visste veien hjem, og at han hadde passet på i trafikken..

 

Det er stor forskjell på dette.

 

Men men. Nok om dette nå synes jeg. Uansett hva HI ville med dette innlegget, så var det ikke å få tilbakemeldinger på hva vi andre syntes om det. Hun var nok mest ute etter "likes" for å si det sånn

 

Anonymous poster hash: ccb4a...5b7

[Gjest ronja røverdatter]

 

Joda, gutten burde ikke stukket av fra skolen.....Men her er det da virkelig læreren og evt assistenter som har sviktet.

Enig.

 

 

Sist jeg sjekket hadde vi ikke lov til å holde barn i bånd eller håndjern.  Så lenge den loven ikke blir forandret, vil man alltid kunne risikere at barn går hjem fra skolen uten lov.  Skole er ikke barnehage, selv ikke for barn med assistent.  Heldigvis får de aller fleste barn, med eller uten assistent lov til å leke og utfolde seg uten å måtte holde en voksen i hånda.  Prisen man betaler for det, er at det av og til skjer at barn, spesielt de yngste, av og til stikker av i et ubevoktet øyeblikk.  Det skal kanskje ikke mer til enn at læreren eller assistenten blir opptatt av et annet barn som også fortjener oppmerksomhet.

 

Derfor er det viktig at barna lærer at de ikke får lov til å gå hjem og at både foreldre og skole håndterer det på en god måte når det skjer.  For det skjer, ikke bare med barn med adhd, det kan skje med ditt helt "normale" barn også  Det var godt at HI ringte læreren i alle fall, og da er jeg ganske så sikker på at de i samråd håndterte det på den måten som var best der og da.

[MammantilNurket]

Det er ingen sak å stikke av fra skolen eller utflukter. De fleste skolebarn vet at det ikke er lov og det er jeg sikker på at sønnen til HI også vet.

Når det er sagt handler det i denne sammenhengen om et barn med _ADHD_.

Dette barnet har _sannsynligvis_ også (noe) redusert impulskontroll. Det er heller ikke utenkelig at han strever litt med risikovurdering/konsekvenstenkning.

Situasjonen er denne: Han er våt og kald, har det ikke særlig godt og han vet at mor er hjemme.

Det er da ikke noen oddsbombe at han drar hjem?

Jeg synes mor gjorde det rette her: hun tar barnet inn, fjerner ubehaget og skaper deretter en trygg og god ramme for DIALOG med sin sønn. *klapp på skulderen til mor her*

Det er, i følge mine erfaringer, ganske poengløst å sette i gang å kjefte på en barn med ADHD.

Det er selvsagt ikke optimalt at gutten stikker av fra skolen. Det er derfor viktig å gi ham gode strategier slik at han vet hva han skal gjøre dersom han havner i tilsvarende situasjoner senere (si fra til lærer, ha med skiftetøy i sekken sin osv.)

 

Jeg mener at HI gjorde det rette

[Anonym bruker]

Vil bare si hurra for deg, hi, du må være en fantastisk sterk person som orker å svare så saklig og fornuftig på alle idiotinnlegg her! Gratulerer til deg! Orka tilslutt ikke lese alle svar, selv syns jeg innlegget ditt var et morsomt eksempel på hvordan barn kan være impulsive. Og så flott med en lærer som bryr seg om sine elever og tar seg tid til hjemmebesøk for å løse situasjonen og prate om det hele! Jeg sitter bare og måper over alle svar du har fått, trodde ikke det fantes så mange kverulanter til foreldre jeg...

 

Anonymous poster hash: 63f58...13b

[mamma til adhd gutt<3]

Vil bare si hurra for deg, hi, du må være en fantastisk sterk person som orker å svare så saklig og fornuftig på alle idiotinnlegg her! Gratulerer til deg! Orka tilslutt ikke lese alle svar, selv syns jeg innlegget ditt var et morsomt eksempel på hvordan barn kan være impulsive. Og så flott med en lærer som bryr seg om sine elever og tar seg tid til hjemmebesøk for å løse situasjonen og prate om det hele! Jeg sitter bare og måper over alle svar du har fått, trodde ikke det fantes så mange kverulanter til foreldre jeg... Anonymous poster hash: 63f58...13b

Tuusen takk:-) prøver så godt jeg kan å svare så saklig jeg kan:-)

[mamma til adhd gutt<3]

#111 Men de voksne kjente deg nok såpass at de forstod at du ikke hadde knust vinduet med vilje. Det kan ikke sammenlignes. Denne gutten visste jo at han gjorde noe galt. Det første han sa til sin mor var at han visste veien hjem, og at han hadde passet på i trafikken..

Det er stor forskjell på dette.

Men men. Nok om dette nå synes jeg. Uansett hva HI ville med dette innlegget, så var det ikke å få tilbakemeldinger på hva vi andre syntes om det. Hun var nok mest ute etter "likes" for å si det sånn Anonymous poster hash: ccb4a...5b7

Det jeg ville var å dele en historie,og høre om kanskje andre har hatt lignende opplevelser,ikke få mest "likes"