Nå er jeg så lei!

[Anonym bruker]

Jeg tror også at dette er en tulletråd

 

Anonymous poster hash: 98727...701

[Anonym bruker]

Jeg blir litt nysgjerrig på moren din jeg.. hvorfor klarer hun ikke ta vare på dere? 

 

Vil ellers si, som flere andre her, at du er en utrolig moden og reflektert jente til å være så ung.. Så heldige småsøsknene dine er.. Du gjør helt rett i å skaffe hjelp.. Og du vil nok trenge hjelp selv til å bli kvitt skyldfølelsen moren din gir deg.. Det er helt naturlig at du vil kjenne på dårlig samvittighet, skyld og skam.. men det er ikke din skyld og du har ikke gjort noe galt .. du er helten i denne historien lykke til

Moren min er alkoholiker. Hun drikker til alle døgnets tider, er ute nesten hver helg og flere ganger i ukedagene. Hun er agressiv, kjefter og smeller. Bryr seg rett og slett ikke om å ta vare på oss. Alkoholen er det viktigste, alt annet er egentlig urelevant. Om barna løper litt rundt i huset, snakker høyt eller leker når hun er trøtt og vil sove kan hun skremme en tiger! Plutselig kan hun også ha utfall av skikkelig sinne, og da er det bare å komme seg ut. 

Hun har aldri hatt faste rutiner på noen av oss. Jeg husker godt fra jeg var lita at jeg måtte lage både frokost, middag og kvelds til meg selv. Jeg måtte lage mine "egne" rutiner på når jeg skulle i seng. Leksene fulgte hun aldri opp, noe som igjen gjorde at jeg aldri har vært noe god på skolen. Begynte tidlig å henge etter, men fikk god hjelp på ungdomsskolen og klarte å komme meg litt opp. 

Noen kvelder ble jeg sendt på rommet allerede i 5-6 tiden for å legge meg, mens andre ganger lå mamma avdrukket i den tiden og jeg måtte passe meg selv resten av dagen. Jeg ble også overlatt mye til meg selv, hun kunne ofte være borte på natten da jeg bare var 6-7 år gammel. 

Jeg har vel egentlig gått i konstant frykt hele livet, men nå begynner jeg å kjenne henne veldig godt å se hvilken dag hun har. Det har veldig mye å si, og jeg merker godt de periodene hun drikker mer enn andre. 

 

Da jentene kom til var faren deres en stor støtte. Mamma drakk mye mindre, men hun hadde et temperement uten like. Hun kunne fremdeles ha sine perioder hvor hun kjeftet, og ga fysisk straff til meg. Hun har også såret meg mye psykisk, alltid skilt meg ut og sagt stygge ting til og om meg. Jeg har aldri vært god nok, alt jeg har gjort har vært feil og jeg har bare vært en liten dritt som ikke kunne gjøre noe godt. Jeg har bare vært i veien. 

Uansett, da faren til jentene ikke klarte mer begynte mamma å drikke mer igjen. Hun har klart godt å skjule sitt problem utenfor husets vegger, men når vi er hjemme er alt bare et helvette! Skal sies at hun ikke er alt for ofte ute på dagtid, kun når hun må ha drikke og andre nødvendigheter som hun har behov for. Drikka er livet for henne, vi er bare noen irriterende "kryp" som er en plage i veien for henne. Samtidig er hun redd noen skal finne ut av det, hun vet innerst inne at hun er alkoholiker (tror jeg), men om jeg sier det skal hun bare snakke meg ifra det. 

Derfor må jeg ta meg av jentene. Hun har ikke byttet mye bleie, jentene kunne gråte i timesvis uten at hun brydde seg, ikke fått mat når de har vært sulten osv. Slik er hun enda, de må ordne seg selv om jeg ikke er her. Kan ikke huske sist hun hentet de på skole og i barnehage, la dem på kveldene eller laget middag til dem. Hun bryr seg ikke om å vaske klær, er det skittent, så er det skittent. Vet ikke om hun ikke gjørd et fordi hun vet jeg ordner opp, eller fordi hun bare bryr seg om seg selv. 

Huset flyter ofte av vin og spritflasker. Det kan se ut som et normalt "fyllahus" som man egentlig ser på film til tider. 

 

Hadde jeg vært alene hadde jeg vært ute av hjemmet for lenge siden. Grunnen til at jeg ikke har flyttet er jentene. Jeg kan ikke bare flytte ifra dem, og jeg har ikke råd til å ta dem meg meg heller. Pengene jeg har går til mat og klær til dem, og at de skal ha det bra. Tidligere har jeg brukt stipendet jeg har fått på skolen, men før det måtte jeg stjele. Jeg vil spy når jeg tenker på hva jeg har gjort, men for at de skulle få det mest nødvendige har jeg ikke hatt noe valg. Mamma er uføretrygdet pga en sykdom, men utrolig nok klarer hun å betale husleia. Vi bor i leilighet med alt av strøm, tv, internett osv er inkludert, men mye av det andre må jeg selv fikse. Nå har jeg heldigvis funnet meg en jobb, og jeg føler ting går bedre og at jeg kan gi dem enda mer som dem trenger. 

Jeg er så glad i henne, jeg bryr meg så uendelig mye om henne, men samtidig har jeg innemellom ønsket at hun ikke eksisterte. Alle hadde hatt det så mye bedre uten henne!

 

Vet ikke om jeg vil publisere dette, men nå velger jeg å gjøre det. Får litt vondt i magen av å skrive dette, de siste dagen har jeg virkelig gått inn i meg selv å tenkt mye. Tror jeg har fortrengt mye fra barndommen, har mange "svarte" hull.

 

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Anonym bruker]

 

 

Jeg blir litt nysgjerrig på moren din jeg.. hvorfor klarer hun ikke ta vare på dere?

 

Vil ellers si, som flere andre her, at du er en utrolig moden og reflektert jente til å være så ung.. Så heldige småsøsknene dine er.. Du gjør helt rett i å skaffe hjelp.. Og du vil nok trenge hjelp selv til å bli kvitt skyldfølelsen moren din gir deg.. Det er helt naturlig at du vil kjenne på dårlig samvittighet, skyld og skam.. men det er ikke din skyld og du har ikke gjort noe galt .. du er helten i denne historien lykke til

Moren min er alkoholiker. Hun drikker til alle døgnets tider, er ute nesten hver helg og flere ganger i ukedagene. Hun er agressiv, kjefter og smeller. Bryr seg rett og slett ikke om å ta vare på oss. Alkoholen er det viktigste, alt annet er egentlig urelevant. Om barna løper litt rundt i huset, snakker høyt eller leker når hun er trøtt og vil sove kan hun skremme en tiger! Plutselig kan hun også ha utfall av skikkelig sinne, og da er det bare å komme seg ut.

Hun har aldri hatt faste rutiner på noen av oss. Jeg husker godt fra jeg var lita at jeg måtte lage både frokost, middag og kvelds til meg selv. Jeg måtte lage mine "egne" rutiner på når jeg skulle i seng. Leksene fulgte hun aldri opp, noe som igjen gjorde at jeg aldri har vært noe god på skolen. Begynte tidlig å henge etter, men fikk god hjelp på ungdomsskolen og klarte å komme meg litt opp.

Noen kvelder ble jeg sendt på rommet allerede i 5-6 tiden for å legge meg, mens andre ganger lå mamma avdrukket i den tiden og jeg måtte passe meg selv resten av dagen. Jeg ble også overlatt mye til meg selv, hun kunne ofte være borte på natten da jeg bare var 6-7 år gammel.

Jeg har vel egentlig gått i konstant frykt hele livet, men nå begynner jeg å kjenne henne veldig godt å se hvilken dag hun har. Det har veldig mye å si, og jeg merker godt de periodene hun drikker mer enn andre.

 

Da jentene kom til var faren deres en stor støtte. Mamma drakk mye mindre, men hun hadde et temperement uten like. Hun kunne fremdeles ha sine perioder hvor hun kjeftet, og ga fysisk straff til meg. Hun har også såret meg mye psykisk, alltid skilt meg ut og sagt stygge ting til og om meg. Jeg har aldri vært god nok, alt jeg har gjort har vært feil og jeg har bare vært en liten dritt som ikke kunne gjøre noe godt. Jeg har bare vært i veien.

Uansett, da faren til jentene ikke klarte mer begynte mamma å drikke mer igjen. Hun har klart godt å skjule sitt problem utenfor husets vegger, men når vi er hjemme er alt bare et helvette! Skal sies at hun ikke er alt for ofte ute på dagtid, kun når hun må ha drikke og andre nødvendigheter som hun har behov for. Drikka er livet for henne, vi er bare noen irriterende "kryp" som er en plage i veien for henne. Samtidig er hun redd noen skal finne ut av det, hun vet innerst inne at hun er alkoholiker (tror jeg), men om jeg sier det skal hun bare snakke meg ifra det.

Derfor må jeg ta meg av jentene. Hun har ikke byttet mye bleie, jentene kunne gråte i timesvis uten at hun brydde seg, ikke fått mat når de har vært sulten osv. Slik er hun enda, de må ordne seg selv om jeg ikke er her. Kan ikke huske sist hun hentet de på skole og i barnehage, la dem på kveldene eller laget middag til dem. Hun bryr seg ikke om å vaske klær, er det skittent, så er det skittent. Vet ikke om hun ikke gjørd et fordi hun vet jeg ordner opp, eller fordi hun bare bryr seg om seg selv.

Huset flyter ofte av vin og spritflasker. Det kan se ut som et normalt "fyllahus" som man egentlig ser på film til tider.

 

Hadde jeg vært alene hadde jeg vært ute av hjemmet for lenge siden. Grunnen til at jeg ikke har flyttet er jentene. Jeg kan ikke bare flytte ifra dem, og jeg har ikke råd til å ta dem meg meg heller. Pengene jeg har går til mat og klær til dem, og at de skal ha det bra. Tidligere har jeg brukt stipendet jeg har fått på skolen, men før det måtte jeg stjele. Jeg vil spy når jeg tenker på hva jeg har gjort, men for at de skulle få det mest nødvendige har jeg ikke hatt noe valg. Mamma er uføretrygdet pga en sykdom, men utrolig nok klarer hun å betale husleia. Vi bor i leilighet med alt av strøm, tv, internett osv er inkludert, men mye av det andre må jeg selv fikse. Nå har jeg heldigvis funnet meg en jobb, og jeg føler ting går bedre og at jeg kan gi dem enda mer som dem trenger.

Jeg er så glad i henne, jeg bryr meg så uendelig mye om henne, men samtidig har jeg innemellom ønsket at hun ikke eksisterte. Alle hadde hatt det så mye bedre uten henne!

 

Vet ikke om jeg vil publisere dette, men nå velger jeg å gjøre det. Får litt vondt i magen av å skrive dette, de siste dagen har jeg virkelig gått inn i meg selv å tenkt mye. Tror jeg har fortrengt mye fra barndommen, har mange "svarte" hull.

 

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

Skulle ønske jeg kunne holde rundt deg og gi deg en ordentlig bamseklem. Håper du finner noen som kan gi deg litt omsorg nå som du har vært så tøff og sagt ifra. Skjønner at du har en vanskelig tid foran deg og vil bare ønske deg alt godt!!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Håper dere får til en ordning hvor du kan ha jentene i tett samarbeid med ett avlastningshjem. Du vil få hjelp økonomisk. Synes det er merkelig at hs, tannpleier, bhg. eller skole har reagert. Er det virkelig tilfellet? Tror du barnefar kan stille opp for barna?

Anonymous poster hash: 105f9...574

[Marsipanmor]

Jeg synes det er helt utrolig at et hjem som er så kaotisk og full av omsorgssvikt ikke har blitt oppdaget.. Jeg blir helt stum av denne historien og jeg håper virkelig dere får den hjelpen dere trenger.. håper også moren deres kan få hjelp så hun en dag kan bli en mor dere fortjener å ha. Hun kan umulig ha det godt, tenker jeg.. 

[Mrs Smith]

 

Jeg er sikker på at dette er den samme forfatteren som har skrevet innlegget om han som ikke ville betale barnebidrag siden han ikke ville ha noe barn. Samme skrivestil, likt språk, like gjennomtenkt. Og hvilken 19-åring vil begrunne hvorfor hun er her inne i hovedinnlegget? Forfatteren skjønte vel at folk ville stusse på hva en 19-åring uten barn gjør her inne. Nei, her lukter det muffens.

 

 

Anonymous poster hash: 5a100...580

At det går an å være så dum som deg ! Feige anonyme..

 

Hva om du tar feil? Hvordan tror du denne kommentaren din føles?

Du greide virkelig ikke å la være du... Møkkakjærring !

 

Hi håper du greier og overse disse kjerringene som skriver sånt.

Jeg synes det er forferdelig det du går igjennom . Om du vil prate privat er jeg her ) kanskje du ikke bor så langt unna ?

Lang klem til deg

Støtter anonym, sikker på at innlegget bare er tull.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er sikker på at dette er den samme forfatteren som har skrevet innlegget om han som ikke ville betale barnebidrag siden han ikke ville ha noe barn. Samme skrivestil, likt språk, like gjennomtenkt. Og hvilken 19-åring vil begrunne hvorfor hun er her inne i hovedinnlegget? Forfatteren skjønte vel at folk ville stusse på hva en 19-åring uten barn gjør her inne. Nei, her lukter det muffens.

 

 

Anonymous poster hash: 5a100...580

At det går an å være så dum som deg ! Feige anonyme..

 

Hva om du tar feil? Hvordan tror du denne kommentaren din føles?

Du greide virkelig ikke å la være du... Møkkakjærring !

 

Hi håper du greier og overse disse kjerringene som skriver sånt.

Jeg synes det er forferdelig det du går igjennom . Om du vil prate privat er jeg her ) kanskje du ikke bor så langt unna ?

Lang klem til deg

Støtter anonym, sikker på at innlegget bare er tull.

 

Hvorfor må alle alltid rope ut at det er et tulleinnlegg med en gang noen har så store problemer? Gang på gang kommer det frem at barn ikke blir tatt ut av hjem, når det egentlig er mange tegn på at noe er galt!

 

Kjære Hi!

Skulle ønske jeg kunne gjort noe, og sender deg en stor klem. Godt å lese at du har gjort noe med det, du er bare fantastisk. Hadde alle vært som deg, hadde verden vært mye bedre. Det du har gått igjennom er langt over det en 19-åring burde godta, ønsker deg bare alt godt fremover og sender over styrke og gode tanker.

 

Anonymous poster hash: a4f81...88f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg er sikker på at dette er den samme forfatteren som har skrevet innlegget om han som ikke ville betale barnebidrag siden han ikke ville ha noe barn. Samme skrivestil, likt språk, like gjennomtenkt. Og hvilken 19-åring vil begrunne hvorfor hun er her inne i hovedinnlegget? Forfatteren skjønte vel at folk ville stusse på hva en 19-åring uten barn gjør her inne. Nei, her lukter det muffens.

 

 

Anonymous poster hash: 5a100...580

At det går an å være så dum som deg ! Feige anonyme..

 

Hva om du tar feil? Hvordan tror du denne kommentaren din føles?

Du greide virkelig ikke å la være du... Møkkakjærring !

 

Hi håper du greier og overse disse kjerringene som skriver sånt.

Jeg synes det er forferdelig det du går igjennom . Om du vil prate privat er jeg her ) kanskje du ikke bor så langt unna ?

Lang klem til deg

Støtter anonym, sikker på at innlegget bare er tull.

 

Hvorfor må dere som mener at innlegg bare er tull svare? Det kan ikke være særlig hyggelig for personen dersom h*n sliter at noen kommer med slike kommentarer, og om innlegget skulle være tull gjør vel ikke det noe. 

 

 

 

Anonymous poster hash: 593fb...4c6

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Tenker på deg, Hi!

Håper du vil holde oss oppdatert på hvordan det ordner seg for dere 3

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: d5c49...cba

Endret 28. september 2013 av Moderator-IS
Innlegget oppfattes som upassende.

[Anonym bruker]

Anonymous poster hash: d5c49...cba

 

Hva i all verden er poenget med å fortsette å hinte om at dette er trollinnlegg?

 

Som du selv skriver, er dette sant så er det bare trist.

 

Og det er ikke bare trist - det er i så fall dypt tragisk at barn og ungdom skal måtte vokse opp på denne måten!

Og hvorfor i all verden ønsker du i så fall å påføre den det gjelder enda større belastninger ved å stille spørsmål ved sannhetsgehalten her??

HI har sagt at det dessverre er sant. Hvorfor fortsette å belaste enda mer? Om du ikke tror på dette så kan du jo f.eks. bare holde deg unna tråden. Bare sånn for å vise litt empati i tilfelle magefølelsen din tar feil.

 

Det skader ikke å være litt ekstra forsiktig i slike saker, for dessverre så er det for mange som opplever slike ting som det HI her har beskrevet.

 

Jeg har gått og lurt på hvordan det går med HI - men det tar vel litt tid før barnevernet kommer på banen.

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: d5c49...cba

Hva i all verden er poenget med å fortsette å hinte om at dette er trollinnlegg?

 

Som du selv skriver, er dette sant så er det bare trist.

 

Og det er ikke bare trist - det er i så fall dypt tragisk at barn og ungdom skal måtte vokse opp på denne måten!

Og hvorfor i all verden ønsker du i så fall å påføre den det gjelder enda større belastninger ved å stille spørsmål ved sannhetsgehalten her??

HI har sagt at det dessverre er sant. Hvorfor fortsette å belaste enda mer? Om du ikke tror på dette så kan du jo f.eks. bare holde deg unna tråden. Bare sånn for å vise litt empati i tilfelle magefølelsen din tar feil.

 

Det skader ikke å være litt ekstra forsiktig i slike saker, for dessverre så er det for mange som opplever slike ting som det HI her har beskrevet.

 

Jeg har gått og lurt på hvordan det går med HI - men det tar vel litt tid før barnevernet kommer på banen.

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

Helt enig. Og jeg har også tenkt mye på deg, HI. Håper det går etter forholdene greit med deg!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Tror dette er tulleinnlegg. Ellers hadde

 

Helsesøster

Barnehage

Tannlege

Skole

Naboer

Andre foreldre

Slektninger

 

reagert for lenge siden, heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 105f9...574

[Anonym bruker]

 

Tror dette er tulleinnlegg. Ellers hadde

 

Helsesøster

Barnehage

Tannlege

Skole

Naboer

Andre foreldre

Slektninger

 

reagert for lenge siden, heldigvis!

 

 

Anonymous poster hash: 105f9...574

 

 

Var det ikke det alle trodde i Kristoffer-saken også?

 

Anonymous poster hash: 829cd...1de

[klg,2 boys now:)]

Jeg vet om flere lignende saker bare ikke så ille.hvor det er meldt fra og ingenting skjer.så at dette er sant tror jeg helt klart på.

Stå på HI du gjør en kjempe jobb

[Anonym bruker]

 

Tror dette er tulleinnlegg. Ellers hadde

 

Helsesøster

Barnehage

Tannlege

Skole

Naboer

Andre foreldre

Slektninger

 

reagert for lenge siden, heldigvis!

 

 

Anonymous poster hash: 105f9...574

 

 

I teorien skal ikke slikt skje. Men dessverre så skjer det. Ett tragisk tilfelle er allerede nevnt her.

Jeg kjenner selv en venninne som måtte trygle om hjelp som 12-åring... da hadde hun tryglet alle de du nevner her om hjelp i flere år. Til slutt rømte hun gjentatte ganger, da ble hun sett på som vanskelig nok til at de begynte å se på saken hennes og fikk henne i fosterhjem. Og det er bare en bitteliten del av hennes historie. Det er en erstatningssak, hvor absolutt alle ledd som burde ha varslet og/eller hjulpet feilet. Absolutt alle i flere år.

Så det å tro at "noen" ville ha reagert for lenge siden, det er faktisk litt naivt å tro skjer i alle tilfeller!

 

 

 

Så at det HI beskriver dessverre trolig er den virkeligheten hun har måtte leve med i mange år, det forundrer meg ikke. Hun har jo greid å holde hjemmet gående på egen hånd, hun har til og med greid det så bra at søstrene hennes utad har fremstått som godt ivaretatt.

Det viser at HI har en enorm vilje til å greie seg, hun viser hvor sterk hun er, hvor stor kjærlighet hun har til søstrene - og det viser hvor ressurssterk hun som så ung er og har vært!

 

 

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

 

Tror dette er tulleinnlegg. Ellers hadde

 

Helsesøster

Barnehage

Tannlege

Skole

Naboer

Andre foreldre

Slektninger

 

reagert for lenge siden, heldigvis!

 

 

Anonymous poster hash: 105f9...574

 

Hi her!

 

Orker ikke å forsvare meg, vet bare selv hva som er fakta. 

Men jeg har i alle år vokst opp med å lære meg å lyve, forsvare både meg selv og moren min med hvor fint og flott jeg har det og alt er hjemme. Ute har jeg på meg en maske, og jeg klarer å skjule alt. Egentlig tror jeg yderst få faktisk vil tro meg om jeg forteller hvordan ståa faktisk er hjemme, med tanke på hvordan jeg oppfører meg. 

Somsagt var tingene bedre da jentene sin far var sammen med mamma, og det er etter han forlot at ting virkelig er gått over stokk og stein. Jeg har vokst opp med å lage meg egne rutiner, og som jeg også har skrevet tidligere har min mor tatt seg sammen når vi har vært ute blandt folk. Hun passer på å være edru, og ute er hun en drøm av ei dame. Skjønner ikke at ei så god dame ute blandt folk, kan snu om til å bli så ille når vi er hjemme. Ute tar hun seg av jentene som gull, og vi alle er like forvirret og usikker på hvor vi har henne i slike situasjoner- noe vi forsåvidt er uansett. 

Så det at det offentlige (om det er det det kalles) ikke har reagert, skjønner jeg faktisk på noen måter. Hun har klart å følge meg på konferansetimer eller sendt faren til jentene med meg, og jeg lærte tidlig å dra til tannlege og ordne meg selv alene. 

 

Jeg har også klart å fulge opp jentene, og har løyet mye for min mor. Unnskyldt henne med jobb, reise, og andre ting. Vet ikke om jentene har sagt noe i barnehage og på skole ang hvordan vi har det hjemme, men jeg lurer på om mamma har skremt dem til å ikke prate noe om det? Nei, jeg aner ikke, men ihvertfall er det ingen som har tatt tak i dette! Slik er det bare, selv om jeg mange ganger har ønsket oss bort fra alt og alle!

 

Har lært meg å "godta" at tilstanden er slik, men nå er jeg sliten, lei og fortvilet. Dette går ikke for jentene sin del, ingen av oss har det godt av å bo slik lengre.

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Anonym bruker]

 

 

 

Tror dette er tulleinnlegg. Ellers hadde

 

Helsesøster

Barnehage

Tannlege

Skole

Naboer

Andre foreldre

Slektninger

 

reagert for lenge siden, heldigvis!

 

 

Anonymous poster hash: 105f9...574

 

Hi her!

 

Orker ikke å forsvare meg, vet bare selv hva som er fakta.

Men jeg har i alle år vokst opp med å lære meg å lyve, forsvare både meg selv og moren min med hvor fint og flott jeg har det og alt er hjemme. Ute har jeg på meg en maske, og jeg klarer å skjule alt. Egentlig tror jeg yderst få faktisk vil tro meg om jeg forteller hvordan ståa faktisk er hjemme, med tanke på hvordan jeg oppfører meg.

Somsagt var tingene bedre da jentene sin far var sammen med mamma, og det er etter han forlot at ting virkelig er gått over stokk og stein. Jeg har vokst opp med å lage meg egne rutiner, og som jeg også har skrevet tidligere har min mor tatt seg sammen når vi har vært ute blandt folk. Hun passer på å være edru, og ute er hun en drøm av ei dame. Skjønner ikke at ei så god dame ute blandt folk, kan snu om til å bli så ille når vi er hjemme. Ute tar hun seg av jentene som gull, og vi alle er like forvirret og usikker på hvor vi har henne i slike situasjoner- noe vi forsåvidt er uansett.

Så det at det offentlige (om det er det det kalles) ikke har reagert, skjønner jeg faktisk på noen måter. Hun har klart å følge meg på konferansetimer eller sendt faren til jentene med meg, og jeg lærte tidlig å dra til tannlege og ordne meg selv alene.

 

Jeg har også klart å fulge opp jentene, og har løyet mye for min mor. Unnskyldt henne med jobb, reise, og andre ting. Vet ikke om jentene har sagt noe i barnehage og på skole ang hvordan vi har det hjemme, men jeg lurer på om mamma har skremt dem til å ikke prate noe om det? Nei, jeg aner ikke, men ihvertfall er det ingen som har tatt tak i dette! Slik er det bare, selv om jeg mange ganger har ønsket oss bort fra alt og alle!

 

Har lært meg å "godta" at tilstanden er slik, men nå er jeg sliten, lei og fortvilet. Dette går ikke for jentene sin del, ingen av oss har det godt av å bo slik lengre.

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

Vi er mange som tror deg og tenker på deg. Jeg synes det er for galt at du skal måtte forklare og forsvare deg. Prøv å bare overse de som lager kvalm.

 

Hvordan går det med deg og dere nå?

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Gjest Nerdens'mus]

Hi skrev du en lignende tråd noen år tilbake som 16 åring. Ang din mor som ikke sto opp med baby?

Ønsker deg lykke til, men nå må du bare mote deg opp å ringe bv. Du nevner far til jentene. Hvis han er en oppegående mann vil nok jentene havne der. Du vil nok ikke miste dem, men du vil kunne fungere som en borteboende syster isteden for hovedomsorgsperson.

Ring bv og kom deg vekk hjemmefra.

[Ileus]

Har barnevernet kommet på banen?

Du startet denne tråden 17 sept, lurer på om noe har skjedd siden du var hos helsesøster?

[Anonym bruker]

Nerdens'mus: Det kan godt hende at jeg skrev en slik tråd, men skal ikke si det sikkert. 
Har ringt BV, så venter bare på at ting skal skje snart.
BF bor desverre ikke i Norge, så vet ikke hvordan han skal komme på banen. Kan bv sende jentene til utlandet, om far er interessert i å overta omsorgen?

Ileus: Nei, dem har ikke det enda! Vet ikke om de jobber med saken eller hva som skjer, eneste jeg vet er at HS har sendt inn en bekymringsmelding! Har så vondt i magen av  å vente på hva som blir til å skje!

Har hatt noen samtaler med HS i ettertid, og hun har vært utrolig flink til å prate med meg og virkelig vist at hun bryr seg å tar tak i saken. Har ikke lyst til å ringe å mase heller, er så redd jeg skal bli nevnt da. 
Dette er ikke lett, men håper det skjer noe så jeg kan få litt mere svar på hva som blir til å skje fremover.

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Anonym bruker]

Beklager, men trodde ikke moren din var så nøye med å holde fin fasade utad. Trodde hun ikke møtte på barnekontroll, hos tannpleier, kontakttime osv. Her blir man mld inn til bv om man ikke møter opp etter purring. Derfor syntes jeg det var rart at ingen hadde reagert hos dere.

Anonymous poster hash: 105f9...574

[Anonym bruker]

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver og det gjør meg vondt at du og dine søsken må gå igjennom dette.
Du gjør en god jobb med de ressursene du har, og det er viktig i en situasjon som dette.

Det er mulig at du kan få omsorg for de, og at du får hjelp. Dette om det er det du ønsker.

Jeg vet det kan bli en tøff tid fremover, men å gi beskjed er den beste omsorgen du kan gi de små for fremtiden. Harde tider kan komme deg i møte, men jeg vil si deg en ting, gjennomfører du det, og får det til slik at dere tre har det godt, kommer du aldri til å angre.

 

Vennlig hilsen en "medsøster"

Anonymous poster hash: 6459d...c0e

[Anonym bruker]

Dette er min sak: http://www.h-avis.no/nyheter/skjerpet-straff-for-overgreps-stefar-1.8023425
en del av den i alle fall. Jeg er den yngste!

 

Hvorfor skjer slikt og hvorfor ble ikke vi tatt fra "foreldrene" våre?

Burde ikke barnevernet tatt oss?

tannlege burde vel ha reagert?

hva med helsesøster?

Eller hva med skolen vår?

Besteforeldre?

Eller naboer?

 

I slike tilfeller som min eller som HI sin, føler man seg skyldig kanskje. En ting kan jeg si dere som ikke tror på at dette kan ha skjedd. Verden er JÆVELIG til tider. og ofte er det barna eller ungdommen som får høre det. HVA med å gi litt støtte og heller være et medmenneske!?

 

Stå på HI

 

 

Anonym bruker, on 28 Sept 2013 - 13:35, said:

Tror dette er tulleinnlegg. Ellers hadde

Helsesøster
Barnehage
Tannlege
Skole
Naboer
Andre foreldre
Slektninger

reagert for lenge siden, heldigvis!

 

Anonymous poster hash: 6459d...c0e

[PrinsesseHengepupp]

Hei HI =) 

Jeg tror deg. Jeg har vært her i årevis (tidligere som LisseUmmaNuddeAtteJam) og kjenner igjen historien din fra før, lurer faktisk på om vi ikke snakka litt privat også en periode. 

 

Jeg ville bare si at jeg håper dere får den hjelpen dere trenger nå, og at du klarer å beholde den styrken du så tydelig har utvilket gjennom år med motgang. Forsøk å sette deg selv først, ikke tenk på hva moren din vil si eller tenke eller mene, fokuser på deg selv og søstrene dine. 

 

Selv om du er nesten voksen nå (og lever et voksent liv) så tror jeg det er lurt om du finer noen andre trygge voksenpersoner å snakke med. Det er ikke alt man skal bære alene, så i tillegg til psykologen du har fått tilbud om vil jeg anbefale deg å snakke med flere rundt deg. Det er god hjelp i å dele tanker og bekymringer med noen som er stødige og som man har tillit til. 

 

Jeg ønsker deg og søstrene dine alt godt.