Blir provosert av de som har god råd

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg vil vel si at det virker mer som om du har mindreverdighetskomplekser enn at du blir provosert....

 

Gutten har to foreldre som har gode jobber, mener du at de skulle prioritert å kjøpe dyrere biler og et dyrere sted å bo enn klær til gutten?

 

Hadde du hatt det bedre om en av dem mistet jobben slik at gutten ikke kunne få bergansjakke?

 

Naboen vår tjener bedre enn oss. De har dyrere bil, de reiser mye på ferie og barna har dyre klær. Ikke noe av det provoserer meg i det hele tatt.

[Anonym bruker]

Vil forresten minne om at utdanning i Norge er (så og si) gratis.....Har du ikke bestått vgs er det jo DITT valg, HI! Det kan du ta opp igjen som privatist! Er vgs-vitnemålet på plass er det *trommevirvel* - fortsatt ditt valg å ikke å ta høyere utdanning!!

 

Du skriver selv at du jobber på ICA og mannen på lager og da er det jo ikke rart at dere tjener mindre enn to lærere med ansiennitet.. Slik er livet!

 

Se først og fremst på hva DERE kan gjøre med deres situasjon før du begynner å rakke ned på andre....

[Anonym bruker]

Jeg kjenner de du referer til, HI. Skal vise henne denne tråden. De er fantastiske folk, gode og snille som dagen er lang. Dette er lavmål, og jeg blir provosert over deg som sitter her og rakker ned på mine venner. Skam deg!

[HeltAnonym]

Herregud Hi, sjerpings!! Det er ikke deres feil at du er misunnelig på dem. De gjør sitt beste for barnet sitt og deres familie, og klart har de litt ekstra når de bare har ett barn, er litt oppi årene, og sikkert spart seg opp en del oppgjennom årene. Isteden for å sitte her å rakke ned på mennesker som tydeligvis er INGENTING galt med, så ta deg en utdannelse selv da, å få deg en jobb der du kan tjene mye bedre, så kan du også kjøpe deg 4 roms leilighet, bil og bergans jakke til barnet ditt.. og mener du ærlig talt at det er deres feil at dere ikke har sikker nok bil for barnet ditt?

[Anonym bruker]

Dere vet jo heller ikke hvordan dette paret har fått råd til tingene de har. Kanskje har de vært "heldige" og arvet etter foreldre, besteforeldre eller andre.

 

Jeg har selv en venninne som har arvet en leilighet og et hus i tillegg til en del penger og det gjør selvfølgelig at hun har god råd. Hun skulle gjerne vært uten de pengene, for hun har heller ingen besteforeldre igjen og i tillegg er moren også død. Hun har heller ingen søsken, tanter, onkler eller søskenbarn. Mannens foreldre bor langt unna, så det er sjeldent de møtes selv om de har god kontakt pr tlf, skype osv. Hun hadde gladelig gitt bort pengene for å ha moren hos seg i mange år til, selv om hun da hadde måttet prioritere litt mer for å ha råd til ull til ungene.

[Anonym bruker]

GUtten min hadde Bergans dunjakke i fjor. Kostet 199 kr på salg. Så man trenge rikke ha god råd. På våren og sensommeren er det ofte tilbud på ull, til 120 kr/pr del (også nede i 99 kr pr del) til barn om man bare følger med og leser reklame. Jeg betalet 149 for ullsettt til gutten i sommer!

 

Sko og støvler er det bare og følge med på tilbud, så får man det på salg også. Kjøp ei størrelse eller to større enn man trenger, så vokser de alltids inn i det..Og som du sier, de har to ordniære biler, hytta..Den kan jo være arvet.......Og da sparer de MASSE om de bruker den som feriemål og ikke reiser andre steder som koster mer penger. Klærne gutten har kan også være arvet.

 

At de møter opp på dugnader og møter er jo et must, om man er to om et barn og ingen jobber skift (du sa jo de var lærere).VI er to om to barn og mann me dkveldsarbeid to og tre kvelder i uka, men har pr.dags dato alltid møtt med en på alle møter som har vært...Hadde han jobber kun dagtid, hadde vi IHVERTFALL fått det til....Dugnader like så. Får vi ikke stil, kan jeg noen gang tilby og stikke innom/sende med litt kaffe og noe og bite i.

 

og de sparer ekstrakostnader på barnevakt i sommerferie, påske og jul når barnehage/skole er stengt og vi med andre jobber ikke har fri og ikke har ferie igjen og ta ut.......Og må ha noen til og passe barna..

 

SYnes ikke de virekr særlig rik, bare ryddige og ordentlige. Kanskje på kanten ordnetlig for min smak ) men man kan ikke være misunnelig på alle som har det som man selv kunne tnekt seg det. Særlig ikke når man vet at de er litt eldre, og man ikke vet hvor mye de har ofret og jobbet for og komme seg dit de er i dag. Og siden de ikke "flasher" med god råd, hvorfor skal man da mislike d`? EI heller kommer med "velmenende" råd om at barna BøR ha reima, ull, geox og bergans....FOr man må jo bry seg om barnet sitt....Nei, da skjønner jeg ikke annet enn at man lar misunnelsen gå litt langt..

 

Om du vill, kan du være der disse er om noen år: Sparing, innarbeiding av gode rutiner og planlegging

[☆☆☆]

Får lyst til å rope troll, dette kan då ikkje vere ei reell problemstilling. Korleis påverkar det livet ditt negativt at ei anna mor i barnehagen bakar brød og kler ungen i ull?

[Anonym bruker]

Hehe, hvor gammel er du egentlig?

 

Høres ut som min 8-åring når "alle andre får lov, men ikke han".

 

Du blir provosert av at hun baker brød, herregud, det er da ingen heksekunst å bake brød. Det er også mye billigere enn å kjøpe, så om du gjør det får du kanskje råd til en Reima-lue til ungen din du også

 

Dette kan jo ikke være seriøst? Du som har valgt å ikke ta noen utdanning og jobbe i en matbutikk blir provosert fordi et ektepar i 40-årene, meg høyere utdanning og som sikkert har jobbet i snart 20 år og steget i lønn hele veien har bedre råd enn deg? Ekstra sur blir du fordi de er hyggelige....

 

Uff, for et flott menneske du fremstår som.

[jeem]

jeg kjenner også at dette er fryktelig provoserende.

 

Jeg og min samboer tjener nok litt over gjennomsnittet enkelte mnd, å antagelig omtrent vanlig andre måneder ( han er i innsatstyrken vedsidenav sin primære jobb)

vi er veldig heldige som ikke har mer studielån og som ikke har lån på bil. Vi har "bare" huslånet.

Jeg holder på å videreutdanne meg nå ( og får dette dekket av kommunen jeg jobber i.) og kommer nok til å tjene noen kr mer etter endt utdannelse.

 

Jeg sitter da vel ikke å tenker over at vi ikke kan kjøpe det vi vil til barnet vårt når den tid kommer??!!

Jeg er en typisk person som er bevist på kostholdet, noe også min samboer er.

Vi spiser i hovedsak økologisk, og kutter det meste av hvitt mel,sukker og melk, uten å være fanatiske på noe som helst måte.

Jeg baker stort sett selv og lager mat fra bunnen.

Grønnsaker og Frukt er en SELVFøLGE her i huset HVER DAG.

 

Skal jeg ha dårlig samvittighet for dette?

 

Ull og klær i allrighte merker er en NERMEST selvfølge både på oss voksene og når vi får barn, nettopp fordi vi er friluftentusiaster og ELSKER skog og fjell, telturer og hytteturer.

Skal vårt fremtidige barn ha forutsettningene for å også være glad i å være ute så KREVER det skikkelig klær.

 

Jeg er heller VELDIG glad fordi vår økonomi og prioritering er slik at vi har muligheten til dette!!

 

Tommel opp til de foreldrene som har arbeidet så lenge og prioritert så riktig at de kan gi sønnen sin de beste forutsettningene.

Slik skal man se opp til og se som et lite forbilde, fremfor å bli sur.

[Mamma`n til turbo]

De er to, de har 1 barn? De bor i en borettslagleilighet, de har to standard biler. Syns det sier sitt jeg. De er dessuten gamle som du sier. Med alderen får en ofte bedre råd, man bygger seg gradvis opp økonomisk.

Ja, de har solgt huset de hadde for 3 år siden, for de har en stor hytte med hage og og båt og sånn som de bruker veldig mye, derfor kjøpte de en borettsleilighet så de slipper alt "det utvendige" fortalte de da jeg spurte hvorfor de solgte huset. Og med standard biler mener jeg to ganske nye biler (tror jeg), men ikke sånn luksusbiler likevel. Vi er også to, jeg jobber å Ica og mannen min på et lager, og vi har også en unge så sånn sett så burde situasjonen vært mer lik og rettferdig, vi bor i en trang 3 roms og har overhode ingen muligheter til å skaffe oss verken hytte eller nyere og bedre bil som vi absoulutt trenger, vår unge trenger da også sikker bil???

 

 

Vel, det kommer selvfølgelig an på hvor de jobber, men vil tro de fleste lærere/lektorer osv i 40 årene tjener bedre enn spesielt deg på Ica og mannen på lager.

Jeg skjønner ikke helt hvordan du kan føle at det er "urettferdig" og at situasjonen burde vært mer lik, ganske sjokkerende egentlig.

Jobbene dere har trenger man ingen utdannelse for å få, de har minimum 4 år på høyskole/universitet og det skal da vitterlig lønne seg å ta utdannelse?

 

At de prioriterer å ha en hytte er vel de vel forunt! Syntes de høres fornuftige ut jeg i grunn og er ikke akkurat i en enestående situasjon med en borettslagleilighet og hytte i den alderen. De har nok tjent endel på huset også hvis de har eid det i noen år og verdien stort sett øker med rundt 5 % i året, slik at de har kjøt billigere enn de eide.

 

Hvorfor tar dere ikke mer utdannelse slik at dere kan avansere deres økonomiske situasjon på lang sikt?

 

Jeg syntes du skal gå litt i deg selv og finne ut hvordan du kan oppnå mer.

Livet er litt urettferdig til tider men er helt uenig i at det er urettferdig at de er i den situasjonen de er, de har jobbet for det og lever ikke akkurat ektravagant slik som jeg ser det.

 

Om de ønsker å ha hytte og 20 ulltrøyer og 2 biler så er det nok gjennomtenkte beslutninger som de har mulighet og råd til.

[Anonym bruker]

HI, med den holdningen du har kommer du aldri til å bli fornøyd, det vil alltid være noen som har bedre råd enn dere uasett om dere hadde vunnet i lotto eller ikke.

 

Du hadde helt sikkert vært sjalu på meg også som er enslig forsørger og som har jobbet hardt for å komme der jeg er i dag, med 3 leiligheter i Norge og en i utlandet, men jeg har ikke fått noe som helst gratis, som sagt: Jeg har JOBBET for det. Og ja guttungen har ganske mange Devold-sett og alt annet han måtte trenge. Jeg er nok også av de som alltid har sendt med han mye forskjellig i matpakken, hvorfor? fordi gutten er ikke så glad i brødskiver og for meg er det viktig at han får i seg ulike ting.

[ღTyrkiskPepperღ]

De høres jo ut som helt vanlige foreldre jo!

Man må ikke være rik for å kjøpe ull, Reima osv. Ungene mine har masse ull, de har Reima tec vinterdress, skikkelige ull luer med ekstra foring på ørene( til 400 kr stk) skikkelige vintersko, osv. Dette har vi klart å kjøpe selv om jeg var student. Kjøper du på tilbud som vi gjør sparer du masse. Tviler på at ungene mine bryr seg om at de har fjorårets Reima vinterdress.

Det handler om å prioritere.

Har tilogmed en venninne som er alene med 2 barn og student, hennes barn har også Reima, hun er ikke rik.

Prioritering kjære deg, prioritering;)

[Mamma`n til turbo]

Hæ? Har ikke inntrykk av at de skryter av pengene sine eller gjør noe som skal få deg provosert? At de er engasjert i bhg og i barnet har ingenting med god råd å gjøre. Vi har tilsammen 1,8% stilling og har inntekter på ca 750 00 tilsammen i året inkl. overtid og har ikke inntrykk av at det er allverdens? Har en enebolig utenfor sentrum der det er billig og trenger 2 biler pga jobb/bhg. Kjøper likevel klær av god kvalitet til barnet (salg, salg, salg) og nok ull til helårsbruk. Det at vi rydder når vi venter gjester er jo noe alle oppegående mennesker gjør..

Det finnes mange måter å skryte på, og andre "dødelige" kan føle seg ille til mote når ungene hele tiden har det dyreste dyre, at han har småagurker og annen dyre grønnsaker i matboksen HVER DAG i barnehagen, at hjemmet er strøkent med "liksomrot" når det kommer besøk, og hun mora hadde bakt kanelboller OG en annen kake når vi var der, og baker alltid brød selv (hun har sagt på lekeplassen tidligere at hun må inn å bake brød). Og de er liksom veeeeldig hyggelig og hilser på alle, jeg har egentlig bare lyst til å vise fingeren til de folka HI

 

 

Hehehe :-)

 

Ikke noe rart de kan ta seg råd til masse ull når hun baker brødene selv, høres ut som en økonomisk og sunn mor i en velbalansert familie.

 

Seriøst, småagurker og andre dyre grønnsaker? Min datter har stort sett også med dette eller blåbær/bringebær i matpakken hver dag, jeg bruker gjerne penger på å lage veldig sunne og næringsrike matpakker til henne.

 

Naboen din høres i grunn ut som en kjempe dame med masse ressurser og overskudd til seg selv, familien sin og til naboer og omgivelser. Absolutt noe å respektere :-)

[jeem]

bare for å slenge inn noe som IKKE har med saken å gjøre, så har de denne uken salg på STORMBERG vinterdunjakke på XXL.

De selges (som jeg kunne se) fra str 5 år t.o.m 14 år

 

Sååå, om man kommer over slike tilbud,og kanskje også kjøper en str for stort så det passer to sessonger, så er det jammen ikke dyrt med kvalitetstøy

[Gjest Kira bjeffer!]

"Og jeg kjenner at jeg blir så provosert over at noen har så god råd mens vi andre må slite rævva av oss."

 

Hvis du føler det på den måten, så kommer du til å bli provosert (evnt sint og bitter!) resten av livet. Det kommer alltid til å være en som har bedre råd enn deg, større hus enn deg, flere biler enn deg osv... Hvis du blir provosert over det, så har du et stort problem!

[Anonym bruker]

Jeg er 100% sikker på at om du hadde hatt det akkurat som dette paret, bodd i en treroms, tjent greit og hatt to biler ville du vært akkurat like provosert som du er nå. Da ville du vært provosert på dem som bor i enebolig, har nye biler, hushjelp og au-pair.

 

Sånne som deg blir aldri fornøyd!

 

Det er heller ikke en veldig god egenskap å misunne det andre har jobbet hardt for. Du løfter jo ikke en finger for å få det like bra selv! Mennesker som skal-ha, skal-ha, uten å bidra eller jobbe for det selv får ihvertfall ikke min respekt.

 

Dette paret du forteller om derimot, de beundrer jeg.

[Cat.68]

Jeg skjønner ikke i hele tatt hva du blir så provosert over? Man trenger jo ikke å ha super økonomi for å ha råd til de tingene du ramser opp der, det handler vel mer om prioritering, planlegging av økonomi og smarte løsninger.

 

Når man har kommet i den alderen vi er i så har man jo brukt ganske mange år allerede på å etablere seg, og å planlegge sin økonomiske status. Man har brukt mange år på å betale ned boliglån, man har kanskje klart å spare litt, og man har prioritert vekk enkelte ønsker/drømmer for å gjøre en realitet av andre.

 

Vi eier vår egen bolig, Vi har 2 biler for tilfellet.Kjøpte ny "fint brukt" Skoda Octavia 2011 modell, og så har vi en gammel Opel Omega 1995 modell som vi tenker selge da vi ikke har behov for 2. Gammel bilen kjøpte vi i sin tid brukt, og har brukt den så pass lenge at den er relativt utslitt og ikke lenger lever opp til vårt behov for bil. Siden vi har hytte på fjellet vi bruker MYE så trenger vi en fyrhjulstrekker for å kunna kjøre tryggt til den på vinterstid.

 

Hytte kjøpte vi ifjor, etter å ha drømt om det siden vi ble sammen for 17 år siden ca. Felles drøm felles mål. Vi har prioritert bort masse annet gøy vi kunnat finne på, før å en dag kunna realisere noen av de drømmer vi har. Du trenger ikke å bli provosert, fordi vi og andre har sikkert ofret MYE i fortid, for å få till dette nå.

 

Siden vi er en friluftselskende familje prioriterer vi også kvalitetsprodukter i tøy. Dette for å fremme uteglede, da kalde våte barn fort mister lysten på uteliv hvis klærne ikke holder mål.Kan være vi overbetaler på mye tøy, men det er tryggere å gå for det sikre man kjenner til som er bra, en å risikere mere ukjente rimeligere merker for å oppdage at man må kjøpe nytt hvis det skulle vise seg å ikke holde mål. Siden vi er så pass mye ute som vi er, er det en logisk, og faktisk økonomisk løsning, da godt tøy er lett å selge videre når det er utvokst.

 

Synes det er trist at du føler det slik. Jeg har også vært i andre enden engang, hvor jeg som alenemor kjempet for å få endene til å møtes, i leid kommunal bolig. Jeg kunne selvsagt være litt sjalu på dem som hadde det mye romsligere en meg den gangen. Men å bli provosert over at andre mennesker får til en hverdag man selv drømmer om, det virker bare bittert og er sikkert ganske selvdestruktivt.

 

Ikke har vi noen høy inntektsyrker heller. Jeg er hjelpepleier og er lønnet i 45% stilling, og mannen min er produksjonsmedarbeider, med skiftleder ansvar.

 

Legg planer, begynn sparing i det små, bli enige om prioritringer og felles mål så skal du se du også en dag har det du idag missunner.

[Anonym bruker]

Da hadde du HATET oss da, her er det de som er mindre bemidlet som bor i terasseleilighet i borettslag og kjører "vanlige" biler..hehe.

Dere må jo ha sinnsykt dårlig råd hvis dette er ting du er misunnelig på?? For meg høres det ut som helt vanlige,hyggelige,middelsklassefolk og at gutten har helt vanlige barnehageklær? Er ull forbeholdt rikinger liksom?

Få deg en utdannelse og ny jobb da vet du, hvis penger og status er alt for deg!

[Anonym bruker]

For et fantastisk underholdende innlegg! Dette MÅ jo være tull?!

 

Denne familien høres helt fullstendig normal ut i mine ører:)

 

PS! Du trenger ikke ha god økonomi for Å ha et ryddig og rent hjem, brett opp ermene frøken;)

[soleia]

Ha, ha, ha! Det er irriterande med perfekte folk!

Sjølv er eg og mannen stort sett som desse naboane dine, sidan me er litt opp i åra og har fått oss utdanning og vore økonomisk fornuftige.

Men eg er ganske rotete av meg og temmeleg lat til å gjere husarbeid.

Difor irriterar eg meg over folk som har det ryddig og strøkent heime, sjølv om ein kjem på uventa besøk.

Eg kan heller ikkje like sporty folk som kjem joggande langs vegen eller fer innom butikken på veg til treningsstudio, må dei liksom gni det inn at eg er feit og lat?

[Anonym bruker]

I barnehagen er det spesielt en gutt på 4 år som tydeligvis kommer fra et "super-hjem". I begynnelsen vistes ikke dette fordi foreldrene ser ikke snobbete ut eller noe. Men de har hver sin bil, selv om det er helt ordinære biler. De har 4 roms leilighet i samme terasseborettslag som vi bor. Våre barn er venner så jeg har litt med dem å gjøre utenom barnehagen også. De er gamle foreldre, i 40 årene, og er lærere begge to, og har selvfølgelig hytte som de bruker mye.

 

Ungen dems er godt kledd, og jeg har overhørt kommentarer fra de ansatte i barnehagen at "Per" har så gode, praktiske klær, og at "han har jo alltid alt på stell". Jeg har også sett hvordan de ansatte rett og slett digger disse foreldrene, det er mye snakking, de ler og ser ut til å ha veldig god kjemi. Foreldrene stiller SELVFøLGELIG opp på alt av dugnader og foreldremøter, og jeg ser at de ansatte henvender seg mye mer til dem enn til oss andre.

 

Ungen har liksom helt vanlige klær på sommern og høsten, men selvsalgt alltid reimadresser og all verdens goretexsko til alle formål, og når vinteren kommer er han kledd i bare ull, har reima og viking og faktisk Bergans dunjakke!!! Jenta mi var invitert til denne gutten for første gang etter barnehagen denne uka, og hjemmet deres var jo selvfølgelig superpent og RYDDIG, men det var liksomrotete med leker og barna fikk gjøre alt mulig, og det var liksom heeelt avslappa stemning likevel.

 

Men det jeg la merke til da jeg gikk forbi vaskerommet var et klestativ med så mye ulltøy som jeg aldri før har sett!! Det måtte seriøst være 20 sett med trøyer og longser av alle kjente merker som er. Og jeg kjenner at jeg blir så provosert over at noen har så god råd mens vi andre må slite rævva av oss. Jeg har ingen mulighet til å kjøpe Reima og Bergans og bare ull, jeg har såvidt råd til å kjøpe ett par sko til jenta vår, og det er de billigste. Akkurat nå syns jeg livet er totalt meningsløst og urettferdig. Og jeg greier ikke å forholde meg til disse menneskene, onsdag var hun mora hyggelig og prata da vi henta ungene, men hennes unge skulle selvsagt ha fri to dager istede for jenta mi som bare har fri i dag når det er planleggingsdag, jeg har aldri mulighet til å ta ekstra fri sånn som dem tydeligvis kan gjøre hele tia. Den ungen har jo fri og ekstra lange ferier alltid.

 

Har folk flest så god råd og fine dager som disse folka, eller kan noen trøste meg med at det er jeg som lever mest vanlig?

 

Tragisk å føle seg så mindreverdig som du gjør HI! Hva med å ta tak i eget liv? Patetisk innlegg!

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir lei meg. Jeg er 44 år har to barn på 5 og 8 år. Jeg har jobbet for å komme dit jeg er.

 

Jeg bodde i kollektiv frem til jeg var 30 år. Delte kjøkken med 8 andre. Dette mens jeg tok hovedfag i pedagogikk.

 

Jeg fikk barn når jeg var ca 36 og 39 år. Jeg og mannen kjøpte vår første leilighet når vi var 35 år gamle.

 

Vi kjøpte enebolig når vi ventet nr 2 og var 38/39 år.

 

Mannen mistet foreldre når vi var 40 og arvet hytte.

 

Vi har begge lederjobber og jeg tar nå Master på BI i tillegg til full leder jobb.

 

Vi har to nedbetalte biler som er 1993 og 2002 modeller.

 

Vi stiller opp som klassekontakter og dugnader.

 

Vi har ryddig hjem. Pga lederstilling (som vi fikk pga mange års studier), har vi råd til vaskehjelp en dag i uken. Ellers støvsuger vi og gjør ekstra husarbeid hver søndag og ungene er med å rydder etter fast opplegg vi har med 15 min familieopprydding hver kveld.

 

Vi har mange venner og godt naboforhold. Noen av de vi omgås jevnlig er en god del yngre enn oss, men de er foreldre til venner av våre barn og vi trives godt med disse flotte menneskene. Jeg håper virkelig de ikke har slike tanker om oss, som du formidler.

 

Vi har selv slitt oss gjennom de første 35 årene i vårt liv med studier og jobb. Etter det ble det barn, studier og jobb. Jeg kjenner meg på nippet ved å ville gråte hvis noen rundt oss synes vi ikke er likverdige mennesker som dem, bare fordi de fikk barn i yngre alder og ikke har ennå oppnådd den økonomiske fiheten vi har i større grad.

[Magia]

Til inspirasjon, HI:

 

Jeg har ikke god råd, men jeg er fornøyd, takknemlig og stolt over:

 

- At jeg endelig har begynt på utdannelsen min og trives godt og gjør det bra på skolen.

 

- At jeg har god helse.

 

- At jeg har en frisk, fantastisk toåring.

 

- At jeg har noen få virkelig gode venninner.

 

- At jeg har en samboer som er rolig, empatisk og snill.

 

- At jeg eier et hus (les: låner det av banken...) som ikke nødvendigvis er i tipp topp stand, men som har masse sjarm.

 

- At jeg har en fin hverdag med masse latter og kos.

 

And the list goes on... Går an å ha et fint liv uten masse penger I stedet for å hate de vellykkede naboene dine, kan du jo heller se opp til dem og prøve å ta noen av de samme gode valgene de har gjort. Man er aldri for gammel til å ta utdannelse f eks, skifte jobb, starte noe eget osv...

[kamik]

Takk for et flott innlegg HI. Jeg innser hvor ego jeg har vært. Tenk at jeg valgte å ta utdannelse,uten å tenke over at noen andre kunne bli lei seg. Og at jeg i flere år har mottatt en grei lønning uten tanke for de lavtlønnede.

Kjenner også skamrødmen bre seg i kinnene ved tanken på vikingskoene jeg kjøpte til sønnen min forrige uke, og alt ulltøyet jeg har utstyrt ham med. Devold... Huff, jeg er grusom...

Og at jeg såubetenksomt hr smilt og snakket hyggelig med de ansatte i barnehagen, og naboer på lekeplassen...

 

Nei, nåskal jeg skjerpe meg. Ved henting i barnehagen etterpå SKAL jeg huske på å ikke snakke med noen, og i hvertfall ikke ønske de ansatte en god helg! Og treffer jeg noen naboer på veien skal jeg bare gå rett forbi, stirre mutt i bakken og IKKE hilse.

 

I kveld blir det bål i hagen (ja, jeg vet, hage.. Slemme slemme meg). Da skal alt av goretex og ull brenne!

Og mannen kan bare våge å foreslå helgerydding og helgevask. Da skal jeg vise ham dette innlegget. Han kommer til å bli så skamfull.

 

God helg! Ups... Glemte meg helt

[Anonym bruker]

Jeg kjenner jeg blir lei meg. Jeg er 44 år har to barn på 5 og 8 år. Jeg har jobbet for å komme dit jeg er. Jeg bodde i kollektiv frem til jeg var 30 år. Delte kjøkken med 8 andre. Dette mens jeg tok hovedfag i pedagogikk. Jeg fikk barn når jeg var ca 36 og 39 år. Jeg og mannen kjøpte vår første leilighet når vi var 35 år gamle. Vi kjøpte enebolig når vi ventet nr 2 og var 38/39 år. Mannen mistet foreldre når vi var 40 og arvet hytte. Vi har begge lederjobber og jeg tar nå Master på BI i tillegg til full leder jobb. Vi har to nedbetalte biler som er 1993 og 2002 modeller. Vi stiller opp som klassekontakter og dugnader. Vi har ryddig hjem. Pga lederstilling (som vi fikk pga mange års studier), har vi råd til vaskehjelp en dag i uken. Ellers støvsuger vi og gjør ekstra husarbeid hver søndag og ungene er med å rydder etter fast opplegg vi har med 15 min familieopprydding hver kveld. Vi har mange venner og godt naboforhold. Noen av de vi omgås jevnlig er en god del yngre enn oss, men de er foreldre til venner av våre barn og vi trives godt med disse flotte menneskene. Jeg håper virkelig de ikke har slike tanker om oss, som du formidler. Vi har selv slitt oss gjennom de første 35 årene i vårt liv med studier og jobb. Etter det ble det barn, studier og jobb. Jeg kjenner meg på nippet ved å ville gråte hvis noen rundt oss synes vi ikke er likverdige mennesker som dem, bare fordi de fikk barn i yngre alder og ikke har ennå oppnådd den økonomiske fiheten vi har i større grad.

 

Du må jo skjønne av svarene her at dette oppgulpet fra HI ikke er slik folk flest tenker. HI fremstår som en bortskjemt drittunge som skal ha alt opp i hendene uten å ville jobbe eller streve noe for å fortjene det.

 

Tipper hun er veldig ung, ikke "orker" studere fordi hun er skoletrøtt stakkar. Antagelig har hun foreldre som alltid har tatt hennes parti, aldri krevd noen ting av henne og bare latt henne albue seg frem. Disse menneskene utvikler seg ikke akkurat til sjarmerende mennesker som bidrar i samfunnet. De blir egoistiske, bitre og misunnelig, dømt til å alltid være misfornøyd. De får ikke noe godt liv altså...

 

En ting å tenke på når vi oppdrar våre barn.