Downs syndrom kan bli utryddet

[Anonym bruker]

 

 

 

 Morsomt forresten at du taler så varmt om menneskerettigheter, når du er FOR omskjæring.Det er jo et direkte brudd på menneskerettighetene, men ikke så farlig så lenge DU er enig?Rett og slett ynkelig. Anonymous poster hash: e8e09...cda

Man har lov til å være uenig med styringsmaktene, noe jeg er når det gjelder ds og abort. Hva omskjæring angår er jo dette ikke definert som brudd på menneskerettighetene men er lovlig. Så her er jo rollene byttet om. Ellers er du i vater?

 

 

Tydelig at du ikke forstår hvor jeg vil hen...

Du snakker så varmt om verdien av et liv, og hva man bør og ikke bør gjøre, og i samme åndedrag er du for å skjære i andre mennesker uten samtykke, uten grunn, uten en tanke. 

Om man gidder å lese menneskerettighetene så vet man at omskjæring er i direkt brudd på disse.

Men selvfølgelig, de religiøse lager sine egne regler.

 

 

Anonymous poster hash: e8e09...cda

[Gjest Visten Vrangskapning]

Snakk om etisk dilemma... Jeg tror de fleste av oss kan se argumentene om at det ikke er ønskelig med et sorteringssamfunn (hva blir det neste vi erklærer 'uønsket'?), og på den andre siden - hva gjør det å få et barn med Downs syndrom med en familie? med et samfunn?

 

Det er samfunnet vs. individet, prinsipper om likeverd vs. individets rett til informasjon og selvbestemmelse. Hvordan kan vi signalisere at det er greit å være ulik dersom vi samtidig lar folk velge bort de ulike...

 

Finnes det en blodprøve som kan avdekke Downs syndrom tidlig i svangerskapet så vil jeg gjerne ta den, akkurat som jeg vil ha ultralydus. for å sjekke at barnet er som det skal - og om det ikke er helt a4 vil jeg i det minste ha en anelse hva vi går til og valgmuligheter dersom det blir nødvendig.

[Tigerpote]

 

 

 

 

 

 

 

 

Ville ikke hatt ett barn med downs, det samme mener min samboer. Lever det her ene livet og ingen av oss ville tatt den belastningen, verken for oss eller våre andre barn. Kall det gjerne egoistisk men det bryr jeg meg lite om. Vi er fri til å velge som vi selv vil, abortgrensen er uansett 12 uker.

Flere som snakker om drap, klarer overhodet ikke forstå den tankegangen. Hvordan kan man drepe noe som ikke lever? Et utall ting kan skje som gjør at man mister uansett, om man velger det selv ser jeg ikke som noe problem. Er for selvvalgt abort, uavhengig om jeg ønsker det eller ikke. Går dere rundt og kaller damer som tar abort for drapsmenn?

Downs er faktisk en alvorlig sykdom, kjenner ei som har downs, hun flyttet fra hjemmet sitt når hun var 30. Foreldrene satt igjen helt sugd tom med alt de har måttet gå igjennom frem til da. Moren sa at hun elsket henne, men hadde hun kunnet velge på nytt ville hun aldri gjort det. Jeg synes man må få velge om man vil gå gjennom alt det.

Noe som ikke lever? Fosteret lever i beste velgående det, med hjerteslag fra uke fem. Og kjenner smerte når aborten utføres.

Jaha, hva i allverden er det du prater om? Du vet at personlige meninger ikke teller? Sender med noen artikler til deg jeg.http://www.nrk.no/vitenskap-og-teknologi/1.7184760

Uke 24 kjenner fosteret smerte, altså ganske lenge etter uke 12.http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.8128844

Hva gjør det forresten at hjertet slår fra uke 5? Ja det frakter blod rundt i kroppen, men er det ikke hjernen og nervebanene som spiller størst rolle. Nå tenker jeg på smerte og hva bevissthet er.

Hva snakker du om? Du gir meg artikler som er tvetydige. Og to artikler gir da ikke noe grunnlag uansett for om fostre kjenner smerte. Svært mange fagmiljøer mener det motsatte, og det er ulogisk at de ikke kjenner smerte. Ja, LIV er det når et hjerte slår, men for å orke å gjennomføre en abort må kan kanskje lage seg slike "sannheter".

Jeg legger iallefall ved artikler, du henviser svakt til hva noen fagmiljøer mener. Hva er det som gir grunnlag da? De som støtter dine påstander? For det er det eneste du har, nemlig påstander. Ulogisk at de ikke kjenner smerte? Der var det en personlig påstand igjen.

Jaja, godt livet er svart/hvitt for noen og at man ikke kan akseptere andre sine valg. Du kan ha dine meninger, andre har sine. Og jeg trenger ikke skape meg en sannhet, når andre ikke klarer bevise sine usannheter.

I artiklene du legger ved sies det blant annet ann de ikke kan vite om de kjenner smerte. Jeg tror du klarer å google selv for å finne andre kilder som støtter hva jeg sier. Hvor hadde verden vært uten personlige påstander og uten å diskutere gjeldende sannheter?

På samme måte som man ikke kan vite om de gjør det. Er jo å fordreie det som stod der, nemlig at det er ingenting som tilsier at de føler smerte.

Jeg gjorde det men klarte ikke finne mye om det? Det meste var fra lang tid tilbake.

Nei det er sant det, hvor skulle verden vært uten personlige påstander. For det er jo akkurat hva du er, nemlig påståelig. Spesielt når du skriver at kommer med gjeldende sannheter uten noen form for belegg for det.

I naboartiklen feks? Det det står at man anbefaler å bruke smertestillende. Jeg har sett flere dokumentarfilmer, der smerte var tema. Du klarer sikkert å finne fram til det selv. Om du mener at jeg er påståelig så får du bare synes det :-) Jeg skriver ikke hovedoppgave, og er ikke pålagt å ha med kildehenvisninger.

Naboartiklen var fra 2000, de jeg henviste til var fra 2010 og 2012. Skjer mye på så mange år på forskningsfronten.

Joda jeg kan finne mye rart hvis jeg vil, kan finne allslags dokumentarer om det skumle ved å vaksinere barna. Synd så mange av dem har så liten sannhetsgehalt i seg.

Nei du trenger ikke legge ved kildehenvisninger for all del, men regn med at argumentene dine blir litt svakere av den grunn

Du har jo selv kommet med kilder, som også på et vis understreker hva jeg sier, så om artikkelen er fra ti år tidligere har ingenting å si. Abortmotstandere har laget flere filmer som jeg har sett, og det er sterk kost. At du trekker inn vaksinering her blir bare svada for min del.

[khm]

Sorry, men nå begynte den svar greia å bli rimelig lang. Selvfølgelig har det noe å si når en artikkel er ifra, det skjer ganske mye på en 10-12 år, gamle sannheter forsvinner ofte. Hvorfor jeg trekker inn vaksinering? Fordi både abortmotstandere og vaksinemotstandere benytter seg av ganske dårlig tallmatriell og mye sannheter som slettes ikke stemmer med virkeligheten. Jeg skulle gjerne lagt ut linker til noen sider som slakter hvordan mange abortmotstandere benytter seg av feilaktige opplysninger, men siden vi har etablert at kildehenvisninger ikke trengs så tar jeg det heller bare som en etablert sannhet;)

[Fru Ugle]

 

Ville ikke hatt ett barn med downs, det samme mener min samboer. Lever det her ene livet og ingen av oss ville tatt den belastningen, verken for oss eller våre andre barn. Kall det gjerne egoistisk men det bryr jeg meg lite om. Vi er fri til å velge som vi selv vil, abortgrensen er uansett 12 uker.

Flere som snakker om drap, klarer overhodet ikke forstå den tankegangen. Hvordan kan man drepe noe som ikke lever? Et utall ting kan skje som gjør at man mister uansett, om man velger det selv ser jeg ikke som noe problem. Er for selvvalgt abort, uavhengig om jeg ønsker det eller ikke. Går dere rundt og kaller damer som tar abort for drapsmenn?

Downs er faktisk en alvorlig sykdom, kjenner ei som har downs, hun flyttet fra hjemmet sitt når hun var 30. Foreldrene satt igjen helt sugd tom med alt de har måttet gå igjennom frem til da. Moren sa at hun elsket henne, men hadde hun kunnet velge på nytt ville hun aldri gjort det. Jeg synes man må få velge om man vil gå gjennom alt det.

Noe som ikke lever? Fosteret lever i beste velgående det, med hjerteslag fra uke fem. Og kjenner smerte når aborten utføres.

Et foster hører lyder, musikk, kjenner igjen stemmer, historier, og kan til og med lære om når smerte inntrer, da krymper det (etter at syke forskere stakk de med nåler, og koblet det med en lyd. Når fosteret etterhvert ble kjent med at med lyden etterfulgte et nålestikk, krympet fosteret seg allerede bare når de fikk høre lyden, fordi de hadde lært seg at det skulle komme smerte!)

 

Abort er drap! Klart det er det! Det har man all rett til å mene! Har du KHM ikke sett demonstranter som kaller abortleger for drapsmenn? Det er mange som mener det, og det har de rett til å mene, akkurat som at du mener at et foster ikke lever ( noe som for øvrig er fullstendig feil medisinsk sett, for tidligfødte foster ned i 6- mnd blir reddet i dag....da kalles de plutselig babyer, fordi de.... Opps... LEVER!)

[Anonym bruker]

 

 

Jeg har mange års erfaring med psykisk utviklingshemmede der jeg faktisk ikke kjenner en eneste en som er slik du beskriver, som krevende overfor familien og drar på ferier sammen med dem. Nei, VI er de som gjør alt, fra stell, til innkjøp, husarbeid, ferie, fritid, bursdager, jul, påske og til og med jobb. Jeg har jobbet med noen få med utagering som problem, men de fleste kunne ikke skade en flue. Jeg vet imidlertid at det å ha DS medfører mange tillegsdiagnoser somoftest, men jeg synes du svartmaler veldig.

 

Poenget var egentlig ikke HVEM som gjør alt, med ferier, bursdager osv. Jeg ser også de som ikke har familie som stiller opp- som han med de døde foreldrene som sitter og gråter. Hvorfor er ikke familien der? Fordi de ikke lenger orker? Hvordan tror du det føles og være mor til de utviklingshemmede som du steller og tar vare på- den mora som sitter hjemme og vet at hun helst skulle vært der, som vet at sønnen eller datteren savner henne like mye som et lite barn ville gjort? Ved å få et barn med en utviklingshemming gjør du deg selv til småbarnsmor resten av livet, og før eller senere presser det seg da fram et behov for å "sette bort" ansvaret for "barnet" ditt til noen andre. Jeg kan levende se for meg hvor vondt det er for en mor eller far å måtte overlate barnet sitt til noen andre fordi man selv ikke orker mer...Og dette med utagering: de fleste jeg ser utagerer på en eller annen måte, når verden butter i mot. Noen virker snille som lam, helt harmløse... men når du snur ryggen til, kliper og klorer de andre som ikke er i stand til å forsvare seg like godt. Noen legger seg ned og nekter når de ikke får viljen sin - eller begynner å rope og skrike, noen gråter og vil hjem hvis timeplanen skjærer seg, og så har du noen som utagerer i form av vold. Og selv de som virkelig ER helt harmløse, føyelige og letthåndterlige, har antagelig satt betraktelig flere grå hår i hodet på sine foreldre enn de fleste andre barn. Poenget er: de aller, aller fleste utviklingshemmede krever veldig mye mer av sine omsorgspersoner enn "normale" barn. Både i oppveksten - og ikke minst også i voksen alder. For meg er det en helt ærlig sak å si at nei, det orker jeg ikke. At det vil ta for mye av den tiden og de kreftene jeg også skulle brukt på min funksjonsfriske datter. Hadde jeg fått et utviklingshemmet barn, hadde jeg selvfølgelig elsket det. Jeg ville gått inn for å ta vare på det med hele mitt hjerte og alle mine krefter, jeg ville sett meg blind, slitt meg ut og det ville antagelig knuse "mammahjertet" den dagen jeg måtte overlate omsorgen for barnet til noen andre. Men om jeg kunne velge og visste det var et barn med downs, ville jeg tatt abort. Anonymous poster hash: f9ab3...4ac

Utagering foregår gjerne når vedkommede ikke klarer å uttrykke seg på andre måter. Du virker særs kunnskapsløs på området. Kanskje det er en grunn til at du er vitne til så mye utagering? Og det faktum at du ser på psykisk utviklingshemmede som små barn? Du burde kanskje lese deg opp. Mange blir selvhjulpne og klarer seg fint i egne leiligheter, de fleste med litt eller omfattende hjelp. De fleste flytter for seg selv. Mange ungdommer startet gradvis med avlastningsleilighet, og får egen leilighet feks når de fyller atten. Det hadde ikke revet i mitt "mammahjerte" som du skriver, men jeg ser på det som en naturlig del av livet.

Virker som din erfaring med PU er relativt snever Tigerpote. De fleste lever ikke normale liv i egne boliger. De aller fleste trenger hjelp hele livet. Istedet for å være frekk mot Anonym bør du tenke litt på om grunnen til at du jobber med enkle caser i Pu er fordi du.. Er relativt enkel. Min største frykt er å etterlate et funksjonshemma barn til en kunnskapsløs assistent som deg.

 

Anonymous poster hash: 2c934...12d

[Gjest Ingen skal få!]

 

 

 

Morsomt forresten at du taler så varmt om menneskerettigheter, når du er FOR omskjæring.Det er jo et direkte brudd på menneskerettighetene, men ikke så farlig så lenge DU er enig?Rett og slett ynkelig. Anonymous poster hash: e8e09...cda

Man har lov til å være uenig med styringsmaktene, noe jeg er når det gjelder ds og abort. Hva omskjæring angår er jo dette ikke definert som brudd på menneskerettighetene men er lovlig. Så her er jo rollene byttet om. Ellers er du i vater?

Abort er heller ikke brudd på menneskerettighetene, ditt tette kvinnfolk. Spyr rett og slett av svarene dine her.

[Anonym bruker]

Når er abort greit da? Hvis en 15 år gammel jente blir voldtatt, da er det greit? Hvis en funksjonshemmet jente/dame blir gravid, men aldri kan ta vare på baernet, da er det greit? Hvis en narkoman/alkoholiker som er tungt belastet med sykdommen og kan skade barnet i livmoren eller når han/hun er født, da er det greit? Hvis en kvinne med lidelser som gjør henne svært utsatt for stor skade eller død hvis hun går gjennom svangerskapet, da er det greit?

 

Så lenge vi har rett til å verne om livet vårt, som definerte levende, ved å ta abort av foster som ikke definert som levende, så må vi tillate alle grunner for abort. Akkurat som en kvinne som kan dø av å gå gravid, eller ei ungjente som kan få livet "ødelagt" ved å få en baby har full rett til abort for å verne om seg selv, har jeg og nabokona rett til å si at vi ikke føler oss godt nok rustet til å ta imot et barn med sykdommer eller syndromer. 

 

Det er til syvende og sist opp til hver enkelt, og vi skal respektere at man tar valget som er best for en selv og sitt liv. 

Anonymous poster hash: 994e3...27c

[Mamsemums]

 

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva jeg ville gjort om jeg selv fikk vite at barnet jeg bar på hadde Downs eller annen utviklingshemming, for det tror jeg ikke man helt kan svare på før man står i situasjonen (og Gud forby at man noen gang havner der..).

 

MEN, det jeg synes er litt snodig, er det at så mange ser ut til å synes det er helt greit å ta abort på friske fostre (jfr den gjeldende abortlov og at langt de fleste er for selvbestemt abort før uke 12), men med en gang man begynner å snakke om abort på syke fostre blir det ramaskrik. Hvorfor det? Hva er forskjellen? Og er det bedre å "ta livet av" et friskt foster enn et sykt?

Jeg er imot abort på friske foster ogsp jeg, og synes det er helt utrolig at så mange tar abort i vår del av verden med all vår kunnskap og prevensjon.

Jeg synes det er utrolig at så mange blir uønsket gravid i vår del av verden der prevensjon er så tilgjengelig. Abort er en etisk utfordring, dog er det etter min mening ikke et reelt alternativ å forby selvbestemt abort. (Og nei, det er ikke bare å bære frem barnet for så å adoptere det bort. Vet du ikke har skrevet det, men argumentet pleier å dukke opp;))

[Tigerpote]

 

 

 

Jeg har mange års erfaring med psykisk utviklingshemmede der jeg faktisk ikke kjenner en eneste en som er slik du beskriver, som krevende overfor familien og drar på ferier sammen med dem. Nei, VI er de som gjør alt, fra stell, til innkjøp, husarbeid, ferie, fritid, bursdager, jul, påske og til og med jobb. Jeg har jobbet med noen få med utagering som problem, men de fleste kunne ikke skade en flue. Jeg vet imidlertid at det å ha DS medfører mange tillegsdiagnoser somoftest, men jeg synes du svartmaler veldig.

Poenget var egentlig ikke HVEM som gjør alt, med ferier, bursdager osv. Jeg ser også de som ikke har familie som stiller opp- som han med de døde foreldrene som sitter og gråter. Hvorfor er ikke familien der? Fordi de ikke lenger orker? Hvordan tror du det føles og være mor til de utviklingshemmede som du steller og tar vare på- den mora som sitter hjemme og vet at hun helst skulle vært der, som vet at sønnen eller datteren savner henne like mye som et lite barn ville gjort? Ved å få et barn med en utviklingshemming gjør du deg selv til småbarnsmor resten av livet, og før eller senere presser det seg da fram et behov for å "sette bort" ansvaret for "barnet" ditt til noen andre. Jeg kan levende se for meg hvor vondt det er for en mor eller far å måtte overlate barnet sitt til noen andre fordi man selv ikke orker mer...Og dette med utagering: de fleste jeg ser utagerer på en eller annen måte, når verden butter i mot. Noen virker snille som lam, helt harmløse... men når du snur ryggen til, kliper og klorer de andre som ikke er i stand til å forsvare seg like godt. Noen legger seg ned og nekter når de ikke får viljen sin - eller begynner å rope og skrike, noen gråter og vil hjem hvis timeplanen skjærer seg, og så har du noen som utagerer i form av vold. Og selv de som virkelig ER helt harmløse, føyelige og letthåndterlige, har antagelig satt betraktelig flere grå hår i hodet på sine foreldre enn de fleste andre barn. Poenget er: de aller, aller fleste utviklingshemmede krever veldig mye mer av sine omsorgspersoner enn "normale" barn. Både i oppveksten - og ikke minst også i voksen alder. For meg er det en helt ærlig sak å si at nei, det orker jeg ikke. At det vil ta for mye av den tiden og de kreftene jeg også skulle brukt på min funksjonsfriske datter. Hadde jeg fått et utviklingshemmet barn, hadde jeg selvfølgelig elsket det. Jeg ville gått inn for å ta vare på det med hele mitt hjerte og alle mine krefter, jeg ville sett meg blind, slitt meg ut og det ville antagelig knuse "mammahjertet" den dagen jeg måtte overlate omsorgen for barnet til noen andre. Men om jeg kunne velge og visste det var et barn med downs, ville jeg tatt abort. Anonymous poster hash: f9ab3...4ac

Utagering foregår gjerne når vedkommede ikke klarer å uttrykke seg på andre måter. Du virker særs kunnskapsløs på området. Kanskje det er en grunn til at du er vitne til så mye utagering? Og det faktum at du ser på psykisk utviklingshemmede som små barn? Du burde kanskje lese deg opp. Mange blir selvhjulpne og klarer seg fint i egne leiligheter, de fleste med litt eller omfattende hjelp. De fleste flytter for seg selv. Mange ungdommer startet gradvis med avlastningsleilighet, og får egen leilighet feks når de fyller atten. Det hadde ikke revet i mitt "mammahjerte" som du skriver, men jeg ser på det som en naturlig del av livet.

Virker som din erfaring med PU er relativt snever Tigerpote. De fleste lever ikke normale liv i egne boliger. De aller fleste trenger hjelp hele livet. Istedet for å være frekk mot Anonym bør du tenke litt på om grunnen til at du jobber med enkle caser i Pu er fordi du.. Er relativt enkel. Min største frykt er å etterlate et funksjonshemma barn til en kunnskapsløs assistent som deg.Anonymous poster hash: 2c934...12d

Har en bachelor innen emnet og ikke assistent, og har arbeidet et tiår iallefall ;-) Jeg har bare arbeidet med mennesker i egne boliger. Som jeg skrev, de trenger alt fra litt til omfattende hjelp.

[Tigerpote]

Når er abort greit da? Hvis en 15 år gammel jente blir voldtatt, da er det greit? Hvis en funksjonshemmet jente/dame blir gravid, men aldri kan ta vare på baernet, da er det greit? Hvis en narkoman/alkoholiker som er tungt belastet med sykdommen og kan skade barnet i livmoren eller når han/hun er født, da er det greit? Hvis en kvinne med lidelser som gjør henne svært utsatt for stor skade eller død hvis hun går gjennom svangerskapet, da er det greit? Så lenge vi har rett til å verne om livet vårt, som definerte levende, ved å ta abort av foster som ikke definert som levende, så må vi tillate alle grunner for abort. Akkurat som en kvinne som kan dø av å gå gravid, eller ei ungjente som kan få livet "ødelagt" ved å få en baby har full rett til abort for å verne om seg selv, har jeg og nabokona rett til å si at vi ikke føler oss godt nok rustet til å ta imot et barn med sykdommer eller syndromer.  Det er til syvende og sist opp til hver enkelt, og vi skal respektere at man tar valget som er best for en selv og sitt liv.  Anonymous poster hash: 994e3...27c

Jeg er ikke en av de halvgærne abortmotstanderne med jesuskors og hallelujarop, og er ikke imot abort i sin helhet. Det er omfanget i den vestlige verden og de kyniske holdningene jeg vil til livs.

[Tigerpote]

 

 

 

 

Morsomt forresten at du taler så varmt om menneskerettigheter, når du er FOR omskjæring.Det er jo et direkte brudd på menneskerettighetene, men ikke så farlig så lenge DU er enig?Rett og slett ynkelig. Anonymous poster hash: e8e09...cda

Man har lov til å være uenig med styringsmaktene, noe jeg er når det gjelder ds og abort. Hva omskjæring angår er jo dette ikke definert som brudd på menneskerettighetene men er lovlig. Så her er jo rollene byttet om. Ellers er du i vater?

Abort er heller ikke brudd på menneskerettighetene, ditt tette kvinnfolk. Spyr rett og slett av svarene dine her.

Ditt teite kvinnfolk faktisk. Ja, du er sikkert... Smart :-) Fosteret har ingen menneskerettighet her.

[Tigerpote]

Sorry, men nå begynte den svar greia å bli rimelig lang. Selvfølgelig har det noe å si når en artikkel er ifra, det skjer ganske mye på en 10-12 år, gamle sannheter forsvinner ofte. Hvorfor jeg trekker inn vaksinering? Fordi både abortmotstandere og vaksinemotstandere benytter seg av ganske dårlig tallmatriell og mye sannheter som slettes ikke stemmer med virkeligheten. Jeg skulle gjerne lagt ut linker til noen sider som slakter hvordan mange abortmotstandere benytter seg av feilaktige opplysninger, men siden vi har etablert at kildehenvisninger ikke trengs så tar jeg det heller bare som en etablert sannhet;)

Dine argumeneter faller på sin egen urimlighet, spesielt siden jeg er for vaksinering. Du klarer å finne fram til kildene selv, du virker jo til å ha full oversikt. Eller skal jeg bestille filmer til deg å sende i posten? Hehe. Have a nice day :-)

[Tigerpote]

Jeg har sagt det jeg står for i denne debatten,og velge å trekke meg ut. Debattens nivå minner om eksempelvis nazisme ifht utrydningstemaet og det at motstandsbevegelsen må forfølges. Noen her virker til å være i psykisk ubalanse, ukvemsordene og personangrepene tatt i betraktning. Jeg evner heldigvis å skille sak fra person. Jeg liker å diskutere, men ikke på dette nivået. Jeg har dessuten fått fram mitt synspunkt.

[Anonym bruker]

Jeg har jobbet med psykisk utviklingshemmede i over 12 år, har truffet mange herlige personer med forskjellige utfordringer. Dette er en gruppe jeg virkelig liker å arbeide med! Men jeg vet godt at ikke alt er bare Tangerudbakken, hverken for brukeren selv eller pårørende.

 

Alt vil nok oppleves ulikt både for den har DS og pårørende, noen fungerer veldig godt, andre ikke. Uansett så elsker foreldrene ungene sine men for mange av de så hadde de fått valget så hadde de valgt det bort. For all del, dette gjelder ikke alle men flere enn man skulle tro.

 

Du har foreldre som er utbrent, de orker rett og slett ikke å ha noe særlig å gjøre med sønnen/datteren sin etter de har blitt voksen. De er totalt tappet for energi etter å ha fulgt opp barnet sitt med krevende oppførsel, tilleggsdiagnoser og den evige kampen med det offentlige. Fåtallet av de foreldrene jeg har kommet i kontakt med er fortsatt gift, mange samliv takler ikke et barn med diagnose. 

 

Når jeg har sett det jeg har sett i gjennom jobben min så ville jeg ikke ha valgt å bære fram et barn med DS.

 

Å blande inn nazisme inn i denne debatten synes jeg blir helt feil, det er ikke menneskeverd det er snakk om men hva du og din familie kan takle.

Anonymous poster hash: 94e7b...5dc

[khm]

 

 

Ville ikke hatt ett barn med downs, det samme mener min samboer. Lever det her ene livet og ingen av oss ville tatt den belastningen, verken for oss eller våre andre barn. Kall det gjerne egoistisk men det bryr jeg meg lite om. Vi er fri til å velge som vi selv vil, abortgrensen er uansett 12 uker.

Flere som snakker om drap, klarer overhodet ikke forstå den tankegangen. Hvordan kan man drepe noe som ikke lever? Et utall ting kan skje som gjør at man mister uansett, om man velger det selv ser jeg ikke som noe problem. Er for selvvalgt abort, uavhengig om jeg ønsker det eller ikke. Går dere rundt og kaller damer som tar abort for drapsmenn?

Downs er faktisk en alvorlig sykdom, kjenner ei som har downs, hun flyttet fra hjemmet sitt når hun var 30. Foreldrene satt igjen helt sugd tom med alt de har måttet gå igjennom frem til da. Moren sa at hun elsket henne, men hadde hun kunnet velge på nytt ville hun aldri gjort det. Jeg synes man må få velge om man vil gå gjennom alt det.

Noe som ikke lever? Fosteret lever i beste velgående det, med hjerteslag fra uke fem. Og kjenner smerte når aborten utføres.

Et foster hører lyder, musikk, kjenner igjen stemmer, historier, og kan til og med lære om når smerte inntrer, da krymper det (etter at syke forskere stakk de med nåler, og koblet det med en lyd. Når fosteret etterhvert ble kjent med at med lyden etterfulgte et nålestikk, krympet fosteret seg allerede bare når de fikk høre lyden, fordi de hadde lært seg at det skulle komme smerte!)

 

Abort er drap! Klart det er det! Det har man all rett til å mene! Har du KHM ikke sett demonstranter som kaller abortleger for drapsmenn? Det er mange som mener det, og det har de rett til å mene, akkurat som at du mener at et foster ikke lever ( noe som for øvrig er fullstendig feil medisinsk sett, for tidligfødte foster ned i 6- mnd blir reddet i dag....da kalles de plutselig babyer, fordi de.... Opps... LEVER!)

Prater jeg om foster i 6 mnd alder? Trodde det dreide seg om abort som blir foretatt innen uke 12? Da er de medisinsk ikke i live, så skjønner ikke argumentene dine?

Joda man har rett til å mene hva man vil, men å kalle de som tar abort for drapsmenn er å dra den altfor langt, rimelig respektløst spør du meg. Når er man ikke en drapsmann? Enn hvis man tar en abort etter og ha blitt voldtatt? Enn hvis man er blitt misbrukt av noen i nær familie? Hvor mener du grensen går?

 

Det er selvvalgt abort i norge, det er helt lovlig. Ett drap er noe som medfører en strafferamme, dermed er abort ikke definert som drap av samfunnet uansett hvor mye noen mener det er det.

Ja har sett demonstranter som kaller leger for drapsmenn, men jeg synes deres argumenter faller på sin egen urimelighet, som sagt så er abort lovlig dermed kan ikke legene være drapsmenn.

Dessuten er nå de fleste som går i de demonstrasjonene religiøse og de tar jeg ikke så seriøst. Deres syn er så farget av religion sin at de umulig kan akseptere noe som går imot den.

[khm]

 

Sorry, men nå begynte den svar greia å bli rimelig lang. Selvfølgelig har det noe å si når en artikkel er ifra, det skjer ganske mye på en 10-12 år, gamle sannheter forsvinner ofte. Hvorfor jeg trekker inn vaksinering? Fordi både abortmotstandere og vaksinemotstandere benytter seg av ganske dårlig tallmatriell og mye sannheter som slettes ikke stemmer med virkeligheten. Jeg skulle gjerne lagt ut linker til noen sider som slakter hvordan mange abortmotstandere benytter seg av feilaktige opplysninger, men siden vi har etablert at kildehenvisninger ikke trengs så tar jeg det heller bare som en etablert sannhet;)

Dine argumeneter faller på sin egen urimlighet, spesielt siden jeg er for vaksinering. Du klarer å finne fram til kildene selv, du virker jo til å ha full oversikt. Eller skal jeg bestille filmer til deg å sende i posten? Hehe. Have a nice day :-)

Vi er nå enig om å være uenig, ingen av oss som forandret den andre sitt syn uansett Jeg mener jo at dine faller på sin urimelighet siden det bare er påstander. Og det med vaksinering forsto du ikke helt. Klart du kan være for vaksinering men mot abort, jeg mener bare at begge leire bruker diffus forskning for å få frem sine syn.

[Anonym bruker]

Ulike funskjonshemninger, psykiske og fysiske vil uansett finnes. Dette her er snakk om kun EN "feil", av mange, som kan oppstå. Derfor vil vi uansett ikke få et "perfekt"samfunn. EN del skader oppstår også under fødsel, disse vil vi også fortsatt ha.

 

En annen ting folk ikke tenker på, er at selv om man tar testen og får påvist downs, er det ikke sikkert man tar abort. En grunn til at man tester foster kan være at man vil være forberedt. Andre igjen kan tenke at de vil ta abort om feil blir funnet, men så er det noe med det at man vet og føler og kjenner på at man er gravid og har et liv i magen. Når man får beskjeden om at barnet har downs, så er det ganske sikkert at en del av de som tar test for og ta abort om avvik viser seg,- de vil ikke greie det alikevel..Nettopp pga av den VITEN og de FØLELSER man rekker og få for livet i magen, fra den dag testen viser positiv til resultat foreligger..

 

Dessuten må vi tenke på hva slike tester kan gjøre for mødre og fedre i land hvor velferdsstaten mer eller mindre er ikke-eksisterende. Hvor barn med ulike funksjonshemninger vil dø tidlig etter et uverdig liv stuet bort på loft, i kjeller eller på institusjon, vannskjøttet og/eller mishandlet. Det er fakta for FLERTALLET av verdens barn født med ulike skader. Det er trist og tenke på at noen få "idealister" i vestlige land skal presse bort og fordyre slike tester, istedet for at det jobbes med og utvikle de til og bli kjappere, enklere, rimeligere og mindre risikofylt og ta og ikke minst, mer eksakte- slik at de etterhvert vil bli oppnåelig og ta for foreldre i land hvor man vet at et "skadet" barn ikke vil ha noe liv som kan kalles verdig liv....

 

Vi må bare innse at i land hvor man sliter med og gi jobb, mat, husrom og fø på den "friske" del av befolkningen, så vil man SLEVSAGT ikke prioritere og bruke ressurser på personer som aldri vil bli annet enn en "Byrde for samfunnet":.....Først må hvermannsen få verdige liv, så kan man begynne og tenke på som har mindre og stille med. Det er kynisk og kaldt og tenke på, men desverre, i en del land har man ikke kommet lenger enn dette. Og det er ikke mange tiår siden det var slik i Norge heller...

Anonymous poster hash: b3f78...bf1

[Anonym bruker]

Når dere snakker om Tangerudbakken som solskinnshistorier og de velfungerende får jeg enda mer angst for å få et barn med downs. Jeg har dett programmet en gang, og ble hel uvel. Sosialpornogragi i høyeste grad, jeg følte deltagerne ble latterliggjort og ikke selv er i stand til å sile hva de sier og gjør og ta et informert valg om de vil feires ut på TV (i motsetning til annen reality). De er jo som en barnehage bare enorme i størrelsen. De oppfører seg akkurat som små barn, men det er ikke like sjarmerende når man er 70-100 kilo som når man er 15 kilo.

 

 

 

Anonymous poster hash: 10c4e...f98

[Anonym bruker]

 

 

 

Ville ikke hatt ett barn med downs, det samme mener min samboer. Lever det her ene livet og ingen av oss ville tatt den belastningen, verken for oss eller våre andre barn. Kall det gjerne egoistisk men det bryr jeg meg lite om. Vi er fri til å velge som vi selv vil, abortgrensen er uansett 12 uker.

Flere som snakker om drap, klarer overhodet ikke forstå den tankegangen. Hvordan kan man drepe noe som ikke lever? Et utall ting kan skje som gjør at man mister uansett, om man velger det selv ser jeg ikke som noe problem. Er for selvvalgt abort, uavhengig om jeg ønsker det eller ikke. Går dere rundt og kaller damer som tar abort for drapsmenn?

Downs er faktisk en alvorlig sykdom, kjenner ei som har downs, hun flyttet fra hjemmet sitt når hun var 30. Foreldrene satt igjen helt sugd tom med alt de har måttet gå igjennom frem til da. Moren sa at hun elsket henne, men hadde hun kunnet velge på nytt ville hun aldri gjort det. Jeg synes man må få velge om man vil gå gjennom alt det.

Noe som ikke lever? Fosteret lever i beste velgående det, med hjerteslag fra uke fem. Og kjenner smerte når aborten utføres.

Et foster hører lyder, musikk, kjenner igjen stemmer, historier, og kan til og med lære om når smerte inntrer, da krymper det (etter at syke forskere stakk de med nåler, og koblet det med en lyd. Når fosteret etterhvert ble kjent med at med lyden etterfulgte et nålestikk, krympet fosteret seg allerede bare når de fikk høre lyden, fordi de hadde lært seg at det skulle komme smerte!)

 

Abort er drap! Klart det er det! Det har man all rett til å mene! Har du KHM ikke sett demonstranter som kaller abortleger for drapsmenn? Det er mange som mener det, og det har de rett til å mene, akkurat som at du mener at et foster ikke lever ( noe som for øvrig er fullstendig feil medisinsk sett, for tidligfødte foster ned i 6- mnd blir reddet i dag....da kalles de plutselig babyer, fordi de.... Opps... LEVER!)

Prater jeg om foster i 6 mnd alder? Trodde det dreide seg om abort som blir foretatt innen uke 12? Da er de medisinsk ikke i live, så skjønner ikke argumentene dine?

Joda man har rett til å mene hva man vil, men å kalle de som tar abort for drapsmenn er å dra den altfor langt, rimelig respektløst spør du meg. Når er man ikke en drapsmann? Enn hvis man tar en abort etter og ha blitt voldtatt? Enn hvis man er blitt misbrukt av noen i nær familie? Hvor mener du grensen går?

 

Det er selvvalgt abort i norge, det er helt lovlig. Ett drap er noe som medfører en strafferamme, dermed er abort ikke definert som drap av samfunnet uansett hvor mye noen mener det er det.

Ja har sett demonstranter som kaller leger for drapsmenn, men jeg synes deres argumenter faller på sin egen urimelighet, som sagt så er abort lovlig dermed kan ikke legene være drapsmenn.

Dessuten er nå de fleste som går i de demonstrasjonene religiøse og de tar jeg ikke så seriøst. Deres syn er så farget av religion sin at de umulig kan akseptere noe som går imot den.

 

Greit at det er selvbestemt abort frem til uke 12, men "medisinsk ikke i live"? Hjertet begynner å slå rundt uke seks. Hvordan kan du si at fosteret ikke er i live da? For ordens skyld så har jeg tatt abort selv en gang, så er ikke en fanatisk abortmotstander, men synes det blir for drøyt å si at fosteret ikke lever, for det gjør det jo i høyeste grad.

 

Anonymous poster hash: 980b4...a58

[Spiffie]

 

 

Jeg skjønner både de som velger å beholde og de som velger å abortere er foster med downs syndrom. Jeg tror ikke det å stilles overfor et slikt valg om liv og død er enkelt på noe vis. Selv valgte jeg å ikke ta tidlig UL fordi jeg ikke vil måtte velge, vi er ressurssterke og skal greie å ta de vanskeligheter og gleder vi måtte få uansett. Men jeg er svært skeptisk til at samfunnet systematisk skal finansiere og fremme en praksis som går ut på å fjerne et foster fordi det har et syndrom eller en sykdom som faktisk er forenlig med et godt liv.Anonymous poster hash: 9e7bc...e96

Du har sett for mye Tangerudbakken. Virkeligheten er en helt annen for mange. Jeg har familiemedlemmer med en sønn med Downs, pluss omtrent alt av tilleggsykdommer som det går an å få. Han er svært lavtfungerende og det er ikke noe spesielt godt liv for hverken ham eller hans foreldre. Eller hans søsken, for den del, som flere ganger har opplevd å nesten bli drept av ham, helt fra de var helt små. Anonymous poster hash: 2f85d...d17

Jg har vel aldri sett en eneste episode av Tangerudbakken... Jeg går på ingen måte rundt og tror at alle med Downs er høyt fungerende, jeg er rimelig oppegående og har fått med meg flere sider av denne debatten i media. Jeg kjenner også familier med store utfordringer pga både Downs og andre utviklingshemminger. Jeg vet at mange med Downs har tilleggsdiagnoser. Jeg sier også at jeg har full forståelse for at noen velger abort når de får beskjed om at fosteret har Downs. Det er ikke alle som orker de ekstra utfordringene, og det må være helt greit.

 

Poenget mitt er at jeg ikke synes at staten skal finansierer en test som kun har til hensikt å sjekke om fosteret har Downs før abortgrensen, i alle fall ikke som en del av vanlig svangerskapsoppfølging. Det får folk betale selv. At testen finnes har jeg ingenting imot. På samme måte synes jeg det er helt greit at folk betaler for tidlig ultralyd, men jeg synes ikke nødvendigvis staten skal betale og tilby det til alle.

 

...og der glemte jeg å være anonym, gitt...

Endret 3. juli 2013 av Spiffie

[Anonym bruker]

Jeg har sagt det jeg står for i denne debatten,og velge å trekke meg ut. Debattens nivå minner om eksempelvis nazisme ifht utrydningstemaet og det at motstandsbevegelsen må forfølges. Noen her virker til å være i psykisk ubalanse, ukvemsordene og personangrepene tatt i betraktning. Jeg evner heldigvis å skille sak fra person. Jeg liker å diskutere, men ikke på dette nivået. Jeg har dessuten fått fram mitt synspunkt.

Det er jo du som har tatt debatten til det nivået den er på nå. Men du har gitt meg enn god latter. Har humret litt av alle svarene dine, din lille kranglefant

 

Anonymous poster hash: 8fd45...4e2

[Anonym bruker]

 

Jeg har sagt det jeg står for i denne debatten,og velge å trekke meg ut. Debattens nivå minner om eksempelvis nazisme ifht utrydningstemaet og det at motstandsbevegelsen må forfølges. Noen her virker til å være i psykisk ubalanse, ukvemsordene og personangrepene tatt i betraktning. Jeg evner heldigvis å skille sak fra person. Jeg liker å diskutere, men ikke på dette nivået. Jeg har dessuten fått fram mitt synspunkt.

Det er jo du som har tatt debatten til det nivået den er på nå. Men du har gitt meg enn god latter. Har humret litt av alle svarene dine, din lille kranglefant

 

Anonymous poster hash: 8fd45...4e2

 

 

Hun tilhører en gruppe mennesker som mener det er helt greit å være fordømmende, men det sekundet det blir snudd om, så blir hun "krenket" og drar sin vei... Typisk... 

 

Anonymous poster hash: e8e09...cda