Nå er jeg så lei!

[Anonym bruker]

Kan du ikke skrive med din venninnes konto da?

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

[liviol]

Godt mulig det, men man får bare èn kode som anonym..og alle må vel se at min ikke er lik HI sin. Derfor jeg postet to svar etter hverandre på denne tråden. Et med nick og et som anonym! Men jeg orker ikke sitte å forsvare meg mer, blir for dumt! 

[Anonym bruker]

De har jo helt forskjellig skrivemåte, og hvorfor skulle de/hun gjøre noe sånn? Nå må dere skjerpe dere! Jeg tror på begge, i hver sin tråd.

 

Anonymous poster hash: 11eae...fe6

[liviol]

Orker ikke jeg altså. Jeg har overhodet ingen interesse av sånt. Det er iallefall en eller annen anonym som ønsker å kverrulere, det får vedkommende bare ta med seg et annet sted!! Mulig det er h*n som har skrevet dette innlegget, hva vet jeg! Iallefall at det ikke er meg! 

[lillelykkelig ♥ jenten min ♥]

Spent på å høre om hvordan det går, Hi!

 

Fint hvis dere andre som tviler på om dette er sant eller ei kan vær så snill å la vær å kommentere. Det blir bare laget en helt ny diskusjon om alt annet enn det innlegget egentlig handler om..

[Anonym bruker]

Kan du ikke skrive med din venninnes konto da?

 

Anonymous poster hash: c0362...e65

Nå får du gi deg. Du har uttrykt din skepsis (som jeg på ingen måte deler), men det er ingen grunn til å kuppe denne tråden sånn som du nå gjør. Til det et temaet altfor alvorlig.

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Hei igjen dere. Har ikke vært innlogget før nå, derfor jeg ikke har svart.

 

Idag dro jeg på helsestasjonen, tror aldri jeg har vært så redd og hatt så mange tanker i meg. Jeg var så redd, redd for hva jeg skulle si, hva dem kommer til å gjøre, hvordan dette vil gå, og ikke minst- hvordan blir min mor til å takle dette. Jeg har vært nervøs i hele dag, og er på nippet til å gråte. Det føles så fjernt å gjøre det jeg har gjort. Jeg føler meg på en måte rotten, samtidig som jeg føler en lykke og sterkhet i meg som endelig har turt å ta et skritt videre. Vet jeg burde ha gjort noe for lenge siden, men det krever så mye mot. Å stå midt i en slik situasjon er så sårt, jeg vil alle rundt meg alt godt, men det kan ikke fortsette. Jeg har alltid prioritert andre foran meg, tenker så lite over hvordan jeg selv har det og kjenner sjeldent etter. 

 

Ihvertfall, ringte jeg til helsestasjonen i morgest og spurte om noen hadde tid til å prate med meg. Jeg skulle bare komme oppover når jeg var klar, så skulle de ta imot meg. Kom til ei fantastisk helsesøster som tok seg tid til å høre på det jeg hadde å si, og min opplevelse av det hele. Det føltes godt å få det sagt, og at ting kanskje kan begynne å skje. Hun skulle ta dette videre, og det var ingen tvil om at de skulle sende inn en bekymringsmelding. Fikk vite en del om hvordan dette foregår, med hjemmebesøk, uventet hjemmebesøk, møter og samtaler og alt som hører med. Egentlig vet jeg ikke noe av hva som blir til å skje fremover, men nå har jeg hvertfall gjort noe.

 

Jeg er så redd, glad og så utrolig bekymret. Nå må jeg nesten bare sitte å være nervøs og vente på hvordan dette blir til å gå fremover og hva som kommer til å skje. Alle følelsene og tankene mine er overalt, klarer ikke å sette ord det nå.
Tårene bare ligger i øyenkroken og er på tur til å renne nedover kinnene. Skulle ønske jeg ikke eksisterte akkurat nå! Tenk å må gjøre dette mot noen jeg er så uendelig glad i, men som har sviktet på omtrent alle områdene Søstrene mine fortjener så uendelig mye bedre, og jeg håper ting går rimelig raskt, men skånsomt for deres del. 

Ellers har jeg ikke så mye mer å si, er så tom for ord idag. Alt er bare tungt og trist nå. Skulle ønske jeg hadde en mamma jeg kunne sitte å lufte bekymringer og tunge tanker og stunder med. Jeg har virkelig ikke noe mamma!

 

Og til deg som tror jeg er hun som har skrevet den andre tråden, så kan jeg med hånden på hjertet si at det ikke er meg. Har aldri hatt type, og det kommer jeg (desverre) ikke til å få meg med det første heller. Er aldri ute, og er ikke typen som tørr å gå bort til fremmede for å søke kontakt. Grunnen til at jeg skriver begrunnelse for at jeg er her, er at jeg tidligere har fått mye "kjeft" for å være her inne uten barn. Jeg har hengt her inne en stund for å søke råd og hjelp, og jeg kjenner godt hvordan trådene pleier å utvikle seg. Alltid noen som må finne noe annet å henge seg i enn selve spørsmålet, men det velger jeg å se bort ifra. Slik er bare dib, og det vet vel egentlig di fleste

Jeg vil igjen bare takke for alle de gode ordene, det varmer mye mer enn dere tror. De tankene og gode ordene dere sender meg, har gjort at jeg har turt å ta ett steg videre idag. Det hadde jeg aldri turt uten deres hjelp og synspunkter i saken. Er så lett å se seg blind når det er sine egne, og i lang tid har jeg trodd at ting skulle være som dem har vært. 

 

Hi

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Anonym bruker]

Hei. Vil bare si at jeg heier på deg! Du er en utrolig flott jente. Håper dere får god hjelp alle sammen. Klem til deg

 

Anonymous poster hash: 47722...262

[Anonym bruker]

Så bra du tok kontakt med helsestasjonen og var der og fikk pratet med dem i dag, HI!

Jeg vet at dette er vanskelig for deg, men du er tøff, du gjennomførte det! Nå har du gjort det slik at andre kan begynne prosessen for at dere skal få hjelp Har du noen ny avtale med helsestasjonen?

 

Jeg kan bare forestille meg hvordan du har det nå med alle motsigende følelser i kroppen og hodet på en gang. Bare hold fast ved at du har gjort det eneste som var riktig å gjøre for dere søsknene. Veien videre blir nok ikke bare enkel den heller, men dere er jo ikke vant med å ha det enkelt, dere tre. Men resultatet blir forhåpentligvis så veldig mye bedre!

 

Du skriver "Tenk å må gjøre dette mot noen jeg er så uendelig glad i, men som har sviktet på omtrent alle områdene"... Jeg vil at du skal huske og minne deg selv på én ting i tiden fremover. Dette er ikke noe du "har gjort" mot din mor! Dette er noe som er blitt nødvendig fordi din mor selv ikke greier å ta tak i ting selv, aldri har greid det. Som din mors barn vil det være tøft å gjøre noe du vet vil skape "bråk" og endringer. Men igjen, det er endringer som må finne sted for at søstrene dine skal slippe å vokse opp i en utrygg og ustabil situasjon. Om noen har gjort noe mot noen, så er det dessverre din mor som har gjort dette mot først deg og nå mot dine to søstre. Du har ingen skyld i det som videre vil skje fremover - uansett hva din mor evt måtte finne på å si i fremtiden.

Foruten at du nå gir dine søstre en fantastisk mulighet til å få en bedre oppvekst enn det du selv hadde, så har du faktisk gjort din mor en stor sjanse i livet. Hvis din mor er i stand til det, og hvis hun virkelig vil, så får hun nå for første gang muligheten til å snu om hele livet sitt som mor. Hun får muligheten til å ta imot hjelp og råd slik at hun kan bli en del av den moren hun burde ha vært fra du ble født.

Uansett hvor vondt dette sikkert føles for både deg og sikkert også for din mor når barnevernet kobles inn, så har du - uten at din mor vet det - gitt din mor den største gaven hun noensinne kan få. Hun får muligheten til å bli en bedre og evt en god mor.

Om hun greier det, om hun evner det, det gjenstår å se. Hvis hun ikke vil eller ikke evner, da har du likevel gitt henne muligheten for å prøve. Og det er en stor gave som du skal være stolt og glad for. For det er en gave som er gitt i kjærlighet. Av kjærlighet til din mor som aldri har vært en god nok mor, og av kjærlighet til dine søstre som du har fungert som en mor for.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne holde rundt deg og bare gi deg en lang, varm klem og fortelle deg hvilken stor og god jobb du har gjort! Du har gjort det alene - men nå er du ikke alene lenger!

Alle fortjener en mamma som er der og som stiller opp for en. Dessverre er det ikke alle som har det. Jeg har en mor som sviktet på veldig mange punkter også, så jeg vet hvordan det er å savne en mamma som bare kan være trygg og holde om en og som man vet er glad i en...

Jeg var heldig med at det kom inn noen personer i livet mitt ved kritiske hendelser, stødige damer som støttet meg akkurat nok til at jeg kom meg gjennom. Kanskje er den en eller flere slike i din nærhet også? Finnes det en som du føler deg nærere, en du tror du kan stole på? Den ene gangen jeg trengte hjelp ble det faktisk en tidligere lærerinne av meg. Jeg møtte henne, hun spurte hvordan det gikk, og helt plutselig så følte jeg hvor godt det ville vært å snakke ærlig og direkte med henne. Men jeg var livredd, livredd for å si de første ordene, visste ikke hvor jeg skulle begynne, jeg var redd både for å fortelle ting, men også for å bli avvist - og også for at jeg ikke skulle bli tatt på alvor... for mine følelser hadde jo aldri vært viktige for noen. Men det å tørre å åpne opp for henne ble for meg veldig viktig, og hun støttet meg mye gjennom 1-2 år.

Kanskje finnes det en person i din nærhet som ser deg og som er der hvis du tør åpne opp og se etter?

Tenk på det...

 

Det du har gjort i dag er imponerende! Du har tatt tak for å prøve å sikre dine søstres oppvekst. Du har allerede gjort søstrene dine sin barndom bedre enn den du selv hadde - fordi du har vært der for dem, du har tatt vare på dem og du har vært trygg og vist dem kjærlighet. Den kjærligheten vil dere alltid dele.

 

Håper du greier å finne litt ro slik at du får sove nå. Stol på at andre nå begynner å ta ansvar sammen med deg. Og uansett hvilke små tvil som av og til måtte lure seg inn i tankene dine, så vær stolt over deg selv fordi du har gjort det du kan for å prøve å sikre dine søstre. Du er sterk, prøv å være glad for det, for kjærligheten til søstrene dine og vær stolt av deg selv. Og hvis det finnes noen som du har tenkt det kunne vært godt å betro deg til, en person du kan tørre å stole på - kanskje du skal gi den personen en sjanse. Hvis det ikke finnes en slik person i din nærhet, så bruk helsestasjonen og andre fagpersoner fremover. De er også gode å ha.

 

Sender deg mange gode tanker i natten!

 

Klem <3

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

Gå til bv

Siden du er myndig kan det være at du med litt veiledning, slik at de ser om du er skikket, får være fostermor.

Har selv vært borti saker hvor mor ikke har vært en egnet omsorgsperson og eldre myndige søsken har overtatt den daglige omsorgen.

 

Anonymous poster hash: 5f53f...fea

[Anonym bruker]

Kjære hi, vil bare si at jeg tenkte mye på deg i går og at jeg synes du er utrolig sterk som har søkt hjelp. Jeg skjønner hvor vanskelig dette må være for deg. Ønsker deg og søstrene dine alt godt fremover. for en lykke for dem at de har deg! Jeg har nominert deg til månedens innlegg, du er et forbilde for mange mødre selv om du ikke har egne barn.

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Jeg tror bv ser det viktig at hun får fritid til og vere seg selv. keg tror de vil få et fosterhjem med en kanskje mulighet for at det blir midlertidig til du får utdannet deg å at du får ha samvær med dem annehver helg. det er mange muligheter. du er kjæmpe sterk. :-) husk å gi klart utrykk på at du er en viktig person i livet dems.

 

Anonymous poster hash: cde9a...1ce

[Anonym bruker]

Alle de gode ordene dere kommer med setter seg godt inn i hjertet på meg, ord kan ikke beskrive hvor glad jeg jeg blir. Jeg kjenner dere ikke, men dere har gitt meg styrke til å gjøre det jeg har gjort. Å endelig få høre fra noen at jeg har gjort noe som er positivt og bra gjør så mye med meg. Har alltid trodd at jeg ikke var verdt en dråpe i havet, at alt jeg gjorde var helt feil og at jeg bare har vært i veien og laget trøbbel for alle og enhver rundt meg. Selv er det godt å endelig få ut følelsene jeg har hatt for meg selv så uendelig lenge, jeg har fått en slags ro.
Jeg er enda vettskremt og fatter ikke at jeg har tatt det store skrittet som jeg tok igår. Har hatt en veldig søvnløs natt med mange tårer og tanker, men jeg føler det er godt. Når man har nådd bunnen kan det bare gå en vei, og det er oppover. Akkurat slik skal det bli nå, ting skal opp og vi skal komme oss frem alle tre Håper mamma er villig til å henge med og innse at vi ikke kan ha det slik lengre, men vi kommer ikke til å være avhengige av henne for å få det bedre om hun ikke er interessert. Jeg er villig til å kjempe, nå har de to minste opplevd mer enn nok. De skal få slippe å gå gjennom så mye som meg, de har opplevd mer enn nok allerede. 
Tiden vi har i møte kan bli tøff, men jeg vet at vi kommer til å få god oppfølging og støtte. Hs ringte meg i dag, og nå er bekymringsmeldingen sendt. Hun lurte også på om jeg ville ha time hos psykolog, noe jeg takket ja til. Jeg er mye sint og frustrert, og nå må jeg begynne og ta litt vare på meg selv også. Har innsett at jeg trenger hjelp til en hel del ting, og nå blir jeg fulgt opp og får den hjelpen jeg trenger. Jentene blir også til å få hjelp og oppfølging, men de kan ikke gjøre så mye før BV er koblet inn i saken og vurderer hva som blir til å skje. 

Jeg er fremdeles redd, men jeg er glad. Glad for at vi blir til å få en lysere fremtid, og at jeg kan slippe mange kilo med bekymringer og senke skuldrene litt. Søstrene mine betyr virkelig alt for meg, og tanken på at de skal ha det slik som meg gjør meg kvalm! De er verdens herligste jenter og kan sjarmere enhver i senk! Jeg er virkelig verdens heldigste søster, ord kan virkelig ikke beskrive hvor glade jeg er i dem, og hvor mye de betyr for meg!

 

Hehe, hva er månedens innlegg?

 

Hi

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[Anonym bruker]

Så bra at helsestasjonen følger deg opp og ringte deg opp igjen i dag, HI! Det viser at de tar deg på alvor og at de tror på deg. Og det viser at de bryr seg - både om deg og om søstrene dine!

 

Og så bra at du får tilbud om psykolog, og at du takket ja til dette. Du trenger nok noen som kan hjelpe deg til å sortere tanker og følelser. Og også noen som kan lytte til deg og støtte deg. Du har sannelig vært sterk nok alene alt for lenge. Men vær stolt av deg selv - du har greid det!

 

Ikke rart du har ambivalente følelser overfor det som dere går i møte - glad og redd om hverandre. Men det viser at du er helt normal Det er helt normalt å ha slike motstridende følelser!

 

Fortsett å oppdatere oss om hva som skjer. Jeg har tenkt mye på deg de siste par dagene!

 

Godt å vite at du ikke er alene om alt ansvaret lenger!

 

Klem <3

 

ps... månedens innlegg er innlegg eller tråder eller bruker som har utmerket seg på en spesiell måte, har tilført forumet noe positivt. I ditt tilfelle er det nok det at du har stilt opp mer for søstrene dine enn de fleste ville greit, og at du har gjort det i så ung alder, og i tillegg er så reflektert og realistisk. Du har rørt mange med historien din, og det er mange som mener du fortjener en oppmuntring Så ta det til deg positivt

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

[Anonym bruker]

Fy søren så glad jeg ble av å lese dette! Måten du skriver på, tenker på...du virker så varm og sympatisk. Er utrolig glad for at dere nå får hjelp til en bedre fremtid. Veldig fint om du vil la oss høre hvordan det går med dere fremover. Stor klem!

Anonymous poster hash: e9192...74b

[Anonym bruker]

 

Så bra at helsestasjonen følger deg opp og ringte deg opp igjen i dag, HI! Det viser at de tar deg på alvor og at de tror på deg. Og det viser at de bryr seg - både om deg og om søstrene dine!

 

Og så bra at du får tilbud om psykolog, og at du takket ja til dette. Du trenger nok noen som kan hjelpe deg til å sortere tanker og følelser. Og også noen som kan lytte til deg og støtte deg. Du har sannelig vært sterk nok alene alt for lenge. Men vær stolt av deg selv - du har greid det!

 

Ikke rart du har ambivalente følelser overfor det som dere går i møte - glad og redd om hverandre. Men det viser at du er helt normal Det er helt normalt å ha slike motstridende følelser!

 

Fortsett å oppdatere oss om hva som skjer. Jeg har tenkt mye på deg de siste par dagene!

 

Godt å vite at du ikke er alene om alt ansvaret lenger!

 

Klem <3

 

ps... månedens innlegg er innlegg eller tråder eller bruker som har utmerket seg på en spesiell måte, har tilført forumet noe positivt. I ditt tilfelle er det nok det at du har stilt opp mer for søstrene dine enn de fleste ville greit, og at du har gjort det i så ung alder, og i tillegg er så reflektert og realistisk. Du har rørt mange med historien din, og det er mange som mener du fortjener en oppmuntring Så ta det til deg positivt

 

Anonymous poster hash: e02f7...a3f

 

Åh, nå begynte jeg å gråte av det siste du skrev! Får bare ikke sagt nok hvor mye det varmer! Har ikke hørt om månedens innlegg tidligere.Jeg tror mange ville gjort det samme i den situasjonen jeg har vært i, man har nesten ikke annet valg.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 9fd3e...f5a

[PintSizedDictator]

Kjære fine deg! Så utrolig godt å se at det går bedre alt. Du er kjempeflink.

 

Fra i dag av skal du legge alle bekymringer bort. I hvert fall for en stund. Nå skal du nyte den viten at du har gjort alt du kan for deg selv og for søstrene dine. Du har ingenting å ha dårlig samvittighet for. Denne situasjonen er det ingen andre enn mammaen din som har skapt. Du gjør det som er best for de små, noe som hun i utgangspunktet burde gjort. Jeg heier på deg!

 

*god klem*

[Anonym bruker]

Jeg blir helt rørt av å lese det du skriver. Tenk at en så udugelig og ubrukelig mor kan få en så flott jente! For det er ingen tvil om at hun er udugelig og ubrukelig. Og det er heller ingen tvil om at du er reflektert, moden og en enorm støtte og trygghet for dine søstre. Jeg er helt overbevist om at de ville hatt det uendelig mye vanskeligere uten deg.

 

Jeg er veldig glad for å høre at dere får hjelp. Både søstrene dine som kan få en bedre oppvekst, og du som kan få avlastning og hjelp til å bearbeide alt du har gått gjennom. Det høres ut som om du kan trenge hjelp til å innse hvilken fantastiske jente du er.

 

Vi er mange som tenker på deg, så oppdater gjerne når du føler for det. Lykke til videre, bamseklem til deg!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Og her er link til kåringen av månedens innlegg/bruker

 

http://www.klikk.no/forum/barnimagen/index.php/topic/144081247-vi-k%C3%83%C2%A5rer-m%C3%83%C2%A5nedens-bruker-og-m%C3%83%C2%A5nedens-innlegg-for-september/page-2#entry145700580

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Anonym bruker]

Jeg er sikker på at dette er den samme forfatteren som har skrevet innlegget om han som ikke ville betale barnebidrag siden han ikke ville ha noe barn. Samme skrivestil, likt språk, like gjennomtenkt. Og hvilken 19-åring vil begrunne hvorfor hun er her inne i hovedinnlegget? Forfatteren skjønte vel at folk ville stusse på hva en 19-åring uten barn gjør her inne. Nei, her lukter det muffens.

 

 

Anonymous poster hash: 5a100...580

[Heltefrøken]

Jeg er sikker på at dette er den samme forfatteren som har skrevet innlegget om han som ikke ville betale barnebidrag siden han ikke ville ha noe barn. Samme skrivestil, likt språk, like gjennomtenkt. Og hvilken 19-åring vil begrunne hvorfor hun er her inne i hovedinnlegget? Forfatteren skjønte vel at folk ville stusse på hva en 19-åring uten barn gjør her inne. Nei, her lukter det muffens.

 

 

Anonymous poster hash: 5a100...580

At det går an å være så dum som deg ! Feige anonyme..

 

Hva om du tar feil? Hvordan tror du denne kommentaren din føles?

Du greide virkelig ikke å la være du... Møkkakjærring !

 

Hi håper du greier og overse disse kjerringene som skriver sånt.

Jeg synes det er forferdelig det du går igjennom . Om du vil prate privat er jeg her ) kanskje du ikke bor så langt unna ?

Lang klem til deg

[Anonym bruker]

Jeg vet godt at det finnes mange ubrukelige mødre der ute med barn som tar seg av yngre søsken, jeg har vært der selv. Vi endte opp i fosterhjem, og det er det beste som har skjedd oss. 

Anonymous poster hash: 2ac9a...3a1

[Anonym bruker]

Jeg kjenner fantastiske mennesker som er fosterforeldre, og gir mye av seg selv til sine fosterbarn. De vil helt klart få det bedre et annet sted dersom ikke moren din klarer å ta seg kraftig sammen med hjelp fra BV...

Du MÅ ringe barnevernet HI, det vil du ikke angre på.

Anonymous poster hash: 9a84c...b5c

[Anonym bruker]

Håper det går bra med deg HI!

 

Anonymous poster hash: c1037...f63

[Marsipanmor]

Jeg blir litt nysgjerrig på moren din jeg.. hvorfor klarer hun ikke ta vare på dere? 

 

Vil ellers si, som flere andre her, at du er en utrolig moden og reflektert jente til å være så ung.. Så heldige småsøsknene dine er.. Du gjør helt rett i å skaffe hjelp.. Og du vil nok trenge hjelp selv til å bli kvitt skyldfølelsen moren din gir deg.. Det er helt naturlig at du vil kjenne på dårlig samvittighet, skyld og skam.. men det er ikke din skyld og du har ikke gjort noe galt .. du er helten i denne historien lykke til