Poetika med K Skrevet 24. juni 2013 #26 Skrevet 24. juni 2013 Oi, så koselig at dere svarer. :-) Tør jo ikke for hele livet å være åpen om det, med nick. Jeg var på en babybutikk i dag og kjente at magen knøt seg da jeg gikk inn i jenteavdelingen. Det var helt forferdelig. Har dere sett de nye kjole fra Me Mini? Utrolig vakre. Min lille prinsesse... Blir det ikke en jente, sa legen min at det finnes IVF for å velge kjønn i utlandet... HI Anonymous poster hash: 8a344...7ed Jeg nekter å tro at dette ikke er trolling. Hvis det ikke er det så bør du snakke med legen din og få profesjonell hjelp allerede nå, for dette er bare sykt.
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #27 Skrevet 24. juni 2013 Jeg har en gutt og vet at jeg kun vil få ett barn til, håper veldig at det blir jente neste gang. Men er mange grunner til det. det er så mye fint til jenter, vanskeligere å handle til gutter. Og det er så korslig med de familiene som har begge deler synes jeg da. Også har jeg ett stort ønske om å få den første jenta i familien på 30år siden jeg er det siste jenta. For å si det sånn min mormor har 8 oldebarn, alle gutter og 2 tippoldebarn også gutter. Så ja håper og ønsker veldig en jente, men vet jeg ville elsket en gutt nr 2 like høyt. Ville aldri bytta bort gutten jeg har nå mot noen jente. Anonymous poster hash: e2d53...734
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #28 Skrevet 24. juni 2013 Forstår deg veldig godt! Har selv 2 jenter å det var det jeg ønsket meg:) Når er det slik at man ikke kan velge kjønn. Sånn er det bare. Eller det går visst an om man er rik?? Det er faktisk lov å føle det slik. Mange damer føler akkurat på samme måte som deg. Anonymous poster hash: 7c9ff...efc
Gjest meg&mini Skrevet 24. juni 2013 #29 Skrevet 24. juni 2013 Jeg forstår deg på en måte. Det viktigste for deg er vel uansett at babyen er frisk, uansett kjønn:) Selvom det kanskje ikke kommer fram godt nok.. Jeg ønsket meg først og fremst en unge til, og da jeg ble gravid så ønsket jeg meg jente. Og i følge UL så blir det en jente.. Men jeg kjenner nå at jeg kunne ikke "brydd" meg mindre om hvilket kjønn det er. Så lenge ungen min er frisk, er det bra nok. Jeg forstår også veldig godt at andre her blir provosert av innlegget ditt. Det er mange prøvene der ute, eller noen med syke barn som ville gjort hva som helst for å få en frisk baby. Jeg synes faktisk at du burde begynne å forberede deg til UL, kanskje du trenger hjelp også? Det er litt ekstremt å skulle bli deprimert av at babyen viser seg til være "feil". Må være veldig tungt og slitsomt for deg:/ Kanskje du tilogmed skifter mening når du ser fosteret på skjermen og ser at alt er som det skal:) Lykke til i hvertfall. Håper ønsket ditt blir oppfylt, men først og fremst håper jeg at babyen er frisk:)
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #30 Skrevet 24. juni 2013 Jeg håper du for en jente,selvom du blur like glad i gutten. Jeg ønsket meg jente sykt første gang jeg gikk gravid. Og det fikk jeg. Hun er 16 år og mine-me Det er bare 19 år mellom oss og vi to storkoser oss sammen. Er som å ha en søster og bestevenn samtidig Har fått 2 gutter etter henne. Elsker de like mye som jenta. De er nydelige og gode gutter Men de vil ikke på kafe besøk og shopping,noe jenta vil Skal få nr 4 nå er i uke 32 Vet ikke hva jeg får men vil gjerne oppleve rosa tiden igjen Anonymous poster hash: bdbb5...f2a
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #31 Skrevet 24. juni 2013 Jeg tror du troller, for man kan ikke blir gravid bare for å få et bestemt kjønn vel??Da er man iallefall hardt ute å kjører... Når det er sagt så må jeg si at jeg har to gutter jeg selvsagt elsker over alt på jord, og vi ville ha tre barn, så da jeg ble gravid med tredjemann ville vi ikke vite kjønnet (det gjorde vi med de to andre) fordi jeg var redd andre folk ville bli skuffet på min vegne om det viste seg å være gutt.og kanskje hadde jeg også blitt skuffet... Så vi lot være og da magen begynte å vokse så kjente jeg at det som var viktigst var at babyen var frisk,men jeg ønsket meg selvsagt ei jente fordi jeg ikke hadde ei rett og slett.Men det jeg sa høyt var at det viktigste var helsa, ikke kjønnet. Vi var overbevist det var gutt begge to, så da det plutselig lå ei nyfødt jente der på senga, trodde vi det rett og slett ikke. Da det sank inn ble jeg helt utrolig glad og tkknemlig for at jeg fikk ei jente, det jeg ønsket meg mest. Jeg vet det er tabu å si slike ting,men jeg er KJEMPEGLAD for at jeg fikk meg ei lita tulle tilslutt. Men jeg er også overbevist om at hadde jeg hatt to jenter fra før hadde jeg ønsket meg gutt og blitt kjempeglad om han hadde kommet til slutt, av den enkle grunn at jeg vil gjerne ha begge kjønn i familien og vite hvordan det er å være mor til både gutt og jente. Anonymous poster hash: 11d4e...e30
Gjest Emea Skrevet 24. juni 2013 #32 Skrevet 24. juni 2013 Du skaffer deg barn fordi du vil ha en "mini-me"? Jøss.. Anonymous poster hash: 22865...da7 Hvorfor ikke et slik ønske? Hvilke ikke-egoistiske grunner har du for å sette barn til verden?
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #33 Skrevet 24. juni 2013 Merkelig at dere tror det er trolling fordi jeg faktisk tør å si det jeg føler. På ingender.com ser dere mange damer som er langt mer desperate enn meg. Jeg vet jeg vil elske den lille uansett kjønn. Selvfølgelig vil jeg det. Men følelsene er som de er. Jeg ønsker meg inderlig ei jente. HI Anonymous poster hash: 8a344...7ed
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #34 Skrevet 24. juni 2013 Du skaffer deg barn fordi du vil ha en "mini-me"? Jøss.. Anonymous poster hash: 22865...da7 Hvorfor ikke et slik ønske? Hvilke ikke-egoistiske grunner har du for å sette barn til verden? Jeg vil ha barn fordi jeg vil ha barn, et eget lite invivid, ikke fordi jeg skal ha en kopi av meg selv. Ærlig talt. Anonymous poster hash: 22865...da7
Mrs.HvorErNøkleneMine? Skrevet 24. juni 2013 #35 Skrevet 24. juni 2013 Merkelig at dere tror det er trolling fordi jeg faktisk tør å si det jeg føler. På ingender.com ser dere mange damer som er langt mer desperate enn meg. Jeg vet jeg vil elske den lille uansett kjønn. Selvfølgelig vil jeg det. Men følelsene er som de er. Jeg ønsker meg inderlig ei jente. HI Anonymous poster hash: 8a344...7ed Hva tenker du vil være annerledes med ei jente? Tenker du at jenta vil gjøre deg komplett og lykkelig? Eller tenker du at du vil få et forhold til jenta som du ikke vil få med guttene? I dag er det nemlig ikke så utrolig stor forskjell når det kommer til alt. Jeg har sett gutter med kjoler, jenter med spiderman-drakt, gutter som jobber i bhg, jenter som er tømrere, gutter med baby på armen og jenter med store lederstillinger. Så hva er det egentlig du er på jakt etter i denne jenta?
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #36 Skrevet 24. juni 2013 Dessverre er det fryktelig tabu å si slike tanker ut høyt her inne... Det burde være mer rom for å snakke om slike følelser også. Jeg håpte inderlig på ei jente denne gangen, og selv om jeg forberedte meg så godt jeg kunne på UL om at det kom til å bli gutt, så ble jeg så skuffet når det viste seg å være gutt. Helt fra det øyeblikket jeg kunne se pungen og tissemannen på UL, klarte jeg ikke å snakke mer, jeg bare gjorde mitt ytterste for å ikke begynne å grine. Når vi kom ut derfra, kom tårene så til de grader. HAdde noen sett meg, hadde de vel trodd jeg hadde mistet Og jeg gren mye etterpå det også. Ikke fordi det var en gutt i magen, men fordi jeg IKKE fikk jenta jeg håpte på... Nå er han kommet ut, og jeg elsker han selvsagt høyere enn noe annet (like mye som de andre barna mine da) Men jeg tenker faktisk ofte på at jeg fortsatt har lyst på ei jente.. Men tviler på jeg får mannen med på nr 5 Jeg håper du får ønsket ditt oppfylt på UL Og om du ikek gjør det, så vil du elske det lille nurket likevel Lykke til! Anonymous poster hash: b788e...dae
Isola&Lille+julegave Skrevet 24. juni 2013 #37 Skrevet 24. juni 2013 Jeg skjønner deg veldig godt! Jeg gråt av glede da jeg fikk vite at første var ei jente. Ønsket meg det så veldig. Sånn er det bare!
Iiiiik Skrevet 24. juni 2013 #38 Skrevet 24. juni 2013 Du er tøff synes jeg som innrømmer dette så åpent! Regner med at du skjønte at det kom til å utløse diverse pekefingre og kanskje også noen "Du skulle f... ikke hatt barn i det hele tatt". Det er tabu å ønske seg et spesifikt kjønn, men jeg tror langt flere har den følelsen enn det er folk som åpent innrømmer det. Lurt å sjekke på UL, da får du tid til å forholde deg til "dommen" hvis det skulle vise seg å være en gutt. Sannsynligvis blir det lettere enn du tror, det er noe med å se det bittelille mennesket som i hvert fall har igangsatt morskjærligheten alle tre gangene for meg. Og hvis det blir en nedtur, så får du sørge for å sortere tanker og følelser frem til fødsel slik at den lille gutten kommer ut og blir elsket som han fortjener. Selv har jeg to gutter og en jente og synes det er fint med begge kjønn. Hadde sikkert vært veldig fint med tre gutter også, men det er fint å ha en kjønnsblandet barneflokk.
Rivjernet Skrevet 24. juni 2013 #39 Skrevet 24. juni 2013 Jeg lengter så inderlig etter en datter. Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me. Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det. UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe? Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust... Please si at jeg ikke er alene... Anonymous poster hash: 8a344...7ed Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær??
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #40 Skrevet 24. juni 2013 Alt jeg har å si er æsj. Tror forøvrig ikke legen din oppfordrer til ivf og utplukking av kjønn. Og dersom det skulle være sant... ÆSJ til dere begge. Anonymous poster hash: 53034...106
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #41 Skrevet 24. juni 2013 I dag har jeg en av hvert kjønn, men fikk gutt først. Han var eneste helt til han var over 7 år. Husker klesbutikker, og alle fine fargene på jenteavdelingen, for på guttesiden var der liksom bare grønt, blått og svart.... Husker jeg ønsket meg ei jente jeg kunne kle som jeg ville. NB! Jenter starter tidlig i å ville bestemme dette selv, så som mor kommer du som oftest til kort her Så kom jenta. Stas i noen år å kjøpe jenteklær, men har du unger, så har du unger. Kjønnet har ikke mye å si i lengden. Hverdagens oppdragelse er det viktigste. Og for å si det som det er, så er gutter mye mindre kompliserte enn jenter når de vokser til Jenter blir heller aldri "Mini-Me". De også er egne personer, slik gutter er. Du kan faktisk få en jente som er helt og totalt ufordagelig i seg selv, uansett hva du gjør og ønsker. Samme med guttebarn. Min datter er ganske lik meg av utseende, men er SEG. Hun er ikke litt meg, engang. Så "Mini-Me" tror jeg du kan glemme først som sist. Noe jeg leste en gang i tiden: "Mine barn er ikke mine barn. De er livets sønner og døtre... osv". Vi får våre barn, og tanken bør hele tiden være at dette er fremtidens voksne. Vi kan ikke styre hvem de skal være da. Vi har bare retten til å PRØVE å forme dem i vårt bilde av hva vi ønsker for dem. Men selv hvor hardt vi prøver, så har de alle muligheter til å drite i det Jeg vet at du kanskje tenker "lett for deg å si at gutter er greit". For meg er gutter helt greit, og husk jeg hadde over 7 år med bare en gutt, uten å bli deppa av det. Og jeg ser også dette i ettertid - det hadde vært helt greit om jenta mi hadde vært en gutt. Jeg vil også ta med at eldste ungen her(altså gutten min) er den som har virkelig skapt vansker, arbeid og kaos. Men det har ikke med kjønn å gjøre. Anonymous poster hash: fca6b...290
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #42 Skrevet 24. juni 2013 Skjønner hi godt. Ønsket meg også en jente. Fikk det med nr. 2 og var så lykkelig at jeg svevde ut fra ul og gråt av glede. Er akkurat like glad i begge barna mine, men det er slik at sønnen vår gjerne har lyst til å være med pappaen på hans aktiviteter mens datteren vår elsker å være med meg å bake, tegne, lese osv. Fikk aldri sønnen vår med på slike aktiviteter da han var på samme alder Håper du får jenta du ønsker deg! Om ikke er jeg sikker på at du kommer til å elske en ny liten gutt akkurat like høyt Anonymous poster hash: 98984...431
Gjest Emea Skrevet 24. juni 2013 #43 Skrevet 24. juni 2013 Du skaffer deg barn fordi du vil ha en "mini-me"? Jøss.. Anonymous poster hash: 22865...da7 Hvorfor ikke et slik ønske?Hvilke ikke-egoistiske grunner har du for å sette barn til verden? Jeg vil ha barn fordi jeg vil ha barn, et eget lite invivid, ikke fordi jeg skal ha en kopi av meg selv. Ærlig talt. Anonymous poster hash: 22865...da7 Det er da like egoistisk å ønske seg et lite barn eller individ? Uavhengig av om en har ønsker vedrørende kjønn eller ei. Du har sikkert også ønsker om hvordan dette individet ditt skal formes!? Jeg ser ikke problemet med å ha slike ønsker/tanker rundt et ufødt barn. Derimot kan det bli et problem om en ikke evner å se barnet for den h*n er, når barnet et født. Men det er en helt annen diskusjon.
midgard Skrevet 24. juni 2013 #44 Skrevet 24. juni 2013 Du skaffer deg barn fordi du vil ha en "mini-me"? Jøss.. Anonymous poster hash: 22865...da7 Hvorfor ikke et slik ønske? Hvilke ikke-egoistiske grunner har du for å sette barn til verden? Jeg vil ha barn fordi jeg vil ha barn, et eget lite invivid, ikke fordi jeg skal ha en kopi av meg selv. Ærlig talt. Anonymous poster hash: 22865...da7 Er ikke det egoistisk da? Sitat " ha barn fordi jeg vil ha barn" - man får barn fordi en ønsker det (jeg gjorde i allefall det...)... kopi - nei, men reproduksjon... En litt mindre selvisk grunn hadde vært å ta vare på de barna som ikke har det så greit - men jeg regner med at du har født (eller forløst) dine egne barn... Det er jeg (eller du) som ønsker seg barn - de har ikke bedt om å bli satt til verden. Jeg syntes argumentasjonen din er håpløs!
midgard Skrevet 24. juni 2013 #45 Skrevet 24. juni 2013 Jeg lengter så inderlig etter en datter. Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me. Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det. UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe? Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust... Please si at jeg ikke er alene... Anonymous poster hash: 8a344...7ed Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær?? Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær?
Fru Ugle Skrevet 24. juni 2013 #46 Skrevet 24. juni 2013 Da jeg gikk gravid (har kun ett) var det MINST 20-30 personer i ulik alder som spurte meg: "Hva håper du at det blir? Gutt eller jente?" De som nekter for å forstå dine følelser kan bare gå og legge seg! Klart det er naturlig å ha et ønske om kjønn etter 3 av samme "sort"! Men det er ganske mange svært fordomsfulle og trangsynte drittkjærringer her inne på dette forumet, som angriper som hyener hvis noen tør å lufte sine innerste følelser som er annerledes enn deres......
Hjertefru Skrevet 24. juni 2013 #47 Skrevet 24. juni 2013 Helt legitimt og sunt av hi å lufte slike følelser.Selv er jeg i motsatt situasjon, håper på gutt etter tre jenter. Og virker som jeg får ønsket oppfylt Gjerne folk som enkelt og greit har fått en av hver som fordømmer de som våger å være ærlig som hi.Lett for dem å si da... Skjønner ikke hvorfor det er kontroversielt å ønske seg en barneflokkk med begge kjønn ?!
☆☆☆ Skrevet 24. juni 2013 #48 Skrevet 24. juni 2013 (endret) Jeg lengter så inderlig etter en datter. Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me. Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det. UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe? Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust... Please si at jeg ikke er alene... Anonymous poster hash: 8a344...7ed Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær?? Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær? Mulig fordi det ofte blir trekt fram av dei som ønskar jente. Merkeleg kor usakelige desse gutt/jente-diskusjonane kan bli. Sjølv om eg aldri har hatt kjønnspreferanse når det gjeld barn ser eg utan problem at mitt ønske om barn er like egoistisk som alle andres. Og eg ser ikkje feil i å ønske seg barn av egoistiske grunnar. Og sjølv om eg ikkje heilt ser greia med å bli skuffa over å få "feil" kjønn kan eg ikkje sjå at det kan skade så lenge ein ristar det av seg før ein faktisk får barnet. Og om skuffelsen skulle sitje i når barnet er her er ein i eit lite flatterande selskap med folk som er umåteleg skuffa over at barnet ikkje hevdar seg i sport eller akademiske emner, har "feil" hårfarge, fregner eller stor nase. Då først synes eg kviskring om "skulle ikkje hatt barn" er på sin plass. Men eg har faktisk til gode å møte mennesker som ikkje evnar å elske barnet sitt for den det er.. Endret 24. juni 2013 av ★
Anonym bruker Skrevet 24. juni 2013 #49 Skrevet 24. juni 2013 Jeg har alltid ønsket meg 3 jenter. Har ei jente og venter en gutt nå. Syns det var trist de første dagene etter ultralyd, men nå gleder jeg meg bare til gutten sin ankomst. Lykke til, håper du får ei lita tulle :-) Anonymous poster hash: a3b65...28e
Rivjernet Skrevet 24. juni 2013 #50 Skrevet 24. juni 2013 Jeg lengter så inderlig etter en datter. Etter min egen lille skatt. Min egen Mini-me. Jeg har tre vidunderlige gutter som jeg elsker høyere enn himmelen og er nå gravid for fjerde gang. Blir det ikke en datter, er jeg redd for depresjon faktisk. Til og med legen min frykter det. UL om noen uker føles som dommedag. Skal drømmen min bli virkelighet? Skal jeg faktisk få oppleve å kjøpe kjoler og ha rosa teppe? Tør ikke å snakke om dette til noen. Heller ikke mannen min sån på ordentlig. Han vet at jeg ønsker meg jente da, men han aner ikke hvor mye jeg legger i det. Det er for pinlig å snakke om. Henger på en amerikansk side for kvinner som har det som meg. Gender Disappointment... Der de ønsker hverandre pink dust... Please si at jeg ikke er alene... Anonymous poster hash: 8a344...7ed Som mor til 3 gutter blir jeg utrolig provosert av dette! Er det virkelig så viktig med rosa klær?? Hvorfor handler alltid argumentasjonen hos "guttemammar" om rosa klær? For det er det de som lengter etter jente argumenterer med! De snakker om å få handle på jenteavdelingen (kjoler og rosa ) og " min egen prinsesse".. Og da spør jeg: er virkelig dette så viktig??
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå