Haha, ærlige unger..

[Mor Løvehjerte]

Jeg bor på bygda, og i bhg til vesla har det startet en jente fra Afrika. Jeg prøvde en dag å spørre hva denne jenta heter, men måtte gi meg til slutt:

 

-Hun som er fra Afrika, hva heter hun?

-Kem?

-Hun som begynte i går.

-???

-Hun som har mørke krøller, vet du.

-Anna? Heidi? Johanne? Maren?

-Nei, hun fra Afrika som har brun hud, vet du...

-Æ trur ikke det går an, mamma.

-Ehh, okei. HAr det begynt en ny jente hos dere?

-Ja, ho K har begynt hos oss. Men ho e i fra Norge.

 

Nettopp!

[Gjøkeredet③]

Skal dette liksom være en morsom tråd? Skammelig spØr dere meg.

Herregud, ikke vær så jævla hårsår. Da jeg dro til Kina ble jeg omtalt som "den hvite lille dukken" Satt ikke å grein av den grunn.

I norge har man ikke lov til å si at noen er hvit, eller at noen er brun. Da er man rasist. At det er FAKTA, at man ER hvit og brun, det har visst ingenting å si. Sier man at ett menneske er fra afrika, da er man rasist. Fordi, ALLE i verden er nordmenn, må du vel vite! Når jeg bodde i usa, i ett veldig afroamerikansk område, så ble jeg bare kalt " den hvite norske jenta", fordi andre steder i verden er det ikke skam å si FAKTA. Hvorfor er det feil å si fargen til noen? Hvorfor er det FEIL å være fra afrika?! Er de som er så veeeeldig opptatt av at alle skal være LIKE som er rasister, spØr du meg.... for for meg er det ikke negativt å være brun eller afrikaner! Men, for de som sier at man ikke må SI at noen er afrikaner.. da begynner jeg å lure.

Det er milevis forskjell på å si at noen er brune eller hvite og det å si at de er "apekatter" og at "brune mennesker lukter vondt". Det er dette som er usmakelig. Ikke fargen i seg selv, og selv om det er barn som sier dette tror jeg nok de har dette fra voksne, unger snapper opp holdninger raskere enn man tror.

Totalt uenig! Barn sier det som faller det inn, og for de er det ikke negativt å kalle noen en apekatt osv. Dette trenger de IKKE å ha hØrt av noen voksne. Og du kan ikke nekte for at i norge er det tabu å si hvor ett menneske er fra! Norge har blitt så "anti-rasistisk" at vi er rasister, fordi vi tror visst at det eneste som er bra å være er norsk (så ALLE må være norske), og vi syr jo puter under armene på de som kommer hit, fordi vi tror visst at de er for dumme til å klare seg selv..

 

Jeg kaller mine egne unger apekatter. De har klatreegenskapet som apekatter ihvertfall

[Gjest Mentha]

Denne tråden tok en snodig vending. Et barn mener vel ikke noe mer med å si at en person er brun enn når de påpeker at noen har rødt hår. Eller blått hår, for de som har det.

Hvor alle disse kommentarene om rasisme og unger som henger etter eller har fått dårlig påvirkning fra foreldrene kommer skjønner jeg ikke helt. Barn er spontane, og sier det som faller dem inn, uten at de mener noe vondt med det. De kaller en spade for en spade, og gjerne med sine egne ord (som niesa mi som sa at mammaen hadde så lange pupper, da hun egentlig mente store). Skulle man gått rundt og forklart barnet alt som er for å unngå at det kommer med utbrudd over ting som er nye, så tror jeg en viktig del av utviklingen går tapt; nemlig spontaniteten, nysgjerrigheten og undringen over verden rundt seg.

 

Og som Heartbroken sier, sånne situasjoner er en fin sjanse til å få forklart at alle er forskjellige. Noen er mørke, noen er lyse, noen er tykke, noen er tynne, noen har rødt hår, og noen har brunt hår, men alle er vi mennesker, og alle er vi like mye verdt.

[Morshjertet <3]

Heartbroken

 

....MEN man kan tidlig lære barna at en ikke skal snakke høyt om andre mennesker. At det kan såre andre veldig mye.

 

 

Noe av det viktigste vi kan lære barna våre er Empati, og det bør vi lære de fra starten av.

[Anonym bruker]

Helt enig med Morshjerte

 

 

 

 

En trenger da ikke vente på at kjipe situasjoner skal oppstå, for så å lære barna at det var feil sagt eller feil gjort.

 

 

Skal en fortelle at å stjele er galt, først når barnet står med sjokoladen i hånden i butikken og tygger fornøyd på den???

 

 

Nei vet dere hva. En må da vel i stedet veilede de på forhånd, slik at de ikke lærer på den harde måten.

[Anonym bruker]

Lurer sånn på hvordan dere (mange av dere) vet nøyaktig hvilke mørkhudede som er av afrikansk opprinnelse? Eller er det slik at ALLE mørkhudede er det? Adopterte? Sør-amerikanere? Jeg er mulatt, med far fra Brasil. Visst nok kom sikkert min fars tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre fra afrika med slaveskip på 1700-tallet, men er jeg afrikanser for det, dersom du ser meg på gaten?

Hvis jeg ser deg på gaten, har jeg neppe noe behov for å "plassere" deg i det hele. Men om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, hadde jeg nok sagt at h*n er mørkhudet, kan kanskje være fra Afrika (om du ser afrikansk ut) eller noe sånt.... Er det feil av meg? Hvordan ønsker du å bli beskrevet av noen som ikke vet bakgrunnen din? Mange mørke er så såre på hudfargen sin, at det knapt går an å beskrive dem som mørke engang. Jeg skjønner at det kan være et sårt punkt, men det er jammen ikke enkelt å vite hva som sårer altså. Selv er jeg blond, blåøyd og tykk - og regner med at de som skal beskrive meg, sier akkurat det. Fakta er fakta og ingenting man trenger legge skjul på?

 

Men jeg er jo ikke sår på FARGEN min, den må du gjerne beskrive, jeg er beige, brun, til og med neger. Men jeg er altså på ingen måte afrikaner, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal definere alle mørkhudede som afrikanere.

Du beskriver deg selv som blond, blåøyd og tykk, jeg er brun, brunøyd og tykk. Ikke fra afrika Uten at det er noe galt i å være fra afrika - jeg er det bare ikke selv, sammen med rimelig mange andre negre du ser på gata

[Gjest Heartbroken]

Heartbroken ....MEN man kan tidlig lære barna at en ikke skal snakke høyt om andre mennesker. At det kan såre andre veldig mye. Noe av det viktigste vi kan lære barna våre er Empati, og det bør vi lære de fra starten av.

 

Jeg er helt enig i at empati er noe av det aller viktigste man lærer barna sine, men mitt poeng er at man aldri kan forebygge alle spørsmål og undringer barna våre kommer med.

 

Jeg kunne aldri forutsatt at barnet mitt skulle tro at alle fargede var gamle! Dette kom frem da det var VM i friidrett på tv og de flotte, atletiske 100 meter-løperene sto på rekke og rad og ventet på å starte. Da kom det høyt og tydelig fra toåringen "se på alle de gamle menneskene!!"

 

Vi har en nevø som er farget, og jeg hadde aldri tenkt på at det var noe å snakke om. Vi prøvde å få en forklaring på hvorfor hun mente at de var "gamle", men det kunne hun ikke svare på. Vi spurte om "Lars" (nevøen på 5 år) også var gammel, noe hun bekreftet bestemt. Selvsagt forklarte vi at dette ikke stemte, og hun nevnte det aldri igjen - men poenget er at hun likegodt kunne sagt det ute blant mange istede for hjemme i stuen.

 

Jeg nekter å ta på meg at jeg ikke har lært henne empati og forståelse for hva man kan og ikke kan si! Barn er uberegnelige, og man kan aldri forutsi alle tanker som ramler ned i hodet deres!

 

Det er mange ting man kan forebygge på forhånd, som å ikke stjele, ikke være slem mot andre, ikke ødelegge ting osv, men så er det tilsvarende mange ting man aldri kan forutse komme.

 

Barn er barn, og de er heldigvis spontane. Utfordringen til oss som foreldre er å la de beholde spontaniteten samtidig som de får lærdommen om hva som er sosialt akseptert.

[boblulf]

Det var som hun som ettertrykkelig hadde forklart ungen at man ikke snakker om uvanlige folk en ser. Men at de kunne snakke om det når de kom hjem. Ungen ser en neger og sier høyt og tydelig: se mamma han må vi snakke om når vi kommer hjem :-)

[Anonym bruker]

Lurer sånn på hvordan dere (mange av dere) vet nøyaktig hvilke mørkhudede som er av afrikansk opprinnelse? Eller er det slik at ALLE mørkhudede er det? Adopterte? Sør-amerikanere? Jeg er mulatt, med far fra Brasil. Visst nok kom sikkert min fars tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre fra afrika med slaveskip på 1700-tallet, men er jeg afrikanser for det, dersom du ser meg på gaten?

Hvis jeg ser deg på gaten, har jeg neppe noe behov for å "plassere" deg i det hele. Men om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, hadde jeg nok sagt at h*n er mørkhudet, kan kanskje være fra Afrika (om du ser afrikansk ut) eller noe sånt.... Er det feil av meg? Hvordan ønsker du å bli beskrevet av noen som ikke vet bakgrunnen din? Mange mørke er så såre på hudfargen sin, at det knapt går an å beskrive dem som mørke engang. Jeg skjønner at det kan være et sårt punkt, men det er jammen ikke enkelt å vite hva som sårer altså. Selv er jeg blond, blåøyd og tykk - og regner med at de som skal beskrive meg, sier akkurat det. Fakta er fakta og ingenting man trenger legge skjul på?

Men jeg er jo ikke sår på FARGEN min, den må du gjerne beskrive, jeg er beige, brun, til og med neger. Men jeg er altså på ingen måte afrikaner, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal definere alle mørkhudede som afrikanere. Du beskriver deg selv som blond, blåøyd og tykk, jeg er brun, brunøyd og tykk. Ikke fra afrika Uten at det er noe galt i å være fra afrika - jeg er det bare ikke selv, sammen med rimelig mange andre negre du ser på gata

 

Nei, men poenget mitt var at om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, så er det naturlig for meg å si at du er mørk, ser litt asiatisk/afrikansk/sør-amerikansk osv ut.... Dette er altså feil i dine øyne? Du skal kun beskrives som mørk?

[2 store = 2 små]

Usmakelig tråd!

Gullkorn fra barnemunn er usmakelig tråd,LØven1? Må du slutte

Det er milevis forskjell på å si at noen er brune eller hvite og det å si at de er "apekatter" og at "brune mennesker lukter vondt". Det er dette som er usmakelig. Ikke fargen i seg selv, og selv om det er barn som sier dette tror jeg nok de har dette fra voksne, unger snapper opp holdninger raskere enn man tror.

 

Hvis det var lukten som var poenget i fortellingen, hvorfor nevne hudfarge?

 

 

Da har du tydelig ikke fått med deg hva som faktisk står der.

 

Barnet mente ikke at mannen luktet vondt. Barnet reagerte på veldig sterk parfyme, en reaksjon som barnet hadde hatt uavhengig av hudfargen på vedkommende. Men jeg tipper at hvis personen med parfymen var hvit, så hadde ikke du reagert like kraftig?

 

Interessant at du hisser deg kun opp over innleggene hvor mennesker med mØrk hud er involvert, mens innlegget med et overvektig menneske som får noe slengt etter seg, trengs ikke nevnes?

 

Dette er barn som ser virkeligheten gjennom helt andre Øyne og uten grenser, og de sier det rett ut.

[2 store = 2 små]

Usmakelig tråd!

Gullkorn fra barnemunn er usmakelig tråd,LØven1? Må du slutte

Det er milevis forskjell på å si at noen er brune eller hvite og det å si at de er "apekatter" og at "brune mennesker lukter vondt". Det er dette som er usmakelig. Ikke fargen i seg selv, og selv om det er barn som sier dette tror jeg nok de har dette fra voksne, unger snapper opp holdninger raskere enn man tror.

 

Hvis det var lukten som var poenget i fortellingen, hvorfor nevne hudfarge?

 

 

Da har du tydelig ikke fått med deg hva som faktisk står der.

 

Barnet mente ikke at mannen luktet vondt. Barnet reagerte på veldig sterk parfyme, en reaksjon som barnet hadde hatt uavhengig av hudfargen på vedkommende. Men jeg tipper at hvis personen med parfymen var hvit, så hadde ikke du reagert like kraftig?

 

Interessant at du hisser deg kun opp over innleggene hvor mennesker med mØrk hud er involvert, mens innlegget med et overvektig menneske som får noe slengt etter seg, trengs ikke nevnes?

 

Dette er barn som ser virkeligheten gjennom helt andre Øyne og uten grenser, og de sier det rett ut.

[rytme]

Lurer sånn på hvordan dere (mange av dere) vet nøyaktig hvilke mørkhudede som er av afrikansk opprinnelse? Eller er det slik at ALLE mørkhudede er det? Adopterte? Sør-amerikanere? Jeg er mulatt, med far fra Brasil. Visst nok kom sikkert min fars tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre fra afrika med slaveskip på 1700-tallet, men er jeg afrikanser for det, dersom du ser meg på gaten?

Hvis jeg ser deg på gaten, har jeg neppe noe behov for å "plassere" deg i det hele. Men om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, hadde jeg nok sagt at h*n er mørkhudet, kan kanskje være fra Afrika (om du ser afrikansk ut) eller noe sånt.... Er det feil av meg? Hvordan ønsker du å bli beskrevet av noen som ikke vet bakgrunnen din? Mange mørke er så såre på hudfargen sin, at det knapt går an å beskrive dem som mørke engang. Jeg skjønner at det kan være et sårt punkt, men det er jammen ikke enkelt å vite hva som sårer altså. Selv er jeg blond, blåøyd og tykk - og regner med at de som skal beskrive meg, sier akkurat det. Fakta er fakta og ingenting man trenger legge skjul på?

Men jeg er jo ikke sår på FARGEN min, den må du gjerne beskrive, jeg er beige, brun, til og med neger. Men jeg er altså på ingen måte afrikaner, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal definere alle mørkhudede som afrikanere. Du beskriver deg selv som blond, blåøyd og tykk, jeg er brun, brunøyd og tykk. Ikke fra afrika Uten at det er noe galt i å være fra afrika - jeg er det bare ikke selv, sammen med rimelig mange andre negre du ser på gata

 

Jeg tror det er forskjell på å være fra afrika og å ha afrikansk opprinnelse...

 

Alle som er neger har afrikansk opprinnelse, fordi de første mørkhudede menneskene kom derfra. Jeg sier Asiatisk opprinnelse om et menneske som ser asiatisk ut. Jeg aner ikke hvor personen er fra, men utseende til personen har asiatisk opprinnelse, hvis du skjønner?

 

Tror dessuten ganske mange nå til dags er en blanding....

[Anonym bruker]

Lurer sånn på hvordan dere (mange av dere) vet nøyaktig hvilke mørkhudede som er av afrikansk opprinnelse? Eller er det slik at ALLE mørkhudede er det? Adopterte? Sør-amerikanere? Jeg er mulatt, med far fra Brasil. Visst nok kom sikkert min fars tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre fra afrika med slaveskip på 1700-tallet, men er jeg afrikanser for det, dersom du ser meg på gaten?

Hvis jeg ser deg på gaten, har jeg neppe noe behov for å "plassere" deg i det hele. Men om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, hadde jeg nok sagt at h*n er mørkhudet, kan kanskje være fra Afrika (om du ser afrikansk ut) eller noe sånt.... Er det feil av meg? Hvordan ønsker du å bli beskrevet av noen som ikke vet bakgrunnen din? Mange mørke er så såre på hudfargen sin, at det knapt går an å beskrive dem som mørke engang. Jeg skjønner at det kan være et sårt punkt, men det er jammen ikke enkelt å vite hva som sårer altså. Selv er jeg blond, blåøyd og tykk - og regner med at de som skal beskrive meg, sier akkurat det. Fakta er fakta og ingenting man trenger legge skjul på?

Men jeg er jo ikke sår på FARGEN min, den må du gjerne beskrive, jeg er beige, brun, til og med neger. Men jeg er altså på ingen måte afrikaner, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal definere alle mørkhudede som afrikanere. Du beskriver deg selv som blond, blåøyd og tykk, jeg er brun, brunøyd og tykk. Ikke fra afrika Uten at det er noe galt i å være fra afrika - jeg er det bare ikke selv, sammen med rimelig mange andre negre du ser på gata

Jeg tror det er forskjell på å være fra afrika og å ha afrikansk opprinnelse... Alle som er neger har afrikansk opprinnelse, fordi de første mørkhudede menneskene kom derfra. Jeg sier Asiatisk opprinnelse om et menneske som ser asiatisk ut. Jeg aner ikke hvor personen er fra, men utseende til personen har asiatisk opprinnelse, hvis du skjønner? Tror dessuten ganske mange nå til dags er en blanding....

 

Da kan vi vel strengt tatt si at vi er av afrikansk opprinnelse hele gjengen. Jeg syns bare det er rimelig fjernt å plassere alle som er mørke i afrika. Holder det ikke å si at de er mørke? Brune? Svarte? Alle som er hvite med vestlige trekk er ikke amerkianere..

[Anonym bruker]

Lurer sånn på hvordan dere (mange av dere) vet nøyaktig hvilke mørkhudede som er av afrikansk opprinnelse? Eller er det slik at ALLE mørkhudede er det? Adopterte? Sør-amerikanere? Jeg er mulatt, med far fra Brasil. Visst nok kom sikkert min fars tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre fra afrika med slaveskip på 1700-tallet, men er jeg afrikanser for det, dersom du ser meg på gaten?

Hvis jeg ser deg på gaten, har jeg neppe noe behov for å "plassere" deg i det hele. Men om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, hadde jeg nok sagt at h*n er mørkhudet, kan kanskje være fra Afrika (om du ser afrikansk ut) eller noe sånt.... Er det feil av meg? Hvordan ønsker du å bli beskrevet av noen som ikke vet bakgrunnen din? Mange mørke er så såre på hudfargen sin, at det knapt går an å beskrive dem som mørke engang. Jeg skjønner at det kan være et sårt punkt, men det er jammen ikke enkelt å vite hva som sårer altså. Selv er jeg blond, blåøyd og tykk - og regner med at de som skal beskrive meg, sier akkurat det. Fakta er fakta og ingenting man trenger legge skjul på?

Men jeg er jo ikke sår på FARGEN min, den må du gjerne beskrive, jeg er beige, brun, til og med neger. Men jeg er altså på ingen måte afrikaner, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal definere alle mørkhudede som afrikanere. Du beskriver deg selv som blond, blåøyd og tykk, jeg er brun, brunøyd og tykk. Ikke fra afrika Uten at det er noe galt i å være fra afrika - jeg er det bare ikke selv, sammen med rimelig mange andre negre du ser på gata

Nei, men poenget mitt var at om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, så er det naturlig for meg å si at du er mørk, ser litt asiatisk/afrikansk/sør-amerikansk osv ut.... Dette er altså feil i dine øyne? Du skal kun beskrives som mørk?

 

Nå er det ikke så mange andre verdensdeler der de innfødte har asiatiske trekk da. Mørke folk med mørke trekk kan like gjerne være fra oseania eller søramerika eller karibien (og jada, jeg vet mange ser forskjell på maorier og afrikanere - men langt fra alle).

 

Hva er vitsen med å plassere folk i et land/kontinent når du ikke aner hvilket av flere mulige personen er fr? Hvorfor holder det ikkeå bare beskrive trekkene?

 

Jeg er veldig fornøyd med fargen min, problemet med denne kategoriseringen som afrikaner er at jeg føler meg fremmedgjort. Dessuten er afrikaner i mange kretser like negativt ladd som same og nordlending var i gamle´dar, og det er syns å si, men når jeg slettes ikke har noen tilknytning dit, ønsker jeg heller ikke å bli puttet i den båsen (selv om akkurat du kanskje ikke mener det som hverken båssetting eller negativt).

[Katta_]

Da min lillebror var liten og lurte på hvorfor han ikke kunne røyke, ble han fortalt av mamma at man ble svart på innsiden av å røyke, så det måtte han ikke finne på å gjøre. Senere hadde han sitt første møte med en veldig mørk mann (vi kommer fra en veldig liten bygd) og ropte ut: "SE MAMMA, han må ha røka mye. Han er jo helt svart!!!"

 

Vi var også på ferie i Bergen en sommer hvor lillebroren min så en kortvokst mann, da brøt han ut (heldigvis i bilen): "SE, en dverg!!!" Og når mamma sa at dette ikke var en dverg, så sa han: "er han en gnom da?"

[Anonym bruker]

Barna fra Kenya, India og Somalia i barnahagen til min sønn kaller seg selv brune og meg hvit .

[Anonym bruker]

Lurer sånn på hvordan dere (mange av dere) vet nøyaktig hvilke mørkhudede som er av afrikansk opprinnelse? Eller er det slik at ALLE mørkhudede er det? Adopterte? Sør-amerikanere? Jeg er mulatt, med far fra Brasil. Visst nok kom sikkert min fars tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre fra afrika med slaveskip på 1700-tallet, men er jeg afrikanser for det, dersom du ser meg på gaten?

Hvis jeg ser deg på gaten, har jeg neppe noe behov for å "plassere" deg i det hele. Men om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, hadde jeg nok sagt at h*n er mørkhudet, kan kanskje være fra Afrika (om du ser afrikansk ut) eller noe sånt.... Er det feil av meg? Hvordan ønsker du å bli beskrevet av noen som ikke vet bakgrunnen din? Mange mørke er så såre på hudfargen sin, at det knapt går an å beskrive dem som mørke engang. Jeg skjønner at det kan være et sårt punkt, men det er jammen ikke enkelt å vite hva som sårer altså. Selv er jeg blond, blåøyd og tykk - og regner med at de som skal beskrive meg, sier akkurat det. Fakta er fakta og ingenting man trenger legge skjul på?

Men jeg er jo ikke sår på FARGEN min, den må du gjerne beskrive, jeg er beige, brun, til og med neger. Men jeg er altså på ingen måte afrikaner, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal definere alle mørkhudede som afrikanere. Du beskriver deg selv som blond, blåøyd og tykk, jeg er brun, brunøyd og tykk. Ikke fra afrika Uten at det er noe galt i å være fra afrika - jeg er det bare ikke selv, sammen med rimelig mange andre negre du ser på gata

Jeg tror det er forskjell på å være fra afrika og å ha afrikansk opprinnelse... Alle som er neger har afrikansk opprinnelse, fordi de første mørkhudede menneskene kom derfra. Jeg sier Asiatisk opprinnelse om et menneske som ser asiatisk ut. Jeg aner ikke hvor personen er fra, men utseende til personen har asiatisk opprinnelse, hvis du skjønner? Tror dessuten ganske mange nå til dags er en blanding....

Da kan vi vel strengt tatt si at vi er av afrikansk opprinnelse hele gjengen. Jeg syns bare det er rimelig fjernt å plassere alle som er mørke i afrika. Holder det ikke å si at de er mørke? Brune? Svarte? Alle som er hvite med vestlige trekk er ikke amerkianere..

 

Jeg tror veldig mange er redd for å bli kalt rasister.

Da jeg vokste opp sa vi neger uten at vi mente noe vondt med det. Så ble vi fortalt at det ikke het neger, det het svart. Så var det feil. Så sto det i avisen at man skulle si "av afrikansk opprinnelse", noen ganger er det også feil.

Jeg ville ikke kalt noen neger i dag, for jeg vet det er et negativt ladet ord for mange, samtidig som det er vanskelig å vite akkurat HVA man kan si, om du skjønner?

[rytme]

Lurer sånn på hvordan dere (mange av dere) vet nøyaktig hvilke mørkhudede som er av afrikansk opprinnelse? Eller er det slik at ALLE mørkhudede er det? Adopterte? Sør-amerikanere? Jeg er mulatt, med far fra Brasil. Visst nok kom sikkert min fars tipp-tipp-tipp-tipp-tippoldeforeldre fra afrika med slaveskip på 1700-tallet, men er jeg afrikanser for det, dersom du ser meg på gaten?

Hvis jeg ser deg på gaten, har jeg neppe noe behov for å "plassere" deg i det hele. Men om jeg skal beskrive deg for noen som ikke vet hvem du er, hadde jeg nok sagt at h*n er mørkhudet, kan kanskje være fra Afrika (om du ser afrikansk ut) eller noe sånt.... Er det feil av meg? Hvordan ønsker du å bli beskrevet av noen som ikke vet bakgrunnen din? Mange mørke er så såre på hudfargen sin, at det knapt går an å beskrive dem som mørke engang. Jeg skjønner at det kan være et sårt punkt, men det er jammen ikke enkelt å vite hva som sårer altså. Selv er jeg blond, blåøyd og tykk - og regner med at de som skal beskrive meg, sier akkurat det. Fakta er fakta og ingenting man trenger legge skjul på?

Men jeg er jo ikke sår på FARGEN min, den må du gjerne beskrive, jeg er beige, brun, til og med neger. Men jeg er altså på ingen måte afrikaner, og jeg skjønner ikke hvorfor man skal definere alle mørkhudede som afrikanere. Du beskriver deg selv som blond, blåøyd og tykk, jeg er brun, brunøyd og tykk. Ikke fra afrika Uten at det er noe galt i å være fra afrika - jeg er det bare ikke selv, sammen med rimelig mange andre negre du ser på gata

Jeg tror det er forskjell på å være fra afrika og å ha afrikansk opprinnelse... Alle som er neger har afrikansk opprinnelse, fordi de første mørkhudede menneskene kom derfra. Jeg sier Asiatisk opprinnelse om et menneske som ser asiatisk ut. Jeg aner ikke hvor personen er fra, men utseende til personen har asiatisk opprinnelse, hvis du skjønner? Tror dessuten ganske mange nå til dags er en blanding....

Da kan vi vel strengt tatt si at vi er av afrikansk opprinnelse hele gjengen. Jeg syns bare det er rimelig fjernt å plassere alle som er mørke i afrika. Holder det ikke å si at de er mørke? Brune? Svarte? Alle som er hvite med vestlige trekk er ikke amerkianere..

 

Jeg skjønner hva du mener. Det er sikkert ikke noe særlig å bli beskrevet som afrikansk når en kanskje aldri noen gang har vært i afrika en gang!

 

Men hvis jeg beskriver noen som "mørk" så er det kanskje vanskelig å vite om personen har et afrikansk utseende, et middelhavsk utseende, søramerikans utseende eller lignende..

Det er dessuten vanskelig å vite hva som er "rett" å si.. Skjønner du min problemstilling?

[Anonym bruker]

Er ikke bare hvite som bør kalles rasister, for å si det sånn.

 

Har en kompis som er adoptert og mørk i huden, og han blir stadig vekk tilbudt hasj eller kjøp av andre stoffer av andre som er brune i huden. De snakker til han fordi, som han ofte får kommentert, så er han jo "utlending" selv.

[Anonym bruker]

Er ikke bare hvite som bør kalles rasister, for å si det sånn. Har en kompis som er adoptert og mørk i huden, og han blir stadig vekk tilbudt hasj eller kjøp av andre stoffer av andre som er brune i huden. De snakker til han fordi, som han ofte får kommentert, så er han jo "utlending" selv.

 

Jeg er også adoptert, og dette opplever jeg også stadig. Jeg opplever også ekstremt mye uønsket negativ seksuell oppmerksomhet fra utenlandske menn, som gjerne adresserer meg på engelsk og antar at jeg er "en av dem". Så denne idiotiske oss-dem-klassifiseringen går begge veier ja.

[Gulltopp&Lillebjørn]

Helt enig med Morshjerte En trenger da ikke vente på at kjipe situasjoner skal oppstå, for så å lære barna at det var feil sagt eller feil gjort. Skal en fortelle at å stjele er galt, først når barnet står med sjokoladen i hånden i butikken og tygger fornøyd på den??? Nei vet dere hva. En må da vel i stedet veilede de på forhånd, slik at de ikke lærer på den harde måten.

 

Barn lærer fort at de ikke skal stjele fordi de ofte er med i butikken, og oppfatter dette med å ta maten i kassen før man tar det med seg hjem. Så kommenterer jo ofte mødre : " Ja, du skal få den, men vi må betale først"

 

Derimot er det sjelden at mødre sier følgende til sine barn før de forlater huset : " Husk nå, hvis vi møter en person med svart hud må du IKKE si noe om det" eller " Hvis vi ser noen som er veldig store, så skal du IKKE se på dem eller kommentere"

eller eventuelt " Her har du en viktig lærdom,barnet mitt. Mørke barn er ikke apekatter!"

 

Barn kommer til å gjøre feil, barn kommer til å si mye rart, og det kan man ikke alltid hindre. Selv om man tidlig gjør klart at må være hyggelig mot andre, og ikke være frekk, så vil ikke et barn oppfatte at " Du er stor" oppfattes frekt. De er i lærestadiet på alt i livet Selvfølgelig skal jeg lære barnet mitt empati, god oppførsel og hvordan være hyggelig mot andre, men et barn klarer ikke sette grenser på alt De er nysgjerrige på alt, og vil derfor kommentere alt. Så får man heller forklare dem litt underveis

[LittLykkelig]

Synes det egentlig er litt overfokus på at man for all del ikke skal se på andre, kommentere osv. Det er jo måten det gjøres på som har noe å si. Blir selv veldig usikker når jeg skal forklare noen hvem jeg mener og må irettesette meg selv førti ganger for å ikke tråkke noen på tærne. "Hun mørke.. (Mørkt hår?), neger, nei, utlending, nei AFRIKANSKE (kanskje fra et helt annet sted)".

 

Jobbet sammen med en fra Egypt en gang. Han sa at han brydde seg ikke om hva han ble kalt, bare om holdningene som lå bak. Han brydde seg altså ikke om at jeg sa neger så lenge det ikke var negativt ladet.

 

Selv synes jeg det viktigste er at man lærer unger holdninger, å ikke dømme andre, men selvfølgelig også folkeskikk sånn at de klarer seg best mulig ute blant andre. Men unger har spørsmål som de må få stille. For å simpelthen lære hva man kan og ikke kan tillate seg.

 

Dersom jeg hører et barn si på gaten "mamma, hvorfor har hun dama stor mage/rumpe?" så skjønner jeg at barnet simpelthen bare stiller spørsmål ut ifra det hun/han ser. Dersom ungen derimot roper "åh se hun feite der!" og moren hysjer, så er det adskillig verre. Da kan man begynne å spørre seg om hvilke holdninger de (og foreldrene) har.

 

Men hallo, det er noe som heter selvironi folkens. Når man er sammen med barn kan man ikke bli hårsåre for alt. Synes tvert imot ærligheten er forfriskende

[Den perfekte mor, påan igjen]

Heartbroken ....MEN man kan tidlig lære barna at en ikke skal snakke høyt om andre mennesker. At det kan såre andre veldig mye. Noe av det viktigste vi kan lære barna våre er Empati, og det bør vi lære de fra starten av.

 

Så du mener det er bedre at barna lærer seg snakke bak ryggen på folk da?

 

Helt enig med Morshjerte En trenger da ikke vente på at kjipe situasjoner skal oppstå, for så å lære barna at det var feil sagt eller feil gjort. Skal en fortelle at å stjele er galt, først når barnet står med sjokoladen i hånden i butikken og tygger fornøyd på den??? Nei vet dere hva. En må da vel i stedet veilede de på forhånd, slik at de ikke lærer på den harde måten.

 

Vi skal alle lære mye i løpet av barndommen (og senere i livet) med vi må jo ha en pekepinn på hva vi skal lære bort. Jeg har ingen tro på at du har fortalt barna dine, ut av det blå, at mørke barn er ikke apekatter. Da bør du i samme øyeblikk fortelle de at lyse barn ikke er grisunger. For min del er ikke vi noe mer ulike grisunger enn mørke er apekatter. Og hvordan skal jeg gjette om mine barn vi si slik?

 

Som noen andre her sa, unger kaller en spade for en spade. Datteren min spurte mormor om hvorfor hun hadde bølgete mage. Skulle jeg ha sagt til henne på forhånd at mormor har bølgete mage fordi hun spiser for mye og beveger seg for lite? Hvis en unge ser en grønn bøtte, så ser de en grønn bøtte. Ser de en liten mus, så ser de en liten mus. Se de en dame med stor mage så ser de det.

 

Og hvorfor er det bare de historiene som refererer til mørkhudede det blir reagert på? Det er minst like (om ikke mye mer) sårende for en person med stor mage å høre sannheten. Og sannheten er ikke vondt ment, den er bare en observasjon. Barnet har ikke lært fintfølelse enda, det er de ganske store før de skjønner.

[CaptainHindsight]

Tror søsteren min ble rimelig svett da hun sto på Gardermoen med 4-åringen sin noen måneder etter 9/11.

Foran dem i køen sto det nemlig en mann med turban og barnet ropte begeistret "TERRORIST! TERRORIST!"

Tror ikke mannen i turbaen syns det var så morsomt heller, men da lærte iallefall søsteren min seg at selv om barnet leker under nyhetene så får hun da med seg saker og ting likevel.

 

Sånn apropos å ikke være politisk korrekt.

[FrkKværner]

Da min eldste datter var 3 år passerte vi en overvektig mann som satt utenfor kiosken, magen hans var enorm, og min datter stirret. Jeg forsøkte å avlede henne ved å prate om bursdagen vi skulle i, men hun var i sin egen verden, også så sier hun høyt og tydelig: Mamma, se på den mannen, han har baby i magen sin han. Min yngste datter var veldig opptatt av hvordan barn ble til da hun var 4 år, hun hadde fått boka til Trond Viggo som forklarer dette på en fin måte, og den ble flittig brukt. En dag sto vi i kø på en bensinstasjon, så sier min datter : Hvilken dag lagde dere meg..? Milde himmel, jeg var så dum at jeg ignorerte henne, så da roper hun høyt: Hvilken dag lagde dere meg ? Jeg svarte bare: mandag... Alle fikk seg en god latter, men litt flaut var det...

 

haha fy søren, der fikk jeg dagens latterkrampe. haha priceless:D