Mitt hjerte lengter etter en datter...

[Fru Ugle]

 

 

 

Jeg lengter så inderlig etter en datter.

Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me.

Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det.

UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe?

Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust...

Please si at jeg ikke er alene...Anonymous poster hash: 8a344...7ed

Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær??

Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær?

For det er det de som lengter etter jente argumenterer med! De snakker om å få handle på jenteavdelingen (kjoler og rosa ) og " min egen prinsesse"..

Og da spør jeg: er virkelig dette så viktig??

Ja for noen så er det viktig! Og det bør andre respektere....

[Rivjernet]

 

 

 

 

Jeg lengter så inderlig etter en datter.

Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me.

 

Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det.

 

UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe?

 

Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust...

 

Please si at jeg ikke er alene...

 

 

Anonymous poster hash: 8a344...7ed

Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær??

Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær?

Mulig fordi det ofte blir trekt fram av dei som ønskar jente.

 

Merkeleg kor usakelige desse gutt/jente-diskusjonane kan bli. Sjølv om eg aldri har hatt kjønnspreferanse når det gjeld barn ser eg utan problem at mitt ønske om barn er like egoistisk som alle andres. Og eg ser ikkje feil i å ønske seg barn av egoistiske grunnar.

 

Og sjølv om eg ikkje heilt ser greia med å bli skuffa over å få "feil" kjønn kan eg ikkje sjå at det kan skade så lenge ein ristar det av seg før ein faktisk får barnet.

 

Og om skuffelsen skulle sitje i når barnet er her er ein i eit lite flatterande selskap med folk som er umåteleg skuffa over at barnet ikkje hevdar seg i sport eller akademiske emner, har "feil" hårfarge, fregner eller stor nase. Då først synes eg kviskring om "skulle ikkje hatt barn" er på sin plass. Men eg har faktisk til gode å møte mennesker som ikkje evnar å elske barnet sitt for den det er..

Når mødre forteller her inne at de legger seg ned å gråter når de ser en frisk, velskapt gutt på ul begynner jeg å lure!!

 

Når jeg fortalte verden at jeg ventet min 3 gutt fikk jeg sjokkerende kommentarer fra folk som var åpenlyst skuffet på mine vegne!

[Rivjernet]

 

 

 

 

Jeg lengter så inderlig etter en datter.

Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me.

Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det.

UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe?

Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust...

Please si at jeg ikke er alene...Anonymous poster hash: 8a344...7ed

Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær??

Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær?

For det er det de som lengter etter jente argumenterer med! De snakker om å få handle på jenteavdelingen (kjoler og rosa ) og " min egen prinsesse"..

Og da spør jeg: er virkelig dette så viktig??

Ja for noen så er det viktig! Og det bør andre respektere....

Håper virkelig ikke ul avslører noe galt med babyen, da vil nok denne diskusjonen føles litt "overfladisk ".

[Vakreste_i_verden:-)]

Jeg skjønner deg godt! Jeg fikk jente på 1. Forsøk og var sjeleglad! Det var jente jeg ønsket mest. Men herregud hadde blitt like glad for en liten gutt.

 

Ønsker deg masse lykke til på ul. Krysser fingrene for deg at du får en liten mini you!

 

Og får du ikke det, så blir det stas uansett! Det er sikkert:-)

[Anonym bruker]

 

Jeg har en gutt og vet at jeg kun vil få ett barn til, håper veldig at det blir jente neste gang. Men er mange grunner til det. det er så mye fint til jenter, vanskeligere å handle til gutter. Og det er så korslig med de familiene som har begge deler synes jeg da. Også har jeg ett stort ønske om å få den første jenta i familien på 30år siden jeg er det siste jenta. For å si det sånn min mormor har 8 oldebarn, alle gutter og 2 tippoldebarn også gutter. Så ja håper og ønsker veldig en jente, men vet jeg ville elsket en gutt nr 2 like høyt. Ville aldri bytta bort gutten jeg har nå mot noen jente.

 

Anonymous poster hash: e2d53...734

Dersom du ønsker deg en jente fordi det er mye fint å handle til en jente så synes jeg ikke du skal få barn i det hele tatt. Det er bare trist...

 

Anonymous poster hash: e15f5...81b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg lengter så inderlig etter en datter.

Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me.

Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det.

UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe?

Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust...

Please si at jeg ikke er alene...Anonymous poster hash: 8a344...7ed

Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær??

Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær?

For det er det de som lengter etter jente argumenterer med! De snakker om å få handle på jenteavdelingen (kjoler og rosa ) og " min egen prinsesse"..

Og da spør jeg: er virkelig dette så viktig??

Ja for noen så er det viktig! Og det bør andre respektere....

Nei, det synes jeg ikke andre bør akseptere. Da bør man heller la vær å få barn, dersom klærne er så viktig.

 

Anonymous poster hash: e15f5...81b

[Anonym bruker]

Jeg har også tre gutter, men jeg skjønner ikke hvordan du har det. Jeg er fornøyd med og takknemlig for min familie og har heldigvis ingen slike hemmelige lengsler.

 

Om lengselen etter en jente er så stor som du beskriver så ville jeg faktisk dratt til utlandet og sørget for at jeg fikk meg en jente (som Beckhams) i stedet for å risikere å få en gutt til som du egentlig ikke ønsker.

 

Anonymous poster hash: be587...7e7

[Mia_73]

Blir det ikke en jente, sa legen min at det finnes IVF for å velge kjønn i utlandet...

 

HI

[/acronym]

 

 

Jeg tok deg seriøs, men her ødela du. Det blir neppe abort her i Norge dersom du bærer på en frisk gutt, når man kan se kjønnet er graviditeten kommet for langt for egenbestemt abort, du må ha tungtveiende grunn og ønske om et bestemt kjønn er ikke det.

 

Jeg syns det er helt naturlig å ha preferanse om kjønnet, for kvinner er det enklere å identifisere seg med jenter, akkurat som menn føler det med sønnene sine. Jeg ser ikke noe galt med et ønske, men man burde ikke være negativ hvis man bærer det andre kjønn. Første prioritet burde være et frisk barn, for det er ikke forunnet alle.

[Anonym bruker]

 

Blir det ikke en jente, sa legen min at det finnes IVF for å velge kjønn i utlandet...

 

HI

[/acronym]

 

 

Jeg tok deg seriøs, men her ødela du. Det blir neppe abort her i Norge dersom du bærer på en frisk gutt, når man kan se kjønnet er graviditeten kommet for langt for egenbestemt abort, du må ha tungtveiende grunn og ønske om et bestemt kjønn er ikke det.

 

Jeg syns det er helt naturlig å ha preferanse om kjønnet, for kvinner er det enklere å identifisere seg med jenter, akkurat som menn føler det med sønnene sine. Jeg ser ikke noe galt med et ønske, men man burde ikke være negativ hvis man bærer det andre kjønn. Første prioritet burde være et frisk barn, for det er ikke forunnet alle.

 

 

Hun har aldri sagt at hun kommer til å ta abort til fordel for IVF med kjønnsbestemmelse! Det er nok mye mer logisk at det er snakk om nok en baby etter denne altså. 

 

Anonymous poster hash: bfa90...d46

[Anonym bruker]

 

Merkelig at dere tror det er trolling fordi jeg faktisk tør å si det jeg føler.

På ingender.com ser dere mange damer som er langt mer desperate enn meg.

 

Jeg vet jeg vil elske den lille uansett kjønn. Selvfølgelig vil jeg det.

 

Men følelsene er som de er. Jeg ønsker meg inderlig ei jente.

 

HI

 

 

Anonymous poster hash: 8a344...7ed

 

Hei, 

 

Jeg forstår at du ønsker deg jente....ingenting galt med det i grunn. Men det er vel et problem om du går inn i en depresjon dersom du ikke får det? Jeg tenker at du bør jobbe litt med deg selv før du drar på ultralyd sånn at du takler det eventuelle "nederlaget" som kommer. Det er jo uansett lite å gjøre med kjønn nå. 

 

Jeg tenker også at du har et privilegert liv dersom dette er den største bekymringen din. Vi prøvde i åtte år før vi endelig fikk et barn (datter). Nå kunne jeg ikke sett for meg noe annet enn en jente, men når det stod på som verst kunne jeg tatt i mot et tvekjønnet barn....bare det ble barn. 

 

Anonymous poster hash: 2224e...522

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det!

Har 3 gutter og har alltid ønska med jente i hvert svangerskap.

Tør ikke få flere. Ingen vêt om dette. Jeg sier til andre at jeg er fornøyd og glad for 3 friske gutter. Ja jeg er det, men jeg gråter inni meg av tanken på at jeg aldri får en datter....

Det handler faktisk ikke om rosa kjoler/prinsesse ting!

 

Har lyst til å spørre mannen om vi kan prøve i utlandet.

Han kommer til å nekte og fortelle hvor dum jeg er... Ser han for meg. Jeg er trist inni meg. Noe mangler...

 

Kjersti

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b82b...138

[☆☆☆]

 

 

 

 

 

Jeg lengter så inderlig etter en datter.

Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me.

 

Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det.

 

UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe?

 

Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust...

 

Please si at jeg ikke er alene...

 

 

Anonymous poster hash: 8a344...7ed

Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær??

Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær?

Mulig fordi det ofte blir trekt fram av dei som ønskar jente.

 

Merkeleg kor usakelige desse gutt/jente-diskusjonane kan bli. Sjølv om eg aldri har hatt kjønnspreferanse når det gjeld barn ser eg utan problem at mitt ønske om barn er like egoistisk som alle andres. Og eg ser ikkje feil i å ønske seg barn av egoistiske grunnar.

 

Og sjølv om eg ikkje heilt ser greia med å bli skuffa over å få "feil" kjønn kan eg ikkje sjå at det kan skade så lenge ein ristar det av seg før ein faktisk får barnet.

 

Og om skuffelsen skulle sitje i når barnet er her er ein i eit lite flatterande selskap med folk som er umåteleg skuffa over at barnet ikkje hevdar seg i sport eller akademiske emner, har "feil" hårfarge, fregner eller stor nase. Då først synes eg kviskring om "skulle ikkje hatt barn" er på sin plass. Men eg har faktisk til gode å møte mennesker som ikkje evnar å elske barnet sitt for den det er..

Når mødre forteller her inne at de legger seg ned å gråter når de ser en frisk, velskapt gutt på ul begynner jeg å lure!!

 

Når jeg fortalte verden at jeg ventet min 3 gutt fikk jeg sjokkerende kommentarer fra folk som var åpenlyst skuffet på mine vegne!

Greier ikkje å forstå det eg heller, men har som sagt ikkje møtt nokon som vil byte etter å faktisk ha fått barnet.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Vet hvordan du har det!

Har 3 gutter og har alltid ønska med jente i hvert svangerskap.

Tør ikke få flere. Ingen vêt om dette. Jeg sier til andre at jeg er fornøyd og glad for 3 friske gutter. Ja jeg er det, men jeg gråter inni meg av tanken på at jeg aldri får en datter....

Det handler faktisk ikke om rosa kjoler/prinsesse ting!

 

Har lyst til å spørre mannen om vi kan prøve i utlandet.

Han kommer til å nekte og fortelle hvor dum jeg er... Ser han for meg. Jeg er trist inni meg. Noe mangler...

 

Kjersti

 

 

 

Anonymous poster hash: 2b82b...138

 

Likte innlegget ditt, du er modig som sier det, likte derimot ikke situasjonen din selvfølgelig.

Jeg forstår deg kjempegodt og er så heldig at jeg fikk gutt først og så fikk jeg en jente etter det og jeg føler meg så ufattelig heldig som har fått en av hver!

Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg en klem, for i samme situasjon så hadde jeg hatt det og følt det akkurat likt som deg. 

[Gjest sug lut]

Hvis kjønn er en så sykelig stor faktor i ditt forhold til barn burde du ikke hatt noen.

[Myrsnipa-med1blå&2rosa]

Kan ikke forstå hva som er så fælt med å ønske seg en barneflokk med begge kjønn i... 

[Pepsimamma]

Hadde jeg vært deg så hadde jeg valgt å ikke vite kjønn på ul. Dersom du får gutt så vil du bli glad i gutten som ligger i armene dine! :-)

 

Jeg har to gutter og har alltid ønsket meg en jente. Helt til nå, blir jeg gravid håper hele familien på en gutt til ! (Og blir likeglad om det blir jente!) finne fram klær og utstyr brødrene brukte. Finne gamle leker på loftet, ny epoke med sabeltann, gråtass og Elias! Fotball og kampsport! (Kanskje!)

 

Jeg KAN gutter, selv om alle er ulike!

 

Jeg har en kronisk sykdom, så viss jeg blir gravid ønsker jeg begge kjønn velkommen. Men skal ikke vite noe på ul. Jeg kommer til å elske den lille babyen som blir lagt i armene mine uansett samme om teppet er rosa eller blått!

 

Lykke til! Uten å virke uhøflig, så kanskje du bør snakke med noen profesjonelle dersom du tror det kan føre til en depresjon.

[Anonym bruker]

 

Jeg lengter så inderlig etter en datter.

Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me.

 

Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det.  

 

UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe?

 

Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om.  Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust...

 

Please si at jeg ikke er alene...

 

 

Anonymous poster hash: 8a344...7ed

 

Jeg sier bare uff. Du kan da ikke være seriøs????

 

Anonymous poster hash: b9700...4e6

[Anonym bruker]

Hei

 

Håper det går bra med deg. Når skal du på UL? Skjønner at det er mange "slitere" her inne som blir provosert av innlegget ditt. De ville blitt overlykkelige over å ha tre barn og et på vei - uansett kjønn! Andre med flere barn av samme kjønn vil nok kunne forstå deg bedre, vil jeg tro? Kjenner et par som har hatt "motsatt problem". De har 4 jenter og mannen har nok ønsket seg en sønn lenge. Etter jente nr. 4 "ga han opp", som han selv sier Jeg synes du skal snakke med legen din, en psykolog eller helsesøster om dette. Lykke til!

 

Anonymous poster hash: 1377c...312

[Anonym bruker]

Jeg synes du er tøff som står fram med tankene dine HI. Jeg synes det er helt naturlig som kvinne å ønske seg ei jente når man har 3 gutter fra før. Det betyr jo selvsagt ikke at man ikke elsker de barna man allerede har fått. Men det er vel teit å nekte for at man ønsker seg et av eget kjønn også. Hvorfor skal ikke det være lov? På samme måte som en mann kunne ønske en sønn etter å ha fått 3 jenter, for eksempel.

 

Jeg forstår deg godt HI. Nå har jeg allerede to jenter, men om jeg skulle fått ett barn til, så forstår jeg godt at mannen min hadde ønsket gutt. Jeg derimot, ville nok aller mest ha hatt ei jente til, men det hadde også blitt stas med en gutt.

Du er uansett ikke alene med tankene dine. Både svigermor, som bare har gutter og min manns farmor som også bare har gutter, har sagt i fortrolighet at de alltid har ønsket seg en datter. Svigermor hadde til og med tatt ut et jentenavn i ung alder, som hun skulle gi sin datter. Nå fikk hun aldri det, men gleden var stor da vi brukte dette navnet til vår datter. Hun sa at hun følte det som om hun nå likevel hadde fått jenta si  Ingen har vel kjøpt så mye smykker og dill til sine barnebarn som nettopp svigermor  Var stor stas når sønnen hennes fikk jenter!

 

Og det med klær. Det er et faktum at det er mer utvalg av klær til jenter! Det er faktisk trist å gå og se på guttetøy. Skulle handle en gave til en liten guttebaby for en stund siden, og det var plassert i en krok  Måtte faktisk lete meg fram til det blant haugen av kjoler og rosa og lilla jentetøy. Veldig stor forskjell. Det er egentlig rart, siden det fødes 50/50 av kjønnene...........

Anonymous poster hash: 27945...a54

[magica fra tryll]

Jeg skjønner ønsket ditt og følelsene dine. Ønsk og føl, og aksepter at det er som det er. Selvfølgelig elsker du guttene dine like mye for det. Med tiden går det nok over, når du får noen deilige svigerdøtre. Om det ikke skulle komme ei jente nå mener jeg. Jeg har 2 jenter og 4 gutter, og vil absolutt si det er forskjell på det. Lykke til med det hele!

[Gjest sussie77]

Du er nok ikke alene om å tenke sånn. Men veldig tabu å snakke om det. Er lov å ønske seg et bestemt kjønn, ser ikke noe galt i det. Fordi du blir nok like glad i dette barnet selv om det skal vise seg at det er en gutt til. Det er jo det som er det viktigste. Selv om skuffelsen over at jenta kanskje aldri kom er der, så er du nok ikke mindre glad i guttene dine av den grunn.

 

Jeg har en av hver. Men var aldri noe spesielt opptatt av kjønn. Var også ganske sikker på at jeg bare skulle få gutter når jeg ventet nr. 2, og det var igrunnen helt greit. Savnet aldri å kjøpe jente klær. Men så viste det seg at jeg ventet en jente. Og elsker å kle henne i rosa og kjoler. Mer enn flere jeg kjenner som ønsket seg så inderlig en jente. Så ting blir ikke alltid som man tror Er ikke alltid man får en jente som er glad i kjoler og dokker heller.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at du har ønsker om kjønn, HI, og det synes jeg man er i sin fulle rett til å ha. Men når det konsumerer deg til en sånn grad at du er villig til å dra til utlandet for å få bestemme kjønn, da synes jeg det begynner å bli for drøyt. Hvordan tror du guttene dine vil føle det dersom de finner ut det? 

Og, som mange nevner her, selv om du får en jente så trenger det ikke bli en liten prinsesse. Jeg var aldri noen prinsesse, jeg løp rundt i selebukser med verktøykasse og snekret på alt jeg fant. Jeg hadde bilbane og lekte kriger med sverd og skjold, og jeg lekte krig med gevær og pistoler. Jeg bygde hytter i skogen og spikket med kniv. 

 

Jeg innrømmer gjerne at jeg ønsket meg en jente da jeg ble gravid. Uvisst hvorfor, men jeg ser for meg at vi gjerne identifiserer oss lettest med det kjønnet vi tross alt har selv. Samt at det kun var jenter i familien fra før, på begge sider. Men på tidlig ultralyd fikk vi beskjed om gutt. VI fikk også beskjed om at nakkefolden var dobbelt så tykk som den skulle være, og dermed begynte en karusell med sykehusbesøk, tester, ventetider og mye engstelse som varte nesten hele graviditeten ut. Legene var i starten veldig negative og sa rett ut at vi måtte være forberedt på at dette kunne gå galt. For å være helt ærlig, kjønnet betydde ikke en dritt da! Det eneste jeg ønsket var at alt skulle være bra med babyen i magen. Og under over alle under, det endte godt. I dag har vi en frisk og rask gutt, og jeg er mer glad i han enn noe annet. 

 

Det er så jeg håper at nestemann faktisk blir en gutt, for jeg merker at han er mye enklere å ha med å gjøre enn sine kusiner i det aller meste  

 

Håper du får jenta du ønsker deg, men husk også at det er et barn uansett, som vil elske deg mer enn noe annet og som trenger din kjærlighet tilbake Du kan jo også ta opp tankene dine med jordmor, det kan være godt for deg å snakke med noen om dette. 

Anonymous poster hash: d2c78...be2

[Anonym bruker]

Synes det er kjipt når noen kommer med argumentasjoner som at gutter er enklere enn jenter. Dette stemmer ikke. Alle har ulike personligheter, noen jenter er enklere og noen gutter enklere.

 

Jeg skjønner deg, jeg har alltid ønsket meg ei jente og jeg fikk jente. Nå som jeg har jente så spiller det ingen rolle hva kjønn vi får neste gang.

Det er leit at du sliter veldig med det. Prøv å snakke mer med mannen din og evt få profesjonell hjelp. Prøv også å forberede deg på at dere kan få gutt. Alle barn man har er like fantastiske, uavhengig kjønn. Man har lov til å ønske et bestemt kjønn, det betyr ikke at man er mindre gla i barna man har for det.

 

Anonymous poster hash: 555de...84d

[Anonym bruker]

Synes det er kjipt når noen kommer med argumentasjoner som at gutter er enklere enn jenter. Dette stemmer ikke. Alle har ulike personligheter, noen jenter er enklere og noen gutter enklere.

 

Jeg skjønner deg, jeg har alltid ønsket meg ei jente og jeg fikk jente. Nå som jeg har jente så spiller det ingen rolle hva kjønn vi får neste gang.

Det er leit at du sliter veldig med det. Prøv å snakke mer med mannen din og evt få profesjonell hjelp. Prøv også å forberede deg på at dere kan få gutt. Alle barn man har er like fantastiske, uavhengig kjønn. Man har lov til å ønske et bestemt kjønn, det betyr ikke at man er mindre gla i barna man har for det.

 

Anonymous poster hash: 555de...84d

 

Du har rett i at alle barn er forskjellige, men ens egne meninger farges gjerne av erfaringene man gjør. Hvorfor har vi ellers ønsker om spesifikke kjønn? Fordi de som vil ha jenter stort sett ser for seg kjoler, baking, blomsterplukking, fletting av hår og lignende jenteting, 

Når erfaringene til enkelte tilsier at guttene har vært enklere å hanskes med enn jentene, så havner det så klart på lista over grunner til at man ønsker seg gutt. Det vil ikke nødvendigvis si at det er sånn og alltid vil være sånn, like lite som det å være jente betyr at man alltid vil gå i kjoler og være mammas lille prinsesse. 

 

Anonymous poster hash: d2c78...be2

[Anonym bruker]

Syns det er gelt greit å ønske seg det ene eller det andre kjønnet, men syns det er mer skummelt at noen ønsker seg en mini-me...

Anonymous poster hash: c64e8...c26