Nå er jeg så lei!

[Anonym bruker]

Det beste hadde nok vert et fosterhjem der dere kan være alle tre, evt at du har en egen hybel/leilighet i samme huset.

Men ikke sikkert dette er så lett å få til da.

Uansett, ring barnevernet!!

 

Anonymous poster hash: 89c33...fdb

For meg er det ikke om å gjøre å bo i fosterhjem, tenker mest på hvordan det  skal bli for jentene å bli revet vekk fra både meg og mamma. Jeg har lyst å begynne å studere, og det innebærer at jeg må flytte til en annen by- noe som gjør det hele veldig vanskelig med tanke på jentene. Jeg ønsker jo at dem skal kunne bli boende her hvor de har venner og bekjente. Men det er jo ikke sikkert det blir en problemstilling en gang, og at barnevernet bare tar tak i problemet og følger opp moren min ekstra. Det hadde jo vært det aller beste, men samtidig tenker jeg på om de noen gang kommer til å klare å stole på henne etter alt hun har gjort. Er mye jeg ikke har valgt å skrive om her, som føles som litt vel mye. Men jeg må holde humøret oppe, og være positiv for deres del. Dem merker jo så fort om man er nedfor og sur, og dem fortjener ikke å bare ha surkete og kjeftete folk rundt seg. Dette er faktisk hjemmet deres.

 

Hvis jeg flytter og dem blir sendt i fosterhjem, blir det sjeldent at jeg har mulighet å komme å se dem. Det gjør vondt! Men for min egen del er det dumt å sette utdaninngen på vent for deres del, føler det er en så utrolig vanskelig problemstilling i min situasjon. Det er ikke en problemstilling jeg burde tenke tanken på engang Alt gjør så vondt, jeg kan ikke beskrive følelsene mine. Skulle ønske jeg kunne prate med noen, men jeg tørr ikke i frykt for at mamma skal finne ut av det, eller bli sett på som en som bare går rundt og klager. Har ei veninne som har reagert, og det kommer stadig frem hvor synd hun synes i meg. Jeg vil ikke folk skal gå rundt å synes synd i meg, jeg legger jo selv løpet for hvordan mitt eget liv skal være.

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Sommerfeeling]

Hjelp, jeg får så vondt av deg og dine søstre. Vær så snill og kontakte bv, de kan hjelpe dere.

Også håper jeg at du forteller mer om hva som skjer, dette kommer jeg til å tenke på lenge.

[*Yuna*]

Først og fremst, for en utrolig god jobb du gjør! Du er et godt menneske.

Men du kan ikke sette livet ditt "på vent" til de også blir voksne.

Kontakt barnevernet, be om hjelp. Jeg tviler sterkt på at de vil hindre deg i å ha kontakt med de senere.

Stor klem

[Anonym bruker]

Wow, jeg blir imponert! Jobben du gjør er ikke liten, og langt over det en 19-åring burde ta. For et fantastisk menneske du er, og så heldig søstrene dine er som har en så god og omtenksom søster som deg.

Selv om innsatsen du gjør er fabelaktig, er det synd at du må sette livet ditt på vent på grunn av din mor. Det er trist å lese at en mor ikke bryr seg om barna, det gjør rett og slett vondt!

 

Men har du en far som du kan være hos, eller som kan støtte deg i dette? Evt andre familiemedlemmer du kan prate med og be om hjelp?

 

Jeg vil bare sende deg en stor klem, og beundrer virkelig deg og ditt pågangsmot! Du er sterk, håper ikke du sliter deg totalt ut.

Tusen takk for gode ord, det varmer.

Faren min er alkoholiker, så han sluttet jeg å ha kontakt med for flere år siden. Alt er bare komplisert, og jeg føler meg så alene på mange måter. Mamma har ødelagt forholdet til alle i familien, så vi har vært nektet kontakt med dem. Har innimellom vært på besøk i smug, men da smiler jeg bare og later som alt er bra - det gjør jeg forsåvidt bestandig. Mange som sier at jeg alltid er så smilende og i godt humør, men bak smilet er det gjemt mye. Men de siste dagene har bare vært litt tøffe for meg, og begret begynner å renne over.

Har tenkt mye idag, og imorgen skal jeg ta kontakt med helsestasjonen eller barnehagen. Tørr ikke ta direkte kontakt med barnevernet i første omgang, så håper noen er villige til å gjøre det for meg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Anonym bruker]

 

Wow, jeg blir imponert! Jobben du gjør er ikke liten, og langt over det en 19-åring burde ta. For et fantastisk menneske du er, og så heldig søstrene dine er som har en så god og omtenksom søster som deg.

Selv om innsatsen du gjør er fabelaktig, er det synd at du må sette livet ditt på vent på grunn av din mor. Det er trist å lese at en mor ikke bryr seg om barna, det gjør rett og slett vondt!

 

Men har du en far som du kan være hos, eller som kan støtte deg i dette? Evt andre familiemedlemmer du kan prate med og be om hjelp?

 

Jeg vil bare sende deg en stor klem, og beundrer virkelig deg og ditt pågangsmot! Du er sterk, håper ikke du sliter deg totalt ut.

Tusen takk for gode ord, det varmer.

Faren min er alkoholiker, så han sluttet jeg å ha kontakt med for flere år siden. Alt er bare komplisert, og jeg føler meg så alene på mange måter. Mamma har ødelagt forholdet til alle i familien, så vi har vært nektet kontakt med dem. Har innimellom vært på besøk i smug, men da smiler jeg bare og later som alt er bra - det gjør jeg forsåvidt bestandig. Mange som sier at jeg alltid er så smilende og i godt humør, men bak smilet er det gjemt mye. Men de siste dagene har bare vært litt tøffe for meg, og begret begynner å renne over.

Har tenkt mye idag, og imorgen skal jeg ta kontakt med helsestasjonen eller barnehagen. Tørr ikke ta direkte kontakt med barnevernet i første omgang, så håper noen er villige til å gjøre det for meg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

 

Å nå ble jeg glad! Godt å høre at du kommer til å søke hjelp. Bare vær helt ærlig så kommer nok ting til å gå av seg selv. Jeg unner dere virkelig alt godt! 

Hadde vært veldig fint om du gidder å skrive hvordan det gikk i morgen. Historien din gjorde sterkt inntrykk Lykke til!

 

Anonymous poster hash: e9192...74b

[scarecrow2011]

De er pliktige til å kontakte barnevernet når du forklarer situasjonen. Lykke til!

[Anonym bruker]

Du er kjempetøff, jeg hadde det ikke så ulikt deg når jeg var liten. Desvvere så var jeg ikke tøff nok til å varsle. 

Så i dag har jeg bare en søster igjen, broren min ble tidlig misbruker og avsluttet livet sitt så alt for tidlig.

Jeg tror om vi hadde fått hjelp og kommet inn i  mer normale forhold aå hadde det gått bra. 

 

Du vet du kan varsle anonymt på nettet, og tiltak i hjemmet blir prøvd før alt annet :-)

 

Klem og masse lykke til

Anonymous poster hash: 08378...bee

[Anonym bruker]

Kjære hi, jeg vil bare ønske deg all mulig lykke til i dag og fremover. Historien din har gjort stekt inntrykk på meg og jeg tenker mye på deg. håper du treffer noen som kan hjelpe deg og gi deg den støtten videre som du fortjener!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Jeg leste ikke denne tråden før i dag.

 

Og jeg må bare si meg enig med alle de andre her - jeg er så imponert over deg, HI!

Du må være utrolig sterk som har gjennomlevd en slik barndom selv og nå - faktisk siden du var 12 år - har tatt ansvar for søsknene dine. Og din kjærlighet til søsknene dine skinner gjennom hele veien. De er utrolig heldige som har deg i livet sitt. Den kjærligheten og tryggheten du har gitt dem vil de ta med seg videre uansett hvordan fremtiden deres blir.

 

Du kommer ikke så mye inn på dine følelser for din mor. Men som regel er man i større eller mindre grad glad i sine foreldre uansett. Da blir det ekstra tøft å lese at du også er redd din mor!

Du og søsknene dine trenger hjelp. Det er ikke meningen at barn skal gå gjennom slikt som dere gjennomgår. Det er omsorgssvikt!

Og likevel har du tydeligvis greid å vise den omsorgen til dine søsken og vært det stabile i deres liv.

 

Historien din rører meg dypt!

 

Jeg håper at du finner styrken til å ta kontakt med helsestasjonen eller barnehagen i dag.

Det er ikke meningen at du skal måtte gå gjennom dette alene. Du trenger hjelp. Og søsknene dine trenger hjelp. Dere trenger hjelp. Og viktigst er at du ikke lenger blir sittende med alt ansvaret alene uten at noen vet.

 

Du skriver at du skulle ønske at du hadde noen å prate med, men at du er redd for at moren din skal finne ut av det. Men vit at helsepersonell har taushetsplikt. Du kan også ta kontakt med familievernkontoret uten at din mor trenger å få vite om det. Du er myndig, så i utgangspunktet er det ikke noe noen har rett til å si til din mor. Noen av dem kan ha plikt til å varsle barnevernet, men da kan du gjøre det klart at det du har fortalt skal holdes utenom. Bekymringsmeldingen til barnevernet vil omhandle dine to små søsken, ikke deg.

Men du trenger noen å snakke med. Du skal ikke være nødt til å gå rundt med alle slike tanker og følelser og ansvar alene lenger!

 

Jeg har hørt om en familie som var i en lignende situasjon. Der fikk den eldste komme på helgebesøk og feriebesøk til fosterfamilien. Fosterfamilien inkluderte også den eldste i familien sin selv om denne var myndig og begynte sitt eget liv.

Det finnes mange muligheter.

 

Så ta første steget i dag og snakk med helsestasjon eller barnehage. Da er du ikke lenger alene med dette. Da er prosessen i gang for at du og søsknene dine skal få et bedre liv, at søsknene dine skal få den tryggheten de trenger.

 

Jeg sender deg en stor, varm klem <3

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

For ett fantastisk menneske du er! Verden trenger virkelig flere som deg.

Og dine søstre er så utrolig heldige for at de har deg som storesøster.

Håper du kontakter noen som kan hjelpe, for dine søstre har det ikke bra hjemme når moren deres er slik. Hun trenger hjelp og de fortjener å bo i ett miljø hvor de blir tatt vare på, av andre enn bare deg.

 

Sender deg en god klem. Du er unik, glem aldri det <3

 

Anonymous poster hash: 50a62...758

[Gjest vinterbrud]

Hvordan går det med dere? Historien din gjorde veldig sterkt inntrykk,du er en utrolig snill kvinne som har et alt for stort ansvar.Har du fått snakket med barnehagen eller helsestasjonen i dag? Jeg håper virkelig at barnevernet snart er på banen,så dere får det godt.

Jeg tenker på dere,historien din vil jeg ikke greie å glemme.Klem fra meg.

[Gidder ikke!]

Kjære deg, for en vanskelig situasjon! Jeg er mektig imponert over deg og er sikker på at du tar det riktige valget med å ringe barnevernet.

Du er en fantastisk person!!

 

Moren din høres ut som min, og jeg vil derfor anbefale deg å lese denne boka;

 

"Will I ever be good enough", skrevet av Dr Karyl McBride. Hun har selv vokst opp med en narsissistisk mor og jeg fikk MANGE aha-opplevelser da jeg leste den!

 

Ønsker deg lykke til og håper dere får den hjelpen dere så sårt trenger!

 

Klem

[Anonym bruker]

Kjære deg, for en vanskelig situasjon! Jeg er mektig imponert over deg og er sikker på at du tar det riktige valget med å ringe barnevernet.

Du er en fantastisk person!!

 

Moren din høres ut som min, og jeg vil derfor anbefale deg å lese denne boka;

 

"Will I ever be good enough", skrevet av Dr Karyl McBride. Hun har selv vokst opp med en narsissistisk mor og jeg fikk MANGE aha-opplevelser da jeg leste den!

 

Ønsker deg lykke til og håper dere får den hjelpen dere så sårt trenger!

 

Klem

 

Den skal jammen jeg også lese. Takk for tipset!

 

- ikke hi -

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

Er du den samme som har skrevet om at du tror mannen er utro? Dere minner om hverandre i skrivemåte og også på refleksjonsnivået. Du er 19 år, men tenker som en som allerede har "jobbet seg gjennom livet", og det har du jo forsåvidt. Du er bare litt for ung. Til å ha kommet så langt. Og akkurat som "liviola" eller hva hun het, er situasjonen du beskriver litt for gjennomarbeidet....

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

[Anonym bruker]

Er du den samme som har skrevet om at du tror mannen er utro? Dere minner om hverandre i skrivemåte og også på refleksjonsnivået. Du er 19 år, men tenker som en som allerede har "jobbet seg gjennom livet", og det har du jo forsåvidt. Du er bare litt for ung. Til å ha kommet så langt. Og akkurat som "liviola" eller hva hun het, er situasjonen du beskriver litt for gjennomarbeidet....

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

 

 

Om du, # 40, ikke tror på HI i denne tråden eller den andre tråden så kanskje du skal holde tvilen for deg selv - bare sånn for empatiens skyld... du vet hva empati er, eller?

Og ikke minst - la det ligge, bare sånn i tilfelle du tar feil. For tar du feil så legger du unødvendig byrde til personer som allerede har mer enn nok av belastninger. Skulle du har rett så er det faktisk godt gjennomført.

Men jeg er overbevist om at du tar grundig feil!

 

Da jeg var 19 år kunne jeg også ha skrevet like "gjennomarbeidet" som det HI i denne tråden har gjort! Og tro meg, jeg hadde på mange måter allerede som 19 åring "jobbet meg gjennom livet". Jeg søkte hjelp da jeg var 18-19 år pga mine opplevelser i oppveksten, og felles for de terapeutene jeg snakket med fra jeg var 18 til 20 år var at "du er så reflektert, mer enn mange som er dobbelt så gammel som deg, og i tillegg er du så bevisst situasjonen og greier å sette ord på den, ikke mange greier det, uavhengig av alder." Jeg lå milevis foran alle mine venner i livserfaring. Jeg fikk på samme tid en praksisplass hvor jeg måtte skrive for en avis. Der fikk jeg hele tiden tilbakemeldinger på at de stolte like mye på meg når det gjaldt "livsreportasjer" som de gjorde på enkelte av de innbarkede journalistene. Fordi jeg hadde en livserfaring som gjenspeilet seg i det jeg skrev og i min måte å fremstå som. En 19 åring og en 19 åringer kan være et univers fra hverandre i modenhet!

 

 

Jeg tror på HI i denne tråden!

Også fordi jeg har sett lignende tilfeller som det hun beskriver. Dessverre så er ikke dette en unik situasjon. Men det er ikke ofte man får et så tett innsyn i tankene til de som må gå gjennom det.

 

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

Er du den samme som har skrevet om at du tror mannen er utro? Dere minner om hverandre i skrivemåte og også på refleksjonsnivået. Du er 19 år, men tenker som en som allerede har "jobbet seg gjennom livet", og det har du jo forsåvidt. Du er bare litt for ung. Til å ha kommet så langt. Og akkurat som "liviola" eller hva hun het, er situasjonen du beskriver litt for gjennomarbeidet....

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

 

 

Om du, # 40, ikke tror på HI i denne tråden eller den andre tråden så kanskje du skal holde tvilen for deg selv - bare sånn for empatiens skyld... du vet hva empati er, eller?

Og ikke minst - la det ligge, bare sånn i tilfelle du tar feil. For tar du feil så legger du unødvendig byrde til personer som allerede har mer enn nok av belastninger. Skulle du har rett så er det faktisk godt gjennomført.

Men jeg er overbevist om at du tar grundig feil!

 

Da jeg var 19 år kunne jeg også ha skrevet like "gjennomarbeidet" som det HI i denne tråden har gjort! Og tro meg, jeg hadde på mange måter allerede som 19 åring "jobbet meg gjennom livet". Jeg søkte hjelp da jeg var 18-19 år pga mine opplevelser i oppveksten, og felles for de terapeutene jeg snakket med fra jeg var 18 til 20 år var at "du er så reflektert, mer enn mange som er dobbelt så gammel som deg, og i tillegg er du så bevisst situasjonen og greier å sette ord på den, ikke mange greier det, uavhengig av alder." Jeg lå milevis foran alle mine venner i livserfaring. Jeg fikk på samme tid en praksisplass hvor jeg måtte skrive for en avis. Der fikk jeg hele tiden tilbakemeldinger på at de stolte like mye på meg når det gjaldt "livsreportasjer" som de gjorde på enkelte av de innbarkede journalistene. Fordi jeg hadde en livserfaring som gjenspeilet seg i det jeg skrev og i min måte å fremstå som. En 19 åring og en 19 åringer kan være et univers fra hverandre i modenhet!

 

 

Jeg tror på HI i denne tråden!

Også fordi jeg har sett lignende tilfeller som det hun beskriver. Dessverre så er ikke dette en unik situasjon. Men det er ikke ofte man får et så tett innsyn i tankene til de som må gå gjennom det.

 

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

Kjære HI.

Jeg blir veldig rørt av historien din, og hvor reflektert og moden du er! På den andre siden har du levd ett liv med alt for mye ansvar. Ingen burde ha hatt det sånn som du har hatt det! Jeg håper du får hjelp til å oppsøke barnevernet. Du kan ikke ha det sånn, og søsknene dine trenger hjelp. Jeg tenker at det ikke er riktig å gi deg hovedomsorgen for dine søsken, og jeg tror ikke barnevernet vil gjøre det! Men jeg håper de kan finne ett fosterhjem som også kan romme deg, på den ene eller andre måten. Vær helt ærlig med barnetvernet og fortell dem om dine redsler og hvor mye dine søsken betyr for deg, så regner jeg med at de vil finne en god løsning for dere alle. 

 

Masse lykke til, håper du kan skrive litt om hvordan det går med deg!

Anonymous poster hash: efd0e...b8a

[Anonym bruker]

Hm... systemet ville visst understreke det jeg sa et par ganger

 

# 41/42

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

Nr 40 her igjen...

Jeg har absolutt empati, med alle som blir berørt av disse trådene...

Ser du ikke at de har mange fellestrekk? En sterk dame som har tenkt på noe lenge, men som nå skriver her - og i tillegg begrunner HVORFOR hun skriver her før noen spør, (som folk ofte gjør i sånne tråder) jeg er her fordi jeg søker råd om barn etc, jeg er her fordi jeg har lånt en bruker et .. I løpet av et par dager er oppgjøret gjort, akkurat slik man bør håndtere situasjoner, uten et preg av usikkerhet eller svakhet. Alle svar er der på forhånd... Virker konstruert på meg. Og når det gjelder oppvekst har jeg også mine opplevelser av psykisk tortur, dødsfall i nærmeste familie osv å vise til, og er (kanskje derfor) hypersensitiv i forhold til å tolke det jeg ser/ hører. Og har også alltid fått høre at jeg er uvanlig voksen og reflektert, selv som 19 åring. Til tross for det, vil jeg påstå at det mye som skjer fra slutten av tenårene til slutten av tredveårene...

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

[Anonym bruker]

Hvor er HI

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

[liviol]

Nei, jeg er ikke den samme...skal poste en anonym kommentar under her så dere kan se selv! 

[Anonym bruker]

Og her er jeg som anonym...sjekk nr. Takk for meg!!

Anonymous poster hash: 70f75...99f

[Anonym bruker]

Men nå har du jo opprettet en ny bruker....

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

[liviol]

Vet ikke hva du mener med det..jeg opprettet egen profil i går. Dette er ikke mitt innlegg. 

[Anonym bruker]

Og hver tråd får tydeligvis hver sin kode uansett...

 

Anonymous poster hash: c0362...e65