Far får to uker ekstra permisjon

[Anonym bruker]

Det viktigste her er at forskere innen medisin/barnesykdommer, nevrobiologi, humanbiologi og psykologi, altså alle relevante fagpersoner, sier at det er SKADELIG for barn å bli fratatt den faste kontakten med mammaen sin i det første leveåret. Jeg gjentar: Det kan føre til ALVORLIGE skader for barnet på lengre sikt. Den udokumenterte politisk motiverte påstanden om at "far er like god som mor" (til å ta seg av nyfødte babyer) tilbakevises av alle relevante fagpersoner som rent tøv og motbevist av alt vi vet om humanbiologi.

 

De offisielle faglige rådene i Norge fra den offisielle myndigheten (Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus) er at mor bør være hjemme med barnet i MINST 8 måneder (helst et år).

 

De som ignorerer disse faglige rådene gjør det bevisst og skader barna sine med vitende og vilje. De ignorerer også de offisielle faglige rådene fra norske helsemyndigheter.

[itb]

Jeg skjønner ikke noe særlig av det permisjonsopplegget, da jeg har vært student mens jeg fikk mine første barn og fikk dermed all permisjon selv. Men for å stille et helt konkret spørsmål: Er det fortsatt mulig at mor får 12 måneder permisjon med 80% lønn???

 

Nei, mor får ikke 12 mnd permisjon med 80% lønn. Man har 57 uker permisjon tilsammen hvis man tar 80%, og da er det lovbestemt at far får 12 av de 57 ukene. Evnt 12 av de 48 ukene man får med 100%

 

Jeg har 12 måneder med 80% lønn, men jeg har tatt ut ferie og avspasering underveis (er lærer). Ta ut ferie er jo noe alle kan gjøre så blir permisjonen litt lenger.

[Anonym bruker]

Vil påstå at mor har bare 6 uker permisjon. Og far snart det trippelte. De 3 ukene før fødsel har lite med tid MED barnet å gjøre!

 

Jeg er enig. Disse 3 ukene burde faktisk ikke regnes med når man tenker permisjon og å være hjemme med barnet. Da man ikke har tid med barnet i denne tiden, og alle som føder for tidlig mister da disse ukene.

Mitt første barn kom 4 uker for tidlig da mistet jeg disse 3 ukene, og mitt andre kom 2 uker før da mistet jeg 2 uker.

 

Det er kjempeflott at far kan være hjemme med barnet der far er egnet og der det er mulig. Og det er greit i mine øyne at mannfolka har lovfestet rett til et antall uker, men jeg mener det er feil at mor ikke har lovfestet rett til like mange uker. Selv om det er slik at i de fleste tilfeller så tar mor det meste av permisjonen så blir det feil at hun etter loven ikke har krav på et likt antall uker som det far har. I følge loven er det da viktigere at far tilbringer tid med barnet en det mor gjør det er ikke likestilt samme hvordan det legges opp i praksis.

Og så er det slik at det blir litt glemt at mor som går gjennom en stor forandring kroppslig ofte trenger mer en de lovpålagte 6 ukene for å komme seg sånn noenlunde etter en fødsel. Fødselpermisjonen handler ikke bare om barnet men også om det mor har vært igjennom.

 

Nå er jeg ferdig med barn og alene så samme hva som skjer vil ikke dette påvirke meg ene veien eller andre, men jeg bare syntes det blir feil at far etter loven har rett på mer tid med barnet en det mor har selv om det i de fleste tilfeller er slik at mor tar mest av permisjonen.

Fra et likestillings synspunkt er det helt horribelt.

Men at dette kommer fra SV og Lysbakken er vel ikke akkurat overraskende. Jeg føler at mye av hans kamp for dette har vært ut fra hva han ønsker for sin private situasjon ikke utfra alle i Norge.

 

2 uker ekstra perm er jo egentlig flott, men de er kun hvis far kan ta disse blir det enda mer skjevfordelt for de som faktisk ikke får de 12 ukene engang.

Det burde faktisk først ses på at fars selv burde kunne oppspare seg rett til permisjon uavhengig av mor.

[Anonym bruker]

Det viktigste her er at forskere innen medisin/barnesykdommer, nevrobiologi, humanbiologi og psykologi, altså alle relevante fagpersoner, sier at det er SKADELIG for barn å bli fratatt den faste kontakten med mammaen sin i det første leveåret. Jeg gjentar: Det kan føre til ALVORLIGE skader for barnet på lengre sikt. Den udokumenterte politisk motiverte påstanden om at "far er like god som mor" (til å ta seg av nyfødte babyer) tilbakevises av alle relevante fagpersoner som rent tøv og motbevist av alt vi vet om humanbiologi.

 

De offisielle faglige rådene i Norge fra den offisielle myndigheten (Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus) er at mor bør være hjemme med barnet i MINST 8 måneder (helst et år).

 

De som ignorerer disse faglige rådene gjør det bevisst og skader barna sine med vitende og vilje. De ignorerer også de offisielle faglige rådene fra norske helsemyndigheter.

Det finnes argumenter for at barnet skal ha en hovedomsorgspreson lenge og det finnes argumenter for å amme lenge, men det finnes også argumenter som sier at det er bra for barnet, familien og samfunnet som helhet at permisjonen deles.

 

Jeg skulle gjerne sett de raporetne som viser at barna tar så kraftig skade av å bli passet av andre enn mor i løpet av det første året. Hvis du har noen gode linker vil jeg gjerne se på dem.

[Anonym bruker]

Staten bestemmer ikke. Staten gir dere et tilbud, et frivillig tilbud, som dere gjerne må takke nei til dersom dere ikke liker tilbudet. Dere kan bestemme helt selv, dersom dere ønsker det.

 

Ikke helt enig i den, for her bør man ha like rettigheter til å bestemme over hva som er best i sin familie. BEGGE jobber og betaler skatt og burde da ha samme rettigheter som alle andre.

 

Blir så lei av de politisk korrekte kommentarene som "Staten gir dere et tilbud, et frivillig tilbud dere kan takke nei til"

 

Frivillig tilbud MY ASS! Vi betaler faktisk MYE for å få det tilbudet! Det er IKKE sånn at den snille staten bare pøser på oss "frivillig" med penger. VI har faktisk jaggu meg fortjent de pengene og den permisjonen!

 

Det er faktisk barnet det går ut over, som ikke får morsmelk like lenge eller være med mamma/pappa like lenge. Det er faktisk ikke ALLE det er frivillig for.

 

En venninne av meg har en ufør mann, som ikke kan være hjemme i permisjon pga HELSE. Så der måtte ungen ha dratt i barnehage ved 6mnd alder, om dem ikke fant en løsning på det selv.

 

Kan ikke forstå at det finnes så mange sauer i dette landet som bare lar seg underkue samtidig som de tror at Norge har de beste permisjons systemet. For det er faktisk IKKE tilfellet!

Latvia har lengre permisjon (1 1/2år) enn det vi har i Norge, og der er skatten rundt 20%. Så permisjon i Norge kommer IKKE gratis, vi har skatter og avgifter opp etter ørene så det skulle bare mangle at vi fikk noe igjen for det.

Hvis far er for syk til å ta seg av barnet kan permisjonen overføres til far. I tillegg har mor mulighet til å ta langt over 6 mnd permisjon hvis hun tar ut sin egen del og den delen foreldrene bestemmer over selv.

 

Permisjonsreglene i Latvia kjenner jeg ikke, men jeg kjenner litt til levestandard og arbeidsledighet. Jeg ville ikke bytte for å si det sån.

 

Far var i dette tilfellet blind, men hadde jobb så direkte ufør var han ikke (feil av meg å skrive det). Men han var ut av stand til å være hjemme alene på dagtid over en lengre periode. Rett og slett pga barnets sikkerhet, men mor fikk ikke ukene overført uansett. Vet de prøvde på det men fikk avslag. Og nei, det synes jeg IKKE er rettferdig!

 

Det var ikke levestandard som vi diskuterte, det var permisjon. Om man skal ta fram levestandard i alt så er det ingenting vi kan diskutere.

 

Billigere bensin i USA, men dårligere levestandard.

Dyrt med bolig i Norge i forhold til feks Tyskland, men vi har jo Så mye bedre levestandard. And so on! Nei, sånn er nå saken at vi har det bra i Norge, men vi betaler også MYE for de godene vi får. Systemet er på mange områder bra men det betyr IKKE at det ikke er rom for forbedringer!

[Ullsokken]

Kan ikke pappaen bare få hele permisjonen da? Og en hormonsprøyte som får han til å produsere brystmelk?

 

Synes det er hull i hodet å øke fedrekvoten enda mer. Datteren min fullammet jeg til over 6 mnd, og hun spiste ikke særlig før hun ble 10 mnd. Med lang vei på jobb var ammepauser vanskelig å få til, så jeg var hjemme uten lønn. Myndighetene er et flerhodet troll. Helsemyndighetene anbefaler amming fram til 1 år, og staten vil ha mor i jobb senest 32 uker etter fødsel.

 

Men barnet ditt får jo være 2 uker lengre hjemme ( selv om det "skrekk og gru" er med far). Du hadde jo ikke kunnet ammet lengre om dette ikke ble innført.

 

 

Ser liksom hvor dette kan bære henn, en tvungen deling av permisjon 50/50. Sånn vil jeg faktisk ikke ha det! Forsto det ikke slik at den sammenlagte permisjonsperioden ble forlenget, men at disse to ukene skulle taes fra den delen som kan fordeles fritt. 2 uker er uansett ikke mye, men tydelig at målet er en ,50/50 ordning.

[Anonym bruker]

Det er ikke bare å øke fedrekvoten som skal til for at ting skal bli mer likestilt...jeg var arbeidsledig da minste ble født men vi ville allikevel at far skulle ha mer enn sin kvote - både fordi han ville ha mer enn sin del, og jeg fordi jeg ville prøve å komme meg i jobb igjen så fort som mulig. (var arbeidsledig hele graviditeten omtrent, og jeg er ikke glad å gå hjemme så jeg gikk omtrent på vegga...). Siden jeg da ikke hadde noe studie å gå til, eller jobb så kunne ikke far ta den såkalt valgfrie delen, men om han hadde vært arbeidsledig kunne fortsatt jeg tatt den delen...hvor er likestillingen i dette...?

[Anonym bruker]

Kan ikke pappaen bare få hele permisjonen da? Og en hormonsprøyte som får han til å produsere brystmelk?

 

Synes det er hull i hodet å øke fedrekvoten enda mer. Datteren min fullammet jeg til over 6 mnd, og hun spiste ikke særlig før hun ble 10 mnd. Med lang vei på jobb var ammepauser vanskelig å få til, så jeg var hjemme uten lønn. Myndighetene er et flerhodet troll. Helsemyndighetene anbefaler amming fram til 1 år, og staten vil ha mor i jobb senest 32 uker etter fødsel.

 

Men barnet ditt får jo være 2 uker lengre hjemme ( selv om det "skrekk og gru" er med far). Du hadde jo ikke kunnet ammet lengre om dette ikke ble innført.

 

 

Ser liksom hvor dette kan bære henn, en tvungen deling av permisjon 50/50. Sånn vil jeg faktisk ikke ha det! Forsto det ikke slik at den sammenlagte permisjonsperioden ble forlenget, men at disse to ukene skulle taes fra den delen som kan fordeles fritt. 2 uker er uansett ikke mye, men tydelig at målet er en ,50/50 ordning.

 

Foreldrepermisjonen forlenges fra 47 uker til 49 uker ( 100 % lønn) og fra 57 til 59 ( 80 % lønn)

[Anonym bruker]

Nei, det er 2 uker lengre totalpermisjon, og disse er resevert far.

 

Det jeg reagerer mest på med dette forslaget er at jeg føler det tråkker ned på den fysiske innsatsen jeg som kvinne har investert i barna mine! Svangerskap, fødsel, barseltid, amming...Der kommer aldri faren til å likestilt, uansett hvor mye politikerne prøver! Er det ingen andre som tenker slik at svangerskapspermisjon er ikke bare til beste for barnet, men også for moren? Slik at hun får tid til å komme seg ovenpå igjen, fysisk og psykisk?

 

Etter et helt år hjemme følte de fleste kvinner seg omtrent som før igjen, og begynte å glede seg til å begynne på jobb igjen og komme seg ut av huset. Jeg tviler på at dette er like vanlig etter bare 7-8 måneder hjemme... Det blir jo litt slik at man må "skynde seg" å få ungen til å sove hele natten, skynde seg å kutte ut nattamming, skynde seg å få ungen til å spise vanlig mat, for snart skal mamma være borte om dagene.

[NoraLill82]

Jeg har et yrke hvor det er så store krav til deltagelse at jeg som kvinne i fruktbar alder har problemer med å få jobb. Dette gjelder forresten de fleste yrker per tiden, siden kravet til effektivitet har økt overalt. Da syns jeg det er BRA at det ikke er noe "sikkerstikk" å ansette en mann foran meg.

Og hva er dette tullet med at "far ikke kan ta permisjon pga jobben"- er de statsministre alle sammen? I sin bedrift? Sorry altså, den kjøper jeg ikke. Hva gjør damene som har så viktige jobber da, steriliserer seg?

[steinkaka]

Hmmm... heftig debatt dette.

Her måtte jeg ta ulønnet permisjon noen måneder fordi far ikke kunne ta ut sin del av pappapermen (nei, han er ikke statsminister) fordi han er eneste på sin jobb med sitt ansvar, og alt hadde falt sammen om han hadde tatt permisjon når han skulle. Så her måtte jeg ta ut ulønnet fram til førstefødte begynte i barnehagen. Det samme blir vi nødt til å gjøre med nummer to grunnet jobben hans. I tillegg har jeg fullammet førstefødte fram til barnehagestart. Ja, hun får annen mat (men vært liten interesse for det inntil hun var over året) men har fått pupp minst 4 ganger daglig - og får fortsatt ved behov minst 3-4 ganger pr. dag. Det har vært umulig å gi henne flaske, men det måtte vel vært eneste alternativ om jeg måtte ut i jobb når hun var 7 måneder. Når jeg jobbet en periode før bhg start nektet hun å spise når jeg var borte, og ventet på pupp til jeg kom hjem. Jeg syns ikke det er like enkelt å reise fra en sånn liten klump... Men evig takknemlig for permisjonstiden vi har her i landet! Bare så dumt vi ikke får bestemme fordelingen selv. Far vil gjerne ha sin del av permisjonen, misforstå meg rett... han har bare ikke hatt mulighet før etter vår første begynte i barnehagen, og når vi hadde mest behov for det. Ideelt sett hadde jeg fått hans del av permisjonen så vi ikke tapte så altformange tusen på dette...

[SiriViri]

Jeg har nå 100% dekningsgrad, og har vært hjemme i litt over 8 mnd med mitt barn. Min mann skal være hjemme kun de 12 ukene han må. I vårt tilfelle ville denne lovendringen gitt han 14 uker hjemme - mens jeg fortsatt vil ha hatt 8 mnd. Hva er det dere snakker om at babyen må i bhg ved 6 mnd alderen, menn produserer ikke melk, mannen får mer enn kvinnen osv.??? Det er kun dersom man har en mann som forlanger å få felles permisjonen at den reelle permisjonen for kvinnen minker. I realiteten gjør de fleste som oss og deler slik at kvinnen får alt av permisjon unntatt mannens lovbestemte 12 uker. Om det plusses på to uker, og man har mulighet til å benytte seg av dem, så vill dette gi to uker mer hjemme for barnet med en forelder - og det må jo være positivt?

[Mrs. Bouquet]

Staten bestemmer ikke. Staten gir dere et tilbud, et frivillig tilbud, som dere gjerne må takke nei til dersom dere ikke liker tilbudet. Dere kan bestemme helt selv, dersom dere ønsker det.

Staten er ikke en rik onkel i Amerika som vil tilby oss en gave, staten det er oss. Da har vi lov å klage om vi ikke er enige i lovene og hvordan staten forvalter penger.

Jeg vil tro at de fleste tenker det er greit at de pengene staten deler ut kommer med noen regler og føringer. Klart man kan klage, men akkurat her syns jeg det er mer sutring etter som tilbudet fra staten er mer enn generøst nok.

Tilbudet er generøst, om man ser bort fra føringene. Føringene begrenser tilbudet for veldig mange og dermed blir det ikke et generøst tilbud. Det blir et tilbud som ikke inkluderer alle. Det går ut over barna i første omgang.

 

Tenker du da at alle tilbud fra staten, som kommer med penger, skal skreddersys til den enkelte eller at alle som får penger fra staten skal få bestemme selv?

 

At et tilbud ikke passer for absolutt alle er alltid en mulighet, slik er det med det meste, men da kan man enten tilpasse seg eller takke nei.

 

Jeg tenker ikke at det skal skreddersys i hvert enkelt tilfelle, men litt mer frihet i føringene burde det være.

 

For meg personlig betyr det ingenting, for jeg har vært hjemmeværende etter at permisjonen med nr. 1 tok slutt og dermed har hverken jeg eller mannen hatt rett på permisjon.

[Mrs. Bouquet]

Hva er galt med at permisjonstiden blir to uker lengre?

 

Til slutt i artikkelen står det at målet er en tredeling av permisjonen, altså at mor og far får like mange uker etter fødselen. I praksis tror jeg likevel at det er mor som kommer til å ta mesteparten av permisjonen.

 

Her i huset må jeg mest sansynlig ta noen måneder ulønnet permisjon for at noen skal være hjemme til barnet begynner i barnehage. Hvis vi hadde havnet under den nye ordningen så hadde vi spart en del penger på å slippe å gå uten lønn de to ukene ekstra.

 

Fordi det koster staten penger å gi to uker ekstra som blir etter min mening urettferdig fordelt fordi det stort bare gavner de som har vanlige jobber.

[håpefull<3]

Nå vil SV at far skal få 14 uker, mens kun 9 uker er forbehold mor. Og hvis far ikke tar disse ukene, så mister man dem.

Kjenner at jeg har det partiet så langt oppi halsen som overhode mulig. Kan ikke folk vær så snill få lov til å bestemme selv. Denne tredelingen er jo ikke akkurat likestilt. Da burde jo mor også få 14 uker som kun er sine!!

 

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10046777

 

Og før dere begynner å gå løs på meg, så har vi delt permisjonen nesten 50/50 her i huset. Jeg blir bare oppgitt over at staten skal bestemme hva som er best i vår husholdning!!!

 

Man mister ikke noe man aldri har hatt. Dette er et tilbud, take it or leave it. 2 uker ekstra er mye for noen, og 2 uker betalt er bedre enn ulønnet perm. Hvorfor skal ikke mannen kunne være borte fra jobb men kbinner kan?

 

Men ja, jeg er enig i at de ukene som er forbeholdt mor bør være minst like mange som de som er forbeholdt far. Far har hatt 12 uker mens mor har hatt 9. Nå kam far få 14 uker mens mor fortsatt bare har 9. Det burde være 14/14, så får folk bestemme resten selv.

 

Og kan ikke far ta all sin permisjon burde den gå til mor ja. Men som sagt, de to ekstra ukene de snakker om har vi aldri hatt, og kan man ikke takke ja til det tilbudet så MISTER man heller ikke 2 uker. Man bare tar til takke med de ukene ma alltid har hatt.

[.Ann.]

Staten bestemmer ikke. Staten gir dere et tilbud, et frivillig tilbud, som dere gjerne må takke nei til dersom dere ikke liker tilbudet. Dere kan bestemme helt selv, dersom dere ønsker det.

Staten er ikke en rik onkel i Amerika som vil tilby oss en gave, staten det er oss. Da har vi lov å klage om vi ikke er enige i lovene og hvordan staten forvalter penger.

Jeg vil tro at de fleste tenker det er greit at de pengene staten deler ut kommer med noen regler og føringer. Klart man kan klage, men akkurat her syns jeg det er mer sutring etter som tilbudet fra staten er mer enn generøst nok.

Tilbudet er generøst, om man ser bort fra føringene. Føringene begrenser tilbudet for veldig mange og dermed blir det ikke et generøst tilbud. Det blir et tilbud som ikke inkluderer alle. Det går ut over barna i første omgang.

 

Tenker du da at alle tilbud fra staten, som kommer med penger, skal skreddersys til den enkelte eller at alle som får penger fra staten skal få bestemme selv?

 

At et tilbud ikke passer for absolutt alle er alltid en mulighet, slik er det med det meste, men da kan man enten tilpasse seg eller takke nei.

 

Jeg tenker ikke at det skal skreddersys i hvert enkelt tilfelle, men litt mer frihet i føringene burde det være.

 

For meg personlig betyr det ingenting, for jeg har vært hjemmeværende etter at permisjonen med nr. 1 tok slutt og dermed har hverken jeg eller mannen hatt rett på permisjon.

 

 

 

det som irriterer meg med alt dette permisjonsmaset er at det er så stort fukus på å styrke de permisjonsrettighetene mennene som allerede har rattigheter etter lovverket, menn som har partnene som f eks er studenter eller hjemmeværende ikke har rett på permisjon.

 

Det er så innmari feil at kvinnens opptjening har noe som helst å si får menns rett til permisjon. Det er diskrimenerende mot menn.

Det er der en bør starte om en skal snakke om likestilling.

[Anonym bruker]

Staten bestemmer ikke. Staten gir dere et tilbud, et frivillig tilbud, som dere gjerne må takke nei til dersom dere ikke liker tilbudet. Dere kan bestemme helt selv, dersom dere ønsker det.

Staten er ikke en rik onkel i Amerika som vil tilby oss en gave, staten det er oss. Da har vi lov å klage om vi ikke er enige i lovene og hvordan staten forvalter penger.

Jeg vil tro at de fleste tenker det er greit at de pengene staten deler ut kommer med noen regler og føringer. Klart man kan klage, men akkurat her syns jeg det er mer sutring etter som tilbudet fra staten er mer enn generøst nok.

Tilbudet er generøst, om man ser bort fra føringene. Føringene begrenser tilbudet for veldig mange og dermed blir det ikke et generøst tilbud. Det blir et tilbud som ikke inkluderer alle. Det går ut over barna i første omgang.

 

Tenker du da at alle tilbud fra staten, som kommer med penger, skal skreddersys til den enkelte eller at alle som får penger fra staten skal få bestemme selv?

 

At et tilbud ikke passer for absolutt alle er alltid en mulighet, slik er det med det meste, men da kan man enten tilpasse seg eller takke nei.

 

Jeg tenker ikke at det skal skreddersys i hvert enkelt tilfelle, men litt mer frihet i føringene burde det være.

 

For meg personlig betyr det ingenting, for jeg har vært hjemmeværende etter at permisjonen med nr. 1 tok slutt og dermed har hverken jeg eller mannen hatt rett på permisjon.

 

 

 

det som irriterer meg med alt dette permisjonsmaset er at det er så stort fukus på å styrke de permisjonsrettighetene mennene som allerede har rattigheter etter lovverket, menn som har partnene som f eks er studenter eller hjemmeværende ikke har rett på permisjon.

 

Det er så innmari feil at kvinnens opptjening har noe som helst å si får menns rett til permisjon. Det er diskrimenerende mot menn.

Det er der en bør starte om en skal snakke om likestilling.

Det som er feil er at kvinnen kan ta permisjon selv om mannen er hjemmeværende, ikke at mannen kan det samme. Ungen trenger ikke mer enn en person til å passe på seg. Det skulle bare mangle at det var et krav om at den andre av foreldrene var i jobb.

[AO3]

Staten bestemmer ikke. Staten gir dere et tilbud, et frivillig tilbud, som dere gjerne må takke nei til dersom dere ikke liker tilbudet. Dere kan bestemme helt selv, dersom dere ønsker det.

 

Enig.

 

Staten skal jobbe for likestilling. Det er ikke likestilling at mor som går gravid, føder og ammer med alt det innebærer kun har lovbestemte 9 uker, mens far har 14. Bare fordi visse fjes i SV vil leke superpappa.

 

All den tid kvinner tar ut den største andelen av permisjonen omtrent uansett, så er det irrelevant hvor at mor "må" ta ut færre uker enn far i denne sammehengen. Mødre vil ta ut permisjon uansett, dette er også noe arbeidsgivere forventer. Fedre, derimot, blir noe helt annet.

 

Det er familiens eget valg hvis man lar være å ta imot tilbudet som fedrekvoten er. Da kan man ikke komme her og skylde på "staten" hvis barnet på begynne i barnehage tidligere, det er et valg man har tatt helt selv. Legg ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos de fedrene og mødrene som takker nei til tilbudet om pappaperm!

[AO3]

... og alle som snakker om menn som "ikke kan" ta ut pappaperm - det er jo merkelig at kvinner kan ta ut mammaperm, omtrent alle sammen? Hva gjør menn så mye mer uunnværlige på jobben enn kvinner? Det er heller slett ikke bare menn som tjener godt, det er mange kvinner som tjener langt over 6G og/eller er selvstendig næringsdrivende, men de tar ut permisjon likevel! Det handler også om vilje til å finne en løsning. Enten det er å spare opp penger til forventet inntektstap, gradert permisjon etc etc.

[.Ann.]

Staten bestemmer ikke. Staten gir dere et tilbud, et frivillig tilbud, som dere gjerne må takke nei til dersom dere ikke liker tilbudet. Dere kan bestemme helt selv, dersom dere ønsker det.

Staten er ikke en rik onkel i Amerika som vil tilby oss en gave, staten det er oss. Da har vi lov å klage om vi ikke er enige i lovene og hvordan staten forvalter penger.

Jeg vil tro at de fleste tenker det er greit at de pengene staten deler ut kommer med noen regler og føringer. Klart man kan klage, men akkurat her syns jeg det er mer sutring etter som tilbudet fra staten er mer enn generøst nok.

Tilbudet er generøst, om man ser bort fra føringene. Føringene begrenser tilbudet for veldig mange og dermed blir det ikke et generøst tilbud. Det blir et tilbud som ikke inkluderer alle. Det går ut over barna i første omgang.

 

Tenker du da at alle tilbud fra staten, som kommer med penger, skal skreddersys til den enkelte eller at alle som får penger fra staten skal få bestemme selv?

 

At et tilbud ikke passer for absolutt alle er alltid en mulighet, slik er det med det meste, men da kan man enten tilpasse seg eller takke nei.

 

Jeg tenker ikke at det skal skreddersys i hvert enkelt tilfelle, men litt mer frihet i føringene burde det være.

 

For meg personlig betyr det ingenting, for jeg har vært hjemmeværende etter at permisjonen med nr. 1 tok slutt og dermed har hverken jeg eller mannen hatt rett på permisjon.

 

 

 

det som irriterer meg med alt dette permisjonsmaset er at det er så stort fukus på å styrke de permisjonsrettighetene mennene som allerede har rattigheter etter lovverket, menn som har partnene som f eks er studenter eller hjemmeværende ikke har rett på permisjon.

 

Det er så innmari feil at kvinnens opptjening har noe som helst å si får menns rett til permisjon. Det er diskrimenerende mot menn.

Det er der en bør starte om en skal snakke om likestilling.

Det som er feil er at kvinnen kan ta permisjon selv om mannen er hjemmeværende, ikke at mannen kan det samme. Ungen trenger ikke mer enn en person til å passe på seg. Det skulle bare mangle at det var et krav om at den andre av foreldrene var i jobb.

 

 

 

når argumentene er likestilling og at begge foreldrene skal ha mulighet til å bruke tid og knytte seg til barnet, og at barnet skal ha rett på å få tid og knytte seg til begge foreldrene sitt, er det idiotisk at fedre som er i full jobb, men som har en partner som av ulike årsaker ikke arbeider ikke har rettigheter.

 

 

Jeg syns absolutt at alle skulle ha rett til egen opptjening utifra eget arbeid og lønn. Noe annet er diskriminerende.

 

Det virker på meg som om det bevisst føres en politikk der en setter foreldre opp mot hverandre for bagateller i stedet for å ta tak der det virkelig trengs.

å styrke ALLE menns rettigheter i forhold til permisjon.

Men det hadde vel blitt for dyrt.

[Gjest Heartbroken]

Kan ikke pappaen bare få hele permisjonen da? Og en hormonsprøyte som får han til å produsere brystmelk?

 

Synes det er hull i hodet å øke fedrekvoten enda mer. Datteren min fullammet jeg til over 6 mnd, og hun spiste ikke særlig før hun ble 10 mnd. Med lang vei på jobb var ammepauser vanskelig å få til, så jeg var hjemme uten lønn. Myndighetene er et flerhodet troll. Helsemyndighetene anbefaler amming fram til 1 år, og staten vil ha mor i jobb senest 32 uker etter fødsel.

 

Men barnet ditt får jo være 2 uker lengre hjemme ( selv om det "skrekk og gru" er med far). Du hadde jo ikke kunnet ammet lengre om dette ikke ble innført.

 

 

Ser liksom hvor dette kan bære henn, en tvungen deling av permisjon 50/50. Sånn vil jeg faktisk ikke ha det! Forsto det ikke slik at den sammenlagte permisjonsperioden ble forlenget, men at disse to ukene skulle taes fra den delen som kan fordeles fritt. 2 uker er uansett ikke mye, men tydelig at målet er en ,50/50 ordning.

 

Det er to EKSTRA uker det er tilbud om, det skal ikke gå på bekostning av de ukene man alt har.

 

Målet er en tredeling, ikke 50/50.

 

Kanskje litt lurt å sette seg inn i saken før man hisser seg opp?

[LilleVilje]

Jeg kan med min beste vilje ikke forstå hvordan det kan være negativt i noens bok at vi får to uker lengre permisjonstid, selv om disse er forbeholdt far. Og dersom man leser hele artikkelen, ser man at tredelingen også kommer - det skal være like mange uker reservert til både far og mor (i dette tilfellet 14), og så en pott som man kan fordele selv.

 

Hva er alle disse ramaskrikene om at barna må tidligere i barnehage, når permisjonstiden faktisk FORLENGES med to uker? Har dere i det hele tatt skjønt hva saken dreier seg om? Mor får da ikke mindre tid med barnet sitt selv om far får to uker ekstra!

 

Og alle som sier at vi betaler skatt og dermed fortjener pengene: Ja, vi betaler skatt. Men gjennom et liv vil de aller, aller fleste av oss ha betalt mye mindre i skatt enn det vi faktisk får igjen av staten. Sykepenger, legebesøk, utdannelse, opphold på sykehus, foreldrepermisjon... Alt dette koster faktisk penger. Men vi får det, fordi vi betaler skatt. Jeg er halvveis i livet, og har allerede fått mer igjen av staten enn jeg har betalt i skatt så langt, selv om jeg ikke har hatt noen dramatiske livshendelser som har gjort at jeg har gått sykemeldt i lange perioder, for eksempel.

 

Dette er viktig for likestillingen i arbeidslivet. Det at far har lovfestet rett til permisjon, gjør det mulig for fedre å være hjemme med barna sine. Det er svært mange arbeidsgivere som ikke ønsker at far skal ta permisjon, og som gjør dette vanskelig. Når dette er lovfestet, kan ikke arbeidsgiver lage vansker.

 

Hvis du var arbeidsgiver, og hadde valget mellom å ansette Per eller Kari, som hadde like kvalifikasjoner, begge var 28 år, hadde samboer, men var barnløse - og du visste at Kari sannsynligvis ble borte i nesten ett år i permisjon for hvert barn (og kanskje enda mer, dersom hun blir sykemeldt under graviditeten, noe som ikke er så uvanlig), mens Per ikke kom til å være borte i det hele tatt - hvem ville du ansatt?

 

En tredeling av kvoten er en god løsning. Dersom far får en tredjedel og mor to tredjedeler (som nok blir det vanligste), får barna så lang tid hjemme med foreldre som de aldri før har hatt. Og dersom far ikke ønsker å ta sin tredjedel - vel, da er likevel mor hjemme, sponset av staten, i nesten ett år. ønsker mor å være enda lenger hjemme da, ja, da får man jammen ordne seg økonomisk selv, når man velger å ikke bruke det tilbudet man får fra staten.

[Anonym bruker]

Det viktigste her er at forskere innen medisin/barnesykdommer, nevrobiologi, humanbiologi og psykologi, altså alle relevante fagpersoner, sier at det er SKADELIG for barn å bli fratatt den faste kontakten med mammaen sin i det første leveåret. Jeg gjentar: Det kan føre til ALVORLIGE skader for barnet på lengre sikt. Den udokumenterte politisk motiverte påstanden om at "far er like god som mor" (til å ta seg av nyfødte babyer) tilbakevises av alle relevante fagpersoner som rent tøv og motbevist av alt vi vet om humanbiologi.

 

De offisielle faglige rådene i Norge fra den offisielle myndigheten (Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus) er at mor bør være hjemme med barnet i MINST 8 måneder (helst et år).

 

De som ignorerer disse faglige rådene gjør det bevisst og skader barna sine med vitende og vilje. De ignorerer også de offisielle faglige rådene fra norske helsemyndigheter.

Det finnes argumenter for at barnet skal ha en hovedomsorgspreson lenge og det finnes argumenter for å amme lenge, men det finnes også argumenter som sier at det er bra for barnet, familien og samfunnet som helhet at permisjonen deles.

 

Jeg skulle gjerne sett de raporetne som viser at barna tar så kraftig skade av å bli passet av andre enn mor i løpet av det første året. Hvis du har noen gode linker vil jeg gjerne se på dem.

 

Det har kommet advarsler fra en lang rekke fagpersoner om mulige helseskader. Det er også gjort forskning på aper som har vist dette (sitert i en av referansene oppgitt over). Uansett er det de som vil gjennomføre en slik dramatisk endring (SVerne) som strider med hvordan arten vår har utviklet seg, som må dokumentere at deres politikk ikke fører til helseskader, ikke omvendt, særlig når det kommer advarsler fra fagpersoner. De som har satt i gang disse endringene har hverken bevilget penger til eller i gang noen utredning om denne politikken deres er forsvarlig. Det kan sammenlignes med å dumpe masse atomavfall i Oslofjorden og nekte å utrede/bevilge penger til forskning på om det evt. fører til skader, samt ignorere advarsler fra fagfolk om at dette er/kan være skadelig.

[Anonym bruker]

Dette er viktig for likestillingen i arbeidslivet.

 

Hva er kilden din? Forskning fra Statistisk sentralbyrå har motbevist denne latterlige påstanden. Fedrekvote har ingen -- gjentar: ingen -- likestillingseffekt (kilde: Cools, Sara; Fiva, Jon H.; Kirkebøen, Lars Johannessen (2011) Causal effects of paternity leave on children and parents. Discussion Papers 657 Statistisk sentralbyrå).

 

Dessuten er likestilling helt revnende irrelevant for hvorfor vi har fødselspermisjon. Fødselspermisjon har vi av hensyn til barn og mor. Ikke av noen andre grunner.

 

Det at far har lovfestet rett til permisjon, gjør det mulig for fedre å være hjemme med barna sine.

 

Nei, det gjør det mulig å frata barnet sin primære omsorgsperson i en særbår alder, stikk i strid med offisielle faglige helseråd, og bevisst med vitende og vilje påføre barnet skader, som dokumentert lenger opp i tråden.

 

En tredeling av kvoten er en god løsning.

 

Bare for de som gir blaffen i barns helse.

 

man velger å ikke bruke det tilbudet man får fra staten.

 

Ikke et tilbud, men noe vi som skattebetalere har betalt for. Det er ikke SV, et politisk ekstremt mikroparti med en historie med svermerier for Sovjetunionen og DDR, som skal bestemme over bruken av statens penger i Norge.

[Anonym bruker]

Det viktigste her er at forskere innen medisin/barnesykdommer, nevrobiologi, humanbiologi og psykologi, altså alle relevante fagpersoner, sier at det er SKADELIG for barn å bli fratatt den faste kontakten med mammaen sin i det første leveåret. Jeg gjentar: Det kan føre til ALVORLIGE skader for barnet på lengre sikt. Den udokumenterte politisk motiverte påstanden om at "far er like god som mor" (til å ta seg av nyfødte babyer) tilbakevises av alle relevante fagpersoner som rent tøv og motbevist av alt vi vet om humanbiologi.

 

De offisielle faglige rådene i Norge fra den offisielle myndigheten (Nasjonalt kompetansesenter for amming, Oslo universitetssykehus) er at mor bør være hjemme med barnet i MINST 8 måneder (helst et år).

 

De som ignorerer disse faglige rådene gjør det bevisst og skader barna sine med vitende og vilje. De ignorerer også de offisielle faglige rådene fra norske helsemyndigheter.

Det finnes argumenter for at barnet skal ha en hovedomsorgspreson lenge og det finnes argumenter for å amme lenge, men det finnes også argumenter som sier at det er bra for barnet, familien og samfunnet som helhet at permisjonen deles.

 

Jeg skulle gjerne sett de raporetne som viser at barna tar så kraftig skade av å bli passet av andre enn mor i løpet av det første året. Hvis du har noen gode linker vil jeg gjerne se på dem.

 

Det har kommet advarsler fra en lang rekke fagpersoner om mulige helseskader. Det er også gjort forskning på aper som har vist dette (sitert i en av referansene oppgitt over). Uansett er det de som vil gjennomføre en slik dramatisk endring (SVerne) som strider med hvordan arten vår har utviklet seg, som må dokumentere at deres politikk ikke fører til helseskader, ikke omvendt, særlig når det kommer advarsler fra fagpersoner. De som har satt i gang disse endringene har hverken bevilget penger til eller i gang noen utredning om denne politikken deres er forsvarlig. Det kan sammenlignes med å dumpe masse atomavfall i Oslofjorden og nekte å utrede/bevilge penger til forskning på om det evt. fører til skader, samt ignorere advarsler fra fagfolk om at dette er/kan være skadelig.

Hvordan mener du egentlig vi må leve for at det skal være riktig for vår art?