Til "Elsker Livet "

[Elsker livet]

"Kommer dere til å lære barna å behandle/bli behandlet sånn?"

 

Klart de lærer barna det. Barn tar etter foreldrene og den livsstilen foreldrene har. Så datteren lærer seg at hun er mindre verd, at hun er underordnet mannen, at hun ikke kan bestemme selv og at hun må tåle tukt.

Sønnen lærer å bli en konemishandler.

 

Trist Håper noen fornuftige mennesker i deres omgangskrets melder dem til barnevernet før ungene blir helt ødelagt.

 

Syns synd på barna jeg :-( Tenk at de lærer å behandle/bli behandlet sånn :-( Dette kan gå riktig galt

Barna våre lærer ikke at de er mindre verdt på grunn av kjønn. Alle er like mye verdt. Men vi lærer dem at kvinnen bør være underordnet mannen. Men bare om mannen er rustet for å ta sin oppgave En mann må aldri bruke sin makt over en kvinne for å dyrke sin egen egoisme. Det er absolutt en stor mangel på den type menn, så sjansen for at vår datter finner en er relativ liten. Sønnene våre lærer å behandle kvinner med respekt, beskytte dem og aldri handle egoistisk. Føler de det blir galt å tukte sin kone så gjør de heller ikke det. Dessuten må denne konen selv være enig i at de vil ha det slik. For å si det atter en gang så er tukting noe privat kun jeg og min mannen deler, barna hverken vet om det eller er vitne til det. På samme måte som at de heller ikke vet at vi har sex.

 

Hvis du lærer din datter at hun må godta vold fra sin fremtidige ektemann, og at din sønn kan banke kjerringa hvis hun er ulydig har jeg dessverre veldig lyst til å finne ut hvem du er og melde deg til barnevernet.

Jeg lærer ikke barna mine det.

 

 

Jo. "Sønnene våre lærer å behandle kvinner med respekt, beskytte dem og aldri handle egoistisk. Føler de det blir galt å tukte sin kone så gjør de heller ikke det".Du lærer barna dine at det er greit å utøve vold mot sin kone. Klarer du ikke å huske hva du skriver fra gang til gang eller?

Om du kutter setninger i forklaringen blir det gjerne litt misforståelser. Vold er ikke greit, vi tar sterk avstand til vold. Vi lærer ikke barna om tukt. Tukting er for voksne.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg kjenner at den livsstilen dere (mannen din?) har valgt vekker stor undring hos meg. Om det er sånn at du er 100 % fornøyd med måten dere lever på, er det jo bra, men jeg tror du undervurderer hva barna deres får med seg.

 

Du sier bl.a. at dere sender barna til din svigermor når du har gjort noe galt og skal straffes. Det vil si at du vet at du har handlet galt (i mannen din sine øyne), og at du kommer til å få fysisk straff for dette. Du har også sagt at du gruer deg til straffen, at det er vondt og pinlig å f.eks ta av deg buksa for å få ris (!!!). Da regner jeg med at stemningen i huset er ganske trykket iom at mannen din er sint/irritert over at du har vært ulydig og du er redd/trassig/ydmyk mens du venter på straffen.

 

Dette er jeg helt sikker på at barna deres plukker opp. Barn er veldig vare for stemninger og de vet helt sikkert at det ikke er for kosens skyld de blir sendt bort til bestemor...

 

Syns du virkelig det er ok at barna deres vokser opp i et hus hvor de merker at mor har en blanding av frykt og respekt for far? Og at de vokser opp med at det er ok å tukte (dine ord) sin kone over bagateller?

 

Du sier også at du kan protestere på straffen - hvordan kan du da i samme setning si at du er komfortabel med at mannen din disiplinerer deg? Du har veldig mange selvmotsigende argumenter når du prøver å overbevise oss om at du trives med det livet du har.

Dette har jeg svart på før. Barna er ofte hos mine svigerforeldre, stort sett hver eneste dag. De bor på samme gård, noen hundre meter fra vårt hus. Vi tar det som oftest når det passer neste gang. Det er ikke noe som må fikses umiddelbart. Jeg regner med deres barn også merker at dere av og til ikke er helt enige om alt? Det er i alle fall ikke noe å involvere barnevernet i. Mannen min er sjelden sint, han straffer meg aldri i sinne. Det er helt mot det han står for. Han straffer meg ikke for å få utløp for aggresjon. Du vil gjerne ta din straff du også vil jeg tro, selv om du helst skulle slippe den dagen den blir utdelt. Du er enig i at det er bra at myndighetene straffer deg om du unndrar skatt eller stjeler?

'

 

Lover som myndigheter vedtar sendes på høring, og vedtas av forsamlingen som er folkevalgt. De viktigste sakene verserer også lenge i partiprogrammet, slik at man kan velge hvem som skal sitte i forsamlingen ved å stemme på dem. I ditt hus er det din mann alene som bestemmer hva som skal gjelde av lover og regler. Når du ikke en gang ser forskjell på det, så tør jeg si at du er mindre smart.

Nå er det jeg som har valgt min mann, og vi sammen har bestemt reglene. Er ikke så veldig stor forskjell. Reglene gjelder for oss begge.

 

Men du har ikke lov til å slå ham hvis han bryter disse reglene, straffen er enveiskjørt. Der har du forskjellen. Blir du mishandla av en politimann, så anmelder du saken selv om han/hun er representant for utøvende makt. Du har ingen sanksjoner mot din mann overhode.

[Gjest Antarctica]

Jeg tror kvinner stort sett har et ønske om være underdanige fra naturens side. For mannen motsatt.

 

Hvordan kom "naturen" inn i dette? Står det noe i Bibelen om naturen?

Selvsagt. Alt er skapt av Gud.

 

Men det er menneskets iboende natur som tuktes... Når menneskene bare følger sin natur, aksepterer de ikke å måtte vise underdanighet. Det er derfor religioner er oppfunnet, for å sikre de ledende klassers autoritet, f eks at kongen er innsatt av Gud.

[Elsker livet]

Jeg kjenner at den livsstilen dere (mannen din?) har valgt vekker stor undring hos meg. Om det er sånn at du er 100 % fornøyd med måten dere lever på, er det jo bra, men jeg tror du undervurderer hva barna deres får med seg.

 

Du sier bl.a. at dere sender barna til din svigermor når du har gjort noe galt og skal straffes. Det vil si at du vet at du har handlet galt (i mannen din sine øyne), og at du kommer til å få fysisk straff for dette. Du har også sagt at du gruer deg til straffen, at det er vondt og pinlig å f.eks ta av deg buksa for å få ris (!!!). Da regner jeg med at stemningen i huset er ganske trykket iom at mannen din er sint/irritert over at du har vært ulydig og du er redd/trassig/ydmyk mens du venter på straffen.

 

Dette er jeg helt sikker på at barna deres plukker opp. Barn er veldig vare for stemninger og de vet helt sikkert at det ikke er for kosens skyld de blir sendt bort til bestemor...

 

Syns du virkelig det er ok at barna deres vokser opp i et hus hvor de merker at mor har en blanding av frykt og respekt for far? Og at de vokser opp med at det er ok å tukte (dine ord) sin kone over bagateller?

 

Du sier også at du kan protestere på straffen - hvordan kan du da i samme setning si at du er komfortabel med at mannen din disiplinerer deg? Du har veldig mange selvmotsigende argumenter når du prøver å overbevise oss om at du trives med det livet du har.

Dette har jeg svart på før. Barna er ofte hos mine svigerforeldre, stort sett hver eneste dag. De bor på samme gård, noen hundre meter fra vårt hus. Vi tar det som oftest når det passer neste gang. Det er ikke noe som må fikses umiddelbart. Jeg regner med deres barn også merker at dere av og til ikke er helt enige om alt? Det er i alle fall ikke noe å involvere barnevernet i. Mannen min er sjelden sint, han straffer meg aldri i sinne. Det er helt mot det han står for. Han straffer meg ikke for å få utløp for aggresjon. Du vil gjerne ta din straff du også vil jeg tro, selv om du helst skulle slippe den dagen den blir utdelt. Du er enig i at det er bra at myndighetene straffer deg om du unndrar skatt eller stjeler?

 

Min eksmann slo meg 2 ganger foran øyne på min sønn. Han er nå død (eksmannen altså), men sønnen min vil fortsatt ikke høre noe som helst om ham, se bilder av ham eller ha noe med hans familie å gjøre. Selv om jeg prøvde å forklare at faren gjorde det i affekt +++ (sukkerverson for barnet, jeg gikk fra eksmannen på grunn av vold). Så å si at barna ikke skjønner noen ting, blir veldig misvisende. Vedder på at dine barn ikke er like dumme som deg.

For det første så er det ikke snakk om vold. Det er uskyldig fysisk irettesetting når vi er helt alene. For det andre har jeg ikke sagt at barna ikke forstår noen ting. De forstår mye de, og det skal man ha respekt for.

[Gjest Antarctica]

Hva er uskyldig fysisk irettesetting?

[Iiiiik]

Jeg tror kvinner stort sett har et ønske om være underdanige fra naturens side. For mannen motsatt.

 

Det er der du mister mange av oss tror jeg. Det blir så fremmed, så ukjent og så totalt feil. Jeg har en fagutdanning der jeg har lært ganske mye om personlighet og egenskaper og vet at dette overhodet ikke har grunnlag i forskning.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at den livsstilen dere (mannen din?) har valgt vekker stor undring hos meg. Om det er sånn at du er 100 % fornøyd med måten dere lever på, er det jo bra, men jeg tror du undervurderer hva barna deres får med seg.

 

Du sier bl.a. at dere sender barna til din svigermor når du har gjort noe galt og skal straffes. Det vil si at du vet at du har handlet galt (i mannen din sine øyne), og at du kommer til å få fysisk straff for dette. Du har også sagt at du gruer deg til straffen, at det er vondt og pinlig å f.eks ta av deg buksa for å få ris (!!!). Da regner jeg med at stemningen i huset er ganske trykket iom at mannen din er sint/irritert over at du har vært ulydig og du er redd/trassig/ydmyk mens du venter på straffen.

 

Dette er jeg helt sikker på at barna deres plukker opp. Barn er veldig vare for stemninger og de vet helt sikkert at det ikke er for kosens skyld de blir sendt bort til bestemor...

 

Syns du virkelig det er ok at barna deres vokser opp i et hus hvor de merker at mor har en blanding av frykt og respekt for far? Og at de vokser opp med at det er ok å tukte (dine ord) sin kone over bagateller?

 

Du sier også at du kan protestere på straffen - hvordan kan du da i samme setning si at du er komfortabel med at mannen din disiplinerer deg? Du har veldig mange selvmotsigende argumenter når du prøver å overbevise oss om at du trives med det livet du har.

Dette har jeg svart på før. Barna er ofte hos mine svigerforeldre, stort sett hver eneste dag. De bor på samme gård, noen hundre meter fra vårt hus. Vi tar det som oftest når det passer neste gang. Det er ikke noe som må fikses umiddelbart. Jeg regner med deres barn også merker at dere av og til ikke er helt enige om alt? Det er i alle fall ikke noe å involvere barnevernet i. Mannen min er sjelden sint, han straffer meg aldri i sinne. Det er helt mot det han står for. Han straffer meg ikke for å få utløp for aggresjon. Du vil gjerne ta din straff du også vil jeg tro, selv om du helst skulle slippe den dagen den blir utdelt. Du er enig i at det er bra at myndighetene straffer deg om du unndrar skatt eller stjeler?

 

Min eksmann slo meg 2 ganger foran øyne på min sønn. Han er nå død (eksmannen altså), men sønnen min vil fortsatt ikke høre noe som helst om ham, se bilder av ham eller ha noe med hans familie å gjøre. Selv om jeg prøvde å forklare at faren gjorde det i affekt +++ (sukkerverson for barnet, jeg gikk fra eksmannen på grunn av vold). Så å si at barna ikke skjønner noen ting, blir veldig misvisende. Vedder på at dine barn ikke er like dumme som deg.

 

Din historie er en helt annen enn HI`s. Det kan ikke sammenlignes.

[Gjest Baby♡Lykke]

Jeg tror kvinner stort sett har et ønske om være underdanige fra naturens side. For mannen motsatt.

 

Det er der du mister mange av oss tror jeg. Det blir så fremmed, så ukjent og så totalt feil. Jeg har en fagutdanning der jeg har lært ganske mye om personlighet og egenskaper og vet at dette overhodet ikke har grunnlag i forskning.

 

Jeg har ingen forskningsartikler å vise til.

Bare en tanke som streifet meg...

Fra naturens side så tenker jeg hvordan vi opprinnelig er skapt, før moderne tider, altså helt tilbake da vi faktisk levde i naturen.

Mye har skjedd siden da. Vår hjerne, vår evne til å reflektere og til å tilegne oss kunnskap er på et helt annet plan enn den gang.

Fra naturens side kan det godt hende at kvinner var underdanig mannen, og at det var et ønske. De fleste mennesker har gjennom århundrer tatt del i utviklingen, og derfor blir det veldig fjernt for de fleste å underkaste seg mannen.

[Anonym bruker]

Jeg tror kvinner stort sett har et ønske om være underdanige fra naturens side. For mannen motsatt.

 

Det er der du mister mange av oss tror jeg. Det blir så fremmed, så ukjent og så totalt feil. Jeg har en fagutdanning der jeg har lært ganske mye om personlighet og egenskaper og vet at dette overhodet ikke har grunnlag i forskning.

 

Jeg har ingen forskningsartikler å vise til.

Bare en tanke som streifet meg...

Fra naturens side så tenker jeg hvordan vi opprinnelig er skapt, før moderne tider, altså helt tilbake da vi faktisk levde i naturen.

Mye har skjedd siden da. Vår hjerne, vår evne til å reflektere og til å tilegne oss kunnskap er på et helt annet plan enn den gang.

Fra naturens side kan det godt hende at kvinner var underdanig mannen, og at det var et ønske. De fleste mennesker har gjennom århundrer tatt del i utviklingen, og derfor blir det veldig fjernt for de fleste å underkaste seg mannen.

 

Her i nord har verken reindriftskonene eller fiskekonene vært underdanige, svake eller kuet av sine menn. Det er faktisk de som holdt huset gående når mannen var på sjøen/fjellet og godtok ikke alt mulig fra mannen. Og ja de var læstadianere, hakket verre enn "vanlige" kristne i forhold til streng tro. Så det der må du lenger ut på landet med.

[kamik]

Det er greit nok det at du ikke lærer datteren din at hun skal la seg tukte av en mann sønnene dine at de kan tukte sine koner. Men jeg antar at du ikke lærer dem det motsatte heller?

De fleste av oss lærer våre barn at de ikke skal la seg dominere av noen, og heller ikke dominere andre. Vi lærer dem at i alle typer forhold har alle parter like mye rett til å bestemme...

 

Vi lærer dem også at de bestemmer over egen kropp, og har lov til å sette personlige grenser. Jeg håper og tror dermed at det vil føles fjernt, unaturlig og galt for mine barn å skulle fysisk krenke eller la seg krenke. Ja, det du kaller tukt kaller jeg fysisk krenkelse.

[kamik]

For å presisere før noen setter fingeren på det: i forhold mellom barn og voksne bestemmer selvsagt de voksne mest. Foreldrene bestemmer i familien osv. Men barn har rett til å sette grenser for egen kropp. De har feks lov til å si nei til å gi mormor en klem hvis de ikke vil.

[Elsker livet]

For å presisere før noen setter fingeren på det: i forhold mellom barn og voksne bestemmer selvsagt de voksne mest. Foreldrene bestemmer i familien osv. Men barn har rett til å sette grenser for egen kropp. De har feks lov til å si nei til å gi mormor en klem hvis de ikke vil.

 

Helt enig.

[Mamma til tre gutter]

Blir rett og slett kvalm.. Og tenker at det er faen meg mange sjuke folk i verden.. Håper dette er tull... Straffest??? Hadde min mann så mykje som tatt hardt tak i meg hadde eg satt han på plass... Sånn oppfører man seg ikkje... Det er vold...

[Elsker livet]

Det er greit nok det at du ikke lærer datteren din at hun skal la seg tukte av en mann sønnene dine at de kan tukte sine koner. Men jeg antar at du ikke lærer dem det motsatte heller?

De fleste av oss lærer våre barn at de ikke skal la seg dominere av noen, og heller ikke dominere andre. Vi lærer dem at i alle typer forhold har alle parter like mye rett til å bestemme...

 

Vi lærer dem også at de bestemmer over egen kropp, og har lov til å sette personlige grenser. Jeg håper og tror dermed at det vil føles fjernt, unaturlig og galt for mine barn å skulle fysisk krenke eller la seg krenke. Ja, det du kaller tukt kaller jeg fysisk krenkelse.

 

Vi lærer ikke barn om tukt. Jeg har sagt flere ganger at tukt og evt. dominans er mellom voksne. Vi lærer barna at voksne bestemmer når det er nødvendig, men mye skal de få bestemme selv som hva de vil tro på og hvem de skal gi en klem. Akkurat nå er de barn og vi må nok bare bestemme at de skal ha lue på i -10 grader o.l. Når de selv bli voksnere skal de selv bestemme hvem de skal gifte seg med, om de vil gifte seg, hva de vil bli, hvilken og hvor lang utdannelse de vil ta,om de vil leve som oss, om de vil flytte til utlandet osv. Alt uavhengig av kjønn.

[Miss Chocolate]

Uff, dette var bare pinlig og vondt å lese om.

Jeg lever selv ganske strengt konservativt kristen, og hadde feks ikke sex før ekteskapet..

 

Men ekteskapet vårt er bygget på gjensidig kjærlighet og respekt for hverandre. Det hadde ikke falt inn mannen min å "tukte" meg, og i fall IKKE bruke vold!

Endret 6. november 2012 av chocolate

[kamik]

Det er greit nok det at du ikke lærer datteren din at hun skal la seg tukte av en mann sønnene dine at de kan tukte sine koner. Men jeg antar at du ikke lærer dem det motsatte heller?

De fleste av oss lærer våre barn at de ikke skal la seg dominere av noen, og heller ikke dominere andre. Vi lærer dem at i alle typer forhold har alle parter like mye rett til å bestemme...

 

Vi lærer dem også at de bestemmer over egen kropp, og har lov til å sette personlige grenser. Jeg håper og tror dermed at det vil føles fjernt, unaturlig og galt for mine barn å skulle fysisk krenke eller la seg krenke. Ja, det du kaller tukt kaller jeg fysisk krenkelse.

 

Vi lærer ikke barn om tukt. Jeg har sagt flere ganger at tukt og evt. dominans er mellom voksne. Vi lærer barna at voksne bestemmer når det er nødvendig, men mye skal de få bestemme selv som hva de vil tro på og hvem de skal gi en klem. Akkurat nå er de barn og vi må nok bare bestemme at de skal ha lue på i -10 grader o.l. Når de selv bli voksnere skal de selv bestemme hvem de skal gifte seg med, om de vil gifte seg, hva de vil bli, hvilken og hvor lang utdannelse de vil ta,om de vil leve som oss, om de vil flytte til utlandet osv. Alt uavhengig av kjønn.

Ja, jeg har fått med meg at du ikke lærer barna dine om tukt. Det jeg undrer meg litt på er hva du sier til dem om hvem som har rett til å bestemme i leken mellom venner. Hvem av barna som kan styre mest i leken og har mest å si når barna skal bli enige om regler. Jeg sier i hvert fall til mine at alle barna har like mye rett til å bestemme, ingen barn har rett til å dominere de andre, at de må bli enige eller komme til kompromisser, at det er gi t og hver sin gang osv osv... Jeg sier også at det er det samme for voksne. Og jeg håper jo, som jeg skrev i sted, at det dermed blir utenkeelog for dem i voksen alder å gå inn i rollen som den som dominerer eller den som blir dominert. Også fordinde ser i praksis at jeg og mannen diskuterer på like fot, begge bestemmer like mye og ingen av oss har mandat til å ta avgjørelser uten enviss form for diskusjon, enighet eller kompromiss.

[Elsker livet]

Det er greit nok det at du ikke lærer datteren din at hun skal la seg tukte av en mann sønnene dine at de kan tukte sine koner. Men jeg antar at du ikke lærer dem det motsatte heller?

De fleste av oss lærer våre barn at de ikke skal la seg dominere av noen, og heller ikke dominere andre. Vi lærer dem at i alle typer forhold har alle parter like mye rett til å bestemme...

 

Vi lærer dem også at de bestemmer over egen kropp, og har lov til å sette personlige grenser. Jeg håper og tror dermed at det vil føles fjernt, unaturlig og galt for mine barn å skulle fysisk krenke eller la seg krenke. Ja, det du kaller tukt kaller jeg fysisk krenkelse.

 

Vi lærer ikke barn om tukt. Jeg har sagt flere ganger at tukt og evt. dominans er mellom voksne. Vi lærer barna at voksne bestemmer når det er nødvendig, men mye skal de få bestemme selv som hva de vil tro på og hvem de skal gi en klem. Akkurat nå er de barn og vi må nok bare bestemme at de skal ha lue på i -10 grader o.l. Når de selv bli voksnere skal de selv bestemme hvem de skal gifte seg med, om de vil gifte seg, hva de vil bli, hvilken og hvor lang utdannelse de vil ta,om de vil leve som oss, om de vil flytte til utlandet osv. Alt uavhengig av kjønn.

Ja, jeg har fått med meg at du ikke lærer barna dine om tukt. Det jeg undrer meg litt på er hva du sier til dem om hvem som har rett til å bestemme i leken mellom venner. Hvem av barna som kan styre mest i leken og har mest å si når barna skal bli enige om regler. Jeg sier i hvert fall til mine at alle barna har like mye rett til å bestemme, ingen barn har rett til å dominere de andre, at de må bli enige eller komme til kompromisser, at det er gi t og hver sin gang osv osv... Jeg sier også at det er det samme for voksne. Og jeg håper jo, som jeg skrev i sted, at det dermed blir utenkeelog for dem i voksen alder å gå inn i rollen som den som dominerer eller den som blir dominert. Også fordinde ser i praksis at jeg og mannen diskuterer på like fot, begge bestemmer like mye og ingen av oss har mandat til å ta avgjørelser uten enviss form for diskusjon, enighet eller kompromiss.

 

Barn er likestilt. Det er kun i parforhold man kan la den ene dominere, så lenge begge samtykker. Våre barn ser også at vi diskuterer ting, og mine meninger blir tatt hensyn til. Ofte kommer vi frem til kompromisser, men ikke om det blir en ufornuftig løsning. Mannen tar den endelige avgjørelsen. Det igjen er en avgjørelse vi har tatt sammen. Dere tillegger nok vårt forhold og foreldrerolle mye mer negativt enn som er tilfelle. Vi er kjærlige foreldre, med stor respekt for hverandre og barna. Det er ingen som er ulykkelige eller kuet. Vi hjelper hverandre opp, ikke ned. Jeg føler meg veldig misforstått her.

[Anonym bruker]

Det er greit nok det at du ikke lærer datteren din at hun skal la seg tukte av en mann sønnene dine at de kan tukte sine koner. Men jeg antar at du ikke lærer dem det motsatte heller?

De fleste av oss lærer våre barn at de ikke skal la seg dominere av noen, og heller ikke dominere andre. Vi lærer dem at i alle typer forhold har alle parter like mye rett til å bestemme...

 

Vi lærer dem også at de bestemmer over egen kropp, og har lov til å sette personlige grenser. Jeg håper og tror dermed at det vil føles fjernt, unaturlig og galt for mine barn å skulle fysisk krenke eller la seg krenke. Ja, det du kaller tukt kaller jeg fysisk krenkelse.

 

Vi lærer ikke barn om tukt. Jeg har sagt flere ganger at tukt og evt. dominans er mellom voksne. Vi lærer barna at voksne bestemmer når det er nødvendig, men mye skal de få bestemme selv som hva de vil tro på og hvem de skal gi en klem. Akkurat nå er de barn og vi må nok bare bestemme at de skal ha lue på i -10 grader o.l. Når de selv bli voksnere skal de selv bestemme hvem de skal gifte seg med, om de vil gifte seg, hva de vil bli, hvilken og hvor lang utdannelse de vil ta,om de vil leve som oss, om de vil flytte til utlandet osv. Alt uavhengig av kjønn.

Ja, jeg har fått med meg at du ikke lærer barna dine om tukt. Det jeg undrer meg litt på er hva du sier til dem om hvem som har rett til å bestemme i leken mellom venner. Hvem av barna som kan styre mest i leken og har mest å si når barna skal bli enige om regler. Jeg sier i hvert fall til mine at alle barna har like mye rett til å bestemme, ingen barn har rett til å dominere de andre, at de må bli enige eller komme til kompromisser, at det er gi t og hver sin gang osv osv... Jeg sier også at det er det samme for voksne. Og jeg håper jo, som jeg skrev i sted, at det dermed blir utenkeelog for dem i voksen alder å gå inn i rollen som den som dominerer eller den som blir dominert. Også fordinde ser i praksis at jeg og mannen diskuterer på like fot, begge bestemmer like mye og ingen av oss har mandat til å ta avgjørelser uten enviss form for diskusjon, enighet eller kompromiss.

 

Barn er likestilt. Det er kun i parforhold man kan la den ene dominere, så lenge begge samtykker. Våre barn ser også at vi diskuterer ting, og mine meninger blir tatt hensyn til. Ofte kommer vi frem til kompromisser, men ikke om det blir en ufornuftig løsning. Mannen tar den endelige avgjørelsen. Det igjen er en avgjørelse vi har tatt sammen. Dere tillegger nok vårt forhold og foreldrerolle mye mer negativt enn som er tilfelle. Vi er kjærlige foreldre, med stor respekt for hverandre og barna. Det er ingen som er ulykkelige eller kuet. Vi hjelper hverandre opp, ikke ned. Jeg føler meg veldig misforstått her.

 

Jepp man blir hjulpet opp av å grine hver dag fordi den andre dasker deg på ræva... Snakk om forvridd syn på verden gitt!

[Elsker livet]

Det er greit nok det at du ikke lærer datteren din at hun skal la seg tukte av en mann sønnene dine at de kan tukte sine koner. Men jeg antar at du ikke lærer dem det motsatte heller?

De fleste av oss lærer våre barn at de ikke skal la seg dominere av noen, og heller ikke dominere andre. Vi lærer dem at i alle typer forhold har alle parter like mye rett til å bestemme...

 

Vi lærer dem også at de bestemmer over egen kropp, og har lov til å sette personlige grenser. Jeg håper og tror dermed at det vil føles fjernt, unaturlig og galt for mine barn å skulle fysisk krenke eller la seg krenke. Ja, det du kaller tukt kaller jeg fysisk krenkelse.

 

Vi lærer ikke barn om tukt. Jeg har sagt flere ganger at tukt og evt. dominans er mellom voksne. Vi lærer barna at voksne bestemmer når det er nødvendig, men mye skal de få bestemme selv som hva de vil tro på og hvem de skal gi en klem. Akkurat nå er de barn og vi må nok bare bestemme at de skal ha lue på i -10 grader o.l. Når de selv bli voksnere skal de selv bestemme hvem de skal gifte seg med, om de vil gifte seg, hva de vil bli, hvilken og hvor lang utdannelse de vil ta,om de vil leve som oss, om de vil flytte til utlandet osv. Alt uavhengig av kjønn.

Ja, jeg har fått med meg at du ikke lærer barna dine om tukt. Det jeg undrer meg litt på er hva du sier til dem om hvem som har rett til å bestemme i leken mellom venner. Hvem av barna som kan styre mest i leken og har mest å si når barna skal bli enige om regler. Jeg sier i hvert fall til mine at alle barna har like mye rett til å bestemme, ingen barn har rett til å dominere de andre, at de må bli enige eller komme til kompromisser, at det er gi t og hver sin gang osv osv... Jeg sier også at det er det samme for voksne. Og jeg håper jo, som jeg skrev i sted, at det dermed blir utenkeelog for dem i voksen alder å gå inn i rollen som den som dominerer eller den som blir dominert. Også fordinde ser i praksis at jeg og mannen diskuterer på like fot, begge bestemmer like mye og ingen av oss har mandat til å ta avgjørelser uten enviss form for diskusjon, enighet eller kompromiss.

 

Barn er likestilt. Det er kun i parforhold man kan la den ene dominere, så lenge begge samtykker. Våre barn ser også at vi diskuterer ting, og mine meninger blir tatt hensyn til. Ofte kommer vi frem til kompromisser, men ikke om det blir en ufornuftig løsning. Mannen tar den endelige avgjørelsen. Det igjen er en avgjørelse vi har tatt sammen. Dere tillegger nok vårt forhold og foreldrerolle mye mer negativt enn som er tilfelle. Vi er kjærlige foreldre, med stor respekt for hverandre og barna. Det er ingen som er ulykkelige eller kuet. Vi hjelper hverandre opp, ikke ned. Jeg føler meg veldig misforstått her.

 

Jepp man blir hjulpet opp av å grine hver dag fordi den andre dasker deg på ræva... Snakk om forvridd syn på verden gitt!

Nå er det ikke slik at jeg gråter hver dag, og hadde jeg følt det var overtramp hadde vi droppet det.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Det finnes veldig mange der ute som lever som Elsker livet og hennes familie. Jeg synes vi skal være takknemlige for at hun så villig svarer på alle spørsmål i stedet for å angripe henne for et levesett som strengt tatt ikke gjelder bare henne, men veldig mange andre rundt omkring.

[ღTyrkiskPepperღ]

Det er greit nok det at du ikke lærer datteren din at hun skal la seg tukte av en mann sønnene dine at de kan tukte sine koner. Men jeg antar at du ikke lærer dem det motsatte heller?

De fleste av oss lærer våre barn at de ikke skal la seg dominere av noen, og heller ikke dominere andre. Vi lærer dem at i alle typer forhold har alle parter like mye rett til å bestemme...

 

Vi lærer dem også at de bestemmer over egen kropp, og har lov til å sette personlige grenser. Jeg håper og tror dermed at det vil føles fjernt, unaturlig og galt for mine barn å skulle fysisk krenke eller la seg krenke. Ja, det du kaller tukt kaller jeg fysisk krenkelse.

 

Vi lærer ikke barn om tukt. Jeg har sagt flere ganger at tukt og evt. dominans er mellom voksne. Vi lærer barna at voksne bestemmer når det er nødvendig, men mye skal de få bestemme selv som hva de vil tro på og hvem de skal gi en klem. Akkurat nå er de barn og vi må nok bare bestemme at de skal ha lue på i -10 grader o.l. Når de selv bli voksnere skal de selv bestemme hvem de skal gifte seg med, om de vil gifte seg, hva de vil bli, hvilken og hvor lang utdannelse de vil ta,om de vil leve som oss, om de vil flytte til utlandet osv. Alt uavhengig av kjønn.

Ja, jeg har fått med meg at du ikke lærer barna dine om tukt. Det jeg undrer meg litt på er hva du sier til dem om hvem som har rett til å bestemme i leken mellom venner. Hvem av barna som kan styre mest i leken og har mest å si når barna skal bli enige om regler. Jeg sier i hvert fall til mine at alle barna har like mye rett til å bestemme, ingen barn har rett til å dominere de andre, at de må bli enige eller komme til kompromisser, at det er gi t og hver sin gang osv osv... Jeg sier også at det er det samme for voksne. Og jeg håper jo, som jeg skrev i sted, at det dermed blir utenkeelog for dem i voksen alder å gå inn i rollen som den som dominerer eller den som blir dominert. Også fordinde ser i praksis at jeg og mannen diskuterer på like fot, begge bestemmer like mye og ingen av oss har mandat til å ta avgjørelser uten enviss form for diskusjon, enighet eller kompromiss.

 

Barn er likestilt. Det er kun i parforhold man kan la den ene dominere, så lenge begge samtykker. Våre barn ser også at vi diskuterer ting, og mine meninger blir tatt hensyn til. Ofte kommer vi frem til kompromisser, men ikke om det blir en ufornuftig løsning. Mannen tar den endelige avgjørelsen. Det igjen er en avgjørelse vi har tatt sammen. Dere tillegger nok vårt forhold og foreldrerolle mye mer negativt enn som er tilfelle. Vi er kjærlige foreldre, med stor respekt for hverandre og barna. Det er ingen som er ulykkelige eller kuet. Vi hjelper hverandre opp, ikke ned. Jeg føler meg veldig misforstått her.

Tviler sterkt på at din mann har respekt for deg! Hadde han hatt respekt for deg hadde han ikke riset deg, eller tuktet som du så fint kaller det.

 

Jeg tror dessverre at du er blitt hjernevasket av din mann.. Hvis han gjør noe du misliker får du tukte han da? Nei, sikkert ikke.

 

Synes synd i barna deres som må vokse opp i ett slikt hjem.

[Gjest Antarctica]

Nå er det ikke slik at jeg gråter hver dag, og hadde jeg følt det var overtramp hadde vi droppet det.

 

Hvem skulle bestemme at dere droppet det, da? Du kan jo mene hva du vil, det er til syvende og sist han som avgjør.

[Elsker livet]

Nå er det ikke slik at jeg gråter hver dag, og hadde jeg følt det var overtramp hadde vi droppet det.

 

Hvem skulle bestemme at dere droppet det, da? Du kan jo mene hva du vil, det er til syvende og sist han som avgjør.

 

Dette var vi enige om da vi ble gift, og grunnen til at vi valgte å gifte oss med hverandre var at da fikk begge leve etter sitt ønske. Vi utfyller hverandre. Nå er det ikke slik at vi ønsker å gjøre noe som gjør den andres liv miserabelt. Så vi hadde nok funnet en løsning om en av oss skulle få et problem med det. Hadde vi ikke gjort det hadde vi gått fra hverandre. Vi er alle født med friheten til å velge.

 

Om det er så at jeg er hjernevasket så det ikke min mann som er roten til det. Heller ikke min A4 oppvekst.

[Gjest Antarctica]

Så du blir tuktet, men det er ikke et overtramp, for du gikk inn i et forhold med vissheten om at det kommer til å bli tukt når han ikke liker det du gjør. Så med andre ord er dette en litt avansert "lek", fordi du liker hardhendt behandling - det har null og niks å gjøre med hvorvidt dine "forseelser" kvalifiserer til straff?

[Anonym bruker]

Det finnes veldig mange der ute som lever som Elsker livet og hennes familie. Jeg synes vi skal være takknemlige for at hun så villig svarer på alle spørsmål i stedet for å angripe henne for et levesett som strengt tatt ikke gjelder bare henne, men veldig mange andre rundt omkring.

 

Barn skal ikke måtte vokse opp i et hjem med mishandling. Ja, det er mange som lever slik som Elsker livet, og de heldigste barna av slike foreldre får hjelp av barnevernet. Barnevernet ser det at far denger mor som omsorgssvikt, om det foregår med eller uten barn tilstede spiller ingen rolle.