Blir provosert av de som har god råd

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor, men jeg har god utdannelse og god jobb, noe faren til barna mine også har. Jeg har kunnet kjøpe meg hus, ungene har Gore Tex, de har Reimadress og ganske mange sett ulltøy. Jeg er nok godt stilt til å være alenemor, men det har jeg jaggu jobbet hardt for også, så synes det er ganske urettferdig om noen skal gå og mislike meg av den grunn...

[*Yuna*]

Hva er det som er så spesielt ved at ungen har Reima, Bergans og Viking-klær? Og at de stiller opp på dugnader og møter?

 

Jeg synes det sier mer om deg enn om dem dersom du "ser ned" på dem bare fordi de har bedre råd enn deg.

Dessuten detter sjeldent god økonomi oppi hendene på folk, de fleste må jobbe hardt for å få det.

 

For meg høres det ut som om du burde jobbe med deg selv, din selvtillit og ikke minst dine holdninger til andre mennesker. Man måler ikke andres verdi utifra hvor mye penger de har- selv ikke når de har GOD råd.

Word!! Og livet er kjipt og vanskelig fordi du ikke kan kjøpe dyre klær til barna? Seriøst?? Vær glad du ikke har større problemer i livet enn det da.

[*Yuna*]

Takk for et flott innlegg HI. Jeg innser hvor ego jeg har vært. Tenk at jeg valgte å ta utdannelse,uten å tenke over at noen andre kunne bli lei seg. Og at jeg i flere år har mottatt en grei lønning uten tanke for de lavtlønnede.

Kjenner også skamrødmen bre seg i kinnene ved tanken på vikingskoene jeg kjøpte til sønnen min forrige uke, og alt ulltøyet jeg har utstyrt ham med. Devold... Huff, jeg er grusom...

Og at jeg såubetenksomt hr smilt og snakket hyggelig med de ansatte i barnehagen, og naboer på lekeplassen...

 

Nei, nåskal jeg skjerpe meg. Ved henting i barnehagen etterpå SKAL jeg huske på å ikke snakke med noen, og i hvertfall ikke ønske de ansatte en god helg! Og treffer jeg noen naboer på veien skal jeg bare gå rett forbi, stirre mutt i bakken og IKKE hilse.

 

I kveld blir det bål i hagen (ja, jeg vet, hage.. Slemme slemme meg). Da skal alt av goretex og ull brenne!

Og mannen kan bare våge å foreslå helgerydding og helgevask. Da skal jeg vise ham dette innlegget. Han kommer til å bli så skamfull.

 

God helg! Ups... Glemte meg helt

 

Hahaha Jeg håper dere skammer dere altså! Makan til oppførsel dere har hatt tidligere

[Gjest Heartbroken]

Dette er nok bare et forsøk på å provosere oss. Jeg nekter å tro at noen kan bli provosert over at andre mennesker har gode utdannelser, god råd og er hyggelige og kjærlige foreldre?

 

Vi kommer forhåpentligvis til å bli sånne foreldre for vår lille attpåkladd. Med søsken i tenårene som er på vei ut fra hjemmet, så har vi all verdens tid til å stille på dugnader og foreldrekaffe. Vi har enebolig, to biler og hytte. Vi reiser til utlandet flere ganger i året og liker å kjøpe gode og pene klær til både oss selv og barna.

 

Vi har vært sammen i mange år og har alt på "stell".

 

Men det som ikke vises på utsiden, er vår ufattelige sorg over babyen vi mistet og som vi gladelig hadde byttet bort all vår materielle goder for å få beholde! Hva hjelper det med millioner i banken når man ikke kan løfte en finger for å redde livet til det kjæreste man har?

 

De fleste mennesker sliter med sitt, og jeg tror at i de fleste familier finner man ting både å beundre og ha medlidenhet med. Livet er sjelden smertefritt for noen av oss!

 

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det som betegner hva slags medmenneske man er...

[Major HotLips Houlihan]

Takk for et flott innlegg HI. Jeg innser hvor ego jeg har vært. Tenk at jeg valgte å ta utdannelse,uten å tenke over at noen andre kunne bli lei seg. Og at jeg i flere år har mottatt en grei lønning uten tanke for de lavtlønnede.

Kjenner også skamrødmen bre seg i kinnene ved tanken på vikingskoene jeg kjøpte til sønnen min forrige uke, og alt ulltøyet jeg har utstyrt ham med. Devold... Huff, jeg er grusom...

Og at jeg såubetenksomt hr smilt og snakket hyggelig med de ansatte i barnehagen, og naboer på lekeplassen...

 

Nei, nåskal jeg skjerpe meg. Ved henting i barnehagen etterpå SKAL jeg huske på å ikke snakke med noen, og i hvertfall ikke ønske de ansatte en god helg! Og treffer jeg noen naboer på veien skal jeg bare gå rett forbi, stirre mutt i bakken og IKKE hilse.

 

I kveld blir det bål i hagen (ja, jeg vet, hage.. Slemme slemme meg). Da skal alt av goretex og ull brenne!

Og mannen kan bare våge å foreslå helgerydding og helgevask. Da skal jeg vise ham dette innlegget. Han kommer til å bli så skamfull.

 

God helg! Ups... Glemte meg helt

 

Ha ha, priceless!!

[Cat.68]

Jeg synes det er litt viktig å poengtere at man KAN få til disse tingene HI provoseres over uten å ha høyere utdanning, eller godt lønnede yrker også. God eller dårlig økonomi kommer nok mer av hvordan man klarer å forvalte de penger man har.

[kamik]

Dette er nok bare et forsøk på å provosere oss. Jeg nekter å tro at noen kan bli provosert over at andre mennesker har gode utdannelser, god råd og er hyggelige og kjærlige foreldre?

 

Vi kommer forhåpentligvis til å bli sånne foreldre for vår lille attpåkladd. Med søsken i tenårene som er på vei ut fra hjemmet, så har vi all verdens tid til å stille på dugnader og foreldrekaffe. Vi har enebolig, to biler og hytte. Vi reiser til utlandet flere ganger i året og liker å kjøpe gode og pene klær til både oss selv og barna.

 

Vi har vært sammen i mange år og har alt på "stell".

 

Men det som ikke vises på utsiden, er vår ufattelige sorg over babyen vi mistet og som vi gladelig hadde byttet bort all vår materielle goder for å få beholde! Hva hjelper det med millioner i banken når man ikke kan løfte en finger for å redde livet til det kjæreste man har?

 

De fleste mennesker sliter med sitt, og jeg tror at i de fleste familier finner man ting både å beundre og ha medlidenhet med. Livet er sjelden smertefritt for noen av oss!

 

Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det som betegner hva slags medmenneske man er...

 

Veldig godt skrevet! Og tankevekkende. Utrolig leit å høre om det ufattelige tapet deres!

Ønsker deg / dere alt godt videre, med store barn og den bittelille som er på vei :-)

[Anonym bruker]

Vi har ikke god råd. Vi har så det akuratt går rundt og nesten ikke det engang. Mannen jobber selvstendig og jobber 18 timer i døgnet for å få det til mens jeg har nettopp startet for meg selv og tjener ingen ting....jeg har en - les EN bukse....denne vasker jeg om kvelden og så er den tørr neste morgen. Jeg har hull i støvlene og BH som er 8 år gammel.....

 

MEN - mine unger har også Bergans klær og Goretex sko og all verdens ull...fordi vi prioriterer pengene på at ungene skal ha gode og skikkelige og fine klær.

 

Jeg har det og ryddig og rent hjemme....en flaske grønnsåpe koster ikke mye.....det sammen med ryddingen - den er gratis.

 

Jeg er og med på alt av dugnader og foreldremøter og slikt...det koster ikke noe og jeg syns det er kjekt.

 

Kanskje på tide med en holdningsendring?

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Jeg kan skjønne hva du mener, men jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du blir så provosert. Man er ulike, man har ulik inntekt, ulik bopel, ulike jobber og ulike forutsetninger i livet. Men det er ikke så mye vi har som er poenget, men hvordan vi forvalter det vi har.

 

Jeg har heller ikke så mye penger, men jeg kan ikke bruke tid på å sammenligne meg med andre. Jeg har den inntekten jeg har og så gjør jeg det beste ut av det. Og vet du hva? Selv om jeg ikke har en fancy bil, har hytte, har ting og tang så er jeg likevel en av dem som får høre i barnahagen at jeg har ting på stell og vet du hvorfor? Fordi jeg er blid, jeg hilser, jeg har tid til å prate med de ansatte, jeg merker alle klærne, følger opp meg skiftetøy, er på foreldremøter, har med klær etter været osv. slik som de fleste gjør. Man trenger ikke være rik for å ha ting på stell og når du tenker deg om så har du nok ting på stell du også

[HeltLykkelig ♥♥]

Skjønner følelsene dine, men skjønner ikke helt den biten at du blir provosert. Du virker rett og slett misunnelig. Og det er en vondt følelse. Hadde disse foreldrene skrytt uhemmet av seg selv, sett ned på andre og hatt en ovenfra ned holdning så hadde jeg skjønt om du ble provosert. Men de virker da som normale hyggelige folk ? Dere ble jo også invitert dit.. Tror du de gjorde det for å gni inn hvor mye bedre de er? Tror ikke det. De gjorde det for å være hyggelig.

 

Vi har også to biler, reimadress og mye ull. Kan ikke skryte av å ha det klinisk ryddig hjemme, men det er fordi vi prioriterer annerledes. Vi har ikke veldig gid råd, men har akkurat råd til det vi trenger med litt til overs hver mnd. Drømmen hadde såklart vært å ubekymret kunne bruke så mye penger vi vil på handling og diverse. Men vi må holde oss til budsjett for å ha en viss kontroll. Men jeg greier ikke forstå denne misunnelsen. Du fremstiller dem nesten som dårlige mennesker, selv om ingenting av det su skriver om dem egentlig er negativt.

 

Kanskje de i barnehagen snakker mere med dem fordi de er hyggelig og imøtekommende? Det er ikke inntrykket jeg sitter igjen med av deg etter å ha lest innlegget ditt. Men jeg kan ta feil. Du virker bitter og misfornøyd. Man er sin egen lykkes smed

[moskvamarit]

Vi har god råd fordi vi aldri gidder å handle.. Pengene hoper seg opp på konto mellom lønningene,og vi har flust av sparepenger. Vi er ikke interiørinteressert,kjøper aldri møbler,har nok klær,går sjeldent ut,reiser lite på ferie,har en bra nok bil,bruker ingen dyre produkter og vi spiser vanlig mat. Kjøper billigste "best i test" klær til barns og ulltøy på Rema.. Vi er rett og slett ikke interessert i tant og fjas..Det er vel mye snakk om lyst og prioriteringer! Jeg gir penger til leger uten grenser isteden for reimadtesser og dyre tulleting. Og er fornøyd med det. Jeg tror vi er så ujålete som det går an.. Er det nok grunn til å hate oss også,kanskje?

[Gjest I See You, Shakin That Ass....]

Hjelpe meg, skulle tro det var dem sin feil. Misunnelse er ekkelt!

[Gjest meg mamma?]

Jeg kan trøste deg med at jeg gruer meg til at jentungen skal begynne i barnehagen, for jeg har ikke råd til så mye ullklær som det virker som det er forlangt å gi ett barnehagenbarn. Men ikke la deg provosere, det tar for mye tid og krefter, og du risikerer bare å bli blakkere av å prøve å etterstrebe deres livsstil.

 

Ikke gru deg. Du trenger ikke kjempemange ullsett og flotte dyre merker. Bare du passer på at det er et rent sett i barnehagen til enhver tid, så spiller det ingen rolle om du har 2 sett eller 20 sett.

 

Ikke kjøp dyre merker, mange av de billigere er absolutt like bra.

jeg ser overhodet ikke på merkene barna har på seg, og kunne ikke brydd meg mindre om dem. Det som er viktig er at barna er tørre og varme, og har noe som er godt å bevege seg i. Om det er reima, friends eller name it er veldig lite interessant.

 

Barnehageansatt

[Blåttkryss]

De er to, de har 1 barn? De bor i en borettslagleilighet, de har to standard biler. Syns det sier sitt jeg. De er dessuten gamle som du sier. Med alderen får en ofte bedre råd, man bygger seg gradvis opp økonomisk.

 

Ja, de har solgt huset de hadde for 3 år siden, for de har en stor hytte med hage og og båt og sånn som de bruker veldig mye, derfor kjøpte de en borettsleilighet så de slipper alt "det utvendige" fortalte de da jeg spurte hvorfor de solgte huset. Og med standard biler mener jeg to ganske nye biler (tror jeg), men ikke sånn luksusbiler likevel. Vi er også to, jeg jobber å Ica og mannen min på et lager, og vi har også en unge så sånn sett så burde situasjonen vært mer lik og rettferdig, vi bor i en trang 3 roms og har overhode ingen muligheter til å skaffe oss verken hytte eller nyere og bedre bil som vi absoulutt trenger, vår unge trenger da også sikker bil???

 

He he sorry, men jeg får fnatt... Du jobber på Ica og mannen din på et lager. Så forventer du å ha samme inntekt og muligheter som noen som har 4 års høgskoleutdanning eller mer og sikkert 15-20 års ansiennitet?

De har mest sannsynlig betalt ned på lån , og avhendet eiendom som de har tjent på. De har sikkert hatt dårligere råd en gang i livet de også.

 

Tror du ikke det hadde vært litt mer rift om Ica-jobbene hvis det var der de store pengene var å tjene?

Jobb mere, ta utdannelse eller slutt å klage!!

Så lenge barna dine har varme tørre klær, og foreldre som elsker dem og gir dem det de trenger, spiller det vel ingen rolle hvilket merke ulla er??

 

*HIMLE med øynene*

 

[Anonym bruker]

Tror det er du som har dårligere råd en gjennomsnittet dessverre. Det er svært vanlig å ha reimadresser og dyre merker på barna. Jeg har jobbet i barnehage og så hvor mye dyre klær mange hadde. De har jo ikke så høy lønn som lærere heller, så tviler på at de er kjemperike. Hva jobber du som? Har du utdannelse?

 

Vi velger livene våre selv, så jeg synes ikke man skal være bruke tid på å misunne seg over andre. Det er gratis å ta utdannelse i Norge, og det kan alle gjøre for å tjene bedre i arbeidslivet på sikt..

[Mineto]

Ha ha ha!! Blir du provosert fordi noen baker sitt eget brød..!! Også kanelboller OG en annen kake da vettu... Må være måte på oppvartning;-)

 

Dette er vel et tulleinnlegg?

 

God råd? Jo, jeg skal da være ydmyk nok til å innrømme at denne beskrivelsen passer til en familie som antageligvis har det mer enn bra nok. Men særdeles god råd tror jeg nok ikke de har. Blant våre venner/vår omgangskrets er dette helt normalt! Familien du beskriver virker bare som noen helt supernormale, greie, hyggelige mennesker.

 

Glad du ikke er min venninne!

 

Men, uansett HI, om dette er et seriøst innlegg tror jeg ikke du har det særlig greit med å være deg. Selv om jeg ikke synes du virker som en sympatisk og vennlig person, så kan jeg kan fint sette meg inn i hvordan det må være å aldri innfri de økonomiske forventningene fra alle rundt deg. Det må være trist og deprimerende å aldri ha penger til helt elementære ting som gode sko, vinterdresser, ull, eller ferie for den sakens skyld.

 

Håper du får opp spiriten og at det økonomiske løser seg for dere!

 

Og bare for ordens skyld; Ryddig hus, kanelboller og glade barn har ingenting med økonomisk rikdom å gjøre.

[Anonym bruker]

Forstår at akkurat nå kjennes dette sårt og vondt for deg, HI. Jeg vet, og har til tider vært der selv.

 

Jeg er enslig mor, og var ikke gammel da førstemann kom til verden. Jeg slet virkelig. Mye billige klær og også mye arvetøy. Men sko prioriterte jeg over alt annet, spesielt om vinteren.

 

Jeg hadde på den tiden mellom 4000 og 5000 etter husleie(og kun den), så kom strøm og andre regninger. Likevel har den ungen alltid hatt ett par goretex, og et annet par til mer våte dager. Jeg hadde 3 sett ullundertøy, og vasket dem for hånd hver 2. eller 3. dag.

 

Min eldste unge har hatt det godt i hele sin oppvekst, selv med dresser fra Sparkjøp, klær kjøpt på salg og også i arvet tøy

 

Men jeg forstår misunnelsen på de som har god nok råd til å slippe å snu på kronene. Man sliter og sliter, og føler man aldri kommer noen vei.....

 

Men plutselig en dag tenker man at ting faktisk er blitt bedre, og dette er noe som kommer med alder Vent og se Tålmodighet er en dyd, vet du Og du må jobbe for å få det bedre, om så å skifte jobb, eller ta ekstrajobb. Hva mannen din driver med, har da ikke så mye med dine karrierevalg å gjøre.

[Anonym bruker]

Fader, noen er hardt bitt av det grønne sjalusimonsteret. Høres ut som om det er naboer som har jobbet hardt for å komme dit de har, lærere er jo ikke de best betalte yrkene heller. Vi som er i midten/ slutten av 20 årene har det likt, med to biler, hytte, enebolig... Men jaggu har vi jobbet og slitt for det. Jobbet gjennom hele studietiden, og fikk igjen for det. å ikke ta utdannelse og å forvente at alt skal komme seilende på en fjøl er bare naivt.

[Anonym bruker]

Forstår at akkurat nå kjennes dette sårt og vondt for deg, HI. Jeg vet, og har til tider vært der selv. Jeg er enslig mor, og var ikke gammel da førstemann kom til verden. Jeg slet virkelig. Mye billige klær og også mye arvetøy. Men sko prioriterte jeg over alt annet, spesielt om vinteren. Jeg hadde på den tiden mellom 4000 og 5000 etter husleie(og kun den), så kom strøm og andre regninger. Likevel har den ungen alltid hatt ett par goretex, og et annet par til mer våte dager. Jeg hadde 3 sett ullundertøy, og vasket dem for hånd hver 2. eller 3. dag. Min eldste unge har hatt det godt i hele sin oppvekst, selv med dresser fra Sparkjøp, klær kjøpt på salg og også i arvet tøy Men jeg forstår misunnelsen på de som har god nok råd til å slippe å snu på kronene. Man sliter og sliter, og føler man aldri kommer noen vei..... Men plutselig en dag tenker man at ting faktisk er blitt bedre, og dette er noe som kommer med alder Vent og se Tålmodighet er en dyd, vet du Og du må jobbe for å få det bedre, om så å skifte jobb, eller ta ekstrajobb. Hva mannen din driver med, har da ikke så mye med dine karrierevalg å gjøre.

 

Syns det er viktig å tenke på at de aller fleste har perioder i livet de har dårlig råd. Vi har også hatt, og vet hvordan det føles. Mannen startet firma for seg selv, jeg studerte. Jrg var 18 år da vi ble sammen og unnet meg ingenting hverken av materielle ting, ferier eller å ha ferie om sommeren eller helligdager. Vi jobbet ræva av oss hver gang anledningen bød seg for å ikke måtte ta opp forbrukslån. Men heldigvis valgte vi å ta drittjobben før vi fikk barn. Nå sitter vi å høster godene av det vi ofret den gang.

 

Jeg har også en venninne som syter over det samme som deg. At hun har vært så uheldig og ikke fått seg utdannelse, at mannen har en dårlig jobb, at de har knapt med penger, at hun er tykkere enn meg, at jeg har mer klær enn henne osv. Hun fremstiller det som om jeg har fått dette servert på et fat.

 

Sannheten er at hun valgte en mann som ikke orket fullføre mer enn ett år på videregående, mistet lappen fordi han kjørte med bilen stappfull av fulle folk, ikke har særlige ambisjoner annet enn for det som skal skje de neste ukene. Hun har ikke gjort seg ferdig med videregående fordi hun ble lei av lese og dermed strøk på eksamener, valgte å kutte p-pillene når hun rett før hun ble 18 fordi hun syntes babyer var så søte, slutter i den ene jobben etter den andre fordi sjefen er dum/feit/ekkel/o.l.

Det er rett og slett en del opp til en selv. Mye har med hvilke valg man tar. Ikke alltid, og det finnes selvsagt de som er uheldige, og de skal man være forsiktig med å sette i samme bås.

[Anonym bruker]

Hvorfor gjør du ikke noe med situasjonen da? Finn et studie med gode fremtidsutsikter og bli student. Gjør som andre må og ta opp studielån, jobb kveld og helger samt ferier. Har selv gjort det med et barn på slep, og selv om det er kjipt å ikke se barnet i perioder med mye jobb lønner det seg i det lange løp.

Bedre enn å gå rundt å være misunnelig på andre fordi de har jobbet for det de har.

[Anonym bruker]

Hvor gammel er du HI.

 

Skal jeg tippe er du 20-22 år, og når dette naboparet var på din alder hadde de det på akkurat samme måte som dere har nå. Da var de studenter, leide kanskje en hybel, levde fra hånd til munn osv. Så har de jobbet seg opp til der de er i dag.

 

Du har også flere valg for din fremtid. Du kan ta opp studielån og sette deg på skolebenke, fortsette å jobbe litt lørdager og noen kvelder på Ica og komme deg gjennom studietiden. Så jobber du deg oppover og når du er 45 år har du mest sannsynlig en akseptabel lønn.

 

Du kan også velge å bli der du er, på Ica. Du kan ta fagbrev i butikk som privatist, og allerede der stiger lønnen din med 9,50 i timen. Du kan fortelle sjefen din at du har ambisjoner om å stige i gradene, du kan jobbe på og vise hva du er god for. Når det blir en ledig jobb som avdelingsleder søker du den, og neste skritt er nk (nestkommanderende/ass. butikksjef). Til slutt sitter du kanskje som butikksjef selv.

 

Jeg personlig har valgt den siste løsningen, og som butikksjef tjener du fort 400.000,- i året, selv uten annen utdanning enn kurser og lag erfaring. Jeg har kurs i alt fra eksponering, salg, plakatskriving, HMS (er verneombud) osv og har en fin lønn uten å ha et øre i studielån.

 

Vi er vår egen lykkes smed!

 

Mannen min har teknisk fagskole, men han begynte også å jobbe på et lager. Plutselig hadde han ansvaret for lageret, etterhvert fikk han jobb i innkjøpsavdelingen og nå har han startet for seg selv og tjener gode penger i egen bedrift.

 

Det er ingen som får sånt kastet etter seg, man må ha ambisjoner og man man jobbe hardt for å nå dem.

 

Riv deg ut av denne det-er-så-synd-på-meg graven du har laget til deg selv og ta tak i livet ditt istedenfor å misunne de som har klart det.

[PintSizedDictator]

Vi har ikke god råd men jentene mine har drøssevis av dyre merkeklær... fordi de arver. De har minst ti ull undertøy sett hver, jeg har ikke kjøpt ett eneste, det har bestemoren gjort, til jul og bursdager.

 

De har skapene stapp fulle av klær som er arvet eller gitt i bursdagsgave etc. Eldste har en dyr skolesekk som hun sparte til selv. Man kan faktisk ha fine ting uten at det betyr at man svømmer i penger...eller fortjener å bli dømt for det, uansett grunn.

[Odine!]

Jeg er ganske sikker på at de ikke kjøper ullklær, baker brød og rydder for å irritere deg.

[Anonym bruker]

Man trenger da ikke være rik for å bake brød

[4Hjerter]

Trodde lærerlønningene var ganske "vanlige" jeg!?

 

Både jeg og mannen har kun allmennfag + regskap, vi er begge selvstendig næringsdrivende og tjener over dobbelt så mye som lærer vennene våre! (Vi har 3 venner som er lærere)

 

Vi har stor villa med stoor hage, bil til over 600 000, vi har heller ingen problemer med å kjøpe tekniske/dun Bergans jakker til alle 3 barna -hvorfor bare til oss selv?

 

Poenget mitt er at det er store muligheter for ALLE som vil jobbe i Norge til å tjene bra med penger!!!! Ta litt mer skole eller begynn med noe selv -om du har en god forretningsid`e.

 

Men forvent ikke å bli rik av å sitte på rompa!!!

 

Det foreldreparet hørtes jo super koselig ut!! Ingenting er som ferske kanelboller;-)