Nå er jeg så lei!

[Anonym bruker]

Hei HI =) 

Jeg tror deg. Jeg har vært her i årevis (tidligere som LisseUmmaNuddeAtteJam) og kjenner igjen historien din fra før, lurer faktisk på om vi ikke snakka litt privat også en periode. 

 

Jeg ville bare si at jeg håper dere får den hjelpen dere trenger nå, og at du klarer å beholde den styrken du så tydelig har utvilket gjennom år med motgang. Forsøk å sette deg selv først, ikke tenk på hva moren din vil si eller tenke eller mene, fokuser på deg selv og søstrene dine. 

 

Selv om du er nesten voksen nå (og lever et voksent liv) så tror jeg det er lurt om du finer noen andre trygge voksenpersoner å snakke med. Det er ikke alt man skal bære alene, så i tillegg til psykologen du har fått tilbud om vil jeg anbefale deg å snakke med flere rundt deg. Det er god hjelp i å dele tanker og bekymringer med noen som er stødige og som man har tillit til. 

 

Jeg ønsker deg og søstrene dine alt godt. 

Heipådei

Takk for koselig svar, varmer så mye med gode ord! Tror ikke jeg har pratet med noen her tidligere privat, men veldig trist om noen er i samme båt som meg. Håper ihvertfall den personen har klart å komme seg opp og frem, for det krever så mye mot og styrke for å gjøre det rette mot en selv og de som faktisk fortjener å ha det godt rundt seg. Har hatt mange "kamper" med meg selv, og tilslutt klarte jeg ta saken videre å gjøre det jeg har gjort.

 

Får utrolig god hjelp og oppfølging, ting har ikke gått helt som det burde i det siste, men krysser fingrene for at det går seg til. Må bare lære meg å ta en dag av gangen, kan ikke forberede meg på morgendagen som vil komme. Får desverre veldig lite beskjed om hvordan ting skjer, så jeg er ikke forberedt på den måten jeg skulle ønske. Har hatt et par pressede situasjoner som jeg gjerne skulle vært foruten. 

 

Ting er ikke som jeg trodde de kom til å bli, men håper det endrer seg og blir bra til slutt. Kan bare gå en vei når man er på bunnen.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Mamma4livet]

Jeg har akkurat lest gjennom tråden for første gang og er stum av beundring over deg HI. I mitt yrke som lærer så har jeg vært borti et par tilfeller som deg. Barn er veldig lojale mot sine foreldre,selv når de direkte blir spurt om hjemmeforholdene så "lyver" de for å beskytte mor/far. Dette er dessverre ikke uvanlig.

 

Du er endelig kommet dit at du tør å kontakte hjelp og å se hva som er best for dine søsken og deg selv. Jeg håper du får god hjelp fremover, men i noen tilfeller så kan ting ta tid. Du må kanskje kontakte bv flere ganger for å få fortgang i din sak, desverre. Ha likevel positive tanker om at fremtiden kommer til å bli bedre, selv om tiden fremover kanskje føles verre og som en ekstra belastning for deg.

 

Jeg sender deg en varm klem fordi du er et godt menneske! (Og det mener jeg selv om du kanskje har gjort ting tidligere som du ikke er stolt av.)

 

Hold oss orientert om hva som skjer fremover. Det er mulig du nå fremover har nok med deg selv, men når ting begynner å bli litt lettere så kan du lage en oppdateringsinnlegg.

 

Igjen - en varm og god klem til deg!

[Anonym bruker]

Jeg har akkurat lest gjennom tråden for første gang og er stum av beundring over deg HI. I mitt yrke som lærer så har jeg vært borti et par tilfeller som deg. Barn er veldig lojale mot sine foreldre,selv når de direkte blir spurt om hjemmeforholdene så "lyver" de for å beskytte mor/far. Dette er dessverre ikke uvanlig.

 

Du er endelig kommet dit at du tør å kontakte hjelp og å se hva som er best for dine søsken og deg selv. Jeg håper du får god hjelp fremover, men i noen tilfeller så kan ting ta tid. Du må kanskje kontakte bv flere ganger for å få fortgang i din sak, desverre. Ha likevel positive tanker om at fremtiden kommer til å bli bedre, selv om tiden fremover kanskje føles verre og som en ekstra belastning for deg.

 

Jeg sender deg en varm klem fordi du er et godt menneske! (Og det mener jeg selv om du kanskje har gjort ting tidligere som du ikke er stolt av.)

 

Hold oss orientert om hva som skjer fremover. Det er mulig du nå fremover har nok med deg selv, men når ting begynner å bli litt lettere så kan du lage en oppdateringsinnlegg.

 

Igjen - en varm og god klem til deg!

 En liten digresjon, men det var utrolig hyggelig å se deg igjen Mamma4livet

 

Anonymous poster hash: 8470f...ed4

[Anonym bruker]

Hvordan går det med deg, HI?

 

Jeg tenker stadig på deg og om dere har fått noe hjelp. Det å gå og vente er ofte nesten vanskeligere enn når ting begynner å skje.

 

Håper inderlig at det går bra med deg og at du og søstrene dine har fått god hjelp!

 

En varm klem til deg <3

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

Samme her! Tenker stadig på dere og håper dere får hjelp! Klem fra meg!

Anonymous poster hash: e9192...74b

[Anonym bruker]

Så fint at denne tråden ble hentet fram igjen. Jeg lurer også på hvordan det går med deg og dere, hi. Tenker faktisk ofte på dere. Hvis du orker etter hvert, kom gjerne med en oppdatering!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[ung og dum]

Hei, så koselig å se at dere tenker på oss. 
Utrolig mye har skjedd i det siste, og jeg sliter litt med å henge med på alt. Barnevernet dukket bare opp på døren uten noe forvarsel, og selvfølgelig var mamma full. Jentene ble hentet ut og plassert i beredskapshjem på dagen! Jeg er både glad, men også veldig trist for måten det skjedde på. Dem var ikke forberedt, og har vært redd og usikker og gråter vist mye. Har ikke besøkt dem så mye, fått beskjed om at jeg må ta vare på meg selv nå- og at de skal hjelpe jentene. Alt er bare grusomt!
Mamma har skjønt at jeg har noe med dette å gjøre, så jeg får ofte veldig sinte meldinger av henne. Det er så sårt, og jeg føler at jeg har ødelagt så mye i det siste. Det er grusomt, trodde jeg skulle bli glad for å få hjelp- men det er jeg ikke
Ingen av oss hadde det godt slik det var hjemme hos mamma, men det gjør så innmari vondt innvendig Jeg vil bare gråte, er kvalm innvendig av smerter. 
Føler jeg har skuffet alle rundt meg, og tenker ofte på hvordan jeg kunne gjort dette på en mildere måte. Nå er jeg redd alle skal finne ut av dette, for vi bor på en liten plass hvor alle kjenner alle. Er så redd hva de blir til å tenke om mamma, for innerst inne er hun snill og god. Hun er vår mamma, og jeg er hvertfall glad i henne uansett. Men jeg skulle ønske hun klarte å være der for oss, og være en mamma som stilte opp og brydde seg som andre mødre. 
Hva som blir til å skje videre etter dette er jeg usikker på, men mamma blir til å få tilbud om hjelp. Hva som skjer med jentene er uvisst, emn jeg har gitt beskjed om at jeg gjerne ønsker å ha dem om det er mulighet for å få det til. 

Ellers har jeg ikke så mye å fortelle. Jobber veldig med meg selv, for noe i meg angrer som bare det. Dette er jo det beste for jentene, men det er så urettferdig Tenker ofte hvorfor dette skjer med oss, men nå har jeg selv skyld i at dette er tatt opp med b.v. og at ting er som de er.

 

Hi

[Anonym bruker]

Du skal være stolt av deg selv og det du har gjort. Du er tøff. Selv om du har det vanskelig og vondt nå, så har du nok gjort det beste både for jentene, deg selv og moren din. Jeg håper virkelig moren din for hjelp.

Og du må ikke glemme deg selv oppi alt dette. Søk hjelp selv også hvis du føler du trenger det. En voksen, helsesøster, psykolog e.l. Du skal ikke tro du har gjort noe galt. Du vil nok når alt har roet seg, se at du ha gjort det beste for alle parter.

 

Ønsker deg lykke til og vil gi deg en stor klem

Anonymous poster hash: e8f57...f3a

[Anonym bruker]

Du vet nok innerst inne at du har gjort det rette! Jeg synes at du skal lytte til barnevernets råd om å tenke på deg selv nå. Det er bare trist at moren din ikke går i seg selv eller har selvinnsikt nok til å innse at noe måtte gjøres.<br /><br />Ta vare på deg selv nå i tiden fremover! Jeg synes at du bør ta kontakt med noen som du kan prate med. Alle kommuner har psykiatrisk sykepleier som man kan ta kontakt med for samtaler. Det kan være bra for deg å prate med en fagperson nå som hjelper deg med å bearbeide følelsene og hjelper deg til å innse at det er moren din som har sviktet - ikke du.<br /><br />Sender deg en stor klem!<br />

 

Anonymous poster hash: c36d1...27f

[Anonym bruker]

Søstrene dine går kanskje gjennom en vanskelig omstilling nå, men du har uten tvil reddet resten av barndommen deres! Jeg håper du også får den oppfølgingen du trenger og fortjener. Bor du fortsatt sammen med din mor? Har du noen å prate med? Ingen tvil om at dette kommer til å være vanskelig fremover, men jeg håper du etter hvert klarer å bli helt overbevist om at du gjorde det rette. Noen andre burde fanget opp situasjonen mye tidligere og meldt ifra. Når det ikke skjedde, var det uendelig godt at du hadde styrke til å gjøre det.

 

Ønsker deg og søstrene dine alt godt fremover!!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Og du, du har ikke ødelagt noe som helst. Det har moren din klart helt selv. Ingen andre enn henne er skyld i denne situasjonen, ikke la henne få deg til å tro noe annet!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Jeg tenker stadig på deg og lurer på hvordan det går med deg og søsknene dine, HI!

 

Sender deg mange gode tanker <3

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Virginia.]

Hei, så koselig å se at dere tenker på oss. 

Utrolig mye har skjedd i det siste, og jeg sliter litt med å henge med på alt. Barnevernet dukket bare opp på døren uten noe forvarsel, og selvfølgelig var mamma full. Jentene ble hentet ut og plassert i beredskapshjem på dagen! Jeg er både glad, men også veldig trist for måten det skjedde på. Dem var ikke forberedt, og har vært redd og usikker og gråter vist mye. Har ikke besøkt dem så mye, fått beskjed om at jeg må ta vare på meg selv nå- og at de skal hjelpe jentene. Alt er bare grusomt!

Mamma har skjønt at jeg har noe med dette å gjøre, så jeg får ofte veldig sinte meldinger av henne. Det er så sårt, og jeg føler at jeg har ødelagt så mye i det siste. Det er grusomt, trodde jeg skulle bli glad for å få hjelp- men det er jeg ikke

Ingen av oss hadde det godt slik det var hjemme hos mamma, men det gjør så innmari vondt innvendig Jeg vil bare gråte, er kvalm innvendig av smerter. 

Føler jeg har skuffet alle rundt meg, og tenker ofte på hvordan jeg kunne gjort dette på en mildere måte. Nå er jeg redd alle skal finne ut av dette, for vi bor på en liten plass hvor alle kjenner alle. Er så redd hva de blir til å tenke om mamma, for innerst inne er hun snill og god. Hun er vår mamma, og jeg er hvertfall glad i henne uansett. Men jeg skulle ønske hun klarte å være der for oss, og være en mamma som stilte opp og brydde seg som andre mødre. 

Hva som blir til å skje videre etter dette er jeg usikker på, men mamma blir til å få tilbud om hjelp. Hva som skjer med jentene er uvisst, emn jeg har gitt beskjed om at jeg gjerne ønsker å ha dem om det er mulighet for å få det til. 

 

Ellers har jeg ikke så mye å fortelle. Jobber veldig med meg selv, for noe i meg angrer som bare det. Dette er jo det beste for jentene, men det er så urettferdig Tenker ofte hvorfor dette skjer med oss, men nå har jeg selv skyld i at dette er tatt opp med b.v. og at ting er som de er.

 

Hi

 

Du har gjort det helt riktige ut fra det jeg ser du beskriver her HI. Ønsker dere en bedre fremtid .

 

Synes du kan si fra at du er uenig i at dine søsken ikke burde ha kontakt med deg akkurat nå, dersom du er det.

[ung og dum]

Hei dere, så koselig å se at dere tenker på meg! Har ikke vært inne her på en stund, så har ikke sett at det har vært skrevet noe her. 

Igjen er det store ting som har skjedd siden sist jeg skrev noe her. For ca. 1 uke siden flyttet jeg og søstrene mine inn på en foreldre/barn-avdeling på et barnehjem. Her skal vi bo i 3 mnd og bli observert. Jeg har faktisk bedt om å få ha jentene boende hos meg, så nå skal vi bo her for å bli observert og få hjelp. Men også skjekke om jeg er "god nok" til å være "alenemor" til dem. Om det skulle bli slik at jeg får ha dem boende hos meg, blir jeg til å få hjelp av en fosterfamilie - slik at jeg ikke blir alene med dem hele tiden + at jeg hele tiden vil ha barnevernet i ryggen. Dem har vært utrolig gode å ha nå i denne tiden, og vi har fått utrolig mye hjelp, støtte og veiledning. 

Mamma har jeg ikke hatt mye kontakt med. Får ofte meldinger når hun er kjempefull. Det er virkelig hatefulle meldinger, men nå har jeg klart å kommet meg litt over det. Det er selvfølgelig kjempesårt og ødelegger meg innvendig, men jeg må bare være sterk. Det er jo ofte fylla som prater når hun sender disse. Jeg forstår at hun er skuffet og sint, men hun har ikke prøvd å forbedret seg heller for å faktisk få til en endring.
Hun har 3 ganger blitt kalt inn til møter med barnevernet, men aldri dukket opp. Hun viser null interesse, og det virker som hun drikker mer enn tidligere- uten at jeg skal si det helt klart. 

Men nå satser jeg ihvertfall på bedre tider for jentene, dem virker til å takle dette utrolig fint. Det er så godt!
Og jeg klarer å slappe mere av, er så godt å ha dem sammen med meg igjen. Jeg har virkelig savnet dem da dem bodde i beredskapshjem. 
Så alt i alt har vi det fint, får god støtte og veiledning og det kan se ut til at dette blir til å løse seg på en grei måte for oss. Eneste minuset er at mamma ikke er noe sammarbeidsvillig her, så det ødelegger jo veldig mye for hennes del. Men vi skal nok klare dette uten henne med all den andre gode hjelpen vi får. 
Ingen som aner hvor takknemlig jeg er!
Nå begynner jeg faktisk å se hvor godt det var for oss alle å komme oss bort derifra. Utrolig hvor man tilpasser seg i slike situasjoner når man må, men vi har det så mye bedre og mer fredelig uten henne. Trist å si, men sant.

[Anonym bruker]

Hei dere, så koselig å se at dere tenker på meg! Har ikke vært inne her på en stund, så har ikke sett at det har vært skrevet noe her. 

 

Igjen er det store ting som har skjedd siden sist jeg skrev noe her. For ca. 1 uke siden flyttet jeg og søstrene mine inn på en foreldre/barn-avdeling på et barnehjem. Her skal vi bo i 3 mnd og bli observert. Jeg har faktisk bedt om å få ha jentene boende hos meg, så nå skal vi bo her for å bli observert og få hjelp. Men også skjekke om jeg er "god nok" til å være "alenemor" til dem. Om det skulle bli slik at jeg får ha dem boende hos meg, blir jeg til å få hjelp av en fosterfamilie - slik at jeg ikke blir alene med dem hele tiden + at jeg hele tiden vil ha barnevernet i ryggen. Dem har vært utrolig gode å ha nå i denne tiden, og vi har fått utrolig mye hjelp, støtte og veiledning. 

 

Mamma har jeg ikke hatt mye kontakt med. Får ofte meldinger når hun er kjempefull. Det er virkelig hatefulle meldinger, men nå har jeg klart å kommet meg litt over det. Det er selvfølgelig kjempesårt og ødelegger meg innvendig, men jeg må bare være sterk. Det er jo ofte fylla som prater når hun sender disse. Jeg forstår at hun er skuffet og sint, men hun har ikke prøvd å forbedret seg heller for å faktisk få til en endring.

Hun har 3 ganger blitt kalt inn til møter med barnevernet, men aldri dukket opp. Hun viser null interesse, og det virker som hun drikker mer enn tidligere- uten at jeg skal si det helt klart. 

 

Men nå satser jeg ihvertfall på bedre tider for jentene, dem virker til å takle dette utrolig fint. Det er så godt!

Og jeg klarer å slappe mere av, er så godt å ha dem sammen med meg igjen. Jeg har virkelig savnet dem da dem bodde i beredskapshjem. 

Så alt i alt har vi det fint, får god støtte og veiledning og det kan se ut til at dette blir til å løse seg på en grei måte for oss. Eneste minuset er at mamma ikke er noe sammarbeidsvillig her, så det ødelegger jo veldig mye for hennes del. Men vi skal nok klare dette uten henne med all den andre gode hjelpen vi får. 

Ingen som aner hvor takknemlig jeg er!

Nå begynner jeg faktisk å se hvor godt det var for oss alle å komme oss bort derifra. Utrolig hvor man tilpasser seg i slike situasjoner når man må, men vi har det så mye bedre og mer fredelig uten henne. Trist å si, men sant.

 

Så godt å høre! Nå ble jeg ordentlig glad

 

Anonymous poster hash: 9a84c...b5c

[Virginia.]

Skulle ikke være anonym over her .

[Astamor]

Klem til deg, HI!

 

Fantastisk at søstrene dine har deg. Lykke, lykke til!

[Anonym bruker]

Kjære deg Hi, du er fantastisk!!! søstrene dine er heldige som har en så omsorgsfull og god storesøster!! Håper du også får tid til å ta vare på deg selv!! Godt å lese at du får så fin oppfølging! Tragisk at situasjonen er som den er, men oppi elendigheten har dere hvertfall hverandre!! Tenker på deg og er veldig imponert! Varm klem til deg!!!!

 

Anonymous poster hash: c37ec...eaa

[det er berre mordi]

Utruleg kjekt å lese at det går bra! Eg har tenkt mykje på denne tråden her.

Ønsker dykk alt godt i framtida og lykke til

[Anonym bruker]

Kjære hi, nå ble jeg helt rørt her. Har tenkt ofte på deg og dere og synes det er fantastisk å høre at det går etter forholdene så bra. Så flott at systemet fungerer og at dere får den hjelpen dere trenger!

 

Jeg skjønner at det må være fryktelig vondt at din mor er sint, du hadde fortjent bedre enn det!! Men reaksjonen hennes og hennes manglende vilje til å endre seg viser vel også hvor riktig det var av deg å si ifra.

 

Ønsker deg og dere alt godt for fremtiden!

 

Stor klem fra meg

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Kjære deg! Det ser jo ut som om det aller beste som kunne skjedd virkelig har skjedd. Dere er sammen igjen og får masse hjelp og veiledning. Fy søren, så rørt jeg ble av å lese dette! Utrolig herlig å høre at systemet har virket i deres tilfelle!

 

Dere var i en så ufattelig sår og vanskelig situasjon som du håndterte helt fantastisk bra. Nå har du klart det! Du har reddet deg selv og ikke minst søsknene dine fra en uhyggelig barndom. Du er virkelig en heltinne! Vær skikkelig stolt av deg selv! Stor klem fra meg.

Anonymous poster hash: e9192...74b

[ung og dum]

Takk for gode ord. Jeg hadde faktisk aldri turt å gå så langt uten ordene og den gode hjelpa i fra dere. Dere har virkelig fått meg til å tenke mye lengre enn jeg selv ville hatt evne til. Så uten dere hadde vi nok enda bodd i det jeg ville kalle et helvette. Nå ser jeg virkelig hvor trist og tungt vi hadde det, nå trenger ingen av oss å være redd eller bekymret i samme grad lengre Vi kan lene oss tilbake og senke skuldrene og kose oss. Vi har virkelig fått topp hjelp på alle måter, og jeg kan ikke få takket hverken dere eller systemet godt nok. Som ei over her sier, så har virkelig systemet virket for oss. Og jeg er så uendelig takknemlig for det!
Vi kunne ikke fått det bedre enn vi har det nå, alle er bare gode og hjelpsomme på alle måter. Når ting er som verst kan det bare gå en vei- og det er oppover. 

Tidligere har jeg ikke kjent etter eller sett hvor ille vi har hatt det, tror vi alle bare har gjort vårt beste for å komme oss igjennom det. Men nå når vi er kommet oss ut har jeg kjent på hvordan et "vanlig" liv kan være. Jeg sier ikke at alt er rosenrødt og jeg lever i sus og dus, for det gjør jeg ikke. Det er mye å ta tak i og vi har enda en lang vei å gå, men bare det å komme seg ut har virkelig løftet oss.

Men jeg er nødt til å si det igjen- jeg hadde ALDRI turt å ta det steget å be om hjelp om det ikke hadde vært for dere!! Så dere har hjulpet både meg og søstrene mine til å få en ny og mye bedre hverdag! Og det fortjener dem virkelig!

Stor klem til dere alle

[Anonym bruker]

Det er så utrolig godt å høre at du og søstrene dine har fått det så mye bedre!

 

Jeg tenkte på deg sist i går, faktisk, og lurte på hvordan dere har det

Setter pris på at du oppdaterer!

 

Det er godt damene her inne har vært til hjelp - det er mange flotte damer her inne. Men det var du som turde å spørre om hjelp, det er du som har stått i dette, og det er du som har søkt hjelp og gjennomført videre. Du skriver at søstrene dine fortjener en bedre hverdag enn det dere hadde - men det gjorde sannelig du også!

 

Når jeg tenker på deg så blir jeg stadig så imponert over din tydelige kjærlighet til søstrene dine og det ansvaret du tar - og har tatt hele veien! Jeg blir helt rørt når jeg tenker på det!

 

Du satte selv i gang prosessen som fikk ting til å skje, og det var det tøffeste steget, tror jeg. Som du selv sier, så har dere en vei å gå fremdeles. Men nå kan dere gå den uten det enorme presset og stresset dere levde under tidligere, dere trenger ikke gå rundt og være redde for hvordan ting er og hvordan ting blir.

Jeg er utrolig glad for å høre at dere får så god støtte av alle rundt dere og at systemet har fungert.

Dere tre fortjener det virkelig! Og at du som er så ung tar på deg det ansvaret som du gjør (og har gjort i så mange år allerede), det viser for en fantastisk person du er! Du er heldig som har dine søstre - men jammen er de heldige som har deg også. Hvor heldige vil de trolig ikke fullt ut skjønne før de selv blir voksne.

 

Du skal være stolt av deg selv for det du har gjort og det du gjør videre! Pass på at du får være deg selv også oppi dette, at du får litt tid til å være deg. Og bruk mer enn gjerne oss damene på forumet til stort og smått om du skulle trenge det.

 

Jeg håper livet roer seg og blir godt for dere alle tre, at dere fortsatt vil få den støtten og hjelpen dere trenger slik at dere får jobbet dere ut av det som har vært.

 

Dere fortjener bare det beste fremover! ❤

 

Stor klem til deg

 

Anonymous poster hash: 45620...74d

[Anonym bruker]

 

Det er så utrolig godt å høre at du og søstrene dine har fått det så mye bedre!

 

Jeg tenkte på deg sist i går, faktisk, og lurte på hvordan dere har det

Setter pris på at du oppdaterer!

 

Det er godt damene her inne har vært til hjelp - det er mange flotte damer her inne. Men det var du som turde å spørre om hjelp, det er du som har stått i dette, og det er du som har søkt hjelp og gjennomført videre. Du skriver at søstrene dine fortjener en bedre hverdag enn det dere hadde - men det gjorde sannelig du også!

 

Når jeg tenker på deg så blir jeg stadig så imponert over din tydelige kjærlighet til søstrene dine og det ansvaret du tar - og har tatt hele veien! Jeg blir helt rørt når jeg tenker på det!

 

Du satte selv i gang prosessen som fikk ting til å skje, og det var det tøffeste steget, tror jeg. Som du selv sier, så har dere en vei å gå fremdeles. Men nå kan dere gå den uten det enorme presset og stresset dere levde under tidligere, dere trenger ikke gå rundt og være redde for hvordan ting er og hvordan ting blir.

Jeg er utrolig glad for å høre at dere får så god støtte av alle rundt dere og at systemet har fungert.

Dere tre fortjener det virkelig! Og at du som er så ung tar på deg det ansvaret som du gjør (og har gjort i så mange år allerede), det viser for en fantastisk person du er! Du er heldig som har dine søstre - men jammen er de heldige som har deg også. Hvor heldige vil de trolig ikke fullt ut skjønne før de selv blir voksne.

 

Du skal være stolt av deg selv for det du har gjort og det du gjør videre! Pass på at du får være deg selv også oppi dette, at du får litt tid til å være deg. Og bruk mer enn gjerne oss damene på forumet til stort og smått om du skulle trenge det.

 

Jeg håper livet roer seg og blir godt for dere alle tre, at dere fortsatt vil få den støtten og hjelpen dere trenger slik at dere får jobbet dere ut av det som har vært.

 

Dere fortjener bare det beste fremover! ❤

 

Stor klem til deg

 

 

Anonymous poster hash: 45620...74d

Jeg må bare si meg helt enig i hvert eneste ord her. Det var så godt skrevet at jeg skal ikke prøve å gjenta det med egne ord.

 

Jeg er inderlig glad for å høre at det går så bra med deg og søstrene dine og tenker stadig på dere.

 

Ønsker dere fortsatt alt godt videre!

 

Stor bamseklem herfra :-)

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[moa_tobias]

Så spennende å lese denne tråden! Fra hvordan det var og hvilken endring det har blitt. Følger spent med på videre oppdatering:)

Lykke til HI!