Downs syndrom kan bli utryddet

[nagini]

 

De Downsbarna som blir født vil ha vanskeligere for å finne likesinnede, og de vil i større grad bli fortalt av samfunnet at de er en feilvare som ikke burde blitt født.

 

Anonymous poster hash: e6e54...590

 

 

Så du synes at andre mennesker skal påegges å føde frem barn med downs for at de som allerede har downs skal ha noen å leke med? Hvor stopper den tankegangen? Skal man velge ut noen tilfeldige mennesker og amputere armer og bein på dem slik at stakkarene med dysmelier ikke skal føle seg utenfor? Ærlig talt.

[Anonym bruker]

Argumentene dine hadde hatt hold dersom forslaget var at alle skulle screenes mot sin vilje og abort utføres på alle foster med downs på statens ordre, men dette er snakk om at hver familie skal få velge selv om DE ønsker å bære frem et sykt barn og ha den belastningen på seg resten av sitt liv.

 

Anonymous poster hash: 10c4e...f98

 

 

Vel, det er nok en viss form for overtalelse hvis man finner ut at det er en kromosomfeil... De gravide kan ikke bare si nei til abort en enkelt gang, og så er saken glemt. Nei, helsepersonellet finner stadig anledninger til å mase om abort.

Helsepersonell vil jo også anbefale abort dersom de antar at foreldrene ikke vil greie å ta seg av barnet, eller har veldig mange barn fra før.

 

Anonymous poster hash: e6e54...590

[Mrs. Kaizer]

Det starter med Downs, men hvor det ende? Når vi først begynner å sorterte vekk mennesker vi ikke vil ha i samfunnet vårt, kan det fort bli gale.. Ender vel opp tilslutt med mennesker med perfekt utseende som kan leve i evig tid.. Liker ikke denne utviklingen!!!

[Anonym bruker]

Slik det er nå, kan man ikke oppdage annen psykisk utviklingshemning eller anlegg for kroniske sykdommer i fosterlivet. Men hvis man kunne det, ville man selektert bort disse folkegruppene også!

 

Ser ikke bort fra at noen allerede aborteres for de de mangler bein eller armer.

Anonymous poster hash: e6e54...590

[Anonym bruker]

Downs er ikke noe vi må ha i samfunnet. Er ikke negativ mot de som har downs eller andre syndromer.

 

Hvis jeg hadde fått vite i uke 10 at fosteret har downs så tror jeg at jeg ville ha tatt abort.

Anonymous poster hash: d263d...c7a

[Anonym bruker]

 

 

Hvis jeg hadde fått vite i uke 10 at fosteret har downs så tror jeg at jeg ville ha tatt abort.

 

Anonymous poster hash: d263d...c7a

 

 

Det er jo fordi det virker så enkelt... og det er fullt lovlig etter dagens lov. Men er det virkelig ingen som får traumatiske ettervirkninger etter å ha tatt abort pga Downs?

Jeg ville ha tenkt MYE på det i etterkant. Kunne ikke ha slått meg til ro med at det bare var en enkel løsning.

 

Anonymous poster hash: e6e54...590

[PintSizedDictator]

Hvis -du- kunne velge å ha Downs selv, ville du valgt det da?

 

Hvis ikke, hvorfor velge det for barnet ditt hvis det kan unngås?

[Anonym bruker]

Hvis ikke, hvorfor velge det for barnet ditt hvis det kan unngås?

 

 

Det er ikke slik at du bare kan vifte med hendene over magen og helbrede barnet fra Downs syndrom. Det blir jo å ta livet av det nåværende fosteret, og deretter gå inn for å få et annet barn.

 

Anonymous poster hash: e6e54...590

[Anonym bruker]

Jeg syns at alle skal få rett til å velge. 

Nå kan vi kanskje få muligheten til å få vite om fosteret har downs eller ikke før uke 12. 

Jeg var så heldig å få vite det på tidlig ul, istedet for senere. Og hvis noen tror det er enkelt å ta den beslutningen ta dere feil. Det river godt og aborten (som da blir som en fødsel) er utrolig traumatisk. 

Det kan man slippe hvis man kan ta abort før uke 12.

 

Jeg skjønner at det er sårt og personlig for de som har barn med downs, men det er det for de som har valgt å at det bort også

 

Når man må sykehuset får vite at barnet har downs, kan man ikke vite i hvilken grad det er. Hvilke tilleggsykdommer det får. DU vet ikke om du får en solskinnehistorie, eller en sterkt pleietrengende resten av livet. Det er ikke alle som er like resurssterke til å klare det. Eller rett og slett har penger nok.

 

Jeg syns det er utrolig bra at de som øsnker, kan få valget til å bli mindre traumatiserende. For det er det virkelig!!

Anonymous poster hash: 8fd45...4e2

[PintSizedDictator]

 

Hvis ikke, hvorfor velge det for barnet ditt hvis det kan unngås?

 

 

Det er ikke slik at du bare kan vifte med hendene over magen og helbrede barnet fra Downs syndrom. Det blir jo å ta livet av det nåværende fosteret, og deretter gå inn for å få et annet barn.

 

Anonymous poster hash: e6e54...590

 

 

Man eliminerer et defekt foster for å kunne sette et friskt barn til verden? Har man i tillegg muligheten til å gjøre dette i uke 10 og gjerne før så er det ikke noe annerledes enn selvbestemt abort som vi jo alt har her i Norge.

 

Det burde være opp til hver enkelt om dette er en utfordring de er rustet til å ta eller ikke. Det burde -ikke- være en avgjørelse samfunnet skal ta på foreldrenes vegne.

[LillaGorilla♥♥]

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva jeg ville gjort om jeg selv fikk vite at barnet jeg bar på hadde Downs eller annen utviklingshemming, for det tror jeg ikke man helt kan svare på før man står i situasjonen (og Gud forby at man noen gang havner der..).

 

MEN, det jeg synes er litt snodig, er det at så mange ser ut til å synes det er helt greit å ta abort på friske fostre (jfr den gjeldende abortlov og at langt de fleste er for selvbestemt abort før uke 12), men med en gang man begynner å snakke om abort på syke fostre blir det ramaskrik. Hvorfor det? Hva er forskjellen? Og er det bedre å "ta livet av" et friskt foster enn et sykt?

[Tigerpote]

Jeg kunne aldri ha drept barnet mitt fordi det hadde DS og forstår ikke at godt over nitti prosent tar abort. Dette er en av grunnene til at jeg er imot tidlig ul når det ikke er medisinsk påkrevet og synes det er forkastelig at man kan ta senabort. Motbydelig rett og slett.

[Tigerpote]

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva jeg ville gjort om jeg selv fikk vite at barnet jeg bar på hadde Downs eller annen utviklingshemming, for det tror jeg ikke man helt kan svare på før man står i situasjonen (og Gud forby at man noen gang havner der..).

 

MEN, det jeg synes er litt snodig, er det at så mange ser ut til å synes det er helt greit å ta abort på friske fostre (jfr den gjeldende abortlov og at langt de fleste er for selvbestemt abort før uke 12), men med en gang man begynner å snakke om abort på syke fostre blir det ramaskrik. Hvorfor det? Hva er forskjellen? Og er det bedre å "ta livet av" et friskt foster enn et sykt?

Jeg er imot abort på friske foster ogsp jeg, og synes det er helt utrolig at så mange tar abort i vår del av verden med all vår kunnskap og prevensjon.

[Anonym bruker]

 

 

De Downsbarna som blir født vil ha vanskeligere for å finne likesinnede, og de vil i større grad bli fortalt av samfunnet at de er en feilvare som ikke burde blitt født.

 

Anonymous poster hash: e6e54...590

 

 

Så du synes at andre mennesker skal påegges å føde frem barn med downs for at de som allerede har downs skal ha noen å leke med? Hvor stopper den tankegangen? Skal man velge ut noen tilfeldige mennesker og amputere armer og bein på dem slik at stakkarene med dysmelier ikke skal føle seg utenfor? Ærlig talt.

 

hehe...sant det....

 

Anonymous poster hash: ccfca...33d

[Anonym bruker]

 

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva jeg ville gjort om jeg selv fikk vite at barnet jeg bar på hadde Downs eller annen utviklingshemming, for det tror jeg ikke man helt kan svare på før man står i situasjonen (og Gud forby at man noen gang havner der..).

 

MEN, det jeg synes er litt snodig, er det at så mange ser ut til å synes det er helt greit å ta abort på friske fostre (jfr den gjeldende abortlov og at langt de fleste er for selvbestemt abort før uke 12), men med en gang man begynner å snakke om abort på syke fostre blir det ramaskrik. Hvorfor det? Hva er forskjellen? Og er det bedre å "ta livet av" et friskt foster enn et sykt?

Jeg er imot abort på friske foster ogsp jeg, og synes det er helt utrolig at så mange tar abort i vår del av verden med all vår kunnskap og prevensjon.

 

 

Jeg ble gravid MED kondom. Prevensjon er ikke 100% sikkert

 

Anonymous poster hash: 8fd45...4e2

[Tbm88]

Så er det vel heller ikke en blodprøve man tar? Man tar en såkalt tidlig ultralyd/nakkefoldscanning som det også heter i uke 11-13 for da er sjansen størst for å se avvik på fosteret! Da måler dem tykkelsen på nakkefolden. Tok selv en slik ultralyd, og det er jeg glad for:-) virker som det blir lagt mye trykk på at det kun er pga downs syndrom man gjør dette,men det er også andre avvik dem ser etter,som hjertefeil,misdannelser osv.. Ikke opplevd at det er ulovlig for dem under 38, men heller at alle over blir tilbudt det pga sjansene er større..

[Tigerpote]

 

 

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva jeg ville gjort om jeg selv fikk vite at barnet jeg bar på hadde Downs eller annen utviklingshemming, for det tror jeg ikke man helt kan svare på før man står i situasjonen (og Gud forby at man noen gang havner der..). MEN, det jeg synes er litt snodig, er det at så mange ser ut til å synes det er helt greit å ta abort på friske fostre (jfr den gjeldende abortlov og at langt de fleste er for selvbestemt abort før uke 12), men med en gang man begynner å snakke om abort på syke fostre blir det ramaskrik. Hvorfor det? Hva er forskjellen? Og er det bedre å "ta livet av" et friskt foster enn et sykt?

Jeg er imot abort på friske foster ogsp jeg, og synes det er helt utrolig at så mange tar abort i vår del av verden med all vår kunnskap og prevensjon.

 Jeg ble gravid MED kondom. Prevensjon er ikke 100% sikkert Anonymous poster hash: 8fd45...4e2

Nei, kondom er ganske usikkert, men det finnes andre sikrere metoder. Likevel kan jeg på et vis forstå abort dersom prevensjonen feilet, jeg siktet mest til de som ikke gidder å ta ansvar. Ups, gravid jeg? Og det flere ganger...

[Anonym bruker]

Så er det vel heller ikke en blodprøve man tar? Man tar en såkalt tidlig ultralyd/nakkefoldscanning som det også heter i uke 11-13 for da er sjansen størst for å se avvik på fosteret! Da måler dem tykkelsen på nakkefolden. Tok selv en slik ultralyd, og det er jeg glad for:-) virker som det blir lagt mye trykk på at det kun er pga downs syndrom man gjør dette,men det er også andre avvik dem ser etter,som hjertefeil,misdannelser osv.. Ikke opplevd at det er ulovlig for dem under 38, men heller at alle over blir tilbudt det pga sjansene er større..

Legene har faktisk ikke lov å sjekke for dette på tidlig ultralyd om man er under 38 år. Mange gjør det heldigvis likevel, men etter loven skal de ikke det.

 

Anonymous poster hash: 10c4e...f98

[Anonym bruker]

Jeg kunne aldri ha drept barnet mitt fordi det hadde DS og forstår ikke at godt over nitti prosent tar abort. Dette er en av grunnene til at jeg er imot tidlig ul når det ikke er medisinsk påkrevet og synes det er forkastelig at man kan ta senabort. Motbydelig rett og slett.

Du mener andre skal tvinges til et liv med et funksjonshemmet barn fordi det er hva du selv ville valgt? Hyggelig.

 

Jeg synes tidlig abort er akseptabelt, mens senabort er etisk meget betenkelig, og synes derfor man heller burde fått mulighet til screening tildlig.

 

Anonymous poster hash: 10c4e...f98

[Tbm88]

Å,det visste jeg ikke :-)

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke all denne motstanden mot å selektere vekk syke fostre... Kall meg gjerne kynisk, men som noen over her skrev; man ønsker jo det beste for sine barn. Det er vel ingen som ØNSKER seg et sykt barn, det ville jo vært direkte ondskapsfullt... At noen mener det er feil å abortere ut i fra "et liv er et liv"-tenking kan jeg forstå, men at mennesker som generelt sett er for selvbestemt abort plutselig skal sette seg på bakbeina når det er snakk om et sykt foster? Hvorfor er det greit å abortere hvis man ikke har tid, ikke penger, ikke har lyst på barn, ikke vil ha noe med barnets far å gjøre eller alle mulige andre faktorer - men ikke hvis man bare ikke vil ha et sykt barn? Er downs-fostre MER verd enn friske, siden det tilsynelatende er mindre stuerent å abortere dem enn å abortere friske fostre?

Selv ville jeg aldri beholdt et foster med downs. Hvorfor? Fordi jeg har en datter fra før - og jeg unner henne ikke å havne i skyggen av et krevende søsken. Og fordi jeg jobber i en attføringsbedrift, en bedrift som sysselsetter folk med diverse funksjonshemminger. Jeg ser hvor mye disse menneskene krever av sine nærmeste - vi har en godt voksen mann som sitter og gråter på ukentlig basis fordi han savner foreldrene, de har vært døde i årevis og han kommer nok aldri over tapet. Og flere andre godt voksne (da snakker vi 40-50 år og vel så det) reiser ingen steder uten en eller begge foreldrene. Alle ferier, helgeturer... Alltid sammen med sine voksne, krevende barn. Hva slags pensjonstilværelse er det, å rives mellom det å skulle ta hånd om en femti år gammel sønn eller datter som fremdeles mentalt er som en sju-åtteåring? Med raserianfall, hyl og gråt over bagateller, rigide timeplaner for ikke å velte hele verdensbildet... Flertallet av de jeg jobber med er, i gitte situasjoner, voldelige på en eller annen måte. Kliper, spytter, sparker og slår...

 

Det er lett å se for seg at en baby med downs er søt og litt krevende, og det er lett å tenke at javel, hvis tiåringen biter en medelev så takler jeg det. Når du selv er ung og sprek er det lett å se for seg at du skal håndtere en utagerende unge. Hvordan blir det når "barnet" er voksent og fremdeles utagerer, mens du har blitt gammel og skrøpelig? Vil du ha krefter til å ta hånd om en sjuåring også om 30-40 år? Vil du håndtere skyldfølelsen når din egen helse sier stopp mens barnet ditt fremdeles trenger deg? Og hvordan vil du håndtere å se barnet ditt bli mobbet, falle utenfor sosialt... hvordan vil du takle det å se barnet ditt bli ensomt og deprimert fordi det innser at det ikke er som alle andre? Og hva med det du utsetter barnets søsken for, både i form av fysisk vold og manglende oppfølging i barndommen, men også skyldfølelse og ansvar for et krevende søsken resten av livet?

 

Jeg tror desverre mange av de som tar mest til motmæle mot muligheten til å fjerne barn på grunn av kromosomfeil gjør det rett og slett fordi de ikke evner å forstå at man kan respektere og sette pris på mennesker med downs eller andre handicap selv om man er for abort og screening. Det blir så inderlig personlig - hvis noen kom til meg og sa at "hvis jeg kunne få vite hårfargen på barnet mitt før 12 uke ville jeg fjernet det om det var rødhåret", ville jeg antagelig klikket i vinkel, grått og kjeftet... for jeg har verdens vakreste rødhårede datter, og når noen sier de ikke ønsker et barn som er sånn som mitt... Men er det egentlig verre å fjerne et foster fordi det har rødt hår, enn det er å fjerne et foster fordi du ikke har flere soverom? Har vi selvbestemt abort, så har vi faktisk det. Det blir helt molbo - spør du meg - å gi folk muligheten til å velge ut i fra alle mulige "uvesentlige" faktorer (økonomi, praktiske hensyn, om man "har lyst på" osv), men nekte å ta med de VIKTIGE faktorene (helse og livskvalitet for barnet og familien) i regnestykket.

Anonymous poster hash: f9ab3...4ac

[Anonym bruker]

 

Jeg synes tidlig abort er akseptabelt, mens senabort er etisk meget betenkelig, og synes derfor man heller burde fått mulighet til screening tildlig.

 

Anonymous poster hash: 10c4e...f98

 

 

Ser naturligvis hvorfor senabort er en større belastning, og mer betenkelig.

 

Men for fosterets del gjør senabort faktisk at det får leve litt lengre enn det ellers ville fått, og konsekvensen blir den samme for fosteret enten det blir fjernet i uke 9 eller uke 17. Fjerningen er jo uansett endelig...

Ser jo også at det kan være mer smertefullt for fosteret med en senabort, enn med en tidlig abort.

 

 

Anonymous poster hash: e6e54...590

[Anonym bruker]

 

Jeg skjønner ikke all denne motstanden mot å selektere vekk syke fostre... Kall meg gjerne kynisk, men som noen over her skrev; man ønsker jo det beste for sine barn. Det er vel ingen som ØNSKER seg et sykt barn, det ville jo vært direkte ondskapsfullt... At noen mener det er feil å abortere ut i fra "et liv er et liv"-tenking kan jeg forstå, men at mennesker som generelt sett er for selvbestemt abort plutselig skal sette seg på bakbeina når det er snakk om et sykt foster? Hvorfor er det greit å abortere hvis man ikke har tid, ikke penger, ikke har lyst på barn, ikke vil ha noe med barnets far å gjøre eller alle mulige andre faktorer - men ikke hvis man bare ikke vil ha et sykt barn? Er downs-fostre MER verd enn friske, siden det tilsynelatende er mindre stuerent å abortere dem enn å abortere friske fostre?

 

Selv ville jeg aldri beholdt et foster med downs. Hvorfor? Fordi jeg har en datter fra før - og jeg unner henne ikke å havne i skyggen av et krevende søsken. Og fordi jeg jobber i en attføringsbedrift, en bedrift som sysselsetter folk med diverse funksjonshemminger. Jeg ser hvor mye disse menneskene krever av sine nærmeste - vi har en godt voksen mann som sitter og gråter på ukentlig basis fordi han savner foreldrene, de har vært døde i årevis og han kommer nok aldri over tapet. Og flere andre godt voksne (da snakker vi 40-50 år og vel så det) reiser ingen steder uten en eller begge foreldrene. Alle ferier, helgeturer... Alltid sammen med sine voksne, krevende barn. Hva slags pensjonstilværelse er det, å rives mellom det å skulle ta hånd om en femti år gammel sønn eller datter som fremdeles mentalt er som en sju-åtteåring? Med raserianfall, hyl og gråt over bagateller, rigide timeplaner for ikke å velte hele verdensbildet... Flertallet av de jeg jobber med er, i gitte situasjoner, voldelige på en eller annen måte. Kliper, spytter, sparker og slår...

 

Det er lett å se for seg at en baby med downs er søt og litt krevende, og det er lett å tenke at javel, hvis tiåringen biter en medelev så takler jeg det. Når du selv er ung og sprek er det lett å se for seg at du skal håndtere en utagerende unge. Hvordan blir det når "barnet" er voksent og fremdeles utagerer, mens du har blitt gammel og skrøpelig? Vil du ha krefter til å ta hånd om en sjuåring også om 30-40 år? Vil du håndtere skyldfølelsen når din egen helse sier stopp mens barnet ditt fremdeles trenger deg? Og hvordan vil du håndtere å se barnet ditt bli mobbet, falle utenfor sosialt... hvordan vil du takle det å se barnet ditt bli ensomt og deprimert fordi det innser at det ikke er som alle andre? Og hva med det du utsetter barnets søsken for, både i form av fysisk vold og manglende oppfølging i barndommen, men også skyldfølelse og ansvar for et krevende søsken resten av livet?

 

Jeg tror desverre mange av de som tar mest til motmæle mot muligheten til å fjerne barn på grunn av kromosomfeil gjør det rett og slett fordi de ikke evner å forstå at man kan respektere og sette pris på mennesker med downs eller andre handicap selv om man er for abort og screening. Det blir så inderlig personlig - hvis noen kom til meg og sa at "hvis jeg kunne få vite hårfargen på barnet mitt før 12 uke ville jeg fjernet det om det var rødhåret", ville jeg antagelig klikket i vinkel, grått og kjeftet... for jeg har verdens vakreste rødhårede datter, og når noen sier de ikke ønsker et barn som er sånn som mitt... Men er det egentlig verre å fjerne et foster fordi det har rødt hår, enn det er å fjerne et foster fordi du ikke har flere soverom? Har vi selvbestemt abort, så har vi faktisk det. Det blir helt molbo - spør du meg - å gi folk muligheten til å velge ut i fra alle mulige "uvesentlige" faktorer (økonomi, praktiske hensyn, om man "har lyst på" osv), men nekte å ta med de VIKTIGE faktorene (helse og livskvalitet for barnet og familien) i regnestykket.

 

Anonymous poster hash: f9ab3...4ac

 

Amen

 

Anonymous poster hash: 44332...f47

[Tigerpote]

 

Jeg kunne aldri ha drept barnet mitt fordi det hadde DS og forstår ikke at godt over nitti prosent tar abort. Dette er en av grunnene til at jeg er imot tidlig ul når det ikke er medisinsk påkrevet og synes det er forkastelig at man kan ta senabort. Motbydelig rett og slett.

Du mener andre skal tvinges til et liv med et funksjonshemmet barn fordi det er hva du selv ville valgt? Hyggelig.

Jeg synes tidlig abort er akseptabelt, mens senabort er etisk meget betenkelig, og synes derfor man heller burde fått mulighet til screening tildlig.Anonymous poster hash: 10c4e...f98

Nettopp dette menneskesynet er det som sjokkerer meg. Folk vil ha barn, men bare om visse kriterier oppfylles. Du vil mao drepe barnet ditt fordi det ikke tilfredsstilte dine krav. Tvinges med et liv med et funksjonshemmet barn? Med slike holdninger er det kanskje best å forbli barnløs. Man kan få barn med funksjonshemninger og/eller psykisk utviklingshemmet som man ikke ser på ul også, vet du. Hva skal du gjøre da? Gi fra deg barnet eller kaste det? I min verden er alle mine barn velkommen, uansett.

[khm]

Ville ikke hatt ett barn med downs, det samme mener min samboer. Lever det her ene livet og ingen av oss ville tatt den belastningen, verken for oss eller våre andre barn. Kall det gjerne egoistisk men det bryr jeg meg lite om. Vi er fri til å velge som vi selv vil, abortgrensen er uansett 12 uker.

 

Flere som snakker om drap, klarer overhodet ikke forstå den tankegangen. Hvordan kan man drepe noe som ikke lever? Et utall ting kan skje som gjør at man mister uansett, om man velger det selv ser jeg ikke som noe problem. Er for selvvalgt abort, uavhengig om jeg ønsker det eller ikke. Går dere rundt og kaller damer som tar abort for drapsmenn?

 

Downs er faktisk en alvorlig sykdom, kjenner ei som har downs, hun flyttet fra hjemmet sitt når hun var 30. Foreldrene satt igjen helt sugd tom med alt de har måttet gå igjennom frem til da. Moren sa at hun elsket henne, men hadde hun kunnet velge på nytt ville hun aldri gjort det. Jeg synes man må få velge om man vil gå gjennom alt det.