Til "Elsker Livet "

[Elsker livet]

Jeg kjenner at den livsstilen dere (mannen din?) har valgt vekker stor undring hos meg. Om det er sånn at du er 100 % fornøyd med måten dere lever på, er det jo bra, men jeg tror du undervurderer hva barna deres får med seg.

 

Du sier bl.a. at dere sender barna til din svigermor når du har gjort noe galt og skal straffes. Det vil si at du vet at du har handlet galt (i mannen din sine øyne), og at du kommer til å få fysisk straff for dette. Du har også sagt at du gruer deg til straffen, at det er vondt og pinlig å f.eks ta av deg buksa for å få ris (!!!). Da regner jeg med at stemningen i huset er ganske trykket iom at mannen din er sint/irritert over at du har vært ulydig og du er redd/trassig/ydmyk mens du venter på straffen.

 

Dette er jeg helt sikker på at barna deres plukker opp. Barn er veldig vare for stemninger og de vet helt sikkert at det ikke er for kosens skyld de blir sendt bort til bestemor...

 

Syns du virkelig det er ok at barna deres vokser opp i et hus hvor de merker at mor har en blanding av frykt og respekt for far? Og at de vokser opp med at det er ok å tukte (dine ord) sin kone over bagateller?

 

Du sier også at du kan protestere på straffen - hvordan kan du da i samme setning si at du er komfortabel med at mannen din disiplinerer deg? Du har veldig mange selvmotsigende argumenter når du prøver å overbevise oss om at du trives med det livet du har.

Dette har jeg svart på før. Barna er ofte hos mine svigerforeldre, stort sett hver eneste dag. De bor på samme gård, noen hundre meter fra vårt hus. Vi tar det som oftest når det passer neste gang. Det er ikke noe som må fikses umiddelbart. Jeg regner med deres barn også merker at dere av og til ikke er helt enige om alt? Det er i alle fall ikke noe å involvere barnevernet i. Mannen min er sjelden sint, han straffer meg aldri i sinne. Det er helt mot det han står for. Han straffer meg ikke for å få utløp for aggresjon. Du vil gjerne ta din straff du også vil jeg tro, selv om du helst skulle slippe den dagen den blir utdelt. Du er enig i at det er bra at myndighetene straffer deg om du unndrar skatt eller stjeler?

[Gjest Antarctica]

Dette er litt upassende...

Men er det bare jeg som blir kåt av å lese dette?

 

Det er vel ett av de adjektivene jeg IKKE ville ha brukt om mine følelser når jeg leser om hennes liv.

[Elsker livet]

Hva skjer om mannen din finner ut at du sitter på dette forumet og utleverer han daglig? For det er nok ikke så vanskelig å kjenne dere igjen på alle detaljene du har gitt.

Så lenge jeg ikke legger ut navn og nummer er det i orden. Jeg deler ikke mer med dere enn jeg gjør med bekjente. Men vi vil f.eks ikke at alle og enhver skal vite hvor vi bor. Spesielt ikke med de holdningene til folk rundt omkring. Vi har heller ikke lyst at noen skal hetse barna våre, eller fortelle dem at far er en voldsmann og mor er psykisk syk og mangler ryggrad Vi legger ikke skjul på at vi har et gammeldags kjønnsrollemønster eller tolker Bibelen mer bokstavelig enn andre. Det eneste jeg kan bli straffet for er at jeg har sittet foran skjermen mange timer hver dag den siste uka.

[Anonym bruker]

Jeg kjenner at den livsstilen dere (mannen din?) har valgt vekker stor undring hos meg. Om det er sånn at du er 100 % fornøyd med måten dere lever på, er det jo bra, men jeg tror du undervurderer hva barna deres får med seg.

 

Du sier bl.a. at dere sender barna til din svigermor når du har gjort noe galt og skal straffes. Det vil si at du vet at du har handlet galt (i mannen din sine øyne), og at du kommer til å få fysisk straff for dette. Du har også sagt at du gruer deg til straffen, at det er vondt og pinlig å f.eks ta av deg buksa for å få ris (!!!). Da regner jeg med at stemningen i huset er ganske trykket iom at mannen din er sint/irritert over at du har vært ulydig og du er redd/trassig/ydmyk mens du venter på straffen.

 

Dette er jeg helt sikker på at barna deres plukker opp. Barn er veldig vare for stemninger og de vet helt sikkert at det ikke er for kosens skyld de blir sendt bort til bestemor...

 

Syns du virkelig det er ok at barna deres vokser opp i et hus hvor de merker at mor har en blanding av frykt og respekt for far? Og at de vokser opp med at det er ok å tukte (dine ord) sin kone over bagateller?

 

Du sier også at du kan protestere på straffen - hvordan kan du da i samme setning si at du er komfortabel med at mannen din disiplinerer deg? Du har veldig mange selvmotsigende argumenter når du prøver å overbevise oss om at du trives med det livet du har.

Dette har jeg svart på før. Barna er ofte hos mine svigerforeldre, stort sett hver eneste dag. De bor på samme gård, noen hundre meter fra vårt hus. Vi tar det som oftest når det passer neste gang. Det er ikke noe som må fikses umiddelbart. Jeg regner med deres barn også merker at dere av og til ikke er helt enige om alt? Det er i alle fall ikke noe å involvere barnevernet i. Mannen min er sjelden sint, han straffer meg aldri i sinne. Det er helt mot det han står for. Han straffer meg ikke for å få utløp for aggresjon. Du vil gjerne ta din straff du også vil jeg tro, selv om du helst skulle slippe den dagen den blir utdelt. Du er enig i at det er bra at myndighetene straffer deg om du unndrar skatt eller stjeler?

 

Du kan da ikke sammenligne å bli straffet for å bryte norsk lov med å få fysisk straff for å være trassig og ulydig ovenfor partneren din??

 

Selvsagt merker våre barn også når det er uenighet i heimen, men de slipper å oppleve at den ene av forelderen blir ydmyket og straffet for å være ulydig. Om mannen min og jeg er uenige om noe, diskuterer vi saken og prøver å finne en løsning. Det er ingen av oss som automatisk har mer å si enn den andre. Noen ganger må jeg gi meg mens andre ganger må han det.

 

Når du sier at dere tar avstraffelsen når det passer, mener du da at du kan risikere å gå i timesvis, kanskje dager, med vissheten om at du skal tuktes? Hva gjør det med psyken din? Prøver du å blidgjøre mannen så han skal glemme å straffe deg, eller blir du mer trassig siden du vet at du likevel blir straffet?

[HeltAnonym]

Vet du hva? Så lenge barna dine er vitne til at far slår/tukter mor, så lærer de at det er greit!!! Selv om dere forklarer i timesvis hvorfor far slår mor, så lærer de fortsatt at det er greit.. Det er også ikke så mange som lever i deres levesett, og om sønnen din finner seg ei dame og skal bestemme selv om han syns det er greit å tukte henne eller ikke, kan han fort bli stemplet som konemishandler og verre...! Nei vet du hva!! Greit nok at dere har gammeldagse kjønnsroller altså med mor på kjøkken å far i arbeid osv, men når dere lærer barna at det er GREIT at far tukter mor.. ja da mister jeg ALL respekt, og håper virkelig at barna deres kommer godt ut av dette her...

[Elsker livet]

Jeg kjenner at den livsstilen dere (mannen din?) har valgt vekker stor undring hos meg. Om det er sånn at du er 100 % fornøyd med måten dere lever på, er det jo bra, men jeg tror du undervurderer hva barna deres får med seg.

 

Du sier bl.a. at dere sender barna til din svigermor når du har gjort noe galt og skal straffes. Det vil si at du vet at du har handlet galt (i mannen din sine øyne), og at du kommer til å få fysisk straff for dette. Du har også sagt at du gruer deg til straffen, at det er vondt og pinlig å f.eks ta av deg buksa for å få ris (!!!). Da regner jeg med at stemningen i huset er ganske trykket iom at mannen din er sint/irritert over at du har vært ulydig og du er redd/trassig/ydmyk mens du venter på straffen.

 

Dette er jeg helt sikker på at barna deres plukker opp. Barn er veldig vare for stemninger og de vet helt sikkert at det ikke er for kosens skyld de blir sendt bort til bestemor...

 

Syns du virkelig det er ok at barna deres vokser opp i et hus hvor de merker at mor har en blanding av frykt og respekt for far? Og at de vokser opp med at det er ok å tukte (dine ord) sin kone over bagateller?

 

Du sier også at du kan protestere på straffen - hvordan kan du da i samme setning si at du er komfortabel med at mannen din disiplinerer deg? Du har veldig mange selvmotsigende argumenter når du prøver å overbevise oss om at du trives med det livet du har.

Dette har jeg svart på før. Barna er ofte hos mine svigerforeldre, stort sett hver eneste dag. De bor på samme gård, noen hundre meter fra vårt hus. Vi tar det som oftest når det passer neste gang. Det er ikke noe som må fikses umiddelbart. Jeg regner med deres barn også merker at dere av og til ikke er helt enige om alt? Det er i alle fall ikke noe å involvere barnevernet i. Mannen min er sjelden sint, han straffer meg aldri i sinne. Det er helt mot det han står for. Han straffer meg ikke for å få utløp for aggresjon. Du vil gjerne ta din straff du også vil jeg tro, selv om du helst skulle slippe den dagen den blir utdelt. Du er enig i at det er bra at myndighetene straffer deg om du unndrar skatt eller stjeler?

 

Du kan da ikke sammenligne å bli straffet for å bryte norsk lov med å få fysisk straff for å være trassig og ulydig ovenfor partneren din??

 

Selvsagt merker våre barn også når det er uenighet i heimen, men de slipper å oppleve at den ene av forelderen blir ydmyket og straffet for å være ulydig. Om mannen min og jeg er uenige om noe, diskuterer vi saken og prøver å finne en løsning. Det er ingen av oss som automatisk har mer å si enn den andre. Noen ganger må jeg gi meg mens andre ganger må han det.

 

Når du sier at dere tar avstraffelsen når det passer, mener du da at du kan risikere å gå i timesvis, kanskje dager, med vissheten om at du skal tuktes? Hva gjør det med psyken din? Prøver du å blidgjøre mannen så han skal glemme å straffe deg, eller blir du mer trassig siden du vet at du likevel blir straffet?

Barna opplever ikke at jeg blir ydmyket eller straffet. Å vite at jeg skal bli straffet gjør ikke så mye med psyken min, det er ikke noe jeg frykter. Det er mer dagligdags greie. Å prøve å "blidgjøre" mannen gjør jeg ofte, det samme gjør han tilbake.

[Anonym bruker]

Må igjen bare rose Elsker Livet, fordi hun er så flink til å svare oss nysgjerrige Dib/Bim-høner

 

Og måten hun svarer på for meg til å tenke på at det kanskje er flere kvinner her i landet/på dib som kunne trengt litt disiplin (satt på spissen) Det ser ikke ut som om hun har tatt skade av det, snarere tvert i mot...

Hun virker som en rolig, behersket kvinne med godt språk

[Elsker livet]

Vet du hva? Så lenge barna dine er vitne til at far slår/tukter mor, så lærer de at det er greit!!! Selv om dere forklarer i timesvis hvorfor far slår mor, så lærer de fortsatt at det er greit.. Det er også ikke så mange som lever i deres levesett, og om sønnen din finner seg ei dame og skal bestemme selv om han syns det er greit å tukte henne eller ikke, kan han fort bli stemplet som konemishandler og verre...! Nei vet du hva!! Greit nok at dere har gammeldagse kjønnsroller altså med mor på kjøkken å far i arbeid osv, men når dere lærer barna at det er GREIT at far tukter mor.. ja da mister jeg ALL respekt, og håper virkelig at barna deres kommer godt ut av dette her...

De er ikke vitne til noe som helst. Dessuten er det både opp til våre sønner og deres evt. koner om de syns tukt er noe positivt og vil ha det som en del av deres liv.

[Anonym bruker]

Må igjen bare rose Elsker Livet, fordi hun er så flink til å svare oss nysgjerrige Dib/Bim-høner

 

Og måten hun svarer på for meg til å tenke på at det kanskje er flere kvinner her i landet/på dib som kunne trengt litt disiplin (satt på spissen) Det ser ikke ut som om hun har tatt skade av det, snarere tvert i mot...

Hun virker som en rolig, behersket kvinne med godt språk

 

Hun fremstår som et klassisk tilfelle av en hjernevasket kvinne som har vært, og fortsatt blir, psykisk og fysisk mishandlet. Bare det at hun ikke selv innser det, men faktisk mener at hun fortjener det og at det er positivt viser hvor psykisk nedbrutt hun har blitt av sin mann.

[Anonym bruker]

Elsker Livet: Jeg har også et spørsmål

 

Blir du noen gang tent av avstraffelsen? For eks. daskingen på rumpa? Bare lurer

[HeltAnonym]

Vet du hva? Så lenge barna dine er vitne til at far slår/tukter mor, så lærer de at det er greit!!! Selv om dere forklarer i timesvis hvorfor far slår mor, så lærer de fortsatt at det er greit.. Det er også ikke så mange som lever i deres levesett, og om sønnen din finner seg ei dame og skal bestemme selv om han syns det er greit å tukte henne eller ikke, kan han fort bli stemplet som konemishandler og verre...! Nei vet du hva!! Greit nok at dere har gammeldagse kjønnsroller altså med mor på kjøkken å far i arbeid osv, men når dere lærer barna at det er GREIT at far tukter mor.. ja da mister jeg ALL respekt, og håper virkelig at barna deres kommer godt ut av dette her...

De er ikke vitne til noe som helst. Dessuten er det både opp til våre sønner og deres evt. koner om de syns tukt er noe positivt og vil ha det som en del av deres liv.

Jeg synes ikke det burde vært et alternativ i det hele tatt for barna.. Men det er meg da..

[LivetErEnLek]

Ler så jeg griner her. Det hi prøver å beskrive er det for de som vet hva det handler om ett 24/7 forhold, noe bdsmer som drar den helt ut kan ønså leve . Ytterst få av de som prøver får det til, men mange tenner på tanken. Jeg kan si med 99% sikkerhet at hi troller, er nok en skap bdsmer som lever ut fantasien sin her. Ellers tenker jeg at å leve i ett 24/7 forhold når man har barn blir helt feil.Har heller aldri hørt om noen som gjør det...

[Elsker livet]

Vet du hva? Så lenge barna dine er vitne til at far slår/tukter mor, så lærer de at det er greit!!! Selv om dere forklarer i timesvis hvorfor far slår mor, så lærer de fortsatt at det er greit.. Det er også ikke så mange som lever i deres levesett, og om sønnen din finner seg ei dame og skal bestemme selv om han syns det er greit å tukte henne eller ikke, kan han fort bli stemplet som konemishandler og verre...! Nei vet du hva!! Greit nok at dere har gammeldagse kjønnsroller altså med mor på kjøkken å far i arbeid osv, men når dere lærer barna at det er GREIT at far tukter mor.. ja da mister jeg ALL respekt, og håper virkelig at barna deres kommer godt ut av dette her...

De er ikke vitne til noe som helst. Dessuten er det både opp til våre sønner og deres evt. koner om de syns tukt er noe positivt og vil ha det som en del av deres liv.

Jeg synes ikke det burde vært et alternativ i det hele tatt for barna.. Men det er meg da..

Den dagen det er et alternativ er de ikke lengre barn

[Anonym bruker]

Ler så jeg griner her. Det hi prøver å beskrive er det for de som vet hva det handler om ett 24/7 forhold, noe bdsmer som drar den helt ut kan ønså leve . Ytterst få av de som prøver får det til, men mange tenner på tanken. Jeg kan si med 99% sikkerhet at hi troller, er nok en skap bdsmer som lever ut fantasien sin her. Ellers tenker jeg at å leve i ett 24/7 forhold når man har barn blir helt feil.Har heller aldri hørt om noen som gjør det...

 

Jeg troller ikke. Liker ikke bdsm engang. Men det fascinerer meg at det fins ennå kvinner som tenker som Elsker Livet. Men du kan jo tenke hva du vil.

 

Hi

[HeltAnonym]

Vet du hva? Så lenge barna dine er vitne til at far slår/tukter mor, så lærer de at det er greit!!! Selv om dere forklarer i timesvis hvorfor far slår mor, så lærer de fortsatt at det er greit.. Det er også ikke så mange som lever i deres levesett, og om sønnen din finner seg ei dame og skal bestemme selv om han syns det er greit å tukte henne eller ikke, kan han fort bli stemplet som konemishandler og verre...! Nei vet du hva!! Greit nok at dere har gammeldagse kjønnsroller altså med mor på kjøkken å far i arbeid osv, men når dere lærer barna at det er GREIT at far tukter mor.. ja da mister jeg ALL respekt, og håper virkelig at barna deres kommer godt ut av dette her...

De er ikke vitne til noe som helst. Dessuten er det både opp til våre sønner og deres evt. koner om de syns tukt er noe positivt og vil ha det som en del av deres liv.

Jeg synes ikke det burde vært et alternativ i det hele tatt for barna.. Men det er meg da..

Den dagen det er et alternativ er de ikke lengre barn

Som sagt, jeg mener de ikke burde lære at det er et alternativ i det hele tatt..

[Elsker livet]

Elsker Livet: Jeg har også et spørsmål

 

Blir du noen gang tent av avstraffelsen? For eks. daskingen på rumpa? Bare lurer

Nå føler jeg ikke for å skrive om vårt sexliv på internett. Men jeg kan bare si at jeg ikke hadde tent på en som var tøffelhelt 23.5 time i døgnet.

[LivetErEnLek]

Sorry, mente ikke hi, men «elsker livet» My bad

[Elsker livet]

Vet du hva? Så lenge barna dine er vitne til at far slår/tukter mor, så lærer de at det er greit!!! Selv om dere forklarer i timesvis hvorfor far slår mor, så lærer de fortsatt at det er greit.. Det er også ikke så mange som lever i deres levesett, og om sønnen din finner seg ei dame og skal bestemme selv om han syns det er greit å tukte henne eller ikke, kan han fort bli stemplet som konemishandler og verre...! Nei vet du hva!! Greit nok at dere har gammeldagse kjønnsroller altså med mor på kjøkken å far i arbeid osv, men når dere lærer barna at det er GREIT at far tukter mor.. ja da mister jeg ALL respekt, og håper virkelig at barna deres kommer godt ut av dette her...

De er ikke vitne til noe som helst. Dessuten er det både opp til våre sønner og deres evt. koner om de syns tukt er noe positivt og vil ha det som en del av deres liv.

Jeg synes ikke det burde vært et alternativ i det hele tatt for barna.. Men det er meg da..

Den dagen det er et alternativ er de ikke lengre barn

Som sagt, jeg mener de ikke burde lære at det er et alternativ i det hele tatt..

Ja, og det står du fritt til å mene sammen med folk flest.

[Elsker livet]

Må igjen bare rose Elsker Livet, fordi hun er så flink til å svare oss nysgjerrige Dib/Bim-høner

 

Og måten hun svarer på for meg til å tenke på at det kanskje er flere kvinner her i landet/på dib som kunne trengt litt disiplin (satt på spissen) Det ser ikke ut som om hun har tatt skade av det, snarere tvert i mot...

Hun virker som en rolig, behersket kvinne med godt språk

 

Hun fremstår som et klassisk tilfelle av en hjernevasket kvinne som har vært, og fortsatt blir, psykisk og fysisk mishandlet. Bare det at hun ikke selv innser det, men faktisk mener at hun fortjener det og at det er positivt viser hvor psykisk nedbrutt hun har blitt av sin mann.

Nå har jeg ikke vokst opp slik selv. Har hatt helt A4 foreldre. Jeg har selv ønsket denne levemåten før jeg traff min mann. Jeg var heldig som fant han.

[Gjest Baby♡Lykke]

Ingen som vet deltaljene rundt dette. Jeg er vokst opp med kristendom. Og jeg har jo fått med meg litt her og litt der.

Stort sett tror jeg levesettet til HI går veldig bra, og jeg tenker dere har en struktur i familielivet som fungerer for dere.

 

Vi mennesker er forskjellige, vi er oppdratt forskjellig. Noen er vant til streng oppdragelse, andre har hatt det fritt og noen har ikke blitt fulgt opp slik de skulle osv. osv....

For noen mennesker, kvinner eller menn, så er det slik at de trenger noen som bestemmer og tar styringen.

Noen liker å overlate ansvaret til andre når det kommer til store avgjørelser.

I dag er blir det sett på som det mest ideelle at man er likestilt. Men i noen forhold er den ene parten litt mer underdanig. Det trenger ikke være negativt. Det handler om hvilke ressurser, interesser og kunnskaper man har.

Ofte vil det utjevne seg med at man utmerker seg på hver sine områder. Kvinnen er kanskje den som har mest styringen på kjøkkenet og barna. Mens mannen har styringen på typiske mannsområder. Noen ganger er det omvendt.

Hver og en bør få lov til å velge det levesettet som passer best for sin familie.

 

I psykologien har man en kategori som heter avhengig personlighetsforstyrrelse. Jeg tror ikke Elsker Livet har denne diagnosen, bare så det er sagt. Avhengighets personlighetsforstyrrelse er psykisk sykdom, men jeg tar det med for å vise at det finnes en underkastende adferd og da er det snakk om en diagnose.

 

Avhengig personlighetsforstyrrelse viser gjennomgående underkastende adferd. Klarer ikke å ta avgjørelse uten trygging fra andre. De overlater gjerne ansvaret til andre og utvikler liten evne til å møte dagliglivets krav.

 

Å leve livet sitt slik Elsker Livet har det kan være flott på mange måter. Det er lett å henge seg opp i tukt. Men så lenge mannen har stabil psyke er velfungerende kan jeg ikke se at dette med tukt vil være et uttalt problem.

Det er det ingen andre enn HI som vet. Og hvordan det påvirker henne.

Jeg tror for mange så er ikke tukten det som er det sentrale og det man har mest fokus på. Det er kjærligheten man jobber for, og at kjærligheten skal blomstre i forholdet, og som familie. Har begge respekt for hverandre, kan et slikt forhold kan være vel så bra som et vanlig forhold. For noen er det ikke sikkert man trenger ty til tukt engang.

 

Hvis tukten gjør at en part (kvinnen i dette tilfelle) blir skadelidene, fysisk eller psykisk så syns jeg det bør ringe en bjelle. Men hvis tukten ikke får konsekvens, hva er hensikten da?

 

Jeg er helt motstander av tukt innenfor våre fire vegger. Barna våre har heller ikke lov til å slå. Det er helt uaktuelt.

Jeg forstår at noen velger annerledes. Og jeg forstår at hvem som går med på å velge en slik løsning, med tukt, ikke er hvem som helst.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Hva er galt med et tradisjonelt kjønnsrollemønster? Har det slik vi også uten at barna tar skade. Herremin hva folk henger seg opp i!

 

Det som vel er galt i dette tilfellet er at mannen hennes kan utøve vold dersom hun er ulydig eller motsetter seg mannen.

Vold er å påføre andre smerte eller skade mot deres vilje, eller? I så fall blir det feil å kalle det vold.

 

Så det er ikke mot din vilje du liker det? Er det ikke feil av noen som er så kristne som dere og tenne på sado? SM sex for eksempel er et avvik og dere kan jo ikke finne på å ha avvik.

 

herregud. Jeg er imot mobbing altså, men jeg har store problemer med å ikke være særs ufin mot deg. Du mishandler barna dine, du lærer de syke ting. jeg håper bv griper inn her og tar over omsorgen. For du er jo ikke helt frisk som mener det er greit mannen slår deg, og han er ikke helt frisk som gjør det.

[Gjest Juliea - kukløsklan]

Elsker Livet: Jeg har også et spørsmål

 

Blir du noen gang tent av avstraffelsen? For eks. daskingen på rumpa? Bare lurer

Nå føler jeg ikke for å skrive om vårt sexliv på internett. Men jeg kan bare si at jeg ikke hadde tent på en som var tøffelhelt 23.5 time i døgnet.

 

Men det er jo du. og du forventer at han tenner på deg?

[Elsker livet]

Hva er galt med et tradisjonelt kjønnsrollemønster? Har det slik vi også uten at barna tar skade. Herremin hva folk henger seg opp i!

 

Det som vel er galt i dette tilfellet er at mannen hennes kan utøve vold dersom hun er ulydig eller motsetter seg mannen.

Vold er å påføre andre smerte eller skade mot deres vilje, eller? I så fall blir det feil å kalle det vold.

 

Så det er ikke mot din vilje du liker det? Er det ikke feil av noen som er så kristne som dere og tenne på sado? SM sex for eksempel er et avvik og dere kan jo ikke finne på å ha avvik.

 

herregud. Jeg er imot mobbing altså, men jeg har store problemer med å ikke være særs ufin mot deg. Du mishandler barna dine, du lærer de syke ting. jeg håper bv griper inn her og tar over omsorgen. For du er jo ikke helt frisk som mener det er greit mannen slår deg, og han er ikke helt frisk som gjør det.

Vi har ikke SM sex om det var det dere lurte på.

[Mrs. Kaizer]

Elsker Livet: Jeg har også et spørsmål

 

Blir du noen gang tent av avstraffelsen? For eks. daskingen på rumpa? Bare lurer

Nå føler jeg ikke for å skrive om vårt sexliv på internett. Men jeg kan bare si at jeg ikke hadde tent på en som var tøffelhelt 23.5 time i døgnet.

Så du mener at en mann som ikke slår, unnskyld, "tukter" som du så fint kaller det, er tøffelhelter??

Snakk om å være på bærtur altså..

 

En voksen person som mener det er helt greit at en annen bestemmer over en og har lov å klapse på ræva fordi en har sett for mye på tv, kan ikke være helt frisk i hodet sitt. Synd det er barn med i bilde.

Endret 6. november 2012 av Violeta Violeta

[Elsker livet]

Ingen som vet deltaljene rundt dette. Jeg er vokst opp med kristendom. Og jeg har jo fått med meg litt her og litt der.

Stort sett tror jeg levesettet til HI går veldig bra, og jeg tenker dere har en struktur i familielivet som fungerer for dere.

 

Vi mennesker er forskjellige, vi er oppdratt forskjellig. Noen er vant til streng oppdragelse, andre har hatt det fritt og noen har ikke blitt fulgt opp slik de skulle osv. osv....

For noen mennesker, kvinner eller menn, så er det slik at de trenger noen som bestemmer og tar styringen.

Noen liker å overlate ansvaret til andre når det kommer til store avgjørelser.

I dag er blir det sett på som det mest ideelle at man er likestilt. Men i noen forhold er den ene parten litt mer underdanig. Det trenger ikke være negativt. Det handler om hvilke ressurser, interesser og kunnskaper man har.

Ofte vil det utjevne seg med at man utmerker seg på hver sine områder. Kvinnen er kanskje den som har mest styringen på kjøkkenet og barna. Mens mannen har styringen på typiske mannsområder. Noen ganger er det omvendt.

Hver og en bør få lov til å velge det levesettet som passer best for sin familie.

 

I psykologien har man en kategori som heter avhengig personlighetsforstyrrelse. Jeg tror ikke Elsker Livet har denne diagnosen, bare så det er sagt. Avhengighets personlighetsforstyrrelse er psykisk sykdom, men jeg tar det med for å vise at det finnes en underkastende adferd og da er det snakk om en diagnose.

 

Avhengig personlighetsforstyrrelse viser gjennomgående underkastende adferd. Klarer ikke å ta avgjørelse uten trygging fra andre. De overlater gjerne ansvaret til andre og utvikler liten evne til å møte dagliglivets krav.

 

Å leve livet sitt slik Elsker Livet har det kan være flott på mange måter. Det er lett å henge seg opp i tukt. Men så lenge mannen har stabil psyke er velfungerende kan jeg ikke se at dette med tukt vil være et uttalt problem.

Det er det ingen andre enn HI som vet. Og hvordan det påvirker henne.

Jeg tror for mange så er ikke tukten det som er det sentrale og det man har mest fokus på. Det er kjærligheten man jobber for, og at kjærligheten skal blomstre i forholdet, og som familie. Har begge respekt for hverandre, kan et slikt forhold kan være vel så bra som et vanlig forhold. For noen er det ikke sikkert man trenger ty til tukt engang.

 

Hvis tukten gjør at en part (kvinnen i dette tilfelle) blir skadelidene, fysisk eller psykisk så syns jeg det bør ringe en bjelle. Men hvis tukten ikke får konsekvens, hva er hensikten da?

 

Jeg er helt motstander av tukt innenfor våre fire vegger. Barna våre har heller ikke lov til å slå. Det er helt uaktuelt.

Jeg forstår at noen velger annerledes. Og jeg forstår at hvem som går med på å velge en slik løsning, med tukt, ikke er hvem som helst.

Det er dette jeg prøver å forklare