Foreldre som aldri kommer på foreldrekaffe

[Anonym bruker]

Kanskje de som ikke kommer på foreldrekaffe er de samme som alltid glemmer ekstra ting som sekk med mat da det er tur og ting når det er ting-dag osv.

 

Er ikke sikkert de gidder å lese månedsplanen engang og da vet de ikke at det er noe som skjer......!

 

Anonym poster: ceab4a0fe11900d4e910d5e68c05465f

 

Helt sikkert, uansvarlige, uengasjerte, DÅRLIGE foreldre!!!!

 

Anonym poster: 9230da8c6c8523e2fd0b4076a3abc818

[Øyne som ser!!]

Jeg hadde kommet til å reagert jeg også. Synes ikke jobb er noe unnskyldning heller jeg om det er grunnen. Foreldrekaffe er kanskje maks to ganger i året, jeg personlig hadde att meg fri for å stille opp for barnet mitt for at han skal slippe å se at alle andre får besøk av foreldre men ikke han.

 

Synes ikke jobb er unnskyldning? Du vet at det er enkelte som ikke får fri fra jobb på grunn av foreldrekaffe?

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Begge foreldrene på en gang? Jeg er mor først og fremst, jeg hadde tatt meg fri! Andre kunne iallefall ha sendt noen andre som står barnet nært da, istedet for å utsette barnet for skuffelse gang på gang! Hadde vell sikkert likt det selv du da å aldri bli stilt opp for i f.eks en selskapelig sammenheng?

 

Her er far til barna død, og fars familie har ikke kontakt med barna. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta fri så måtte jeg ha stått over. Min familie bor i et annet land, og man rekvirerer ikke besteforeldre fra utlandet for å dra på foreldrekaffe. Før jeg fikk samboer var det kun jeg som var pårørende for barna.

 

Jeg blir forresten aldri invitert i noe selskap, vennefester eller lignende.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har ikke mer å si jeg enn at jeg ikke kan forstå deg.

 

Du er jo ganske hjerterå!!!

 

Anonym poster: 74fd6963239d43d9bc90b1b561f4c3b6

Saklig!

Du er kanskje saklig, men hjerterå er du. Du vett at barn har det aller best ved å bo sammen med begge foreldrene??? Hvorfor gjør ikke du det da, tenkte dere på barnet når dere gikk fra hverandre? Endret 13. mars 2013 av Øyne som ser!!

[Skylander]

Jeg hadde kommet til å reagert jeg også. Synes ikke jobb er noe unnskyldning heller jeg om det er grunnen. Foreldrekaffe er kanskje maks to ganger i året, jeg personlig hadde att meg fri for å stille opp for barnet mitt for at han skal slippe å se at alle andre får besøk av foreldre men ikke han.

 

Synes ikke jobb er unnskyldning? Du vet at det er enkelte som ikke får fri fra jobb på grunn av foreldrekaffe?

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Begge foreldrene på en gang? Jeg er mor først og fremst, jeg hadde tatt meg fri! Andre kunne iallefall ha sendt noen andre som står barnet nært da, istedet for å utsette barnet for skuffelse gang på gang! Hadde vell sikkert likt det selv du da å aldri bli stilt opp for i f.eks en selskapelig sammenheng?

 

Her er far til barna død, og fars familie har ikke kontakt med barna. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta fri så måtte jeg ha stått over. Min familie bor i et annet land, og man rekvirerer ikke besteforeldre fra utlandet for å dra på foreldrekaffe. Før jeg fikk samboer var det kun jeg som var pårørende for barna.

 

Jeg blir forresten aldri invitert i noe selskap, vennefester eller lignende.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har ikke mer å si jeg enn at jeg ikke kan forstå deg.

 

Du er jo ganske hjerterå!!!

 

Anonym poster: 74fd6963239d43d9bc90b1b561f4c3b6

Saklig!

Du er kanskje saklig, men hjerterå er du. Du vett at barn har det aller best ved å bo sammen med begge foreldrene??? Hvorfor gjør ikke du det da, tenkte dere på barnet når dere gikk fra hverandre?

Jeg kalte faktisk deg saklig, men det får være så!

Og det var nettopp barnet jeg tenkte på da jeg gikk ifra far, da barn ikke har godt av å vokse opp med en far som har null respekt for mor, prater nedlatende om mor, slenger døra i trynet på mor, kaller mor stygge ting som bl.a hore, fitte og lignende med barnet tilstede i samme rom, gidder ikke å gjøre en forbanna dritt, og rister opp ungen sin og kaller den drittunge bare fordi den har bæsja i bleia å jeg ba han skifte. Dette vare bare et lite utdrag, lista er lang.

Lurer på hvordan du kan kalle meg hjerterå jeg, du kjenner meg ikke. Hjerterå er det siste jeg er, jeg er heller kjent for å være godtroende, dumsnill og tar mere vare på andre enn meg selv. Jeg har tusenvis av unnskyldninger jeg også for hvorfor jeg ikke skulle ha stilt på kaffe, men barnet mitt er viktigere enn alt annet så jeg trosser både panikklidelse, sosial fobi og arbeidsgiver om så skal være for å kunne stille opp.

[Anonym bruker]

Jeg hadde kommet til å reagert jeg også. Synes ikke jobb er noe unnskyldning heller jeg om det er grunnen. Foreldrekaffe er kanskje maks to ganger i året, jeg personlig hadde att meg fri for å stille opp for barnet mitt for at han skal slippe å se at alle andre får besøk av foreldre men ikke han.

 

Synes ikke jobb er unnskyldning? Du vet at det er enkelte som ikke får fri fra jobb på grunn av foreldrekaffe?

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Begge foreldrene på en gang? Jeg er mor først og fremst, jeg hadde tatt meg fri! Andre kunne iallefall ha sendt noen andre som står barnet nært da, istedet for å utsette barnet for skuffelse gang på gang! Hadde vell sikkert likt det selv du da å aldri bli stilt opp for i f.eks en selskapelig sammenheng?

 

Her er far til barna død, og fars familie har ikke kontakt med barna. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta fri så måtte jeg ha stått over. Min familie bor i et annet land, og man rekvirerer ikke besteforeldre fra utlandet for å dra på foreldrekaffe. Før jeg fikk samboer var det kun jeg som var pårørende for barna.

 

Jeg blir forresten aldri invitert i noe selskap, vennefester eller lignende.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har ikke mer å si jeg enn at jeg ikke kan forstå deg.

 

Du er jo ganske hjerterå!!!

 

Anonym poster: 74fd6963239d43d9bc90b1b561f4c3b6

Saklig!

Du er kanskje saklig, men hjerterå er du. Du vett at barn har det aller best ved å bo sammen med begge foreldrene??? Hvorfor gjør ikke du det da, tenkte dere på barnet når dere gikk fra hverandre?

Jeg kalte faktisk deg saklig, men det får være så!

Og det var nettopp barnet jeg tenkte på da jeg gikk ifra far, da barn ikke har godt av å vokse opp med en far som har null respekt for mor, prater nedlatende om mor, slenger døra i trynet på mor, kaller mor stygge ting som bl.a hore, fitte og lignende med barnet tilstede i samme rom, gidder ikke å gjøre en forbanna dritt, og rister opp ungen sin og kaller den drittunge bare fordi den har bæsja i bleia å jeg ba han skifte. Dette vare bare et lite utdrag, lista er lang.

Lurer på hvordan du kan kalle meg hjerterå jeg, du kjenner meg ikke. Hjerterå er det siste jeg er, jeg er heller kjent for å være godtroende, dumsnill og tar mere vare på andre enn meg selv. Jeg har tusenvis av unnskyldninger jeg også for hvorfor jeg ikke skulle ha stilt på kaffe, men barnet mitt er viktigere enn alt annet så jeg trosser både panikklidelse, sosial fobi og arbeidsgiver om så skal være for å kunne stille opp.

 

Trosse arbeidsgiver for å sitte og ha kaffeslabberas med andre foreldre i barnehagen er veldig voksent... eller kanskje ikke? Og hadde du "tatt mer vare på andre enn deg selv", så hadde du ikke satt folk i bås, hatt masse fordommer og ment at alt som du klarer, klarer alle andre.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

[Skylander]

Jeg hadde kommet til å reagert jeg også. Synes ikke jobb er noe unnskyldning heller jeg om det er grunnen. Foreldrekaffe er kanskje maks to ganger i året, jeg personlig hadde att meg fri for å stille opp for barnet mitt for at han skal slippe å se at alle andre får besøk av foreldre men ikke han.

 

Synes ikke jobb er unnskyldning? Du vet at det er enkelte som ikke får fri fra jobb på grunn av foreldrekaffe?

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Begge foreldrene på en gang? Jeg er mor først og fremst, jeg hadde tatt meg fri! Andre kunne iallefall ha sendt noen andre som står barnet nært da, istedet for å utsette barnet for skuffelse gang på gang! Hadde vell sikkert likt det selv du da å aldri bli stilt opp for i f.eks en selskapelig sammenheng?

 

Her er far til barna død, og fars familie har ikke kontakt med barna. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta fri så måtte jeg ha stått over. Min familie bor i et annet land, og man rekvirerer ikke besteforeldre fra utlandet for å dra på foreldrekaffe. Før jeg fikk samboer var det kun jeg som var pårørende for barna.

 

Jeg blir forresten aldri invitert i noe selskap, vennefester eller lignende.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har ikke mer å si jeg enn at jeg ikke kan forstå deg.

 

Du er jo ganske hjerterå!!!

 

Anonym poster: 74fd6963239d43d9bc90b1b561f4c3b6

Saklig!

Du er kanskje saklig, men hjerterå er du. Du vett at barn har det aller best ved å bo sammen med begge foreldrene??? Hvorfor gjør ikke du det da, tenkte dere på barnet når dere gikk fra hverandre?

Jeg kalte faktisk deg saklig, men det får være så!

Og det var nettopp barnet jeg tenkte på da jeg gikk ifra far, da barn ikke har godt av å vokse opp med en far som har null respekt for mor, prater nedlatende om mor, slenger døra i trynet på mor, kaller mor stygge ting som bl.a hore, fitte og lignende med barnet tilstede i samme rom, gidder ikke å gjøre en forbanna dritt, og rister opp ungen sin og kaller den drittunge bare fordi den har bæsja i bleia å jeg ba han skifte. Dette vare bare et lite utdrag, lista er lang.

Lurer på hvordan du kan kalle meg hjerterå jeg, du kjenner meg ikke. Hjerterå er det siste jeg er, jeg er heller kjent for å være godtroende, dumsnill og tar mere vare på andre enn meg selv. Jeg har tusenvis av unnskyldninger jeg også for hvorfor jeg ikke skulle ha stilt på kaffe, men barnet mitt er viktigere enn alt annet så jeg trosser både panikklidelse, sosial fobi og arbeidsgiver om så skal være for å kunne stille opp.

 

Trosse arbeidsgiver for å sitte og ha kaffeslabberas med andre foreldre i barnehagen er veldig voksent... eller kanskje ikke? Og hadde du "tatt mer vare på andre enn deg selv", så hadde du ikke satt folk i bås, hatt masse fordommer og ment at alt som du klarer, klarer alle andre.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Klarer du egentlig å bestemme deg for om du skal være anonym eller ikke?

Jeg er ikke på foreldrekaffe for å preike med foreldrene jeg, jeg er der for å stille opp for barnet mitt. Du får si fra da veit du når du har noe litt mer konstruktivt å komme med annet enn å sitte der å rakke ned på meg. Vi mener forskjellig, både jeg og du. Eneste forskjellen er måten vi snakker på, jeg prater på generell basis mens du åpenbart kommer med direkte angrep på meg som person. Hadde det du sier stemt med virkeligheten så kanskje jeg hadde brydd meg litt. ^^

[Anonym bruker]

Jeg hadde kommet til å reagert jeg også. Synes ikke jobb er noe unnskyldning heller jeg om det er grunnen. Foreldrekaffe er kanskje maks to ganger i året, jeg personlig hadde att meg fri for å stille opp for barnet mitt for at han skal slippe å se at alle andre får besøk av foreldre men ikke han.

 

Synes ikke jobb er unnskyldning? Du vet at det er enkelte som ikke får fri fra jobb på grunn av foreldrekaffe?

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Begge foreldrene på en gang? Jeg er mor først og fremst, jeg hadde tatt meg fri! Andre kunne iallefall ha sendt noen andre som står barnet nært da, istedet for å utsette barnet for skuffelse gang på gang! Hadde vell sikkert likt det selv du da å aldri bli stilt opp for i f.eks en selskapelig sammenheng?

 

Her er far til barna død, og fars familie har ikke kontakt med barna. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta fri så måtte jeg ha stått over. Min familie bor i et annet land, og man rekvirerer ikke besteforeldre fra utlandet for å dra på foreldrekaffe. Før jeg fikk samboer var det kun jeg som var pårørende for barna.

 

Jeg blir forresten aldri invitert i noe selskap, vennefester eller lignende.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har ikke mer å si jeg enn at jeg ikke kan forstå deg.

 

Du er jo ganske hjerterå!!!

 

Anonym poster: 74fd6963239d43d9bc90b1b561f4c3b6

Saklig!

Du er kanskje saklig, men hjerterå er du. Du vett at barn har det aller best ved å bo sammen med begge foreldrene??? Hvorfor gjør ikke du det da, tenkte dere på barnet når dere gikk fra hverandre?

Jeg kalte faktisk deg saklig, men det får være så!

Og det var nettopp barnet jeg tenkte på da jeg gikk ifra far, da barn ikke har godt av å vokse opp med en far som har null respekt for mor, prater nedlatende om mor, slenger døra i trynet på mor, kaller mor stygge ting som bl.a hore, fitte og lignende med barnet tilstede i samme rom, gidder ikke å gjøre en forbanna dritt, og rister opp ungen sin og kaller den drittunge bare fordi den har bæsja i bleia å jeg ba han skifte. Dette vare bare et lite utdrag, lista er lang.

Lurer på hvordan du kan kalle meg hjerterå jeg, du kjenner meg ikke. Hjerterå er det siste jeg er, jeg er heller kjent for å være godtroende, dumsnill og tar mere vare på andre enn meg selv. Jeg har tusenvis av unnskyldninger jeg også for hvorfor jeg ikke skulle ha stilt på kaffe, men barnet mitt er viktigere enn alt annet så jeg trosser både panikklidelse, sosial fobi og arbeidsgiver om så skal være for å kunne stille opp.

 

Trosse arbeidsgiver for å sitte og ha kaffeslabberas med andre foreldre i barnehagen er veldig voksent... eller kanskje ikke? Og hadde du "tatt mer vare på andre enn deg selv", så hadde du ikke satt folk i bås, hatt masse fordommer og ment at alt som du klarer, klarer alle andre.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Klarer du egentlig å bestemme deg for om du skal være anonym eller ikke?

Jeg er ikke på foreldrekaffe for å preike med foreldrene jeg, jeg er der for å stille opp for barnet mitt. Du får si fra da veit du når du har noe litt mer konstruktivt å komme med annet enn å sitte der å rakke ned på meg. Vi mener forskjellig, både jeg og du. Eneste forskjellen er måten vi snakker på, jeg prater på generell basis mens du åpenbart kommer med direkte angrep på meg som person. Hadde det du sier stemt med virkeligheten så kanskje jeg hadde brydd meg litt. ^^

 

Jeg er ikke "øyne som ser", men anonym du diskuterte med tidligere, som har vært alenemor uten nettverk. Ingen personlig angrep på deg, men liker ikke selvforherligende folk som mener de er så mye bedre, snillere og mer omsorgsfulle enn andre, samtidig som de har masse fordommer og mener at alle får til alt bare de vil det sterkt nok.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

[Skylander]

Jeg hadde kommet til å reagert jeg også. Synes ikke jobb er noe unnskyldning heller jeg om det er grunnen. Foreldrekaffe er kanskje maks to ganger i året, jeg personlig hadde att meg fri for å stille opp for barnet mitt for at han skal slippe å se at alle andre får besøk av foreldre men ikke han.

 

Synes ikke jobb er unnskyldning? Du vet at det er enkelte som ikke får fri fra jobb på grunn av foreldrekaffe?

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Begge foreldrene på en gang? Jeg er mor først og fremst, jeg hadde tatt meg fri! Andre kunne iallefall ha sendt noen andre som står barnet nært da, istedet for å utsette barnet for skuffelse gang på gang! Hadde vell sikkert likt det selv du da å aldri bli stilt opp for i f.eks en selskapelig sammenheng?

 

Her er far til barna død, og fars familie har ikke kontakt med barna. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta fri så måtte jeg ha stått over. Min familie bor i et annet land, og man rekvirerer ikke besteforeldre fra utlandet for å dra på foreldrekaffe. Før jeg fikk samboer var det kun jeg som var pårørende for barna.

 

Jeg blir forresten aldri invitert i noe selskap, vennefester eller lignende.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har ikke mer å si jeg enn at jeg ikke kan forstå deg.

 

Du er jo ganske hjerterå!!!

 

Anonym poster: 74fd6963239d43d9bc90b1b561f4c3b6

Saklig!

Du er kanskje saklig, men hjerterå er du. Du vett at barn har det aller best ved å bo sammen med begge foreldrene??? Hvorfor gjør ikke du det da, tenkte dere på barnet når dere gikk fra hverandre?

Jeg kalte faktisk deg saklig, men det får være så!

Og det var nettopp barnet jeg tenkte på da jeg gikk ifra far, da barn ikke har godt av å vokse opp med en far som har null respekt for mor, prater nedlatende om mor, slenger døra i trynet på mor, kaller mor stygge ting som bl.a hore, fitte og lignende med barnet tilstede i samme rom, gidder ikke å gjøre en forbanna dritt, og rister opp ungen sin og kaller den drittunge bare fordi den har bæsja i bleia å jeg ba han skifte. Dette vare bare et lite utdrag, lista er lang.

Lurer på hvordan du kan kalle meg hjerterå jeg, du kjenner meg ikke. Hjerterå er det siste jeg er, jeg er heller kjent for å være godtroende, dumsnill og tar mere vare på andre enn meg selv. Jeg har tusenvis av unnskyldninger jeg også for hvorfor jeg ikke skulle ha stilt på kaffe, men barnet mitt er viktigere enn alt annet så jeg trosser både panikklidelse, sosial fobi og arbeidsgiver om så skal være for å kunne stille opp.

 

Trosse arbeidsgiver for å sitte og ha kaffeslabberas med andre foreldre i barnehagen er veldig voksent... eller kanskje ikke? Og hadde du "tatt mer vare på andre enn deg selv", så hadde du ikke satt folk i bås, hatt masse fordommer og ment at alt som du klarer, klarer alle andre.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Klarer du egentlig å bestemme deg for om du skal være anonym eller ikke?

Jeg er ikke på foreldrekaffe for å preike med foreldrene jeg, jeg er der for å stille opp for barnet mitt. Du får si fra da veit du når du har noe litt mer konstruktivt å komme med annet enn å sitte der å rakke ned på meg. Vi mener forskjellig, både jeg og du. Eneste forskjellen er måten vi snakker på, jeg prater på generell basis mens du åpenbart kommer med direkte angrep på meg som person. Hadde det du sier stemt med virkeligheten så kanskje jeg hadde brydd meg litt. ^^

 

Jeg er ikke "øyne som ser", men anonym du diskuterte med tidligere, som har vært alenemor uten nettverk. Ingen personlig angrep på deg, men liker ikke selvforherligende folk som mener de er så mye bedre, snillere og mer omsorgsfulle enn andre, samtidig som de har masse fordommer og mener at alle får til alt bare de vil det sterkt nok.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har jeg sagt at jeg er bedre enn deg? Nei! Synes diskusjonen her begynner å gå litt for langt, så jeg foreslår at vi kan være enig om at vi er uenige!

[Øyne som ser!!]

Jeg hadde kommet til å reagert jeg også. Synes ikke jobb er noe unnskyldning heller jeg om det er grunnen. Foreldrekaffe er kanskje maks to ganger i året, jeg personlig hadde att meg fri for å stille opp for barnet mitt for at han skal slippe å se at alle andre får besøk av foreldre men ikke han.

 

Synes ikke jobb er unnskyldning? Du vet at det er enkelte som ikke får fri fra jobb på grunn av foreldrekaffe?

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Begge foreldrene på en gang? Jeg er mor først og fremst, jeg hadde tatt meg fri! Andre kunne iallefall ha sendt noen andre som står barnet nært da, istedet for å utsette barnet for skuffelse gang på gang! Hadde vell sikkert likt det selv du da å aldri bli stilt opp for i f.eks en selskapelig sammenheng?

 

Her er far til barna død, og fars familie har ikke kontakt med barna. Hadde jeg ikke hatt mulighet til å ta fri så måtte jeg ha stått over. Min familie bor i et annet land, og man rekvirerer ikke besteforeldre fra utlandet for å dra på foreldrekaffe. Før jeg fikk samboer var det kun jeg som var pårørende for barna.

 

Jeg blir forresten aldri invitert i noe selskap, vennefester eller lignende.

 

Anonym poster: 102428997e95b8294a44e20bf7050e78

Har ikke mer å si jeg enn at jeg ikke kan forstå deg.

 

Du er jo ganske hjerterå!!!

 

Anonym poster: 74fd6963239d43d9bc90b1b561f4c3b6

Saklig!

Du er kanskje saklig, men hjerterå er du. Du vett at barn har det aller best ved å bo sammen med begge foreldrene??? Hvorfor gjør ikke du det da, tenkte dere på barnet når dere gikk fra hverandre?

Jeg kalte faktisk deg saklig, men det får være så!

Og det var nettopp barnet jeg tenkte på da jeg gikk ifra far, da barn ikke har godt av å vokse opp med en far som har null respekt for mor, prater nedlatende om mor, slenger døra i trynet på mor, kaller mor stygge ting som bl.a hore, fitte og lignende med barnet tilstede i samme rom, gidder ikke å gjøre en forbanna dritt, og rister opp ungen sin og kaller den drittunge bare fordi den har bæsja i bleia å jeg ba han skifte. Dette vare bare et lite utdrag, lista er lang.

Lurer på hvordan du kan kalle meg hjerterå jeg, du kjenner meg ikke. Hjerterå er det siste jeg er, jeg er heller kjent for å være godtroende, dumsnill og tar mere vare på andre enn meg selv. Jeg har tusenvis av unnskyldninger jeg også for hvorfor jeg ikke skulle ha stilt på kaffe, men barnet mitt er viktigere enn alt annet så jeg trosser både panikklidelse, sosial fobi og arbeidsgiver om så skal være for å kunne stille opp.

Du skjønner hva jeg mener, du sier alle kan klare å gå på barnehage kaffe for du klarer det, nei alle kan ikke klare det og du fremstiller foreldre som ikke stiller opp for egoistiske uansett grunn.