Fedrekvoten ødelegger forholdet!

[Anonym bruker]

Ks. som i kontantstøtte, ikke keisersnitt hilsen #150

[Izzy74]

Jeg syntes at fedrekvoten er ett kjempe godt tilbud til far, men er også enig om at det er veldig dumt at det ikke er valgt fritt.

Her gleder far seg som en liten unge til å være hjemme,selv om økonomien kommer til å lide.For her i huset er det min mann som har den eneste inntekten(+mine foreldrepenger som forsvinner snart) så når han går ut i permisjon så mister vi en inntekt og får jo også mindre i mnd. Jeg hadde ikke jobb når jeg ble gravid og har derfor ingen jobb å gå til når permisjonen er over. Kontantstøtten er jo litt, men vi kommer fortsatt ikke i mål.

Så derfor burde det ha vært opp til den enkeltes situasjon, ikke være pålagt fra stat.

Og ja, selfølgelig skal jeg på jobbjakt fort som fy. Måtte bare få det fram før noen kom til å klage på det. :-P

[Gjest Heartbroken]

Og så lurer jeg på en ting hos hylekoret som mener mannen bør få slippe. Hvis KVINNEN ikke trives med å være hjemme med barnet da? Mer enn 2-3 uke? SKal hun få slippe, eller mener dere at damer har biologisk disposisjon for å¨elske nattevåk, såre pupper, lukt av bæsj og gulp overalt osv osv? Hva med barn som ikke tar flaske`? Der kvinnen ikke har noe valg? Svar på det...

Ja! Da skal hun få slippe, hvis mannen heller vil være hjemme!! Det er ikke det som er "problemet" til HI, det er vel heller det at et burde få være valgfritt ... Valgfritt både for mor og far! Og hvis det er sånn at ingen av de egentilig vil være hjemme så bør de , etter min mening ikke få barn! Eller dele det, for det kan man. Problemet er jo det at far faktisk har fått rett til mer permisjon i forbindelse med med svangerskap og barseltid, da han har rett på 12 uker hjemme, mens mor kun har rett på 6 uker!! Idiotisk spør du meg! De tre ukene før og de tre ukene etter burde være forbeholdt mor og etter dette så burde det være valgfritt! INGEN tvinger mor til å være hjemme mer enn de 6 "nødvendige"ukene og da burde ikke far heller bli tvingt til det! Og NEI, det er ikke alle som kan eller vil si nei takk til fars permisjon, da de vil at barnet skal være hjemme lengst mulig/ikke får barnhage plass før barnet blir ett år!!! JA til muligheten til å velge!!! Og ja til LIKELøNN!!!! Hvis man skal ha rett til de samme rettighetene når det gjelder fødsel og barn, så burde det ogsp gjelde i arbeidslivet! Men nå er det jo desverre gått så langt at mannen har flere og bedre rettigheter også her!

 

Rett skal være rett: Mor har rett på 9 uker permisjon (3 uker før fødsel og 6 uker etter).

 

Ellers syns jeg at fedrekvoten er et gode som vi kan velge å takke ja eller nei til, og jeg skjønner meg ikke helt på den massive motstanden som viser seg her inne.

 

Rundt meg, hos venner og familie, blir de ukene sett på som en stor gode som kommer hele familien til gode og jeg har enda ikke møtt en eneste pappa som gruer (!) seg til å være hjemmeværende i noen få måneder.

[perl1]

Og så lurer jeg på en ting hos hylekoret som mener mannen bør få slippe. Hvis KVINNEN ikke trives med å være hjemme med barnet da? Mer enn 2-3 uke? SKal hun få slippe, eller mener dere at damer har biologisk disposisjon for å¨elske nattevåk, såre pupper, lukt av bæsj og gulp overalt osv osv? Hva med barn som ikke tar flaske`? Der kvinnen ikke har noe valg? Svar på det...

Ja! Da skal hun få slippe, hvis mannen heller vil være hjemme!! Det er ikke det som er "problemet" til HI, det er vel heller det at et burde få være valgfritt ... Valgfritt både for mor og far! Og hvis det er sånn at ingen av de egentilig vil være hjemme så bør de , etter min mening ikke få barn! Eller dele det, for det kan man. Problemet er jo det at far faktisk har fått rett til mer permisjon i forbindelse med med svangerskap og barseltid, da han har rett på 12 uker hjemme, mens mor kun har rett på 6 uker!! Idiotisk spør du meg! De tre ukene før og de tre ukene etter burde være forbeholdt mor og etter dette så burde det være valgfritt! INGEN tvinger mor til å være hjemme mer enn de 6 "nødvendige"ukene og da burde ikke far heller bli tvingt til det! Og NEI, det er ikke alle som kan eller vil si nei takk til fars permisjon, da de vil at barnet skal være hjemme lengst mulig/ikke får barnhage plass før barnet blir ett år!!! JA til muligheten til å velge!!! Og ja til LIKELøNN!!!! Hvis man skal ha rett til de samme rettighetene når det gjelder fødsel og barn, så burde det ogsp gjelde i arbeidslivet! Men nå er det jo desverre gått så langt at mannen har flere og bedre rettigheter også her!

Rett skal være rett: Mor har rett på 9 uker permisjon (3 uker før fødsel og 6 uker etter). Ellers syns jeg at fedrekvoten er et gode som vi kan velge å takke ja eller nei til, og jeg skjønner meg ikke helt på den massive motstanden som viser seg her inne. Rundt meg, hos venner og familie, blir de ukene sett på som en stor gode som kommer hele familien til gode og jeg har enda ikke møtt en eneste pappa som gruer (!) seg til å være hjemmeværende i noen få måneder.

 

Ser at jeg har skrevet feil, er klar over at det er 9 uker.

 

Problemet vårt vil være at hvis ikke far tar disse ukene så har vi ingen til å passe barnet vårt, og jeg må ta meg ulønnet permisjon, det har vi, som mange andre rett og slett ikke råd til!

 

Mannen min gruer seg ikke til å være hjemme med lillegutt, men synes bare på et generellt grunnlag at det burde være valgfritt. I tilegg til at jeg synes det er rart at far har fått større rettigheter enn mor når det kommer til dette, da all forskning og sunn fornuft tilsier at mor( der det er mulig) er den beste omsorgspersonen til spedbarn det først året. Dette er ikke noe som "de lærde" strides om dette er noe alle vet!

 

Synes også at det blir feil at det oppfordres til amming til barnet er ihvertfall et år, når mor ikke har mulighet til det!!

[Nelliesprelli09]

hvorfor få barn?Her er det åtte sider opp og ned med for og imot fedrekvoten...Men altså lager man barn så må man da for hel&%¤

følge de opp. Hvis jobben er viktigere en å lage en familie så jobb i stede. ønsker man familie så må man ofre andre ting her i livet. Mannen er da ikke unnskyldt fordi om han ikke har livmor og pupper. Mannen er like stor omsorgsperson som mor.

[MartineTangen]

Pappaperm har vært et mareritt for oss.

[Prinsessemor]

Jeg har også hatt 3 puppebarn men også en mann som ikke har likt babytiden i det hele tatt, han har nesten ikke tatt i barna når de var små.

Men når de har vippe 2 år så har han vært superflink :-)

 

Mine 3 barn har også hatt kolikk slik at det har blitt forferdelig mye på meg, men for meg så har det vært helt naturlig å ta den biten og det har gjor vondt langt inn i hjerterota når jeg har sett at han har prøvd å roe babyen ned men ikke klart det.

 

Mulig jeg har voldsomt med morsfølelser.

 

Jeg er nok en skikkelig gammeldags hønemor som elsker babytiden og da har det passet veldig godt at jeg fant en gammeldags mann som ville at mamma`n skulle være hjemme det første året og slippe å kjøre på jobb for en pupp.

 

Han har ikke hatt en eneste pappaperm dag men er en super pappa når de har blitt større og jeg elsker babytiden.

 

På papiret har han hatt pappaperm på alle barna men han har kost seg på jobb og jeg har vært hjemme og kost meg med barna :-))

Godt vi gamledagse finner hverandre :-)

 

Nå får jeg sikkert masse pepper her av dere som ikke er som meg men jeg er så godt voksen så det bryr meg ikke bare jeg føler at vi har gjort det vi mener er best for barna våres :-)

[Gjest Lykkeliggift_]

Helt enig! permisjonsukene burde kunne deles mellom mor og far slik som vi selv ønsker synes jeg. Her gruer samboeren min seg til å gå hjemme i sine 12 uker med nr 2.

 

Haha, gruer han seg til å ta vare på sitt eget barn? Kan du spørre ham hvorfor i all verden han valgte å få et barn til når han tydeligvis ikke er så interessert i å ta ansvar for det?

 

og nei, ikke kom med det at "menn er ikke skapt/vant med å gå hjemme" og så videre. Gammeldagse og dumme unnskyldninger.

[Anonym bruker]

Jeg har også hatt 3 puppebarn men også en mann som ikke har likt babytiden i det hele tatt, han har nesten ikke tatt i barna når de var små. Men når de har vippe 2 år så har han vært superflink :-) Mine 3 barn har også hatt kolikk slik at det har blitt forferdelig mye på meg, men for meg så har det vært helt naturlig å ta den biten og det har gjor vondt langt inn i hjerterota når jeg har sett at han har prøvd å roe babyen ned men ikke klart det. Mulig jeg har voldsomt med morsfølelser. Jeg er nok en skikkelig gammeldags hønemor som elsker babytiden og da har det passet veldig godt at jeg fant en gammeldags mann som ville at mamma`n skulle være hjemme det første året og slippe å kjøre på jobb for en pupp. Han har ikke hatt en eneste pappaperm dag men er en super pappa når de har blitt større og jeg elsker babytiden. På papiret har han hatt pappaperm på alle barna men han har kost seg på jobb og jeg har vært hjemme og kost meg med barna :-)) Godt vi gamledagse finner hverandre :-) Nå får jeg sikkert masse pepper her av dere som ikke er som meg men jeg er så godt voksen så det bryr meg ikke bare jeg føler at vi har gjort det vi mener er best for barna våres :-)

 

Er han superpappa som ikke avlastet sin kjære når hun var sliten med 3 barn med kolikk fordi han "ikke liker babytiden"? Superpappa fordi han ikke har tatt i ungene det første året, og kun kom på banen når det begynte å bli morsomt? Greit at folk liker å være dørmatter, men jeg hadde ikke latt en mann "kose seg på jobb" og sove hver natt mens jeg var utslitt og så mannen med ljåen av mangel på søvn. Dette er ikke superpappa, men sirkuspappa - er kun med på ting som er artige, men ikke de som er slitsomt.

[Prinsessemor]

Nå er det 2,5 år mellom barna så selvsagt har han hjulpet til.

Han har tatt de størst mens jeg har tatt minste.

 

Jeg har passet på sove når minste har sovet og da har jo 2,5 åringen vært i barnehagen.

Eller sovet når mannen kom hjem.

 

Selvsagt har det vært tøft med kolikkbarn men enda tøffere for meg om jeg skulle hørt at babyen hadde grått seg helt bort bare for at pappa`n skulle ta han.

Jeg hadde aldri i verden fått sove da ihvertfall.

 

De første mnd. sov han i midte på magen min så bittelitt søvn ble det.

 

Jeg er nok godt over gjennomsnittet hønemor og har elsket hvert minutt jeg har vært sammen med babyene mine og jeg angrer ikke ett sek.

 

Selvsagt har jeg forsaket andre ting men det har det virkelig vært verdt :-)

 

Han har ikke vært super pappa når de har vært babyer det sier jeg ikke, men når de har blitt større så da har vi fokusert forskjellig.

 

Han har bestandig vært sånn så det visste jeg når vi traff hverandre :-)

 

Det har fungert veldig bra hjemme hos oss :-)

[Puppemamma]

Helt enig! permisjonsukene burde kunne deles mellom mor og far slik som vi selv ønsker synes jeg. Her gruer samboeren min seg til å gå hjemme i sine 12 uker med nr 2.

Haha, gruer han seg til å ta vare på sitt eget barn? Kan du spørre ham hvorfor i all verden han valgte å få et barn til når han tydeligvis ikke er så interessert i å ta ansvar for det? og nei, ikke kom med det at "menn er ikke skapt/vant med å gå hjemme" og så videre. Gammeldagse og dumme unnskyldninger.

 

Det handler ikke om at menn ikke er vant til å gå hjemme - de er vel like vant til det som oss.. Men for damene er det en del enklere og flere ting å være på med som trilleturer, barselsamlinger osv. Her kjente jeg mange av damene når jeg gikk hjemme, men når min kjære gikk hjemme sist passet det ikke med noen av de andre pappaenes permisjon og det var flere som ikke kjente andre som hadde permisjon samtidig.

[Gjest Lykkeliggift_]

Helt enig! permisjonsukene burde kunne deles mellom mor og far slik som vi selv ønsker synes jeg. Her gruer samboeren min seg til å gå hjemme i sine 12 uker med nr 2.

Haha, gruer han seg til å ta vare på sitt eget barn? Kan du spørre ham hvorfor i all verden han valgte å få et barn til når han tydeligvis ikke er så interessert i å ta ansvar for det? og nei, ikke kom med det at "menn er ikke skapt/vant med å gå hjemme" og så videre. Gammeldagse og dumme unnskyldninger.

Det handler ikke om at menn ikke er vant til å gå hjemme - de er vel like vant til det som oss.. Men for damene er det en del enklere og flere ting å være på med som trilleturer, barselsamlinger osv. Her kjente jeg mange av damene når jeg gikk hjemme, men når min kjære gikk hjemme sist passet det ikke med noen av de andre pappaenes permisjon og det var flere som ikke kjente andre som hadde permisjon samtidig.

 

Altså, man Må ikke bestandig ha med seg masse folk for å trille tur, leke med baby osv. Jeg synes det tar helt av med treff, barselgrupper, venninnegrupper osv. Mange sitter på kafe med venninner som har babyer på samme alder så å si hver dag i permisjon, men hva er vitsen? Permisjon er for å bli kjent med babyen og for å samle kreftene til å begynne i jobb etter at permisjon er slutt. Den er ikke for å legge babyen i vogna mens man sitter på cafe og skravler med venninner. Jeg hadde ingen venninner da jeg hadde babyer, men gikk trilleturer og fant på ting med barnet for det? Synes det er dårlig unnskyldning for å ikke ta pappaperm, at man ikke har masse andre menn å skravle med mens man er hjemme i permisjon.

[aanonym]

Jeg tenker at ordningen er slik den er først og fremst med tanke på barna,og ikke på foreldrene. Det er barna som nyter godt av å få sjansen til å knytte sterke bånd til begge foreldrene. Det er stor forskjell på en pappa man ser et par timer før leggetid o en som e rhjemme hele dagen over lengre tid.

 

Jeg tenker at dere foreldre ikke skal tenke så mye på hva dere liker og ikke og begynne å fokusere på barnet.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at ordningen er slik den er først og fremst med tanke på barna,og ikke på foreldrene. Det er barna som nyter godt av å få sjansen til å knytte sterke bånd til begge foreldrene. Det er stor forskjell på en pappa man ser et par timer før leggetid o en som e rhjemme hele dagen over lengre tid. Jeg tenker at dere foreldre ikke skal tenke så mye på hva dere liker og ikke og begynne å fokusere på barnet.

 

Signerer. Veldig få innlegg handler om at BARNET blir skadelidende fordi far er hjemme. De fleste damer "forstår" at mennene deres ikke vil være hjemme fordi de ikke "liker" det, "trives" med det osv. Ego, ego, ego hører jeg bare. Og kone/samboer som forsvarer denne ego. I min verden er det enkelt: vil du ikke ta vare på barnet i dets første leveår, bør du la være å få barn. Ser ut som mange menn tror at det å få barn er ensbetydende med å bare ta de morsomme delene i barnets liv. At en mann av en eller annen grunn ikke har MULIGHET til å ta pappaperm (les: ikke opptjent rett til pappaperm fordi mor ikke jobber, forresten helt på trynet releg synes jeg, eller andre grunner), er en helt annen ting. Her er det så å si kun snakk om menn som ikke GIDDER å være hjemme og som ikke synes at det er noe morsomt. Som om vi damer synes det er kjempeartig å gå hjemme med husarbeid, bæsjebleier, skriking, amming, gulping og søvnløse netter.

[msp84]

Jeg synes det er tragisk at regjeringen ikke har nok tillit til at norske familier klarer å ordne en permisjonsfordeling som er til det beste for barnet. Ingen familier er like, og vi har forskjellige ønsker og behov, og vi burde selv få lov til å bestemme dette.

Og dersom fedre blir NEKTET å være hjemme av mor, ja da har de sannelig andre problemer i forholdet tenker jeg........!

 

Det kan godt være en lov om at far har like mye rett til permisjon som mor iforhold til arbeidsgiver, men at familien får utdelt x-antall uker og disse fordeles som familien selv ser behov for.

 

Denne loven vi har nå passer jo kjempe fint for de pappene som ønsker å være hjemme i 12 uker (eller mer) og mammaene som vil fort tilbake i arbeidslivet. Men hva med de familiene hvor mor har lyst å være hjemme i 10 mnd og far syns det er greit å være i jobb?? greit av far også skal knyttes til barnet, men kjære vene, han er vel hjemme på ettermiddager og kvelder og både lørdag og søndag hele dagen? Man skulle jo tro man fikk knyttet seg til barnet da? Kan ikke si at jeg eller forholdet til min far ble skadet av at han var på jobb det første året av mitt liv??

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg synes det er tragisk at regjeringen ikke har nok tillit til at norske familier klarer å ordne en permisjonsfordeling som er til det beste for barnet. Ingen familier er like, og vi har forskjellige ønsker og behov, og vi burde selv få lov til å bestemme dette. Og dersom fedre blir NEKTET å være hjemme av mor, ja da har de sannelig andre problemer i forholdet tenker jeg........! Det kan godt være en lov om at far har like mye rett til permisjon som mor iforhold til arbeidsgiver, men at familien får utdelt x-antall uker og disse fordeles som familien selv ser behov for. Denne loven vi har nå passer jo kjempe fint for de pappene som ønsker å være hjemme i 12 uker (eller mer) og mammaene som vil fort tilbake i arbeidslivet. Men hva med de familiene hvor mor har lyst å være hjemme i 10 mnd og far syns det er greit å være i jobb?? greit av far også skal knyttes til barnet, men kjære vene, han er vel hjemme på ettermiddager og kvelder og både lørdag og søndag hele dagen? Man skulle jo tro man fikk knyttet seg til barnet da? Kan ikke si at jeg eller forholdet til min far ble skadet av at han var på jobb det første året av mitt liv??

 

Det er nettopp på grunn av det du sier. Fedre øNSKER IKKE å være hjemme, fordi de anser dette som "kjerringarbeid", og det blir da i mange familier at det FORVENTES at kvinnen er hjemme - hun har ikke et reelt valg. Pluss at det er illojalt mot arbeidsgiver at kun mødre skal være borte fra jobb 1 år per barn, og da blir kvinner selvfølgelig ikke attraktive på arbeidsmarkedet.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke denne motviljen mot å ta seg av egne barn? Det er klart at det ikke passer for alle å være hjemme i månedsvis, men det finnes jo alternativ til det. Når man bestemmer seg for å sette et lite liv til verden, må man også tenke over hva som skal til for å gi dette livet en best mulig start på livet - og det er ofte å få være hjemme med mamma eller pappa hvertfall til ettårs alderen... Og hva skal man gjøre hvis mamma heller ikke syns det er så stas å være hjemme? Sender barnet gradert i barnehage fra seks ukers alderen? Jeg klarer ikke å ha medlidenhet med de "stakkars" mennene som blir "tvunget" til å ta seg av egne barn! Det er en del av det å være foreldre, og det må man bare stille opp på!

 

Det handler vel mer om å "gå på veggen" og bli rastløs av å gå hjemme enn mangel på å ville ta seg av egne barn. Er en stor forskjell der! Og som HI skriver, koser han seg med barna, men han skulle ønske han var i jobb.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg skjønner ikke denne motviljen mot å ta seg av egne barn? Det er klart at det ikke passer for alle å være hjemme i månedsvis, men det finnes jo alternativ til det. Når man bestemmer seg for å sette et lite liv til verden, må man også tenke over hva som skal til for å gi dette livet en best mulig start på livet - og det er ofte å få være hjemme med mamma eller pappa hvertfall til ettårs alderen... Og hva skal man gjøre hvis mamma heller ikke syns det er så stas å være hjemme? Sender barnet gradert i barnehage fra seks ukers alderen? Jeg klarer ikke å ha medlidenhet med de "stakkars" mennene som blir "tvunget" til å ta seg av egne barn! Det er en del av det å være foreldre, og det må man bare stille opp på!

Det handler vel mer om å "gå på veggen" og bli rastløs av å gå hjemme enn mangel på å ville ta seg av egne barn. Er en stor forskjell der! Og som HI skriver, koser han seg med barna, men han skulle ønske han var i jobb.

 

Rart hvordan mange mener at kvinner automatisk må elske å gå hjemme, mens mannfolk går på veggen og Må jobbe.