Fedrekvoten ødelegger forholdet!

[Gjest UndrendeUllteppe]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

 

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

 

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem.

 

Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det enkelt, mannen min jobber i nordsjøen og jeg meldte flytting til min mor når jeg gikk ut i permisjon, ergo så det jo ut som jeg var blitt alenemor! Vi var ikke gift så det var jo forhåndsvis rimelig enkelt, gjorde meg ikke noe, jeg fikk god tid med barnet og pappaen også!:-)

[Anonym bruker]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

 

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

[Gjest Lykkeliggift_]

Jeg gjorde det enkelt, mannen min jobber i nordsjøen og jeg meldte flytting til min mor når jeg gikk ut i permisjon, ergo så det jo ut som jeg var blitt alenemor! Vi var ikke gift så det var jo forhåndsvis rimelig enkelt, gjorde meg ikke noe, jeg fikk god tid med barnet og pappaen også!:-)

 

Svindler heter det.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

 

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

 

Så fordi vi bor i Norge burde vi ikke kunne diskutere statlige ordninger?

 

Hvor skriver jeg om «vilikke»-holdning og Play station? Trenger du briller? Har du lest hva jeg har skrevet?

[soleia]

Tenkjer han overlever 3 mnd, på same måte som me mødre som ikkje trives så godt i permisjon overlever mange fleire mnd. Klarar ikkje å synes så frykteleg synd i han, faktisk. Eg synes argumenta med likestilling i arbeidslivet overveg argumenta om fedre som ikkje trives heime.

Men han høyres ut til å vere ein flott pappa, sjølv om han ikkje trives så godt med å gå heime

[Gjest Lykkeliggift_]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

Så fordi vi bor i Norge burde vi ikke kunne diskutere statlige ordninger? Hvor skriver jeg om «vilikke»-holdning og Play station? Trenger du briller? Har du lest hva jeg har skrevet?

 

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

[81-Mamma<3<3]

Fedrekvoten er basert på ideologi og ikke vitenskap.

 

De faglige rådene går ut på at mor bør være barnets hovedomsorgsperson det første leveåret. Det er uforenlig med fedrekvoten.

 

Den eneste som forsvarer fedrekvoten er litteraturviter og sjarlatan Jørgen Lorentzen. Alle fagfolk (leger og psykologer) advarer om at den er skadelig for barn. Ikke fører den til likestilling heller (noe som dessuten er et helt irrelevant, fødselspermisjon er der for barna, ikke foreldrene).

 

http://no.wikipedia....wiki/Fedrekvote

 

 

Medisinske perspektiver på fedrekvoten

 

Barnelege, professor Trond Markestad mener at «det kan være tryggere for barnet at mor fortsatt har hovedansvaret, både fordi foreldrene er enige om at hun mestrer oppgaven best, og fordi det kan være uheldig med endring de siste ukene før barnet begynner i barnehage». Markestad mener hensynet til barnet tilsier at foreldrene bør få bestemme hvordan foreldrepermisjonen fordeles.[7]

 

Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus, uttaler at «ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene». Fødselslege Gro Nylander mener økningene av fedrekvoten er absurd: «Midt oppe i selvtilfredsheten med fedrekvoten, er realiteten at en nybakt far er sikret tolv ukers permisjon etter fødsel, mens mor bare er sikret seks, ifølge loven. Hvordan i alle dager ble mannen hovedpersonen etter fødsel?».[8]

 

Psykologiske og biologiske perspektiver på fedrekvoten

 

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

 

Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av» som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».[9]

 

Kjønnsforskeres perspektiver på fedrekvoten

 

Litteraturviteren Jørgen Lorentzen og sosiologen øystein Gullvåg Holter har argumentert med at fedrekvoten er god familiepolitikk fordi den fører til «en omsorgsfull og tilstedeværende far».[10]

 

økonomiske perspektiver på fedrekvoten

 

Et forskningsprosjekt gjennomført av økonomene Sara Cools, Jon H. Fiva og Lars J. Kirkebøen ved Handelshøyskolen BI, Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo viste at fedrekvoten ikke har hatt noen likestillingseffekt.[11]

 

Studien konkluderer med at fedrekvoten

• fører til at kvinner jobber mindre
  
• ikke bidrar til likelønn
  
• ikke ser ut til å endre oppgavefordelingen i hjemmet
  
• ikke gir flere barn eller færre skilsmisser.
  

Utrolig bra svar liker når noen kan referere til gode kilder

[Gjest UndrendeUllteppe]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

Så fordi vi bor i Norge burde vi ikke kunne diskutere statlige ordninger? Hvor skriver jeg om «vilikke»-holdning og Play station? Trenger du briller? Har du lest hva jeg har skrevet?

 

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

 

Skjønner ikke poenget med å quote meg når dere diskuterer noe helt annet. Les innlegget mitt før dere svarer, jeg skriver ikke om late fedre som trenger et spark bak. Jeg prøver å ta opp en annen side ved saken, nemlig foreldre (av begge kjønn) som kanskje ikke egner seg som «aleneforelder». Jeg påstår ikke å ha noen svar, bare løfter en problemstilling få ønsker å sette fokus på.

[Anonym bruker]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

Så fordi vi bor i Norge burde vi ikke kunne diskutere statlige ordninger? Hvor skriver jeg om «vilikke»-holdning og Play station? Trenger du briller? Har du lest hva jeg har skrevet?

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

Skjønner ikke poenget med å quote meg når dere diskuterer noe helt annet. Les innlegget mitt før dere svarer, jeg skriver ikke om late fedre som trenger et spark bak. Jeg prøver å ta opp en annen side ved saken, nemlig foreldre (av begge kjønn) som kanskje ikke egner seg som «aleneforelder». Jeg påstår ikke å ha noen svar, bare løfter en problemstilling få ønsker å sette fokus på.

 

Det du refererer til er fedre som kaster ting i veggen mens ungen ser på og lignende - de egner seg ikke bare som aleneforeldre, men heller ikke som samværsforeldre. De bør ha samvær med tilsyn helt til de har lært å mestre sinnet sitt. Heldigvis er slike menn langt fra hovedregelen.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

Så fordi vi bor i Norge burde vi ikke kunne diskutere statlige ordninger? Hvor skriver jeg om «vilikke»-holdning og Play station? Trenger du briller? Har du lest hva jeg har skrevet?

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

Skjønner ikke poenget med å quote meg når dere diskuterer noe helt annet. Les innlegget mitt før dere svarer, jeg skriver ikke om late fedre som trenger et spark bak. Jeg prøver å ta opp en annen side ved saken, nemlig foreldre (av begge kjønn) som kanskje ikke egner seg som «aleneforelder». Jeg påstår ikke å ha noen svar, bare løfter en problemstilling få ønsker å sette fokus på.

 

Det du refererer til er fedre som kaster ting i veggen mens ungen ser på og lignende - de egner seg ikke bare som aleneforeldre, men heller ikke som samværsforeldre. De bør ha samvær med tilsyn helt til de har lært å mestre sinnet sitt. Heldigvis er slike menn langt fra hovedregelen.

 

Fedre OG mødre. Og selv om de fleste kanskje mener disse ikke burde være forelder engang, er det et ufravikelig faktum at mange barn i Norge vokser opp i slike hjem. Selv om det ikke er hovedregelen, burde det gå an å ta høyde for dette i en slik debatt.

[Anonym bruker]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

Så fordi vi bor i Norge burde vi ikke kunne diskutere statlige ordninger? Hvor skriver jeg om «vilikke»-holdning og Play station? Trenger du briller? Har du lest hva jeg har skrevet?

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

Skjønner ikke poenget med å quote meg når dere diskuterer noe helt annet. Les innlegget mitt før dere svarer, jeg skriver ikke om late fedre som trenger et spark bak. Jeg prøver å ta opp en annen side ved saken, nemlig foreldre (av begge kjønn) som kanskje ikke egner seg som «aleneforelder». Jeg påstår ikke å ha noen svar, bare løfter en problemstilling få ønsker å sette fokus på.

Det du refererer til er fedre som kaster ting i veggen mens ungen ser på og lignende - de egner seg ikke bare som aleneforeldre, men heller ikke som samværsforeldre. De bør ha samvær med tilsyn helt til de har lært å mestre sinnet sitt. Heldigvis er slike menn langt fra hovedregelen.

Fedre OG mødre. Og selv om de fleste kanskje mener disse ikke burde være forelder engang, er det et ufravikelig faktum at mange barn i Norge vokser opp i slike hjem. Selv om det ikke er hovedregelen, burde det gå an å ta høyde for dette i en slik debatt.

 

Så du mener at løsningen er at kvinnen er hjemme i hele permisjonen når hun får barn med en slik mann, istedet for å løpe fort som fy og kreve samvær under tilsyn?

[Anonym bruker]

Dere kan da la være å benytte ordningen, ingen som tvinger dere til å motta permisjonspenger fra staten. Veldig fint at våre skattepenger ikke går ti sjåvinistiske mannfolk som gjerne lager barn men ikke vil tilbringe tid med dem før de blir større og mer "spennende". Slik at kjerringa får det aller mest slitsomme arbeidet med nattevåk, mating og bleieskift annenhver time, kolikk og så videre.

 

Kaller du kvinner dårlige mødre om de tar ut lite perm, og vil tilbake i arbeid?

 

For ifølge deg er visst fedre "sjåvinistiske mannfolk" om de velger å ta ut lite perm.

 

Og det må da gå begge veier, det må jo være likt!

[Gjest Lykkeliggift_]

Dere kan da la være å benytte ordningen, ingen som tvinger dere til å motta permisjonspenger fra staten. Veldig fint at våre skattepenger ikke går ti sjåvinistiske mannfolk som gjerne lager barn men ikke vil tilbringe tid med dem før de blir større og mer "spennende". Slik at kjerringa får det aller mest slitsomme arbeidet med nattevåk, mating og bleieskift annenhver time, kolikk og så videre.

Kaller du kvinner dårlige mødre om de tar ut lite perm, og vil tilbake i arbeid? For ifølge deg er visst fedre "sjåvinistiske mannfolk" om de velger å ta ut lite perm. Og det må da gå begge veier, det må jo være likt!

 

De færreste mødre tar ut mindre enn 12 ukers perm da. Så ja, mannfolk som ikke vil ta permisjon i det hele tatt, eller begynner å syte og bli deprimert av å være hjemme med baby etter 3-4 uker bør gå inn i seg selv.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en Ytmodningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.

Vet ikke hvordan din økonomi er, men tviler på at 12 uker uten lønn er «enkelt og greit» i de fleste norske hjem. Jeg vet at vi har gode permisjonsordninger i Norge i forhold til f.eks. Polen, England og Italia. Men nå har det seg jo faktisk slik at jeg bor i Norge, , og kan ikke la forholdene i andre land styre hva jeg mener om norsk politikk. Da trenger vi jo ikke jobbe for forbedringer av eldreomsorgen eller skole heller, i forhold til resten av verden har vi lite å klage på..

Jepp, vi bor i Norge. Og staten norge setter vilkår for støtte den gir til sine innbyggere. Liker du ikke det, så finansierer du det selv. Hvis 12 uker uten lønn ikke er alternativ, blir far hjemme i 12 uker. Utrolig med voksne menn som har "vilikke"-mentalitet. Kanskje rive seg vekk fra play station og data og begynne å drive med virkelighet?

Så fordi vi bor i Norge burde vi ikke kunne diskutere statlige ordninger? Hvor skriver jeg om «vilikke»-holdning og Play station? Trenger du briller? Har du lest hva jeg har skrevet?

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

Skjønner ikke poenget med å quote meg når dere diskuterer noe helt annet. Les innlegget mitt før dere svarer, jeg skriver ikke om late fedre som trenger et spark bak. Jeg prøver å ta opp en annen side ved saken, nemlig foreldre (av begge kjønn) som kanskje ikke egner seg som «aleneforelder». Jeg påstår ikke å ha noen svar, bare løfter en problemstilling få ønsker å sette fokus på.

Det du refererer til er fedre som kaster ting i veggen mens ungen ser på og lignende - de egner seg ikke bare som aleneforeldre, men heller ikke som samværsforeldre. De bør ha samvær med tilsyn helt til de har lært å mestre sinnet sitt. Heldigvis er slike menn langt fra hovedregelen.

Fedre OG mødre. Og selv om de fleste kanskje mener disse ikke burde være forelder engang, er det et ufravikelig faktum at mange barn i Norge vokser opp i slike hjem. Selv om det ikke er hovedregelen, burde det gå an å ta høyde for dette i en slik debatt.

 

Så du mener at løsningen er at kvinnen er hjemme i hele permisjonen når hun får barn med en slik mann, istedet for å løpe fort som fy og kreve samvær under tilsyn?

 

Jeg mener at det finnes barn i Norge som har best av å være hjemme med bare mor eller far, eller begge samtidig, fordi den andre parten ikke egner seg bra nok til å ha ansvaret alene. Og at regler som skal gjelde og gagnealle, også burde ta høyde for at ikke alle er A4. Fordi livet ikke er slik. Hva med barn av alkoholikere? Dypt deprimerte? Man kan ikke feie et problem under matta ved å si at alle _burde_ kaste mannen eller dama ut, eller tra beina på nakken og løpe, for det er ikke slik verden fungerer. Men så lenge man bare blir møtt med bedreviterholdning og dørmattestempel, som jo er ganske vanlig her på Dib, kommer vi ingen vei. Det sitter menn og kvinner og barn der ute i ikke helt optimale familier, og de får det ikke det spøtt bedre av at man sier «kom deg vekk» når faktum er at de ikke kommer til å komme seg vekk. Hvorfor ikke jobbe for å gjøre forholdene bedre, i stedet for å formane og preke om livet i en ideell verden?

Endret 25. juni 2012 av UndrendeUllteppe

[Anonym bruker]

På tide SV-kvoten avskaffes!

[NurseBe]

Det er sikkert mange foreldre som hadde klart å fordele permisjonen seg i mellom på en god måte, men jeg kjenner flere familier hvor far ikke får en dag mer enn de ukene som er forbeholdt ham. Disse mødrene mener at de ukene som kan fordeles er deres fordi de har vært gravide i 9 mnd og har født og at de fortjener denne tiden hjemme. Tviler på at fedrene i disse familiene hadde fått en eneste dag hvis ikke fedrekvoten hadde eksistert.

[Anonym bruker]

 

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

 

Man kan ikke "bevisstgjøre" noen om noe som er en totalt udokumentert påstand som fagekspertisen avviser som bullshit. Far er IKKE en "like god" omsorgsperson for spedbarn. Punktum. Man kan ikke slenge ut påstander uten vitenskapelig dokumentasjon.

 

Foreldrepermisjon har INGENTING med forhold i arbeidslivet å gjøre, bare med hva som er bra for barn. Har man VALGT å få barn, må man gjøre sin plikt som foreldre.

[Anonym bruker]

Jeg leser at flere mener at menn som ikke gidder å være hjemme bør få slippe. Og da lurer jeg på, hvordan kan man forvente at staten betaler ut støtte når man ikke vil følge vilkårene som er satt for å få støtten? Man HAR allerede gått fra verre til bedre - ordningen er ment til å sparke late fedre i rævva, bevisstgjøre både fedre og mødre og arbeidsgivere at far er like god omsorgsperson som mor, og hindre at kvinner blir forbigått i arbeidslivet fordi de må være hjemme 1 år for hvert barn.

Man kan ikke "bevisstgjøre" noen om noe som er en totalt udokumentert påstand som fagekspertisen avviser som bullshit. Far er IKKE en "like god" omsorgsperson for spedbarn. Punktum. Man kan ikke slenge ut påstander uten vitenskapelig dokumentasjon. Foreldrepermisjon har INGENTING med forhold i arbeidslivet å gjøre, bare med hva som er bra for barn. Har man VALGT å få barn, må man gjøre sin plikt som foreldre.

 

Det faglige rådet fra Nasjonalt kompetansesenter for amming er at mor skal ha hovedomsorgen MINST de første 8 månedene. Det faglige rådet fra barneleger og barnepsykologer er at moren skal ha hovedomsorgen og at det er svært uheldig med skifte av omsorgsperson/utrygghet i det første leveåret.

 

Fedrekvoten er stalinistisk politikk og bare basert på ideologi og ikke vitenskap, og går på tvers av faglige råd om hva om er bra for barn. Fedrekvote-tilhengerne gir blaffen i barns helse og utsetter barn for skader.

[Anonym bruker]

Det er sikkert mange foreldre som hadde klart å fordele permisjonen seg i mellom på en god måte, men jeg kjenner flere familier hvor far ikke får en dag mer enn de ukene som er forbeholdt ham. Disse mødrene mener at de ukene som kan fordeles er deres fordi de har vært gravide i 9 mnd og har født og at de fortjener denne tiden hjemme. Tviler på at fedrene i disse familiene hadde fått en eneste dag hvis ikke fedrekvoten hadde eksistert.

 

Må noen ha det inn med teskje? Foreldrepermisjon er der for barna og moren som har født. Faren har ikke født noe barn. Et spedbarn har ikke noe behov for faren. Et spedbarn har behov for moren. Det er SKADELIG for spebarn om moren ikke er der. Foreldrepermisjon er der for moren og barna, ikke fedrene.

[Anonym bruker]

Jeg må si at jeg blir overrasket over hvor fordomsfulle og dømmende enkelte av dere er i svarene deres, bare fordi andre er av en annen oppfatning av dere.

 

Jeg forventet ikke at alle skulle være enig med meg. Det er delte meninger om dette emnet, og jeg hadde en mistanke om at det ville bli litt diskusjoner. Det er helt i orden med forskjellige meninger, diskusjoner blir fryktelig uinteressante dersom alle er skjønt enig.

 

Det jeg ikke forstår er hvorfor man må dømme fedrene som dårlige, sjåvinistiske, late og fraværende bare fordi de ikke passer inn i bildet av hva DERE anser for å være den perfekte pappa.

 

Jeg har aldri sagt at han ikke klarer å være hjemme. Det har han jo vært med alle barna våre, og han har klart det alldeles utmerket. Det jeg sier er at vår hverdag hadde vært bedre om vi kunne bestemme selv hvor mye han trengte å ta. Det er hverken vilikke-mentalitet eller playstation-mentalitet (hvor i all verden kom det fra egentlig?!). Det er bare et ønske vi har som familie, slik ville det vært om VI kunne bestemme liksom.

 

Det er mange ting som kommer med føringer. Vi har ingen problemer med å forholde oss til noen av dem. Skal man ikke kunne diskutere ting man er uenig i, selv om man retter seg etter de reglene som er?

 

Jeg er naturligvis også opptatt av likestilling, og er takknemlig for den kampen som har blitt gjort for å fremme kvinnesaken. Jeg er bare ikke enig i at fedrekvoten er den helt avgjørende faktoren, som er den eneste måten man kan kjempe for likelønn i arbeidslivet. Jeg tror det finnes andre løsninger som kanskje er vel så gode. Og det er det nok av eksperter som mener også, det er nemlig vanskelig å vise til forskning som viser at fedrekvoten har hatt så stor betydning for likelønn og likestilling i arbeidslivet. Jeg utfordrer dere gjerne til å finne noe.

 

Forøvrig så er jeg av den oppfatningen at det faktisk ER forskjell på kvinner og menn, og at det faktisk er helt i orden. Det betyr ikke at man skal ha mindre lønn som kvinne, eller bli diskriminert i arbeidslivet, for jeg tror alle er enig i at man i arbeidslivet kan gjøre en akkurat like god jobb i de aller fleste yrker. Likevel er det en biologisk forskjell, og man kan gjerne nekte så mye man vil, men den er der og den vil alltid finnes der.

 

Mine barn har vært skikkelige puppebarn, de nekter flaske (selv etter iherdige forsøk). Av samme grunn har de vært ganske mammadalter som spedbarn. De har trengt meg mest, det har ikke vært tvil om det. Pappa skifter bleie, bysser og koser, men han duger ikke til alt likevel. Det har barna våre bestemt. Men i det de bikker året, så blir de pappadalter av dimmensjoner. Tenk det, selv om det har vært ganske så avhengig av mor det første året, så er pappa den store helten når de blir større.

 

Skulle jeg tvunget babyen av puppen ved 6 mdr alder og bestemt at nå skulle pappa være hjemme? Hvem er det egentlig best for? Barnet? Overhode ikke!

 

HI

[Anonym bruker]

Eg synes argumenta med likestilling i arbeidslivet overveg argumenta om fedre som ikkje trives heime.

 

Er du helt kokt i hodet?

 

Likestilling i arbeidsliv eller "fedre som ikkje trives heime" er HELT IRRELEVANT.

 

Foreldrepermisjon handler om HVA SOM ER BRA FOR BARN, ingen ting annet.

 

Helt utrolig at folk som gir blaffen i barns grunnleggende behov uttaler seg og synser om dette.

[prins2010&prinsesse2012]

Hva med å ta gradert permisjon da? Ingen som krever at den skal være sammenhengende.. Her går vi 60-40 i permisjon i 4,5 mnd og gleder oss veldig til det begge to!

[Anonym bruker]

Jeg har bare lest HI, og selv om du har satt det på spissen, så mener du faktisk at man må forstå at mannen din blir sur og irritabel av å "bare" gå hjemme! Du mener i fullt alvor at en mann som har valgt å være med å sette barn til verden og som i tillegg er så heldig å bo i et land hvor vi får 10 mnd permisjon med full betaling for å passe barna våre, har LOV å sutre og lage mistrivsel i familien - for han Må være hjemme, stakkars mannen!

 

Du sier i en setning at han er en fantastisk far som leker og er sprudlende glad sammen med barna, mens i neste øyeblikk er han irritabel og grinete? Er det bare du som får gørra da? Og det finner du deg i? Fordi det ikke passer han å være hjemme???

 

Hva om det ikke hadde passet deg heller da? Hva skulle dere da gjort? Levert barna fra dere og hentet de når de ble store nok til å passe seg selv (jada, jeg kan også sette ting på spissen)?

 

Det provoserer meg at man faktisk sutrer over den fantastiske muligheten man har til å bruke HELE det første året kun til å bli kjent med det nye, lille vidunderet!

 

Jeg syns faktisk at dere burde skamme dere litt, begge to!

[Anonym bruker]

Skamme oss faktisk? Fordi vi har andre meninger enn deg? Jeg er tydelig på at vi er takknemlig og glad for den flotte permisjonsordningen. Det er vi begge to. Merkelig at så mange lar seg provosere av at vi gjerne vil gjøre ting på en litt annen måte enn dere. Dersom ingen av oss ønsket å gå hjemme med barna, så hadde vi faktisk ikke fått noen. Er dere bitter på at mannen deres ikke er så flink med barna deres eller? Siden dere blir så fryktelig provosert av andres ikke så helt uvanlige meninger. HI