Til "Elsker Livet "

[Anonym bruker]

Tror nok mye av reaksjonene kommer angående det at mannen din kan tukte deg. Dette er fremmed og skremmende for mange, følelsen av å miste kontrollen på hva som skal skje med seg selv.

 

Jeg har forståelese for at man velger at noen skal ha "avgjørende" stemme i saker, men dette bør kanskje være ut i fra kunnskap om emnet? Her har vi en dialog om emnet og finner raskt ut hva som er mest fornuftig. (ofte mine beslutninger hehe)

 

Jeg kjenner flere parforhold der den ene er "sterkere" enn den andre, og det funker for dem.

 

Dette minner meg litt om hvordan jeg tenker om barn, de blir tryggest med klare grenser og forholde seg til.

 

Siden du er voksen og "sterkere" mentalt enn et barn, har du vært med å bestemme at du vil ha det sånn, det gir deg trygghet?!

 

Jeg vil nok være så freidig og si at jeg tror du ville oppnådd samme trygghet/lykke med styrket tro på deg selv og dine avgjørelser.

 

Men for all del, om det føles greit for dere begge så er det en sak mellom dere. Håper bare dere virkelig skåner barna så mye som dere sier, både med hva de er vitne til og meninger. Respekt for hverandres tanker, følelser og kunskap er utrolig viktig!

 

Men det er akurat det, når man har tukt, så er man ikke uvist om hva som vil hende når man tuktes, man har klare retningslinjer i forholdet, som man er enige i. Som det med å få klaps på baken ol, det er noe man er blitt enige om. Det er ikke slik at mannen drar oss inn på et rom, og uforberedt starter å slå oss.

Jeg er redd mange her ser for seg akurat det, at vi blir ført inn på et rom og får et dask i ansiktet/på rumpa osv, uten å være forberedt på det, vi er alltid bevist på hva som vil hende, kanskje ikke konkret hva, men vivet hvor mild/sterk straffen vil være. Men dette funket ikke for oss, og jeg legger til et desverre her. For jeg tror det ville vært lettere å forholde seg til handling enn ord, når han "lekser opp" for meg, så kan ting fort bli misforstått, og han må forklare det en gang til innen uka er over.

 

Barna våre vokser opp i vår tro, og vårt syn på dette. Men dette med tukt, er noe vi akter å holde fra dem, til de er voksene nok til å forstå begrepet, og vite hvor grensene går for det. Jeg fikk vite om dette av mine foreldre når jeg var 18 år, før det hadde jeg ingen anelse at dette foregikk i vårt hjem. Altså, jeg visten ikke at min far tuktet min mor, og samme med min mann, han fikk vite det når han var 16 år.

 

Barna våre er ikke til stede når min mann forklarer meg hvordan husholdet vårt er, og hvordan jeg har gått i mot dette, han ville aldri krenket meg på det viset, den delen av forholdet vårt, er like privat som sex er for oss.

[Catteklatt]

Tillater meg å tvile på at dere til en hver tid kan vite når og hvordan dere skal tuktes. Det er en grunn til at det ikke funket for deg anonym #154#??

[Catteklatt]

Anonym #154#: Du sier at barna opplæres i deres tro og syn... Hvor gamle er de? Hvordan kan du føle deg trygg på forståelsen deres? Jeg har dessverre gjennom mitt arbeid sett flere barn som "misforstår" foreldrenes syn.. Kjenner jeg blir uvel i møte med barn/ungdom som ikke viser respekt for bl.a kvinner pga syn som at kvinner er undelegen menn..

Respekterer at dere ønsker å ha det slik, men tror det er vanskelig for barn og forstå forskjellen som *Elsker livet* beskriver. Jeg forstår den, men MANGE gjør ikke. (Sier ikke at jeg er enig).

[Anonym bruker]

Tillater meg å tvile på at dere til en hver tid kan vite når og hvordan dere skal tuktes. Det er en grunn til at det ikke funket for deg anonym #154#??

 

Det funket ikke for meg, fordi jeg følte meg krenket, selv uten at noen viste om det. Noen føler seg krenket av tukt, andre ikke, de det ikke funker for, gjør som regel slik som oss. Vi har alltid hatt klar fortåelse for når det ble tukt, for mannen min sa ifra noe slik som "Du undergraver min rolle i familien" ol. Og da var det jo et selvfølge at jeg villebli tuktet.

Vi levde med tukt i 4 mnd, før jeg sa ifra at det ikke føltes normalt for meg, og han respekterte det med det samme, og vi fant en løsning som ville funke for oss.

[Anonym bruker]

Tror nok mye av reaksjonene kommer angående det at mannen din kan tukte deg. Dette er fremmed og skremmende for mange, følelsen av å miste kontrollen på hva som skal skje med seg selv.

 

Jeg har forståelese for at man velger at noen skal ha "avgjørende" stemme i saker, men dette bør kanskje være ut i fra kunnskap om emnet? Her har vi en dialog om emnet og finner raskt ut hva som er mest fornuftig. (ofte mine beslutninger hehe)

 

Jeg kjenner flere parforhold der den ene er "sterkere" enn den andre, og det funker for dem.

 

Dette minner meg litt om hvordan jeg tenker om barn, de blir tryggest med klare grenser og forholde seg til.

 

Siden du er voksen og "sterkere" mentalt enn et barn, har du vært med å bestemme at du vil ha det sånn, det gir deg trygghet?!

 

Jeg vil nok være så freidig og si at jeg tror du ville oppnådd samme trygghet/lykke med styrket tro på deg selv og dine avgjørelser.

 

Men for all del, om det føles greit for dere begge så er det en sak mellom dere. Håper bare dere virkelig skåner barna så mye som dere sier, både med hva de er vitne til og meninger. Respekt for hverandres tanker, følelser og kunskap er utrolig viktig!

 

Men det er akurat det, når man har tukt, så er man ikke uvist om hva som vil hende når man tuktes, man har klare retningslinjer i forholdet, som man er enige i. Som det med å få klaps på baken ol, det er noe man er blitt enige om. Det er ikke slik at mannen drar oss inn på et rom, og uforberedt starter å slå oss.

Jeg er redd mange her ser for seg akurat det, at vi blir ført inn på et rom og får et dask i ansiktet/på rumpa osv, uten å være forberedt på det, vi er alltid bevist på hva som vil hende, kanskje ikke konkret hva, men vivet hvor mild/sterk straffen vil være. Men dette funket ikke for oss, og jeg legger til et desverre her. For jeg tror det ville vært lettere å forholde seg til handling enn ord, når han "lekser opp" for meg, så kan ting fort bli misforstått, og han må forklare det en gang til innen uka er over.

 

Barna våre vokser opp i vår tro, og vårt syn på dette. Men dette med tukt, er noe vi akter å holde fra dem, til de er voksene nok til å forstå begrepet, og vite hvor grensene går for det. Jeg fikk vite om dette av mine foreldre når jeg var 18 år, før det hadde jeg ingen anelse at dette foregikk i vårt hjem. Altså, jeg visten ikke at min far tuktet min mor, og samme med min mann, han fikk vite det når han var 16 år.

 

Barna våre er ikke til stede når min mann forklarer meg hvordan husholdet vårt er, og hvordan jeg har gått i mot dette, han ville aldri krenket meg på det viset, den delen av forholdet vårt, er like privat som sex er for oss.

 

Problemet er at de fleste overgrepsofre vet når mishandlingen starter og mange fremprovoserer mishandlingen for å slippe å leve i uvisshet og ventetid. Noe som er blitt forsket mye på.

[Gjest Lykkeliggift_]

Det jeg reagerte på nesten enda mer enn tukt i hennes tidligere innlegg, er at arbeidsoppgaver skal fordeles etter fysikk og ikke interesser. Dvs, hvis en kvinne er kjempeflink og talentfull innen noe som krever styrke (enkelte er medfødte mekanikere, lastebilsjåfører osv), så må hun bare drite i sine egne ønsker og interesser og gjøre det MANNEN synes hun bør gjøre. Hvor lykkelig blir man av å trø hjemme og være vaskehjelp når man egentlig vil skru på biler? Samtidig som du vet at din mann går på jobb han liker og koser seg?

[Anonym bruker]

Anonym #154#: Du sier at barna opplæres i deres tro og syn... Hvor gamle er de? Hvordan kan du føle deg trygg på forståelsen deres? Jeg har dessverre gjennom mitt arbeid sett flere barn som "misforstår" foreldrenes syn.. Kjenner jeg blir uvel i møte med barn/ungdom som ikke viser respekt for bl.a kvinner pga syn som at kvinner er undelegen menn..

Respekterer at dere ønsker å ha det slik, men tror det er vanskelig for barn og forstå forskjellen som *Elsker livet* beskriver. Jeg forstår den, men MANGE gjør ikke. (Sier ikke at jeg er enig).

 

Eldste barnet vårt er 10 år, så er mellomste 8 år og yngste er nå 4 år.

Eldste er en gutt, og vi lærer han at kvinner skal respekteres for sin mening, men samtidig, så skal en mann som er trygg på egene valg, ha hoved ansvaret, og sette sine syn først, men kun om han er 100% sikker på at det vil være positivt for familien.

Jeg vet ikke om Elsker livet og jeg lever 100% likt, har ikke lest alt her.

 

Hos oss er det slik hvertfall:

Mine meninger teller, men om mannens meninger vil gjøre familien best, så velger han å gå etter sin mening. Om han derimot synes at mitt innspill funker best, så tar han avgjørelsen om at det er det beste (om du kan forstå hva jeg mener) Så med andre ord, så lærer ikke barna våre at kvinner ikke skal respekteres, de lærer at en kones mening skal vurderes, men at mannen er den som tar valget, siden menn handler etter ren fornuft, mens vi blander følelser inn i det.

 

Det er ikke slik ei her mener, at min mann sitter på rumpa og forlanger at jeg oppvarter han, han koker kaffe, er med å lager mat osv, men om han ønsker å sette seg før bordet er dekket, så er det hans rett. Han stiller opp både med hus og barn, men dette på hans ønske, og jeg trives som husmor her, så om han ikke vil delta på husarbeid, så faller det meg fint det. Og hva ungene angår, så vil han alltid delta, for de er hans barn, de er skapt av vår kjærlighet.

 

Så du ser, jeg er ikke uten respekt, min mann respekterer meg, men han må forholde seg til hva som er best for familien som en helhet, ikke bare hva som er best der og da, slik jeg har for å se det.

 

Jeg har en god utdanning, er smart og i noen tilfeller selvstendig, men jeg har valgt å legge hovedansvaret i hans hender.

[Anonym bruker]

Det jeg reagerte på nesten enda mer enn tukt i hennes tidligere innlegg, er at arbeidsoppgaver skal fordeles etter fysikk og ikke interesser. Dvs, hvis en kvinne er kjempeflink og talentfull innen noe som krever styrke (enkelte er medfødte mekanikere, lastebilsjåfører osv), så må hun bare drite i sine egne ønsker og interesser og gjøre det MANNEN synes hun bør gjøre. Hvor lykkelig blir man av å trø hjemme og være vaskehjelp når man egentlig vil skru på biler? Samtidig som du vet at din mann går på jobb han liker og koser seg?

 

#154 her

Det er ikke så svart og hvitt som du fremstiller det her, jeg har hvertfall lov til å delta på det som trengs styrke til, om jeg har interesse av det, men min hoved oppgave er å ivareta huset innvendig.Desuten, vi har vokst opp med husarbeid, men jeg (som mine døtre) fikk alltid delta når min far og bror skulle mekke bil ol, men jeg fant det noe kjederlig.. og møkkete. I disse dager deltar jeg på slikt av og til, men det fordi det minner om barndommen med min far og bror, desuten gir det et avbrudd i standar dagene mine.

[Anonym bruker]

Problemet er at de fleste overgrepsofre vet når mishandlingen starter og mange fremprovoserer mishandlingen for å slippe å leve i uvisshet og ventetid. Noe som er blitt forsket mye på.

 

Tror du bør slutte å likestille våre leve verdier, med overgrepsofre/voldsofre, for det er en forskjell, før mennene våre i det heletatt har lagt en hånd på oss, så er det noe vi er blitt enige om på forhånd. Det er ikke noe mennene har lurt oss til å godta.

 

Når vi var nygift, så spurte min mann meg om tukt var noe jeg så som aktuelt i vårt ekteskap, jeg var usikker på dette, og valgte at vi fikk prøve det for en periode, når jeg fast slo at dette ikke funket for meg, så var det over på dagen.

[Miss Chocolate]

Men hva har tukt med kristendommen å gjøre?

Hvor i bibelen står det om dette?

 

 

[Miss Chocolate]

Så du blir tuktet, men det er ikke et overtramp, for du gikk inn i et forhold med vissheten om at det kommer til å bli tukt når han ikke liker det du gjør. Så med andre ord er dette en litt avansert "lek", fordi du liker hardhendt behandling - det har null og niks å gjøre med hvorvidt dine "forseelser" kvalifiserer til straff?

 

Forseelsene kvalifiserer til straff. Jeg vet alltid om jeg har gjort noe galt. Du kan godt kalle det en lek, men for oss er det ikke et rollespill. Det har grunnlag i vår tro. Men det er ikke mer alvorlig enn de som driver med SM, men for oss er det ikke et rollespill vi går ut og inn av. Ingen av oss tenner på selve tuktinga. Men tukting, når det er nødvendig, må til for at jeg skal tenne på mannen. Vi mikser ikke tukt og sex. Tukt er ikke en stor del av vår hverdag, det er bare en del av dagliglivet vårt å vite at det er der som hjelp til å kommunisere på den måten vi syns fungerer for oss.

 

Hva når mannen din bryter reglene? Hvilke konsekvenser får det for ham? Ingen?

 

Hans regler er mye mer alvorlige å bryte. Bryter han noen regler blir det skilsmisse.

 

Det er da ikke mye kristent med skilsmisse? Unnskyld meg, men jeg tror du troller. For bibelen sier rett ut at skilsmisse ikke er greit, med mindre den ene er utro.

[Anonym bruker]

Eldste er en gutt, og vi lærer han at kvinner skal respekteres for sin mening, men samtidig, så skal en mann som er trygg på egene valg, ha hoved ansvaret, og sette sine syn først, men kun om han er 100% sikker på at det vil være positivt for familien.

 

Er du sikker på at det er så lurt? Hvis han vokser opp og lærer at dette er sånn det skal være, så begrenser det jo utvalget hans veldig når han skal finne noen å dele livet med. Eller spiller det kanskje ingen rolle fordi det uansett kun er jenter som ønsker å leve på den måten som er "bra nok"?

[Anonym bruker]

Men hva har tukt med kristendommen å gjøre?

Hvor i bibelen står det om dette?

 

Står mye om tukt i bibelen:

 

http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book2=-1&parse=tukt&searchtrans=&submit=Vis&type=naive#.UJmGzWevOCk

[Gjest Antarctica]

Nå er det vel bare utvalgte biter av boka denne familien velger å lese....

[Anonym bruker]

Men hva har tukt med kristendommen å gjøre?

Hvor i bibelen står det om dette?

 

Står mye om tukt i bibelen:

 

http://www.bibel.no/...ve#.UJmGzWevOCk

 

 

Står også en del om utukt, og der ingår en kvinnes straff for utukt.

[Miss Chocolate]

Men hva har tukt med kristendommen å gjøre?

Hvor i bibelen står det om dette?

 

Står mye om tukt i bibelen:

 

http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?book2=-1&parse=tukt&searchtrans=&submit=Vis&type=naive#.UJmGzWevOCk

 

Nå mente jeg at mannen skal tukte sin kone.

At Gud tukter er noe helt annet.

[Anonym bruker]

Men hva har tukt med kristendommen å gjøre?

Hvor i bibelen står det om dette?

 

Står mye om tukt i bibelen:

 

http://www.bibel.no/...ve#.UJmGzWevOCk

 

Nå mente jeg at mannen skal tukte sin kone.

At Gud tukter er noe helt annet.

 

Vet du ikke at mannen er Gud i familien?

[Anonym bruker]

Nå er det vel bare utvalgte biter av boka denne familien velger å lese....

 

Vi leser hele bibelen, så hvor du tar dette fra er meg et under.

[Miss Chocolate]

Men hva har tukt med kristendommen å gjøre?

Hvor i bibelen står det om dette?

 

Står mye om tukt i bibelen:

 

http://www.bibel.no/...ve#.UJmGzWevOCk

 

Nå mente jeg at mannen skal tukte sin kone.

At Gud tukter er noe helt annet.

 

Vet du ikke at mannen er Gud i familien?

 

Ja, om de tror det så skjønner jeg litt mer.. Tror disse menneskene rett og slett har startet sin egen religion. For ut fra Elsker livet sine svar virker det ikke som hun er særlig kristen. Man kan rettlede og formane hverandre, men en som virkelig frykter Gud (altså han i himmelen ) ville ALDRI lagt hånden på en kvinne. Eller noen andre! Tenk å møte Gud den dagen du også har du slått kona di! Grøss!!

 

 

[Anonym bruker]

 

Nå mente jeg at mannen skal tukte sin kone.

At Gud tukter er noe helt annet.

 

Det ligger som regel i hvordan familien velger å tolke skriftene, at dere ikke ser det samme som oss.

 

Her er det vi la til grunn for tukt, men nå er blitt en leksjon:

http://www.bibelguiden.com/bok/tit.php

[Miss Chocolate]

Nå er det vel bare utvalgte biter av boka denne familien velger å lese....

 

Vi leser hele bibelen, så hvor du tar dette fra er meg et under.

 

Når skilsmisse og tukt er greit så følger dere ikke kristendommen i alle fall. Paulus sier jo stikk motsatt av dette!

[Anonym bruker]

Ja, om de tror det så skjønner jeg litt mer.. Tror disse menneskene rett og slett har startet sin egen religion. For ut fra Elsker livet sine svar virker det ikke som hun er særlig kristen. Man kan rettlede og formane hverandre, men en som virkelig frykter Gud (altså han i himmelen ) ville ALDRI lagt hånden på en kvinne. Eller noen andre! Tenk å møte Gud den dagen du også har du slått kona di! Grøss!!

 

Paulus' brev til Titus

3 Likeså skal de eldre kvinnene oppføre seg som det sømmer seg for hellige. De skal ikke fare med sladder eller ligge under for drikk, men være lærere i det gode, 4 så de kan lære de unge kvinnene å elske mann og barn, 5 leve sømmelig og rent, være gode husmødre og underordne seg sine menn, slik at Guds ord ikke blir spottet.

 

Det er vår ektemanns jobb å passe sin kone, så hun ikke spotter vår frelser. Om Elsker livet og mannen velger tukt for det, så er det dems valg, om vi velger leksjon, er det vårt valg.

[Anonym bruker]

Nå er det vel bare utvalgte biter av boka denne familien velger å lese....

 

Vi leser hele bibelen, så hvor du tar dette fra er meg et under.

 

Når skilsmisse og tukt er greit så følger dere ikke kristendommen i alle fall. Paulus sier jo stikk motsatt av dette!

 

Hvor har jeg skrevet noe som helst om skilsmisse? Skilsmisse er totalt utelukked for oss, vi har giftet oss i Guds hus, vi har gitt han vårt løfte om evig troskap, noe vi skal gjøre, skilsmisse er aldri en utvei.

[Miss Chocolate]

Nå er det vel bare utvalgte biter av boka denne familien velger å lese....

 

Vi leser hele bibelen, så hvor du tar dette fra er meg et under.

 

Når skilsmisse og tukt er greit så følger dere ikke kristendommen i alle fall. Paulus sier jo stikk motsatt av dette!

 

Hvor har jeg skrevet noe som helst om skilsmisse? Skilsmisse er totalt utelukked for oss, vi har giftet oss i Guds hus, vi har gitt han vårt løfte om evig troskap, noe vi skal gjøre, skilsmisse er aldri en utvei.

 

Elsker livet skrev det..

[Anonym bruker]

Tit 02,09 Slavene skal være lydige mot sine herrer i alle ting

 

9 Slavene skal være lydige mot sine herrer i alle ting, og rette seg etter dem uten å si dem imot. 10 De må ikke stikke noe til seg, men alltid vise rett troskap, så de i ett og alt kan være en pryd for Guds, vår frelsers lære.

 

Denne var fin?????? Kjære vene... ANONYM: Synes du dette er riktig oxo??? Diskusjonen begynner å bli for dum..." Elsker livet" kommer med forklaringer på sitt syn på en rolig måte, Annonym har litt andre meninger og måter å leve på...

Kjenner jeg blir veldig takknemlig for mitt forhold og min selvstendighet når jeg leser her...