Fedrekvoten ødelegger forholdet!

[81-Mamma<3<3]

Men hvorfor skal MANNEN bestemme alt? Hvor mye husarbeid han skal gjøre, hvor mye permisjon han skal ta osv? Er det ikke to stk i et forhold da?Det du sier at du vil ha system der mannen skal få lov til å ta permisjon hvis han VIL, mens kvinnen Må.

 

Er det det jeg sier?

 

Ikke sist jeg sjekket!

 

Jeg sier at jeg ønsker meg et system med større valgfrihet.

Der hver enkelt familie kan tilpasse permisjonsukene slik at det blir mest gunstig for deres familiesituasjon.

 

Det er hverken kvinnefiendtlig eller mannefiendtlig. Det er kun familievennlig!

 

Om mannen er hjemme alle ukene utenom noen ytterst få etter fødsel, eller om kvinnen tar alle er for meg revnende likegyldig, så lenge det var det aller beste for den aktuelle familien.

 

Jeg skjønner ikke at det er så vanskelig å forstå at dette ikke har noe med at MOR må få all permisjonen å gjøre, men at det som er best for den enkelte FAMILIE bør avgjøre.

 

HI

Veldig enig med deg hi! Klart menn og kvinner bør få like rettigheter i arbeidslivet! Og klart menn som vil være hjemme bør få det!

Men det bør løses på andre måter enn 12 uker pappaperm!

Om det er far eller mor som er hjemme med barnet spiller ingen rolle for meg! Men hver familie bør få velge ønsket løsning selv!

 

[Anonym bruker]

Enn hvis mor ikke ønsker å være i permisjon da? Er hun dårlig mor?

[81-Mamma<3<3]

Enn hvis mor ikke ønsker å være i permisjon da? Er hun dårlig mor?

Nei! Det er det som er poenget! Hver familie bør få velge selv! Hos noen kan det passe best at mor er hjemme, hos andre at far er hjemme, eller 50,50. Dette går ikke på kjønn, men personers ønske!

[Anonym bruker]

Enn hvis mor ikke ønsker å være i permisjon da? Er hun dårlig mor?

Nei! Det er det som er poenget! Hver familie bør få velge selv! Hos noen kan det passe best at mor er hjemme, hos andre at far er hjemme, eller 50,50. Dette går ikke på kjønn, men personers ønske!

 

Men svært mange menn tjener mer enn kvinner og mener da at kvinnen skal være hjemme. Og hvis ingen trives med å trø hjemme, trekker kvinnene som regel det korteste strået.

[Nyttårs barn]

Hvis det er slik at hver familie bør få bestemme selv, hvorfor er det nesten alltid mødrene som tar brorparten av permisjonen. Hvorfor sakker så mange kvinner akterut yrkesmessig etter at de får barn, og hvorfor jobber så mange deltid?

Nekter å tro at dette er den enkelte families ønske. Det er et mønster som vi alle påvirkes av.

Se bare på Marit Arnstad som ble minister igjen nylig. Når hun intervjues på NRK så brukes mesteparten av tiden på å redegjøre for hvordan sønnen hennes skal ha det når hun reiser til Oslo og han blir igjen.(han skulle bo hos tanten og onkelen sin i ukedagene)

Dette hadde ikke skjedd hvis det var en mann som var blitt minister, det er jeg nokså sikker på..

Vi er ikke så likestilte som vi tror desverre, derfor er det for enkelt å si at det dreier seg om personers ønsker.

[Anonym bruker]

Jeg begynte og ta helgevakter da snuppa var 8 måneder, holdt på og bli gal av og være hjemme, jobbet hver 2.helg og var en superfin mamma likevel! Jeg behøvde bare og komme meg ut bl.folk. Ble sykemeldt 3 måneder før fødsel pga komplikasjoner så det kan jo være derfor jeg gikk lei av og være hjemme så lenge.

 

Hadde bare 42 uker permisjon da med full lønn så sparte opp endel penger bare på og ta ut full permisjon ergo 52 uker med 80% lønn.

 

Var kjekt for meg og jentungen at jeg kom meg ut i jobb, jeg kom jo hjem 2 timer tidligere enn normalt siden jeg hadde ammefri. Ikke alle som passer og være hjemme med barna til de er 3 år før de begynner i bhg.

 

La nå folk ha valgfrihet!

[Anonym bruker]

Rart ikke sønnen til Marit Arnstad kan bo hos sin far Kjell Magne Bondevik, de har jo den luksuskåken på Kolbotn!:-)

[Anonym bruker]

Fedrekvoten er basert på ideologi og ikke vitenskap.

 

De faglige rådene går ut på at mor bør være barnets hovedomsorgsperson det første leveåret. Det er uforenlig med fedrekvoten.

 

Den eneste som forsvarer fedrekvoten er litteraturviter og sjarlatan Jørgen Lorentzen. Alle fagfolk (leger og psykologer) advarer om at den er skadelig for barn. Ikke fører den til likestilling heller (noe som dessuten er et helt irrelevant, fødselspermisjon er der for barna, ikke foreldrene).

 

http://no.wikipedia....wiki/Fedrekvote

 

 

Medisinske perspektiver på fedrekvoten

 

Barnelege, professor Trond Markestad mener at «det kan være tryggere for barnet at mor fortsatt har hovedansvaret, både fordi foreldrene er enige om at hun mestrer oppgaven best, og fordi det kan være uheldig med endring de siste ukene før barnet begynner i barnehage». Markestad mener hensynet til barnet tilsier at foreldrene bør få bestemme hvordan foreldrepermisjonen fordeles.[7]

 

Anne Bærug, leder for Nasjonalt kompetansesenter for amming ved Oslo universitetssykehus, uttaler at «ut fra et faglig synspunkt bør mor sikres retten til å være hjemme med barnet i minst åtte måneder etter fødsel, for å kunne fullamme i seks måneder, og gradvis introdusere annen mat de neste to månedene». Fødselslege Gro Nylander mener økningene av fedrekvoten er absurd: «Midt oppe i selvtilfredsheten med fedrekvoten, er realiteten at en nybakt far er sikret tolv ukers permisjon etter fødsel, mens mor bare er sikret seks, ifølge loven. Hvordan i alle dager ble mannen hovedpersonen etter fødsel?».[8]

 

Psykologiske og biologiske perspektiver på fedrekvoten

 

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

 

Psykolog Leif Edward Ottesen Kennair mener at fedrekvoten er uforsvarlig sett fra et psykologisk ståsted, og «vi må i det minste spørre oss hva det går på bekostning av, når vi lager et oppdragelsesmiljø som avviker fra det arten vår har utviklet seg til». Han mener fedrekvoten er «basert på ideologi, og i svært liten grad på kunnskap», og at den er «et sosialt eksperiment man ikke aner konsekvensene av» som kan påføre barn skader. Ottesen Kennair etterlyser fokus på «hva som er best for barna».[9]

 

Kjønnsforskeres perspektiver på fedrekvoten

 

Litteraturviteren Jørgen Lorentzen og sosiologen øystein Gullvåg Holter har argumentert med at fedrekvoten er god familiepolitikk fordi den fører til «en omsorgsfull og tilstedeværende far».[10]

 

økonomiske perspektiver på fedrekvoten

 

Et forskningsprosjekt gjennomført av økonomene Sara Cools, Jon H. Fiva og Lars J. Kirkebøen ved Handelshøyskolen BI, Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo viste at fedrekvoten ikke har hatt noen likestillingseffekt.[11]

 

Studien konkluderer med at fedrekvoten

• fører til at kvinner jobber mindre
  
• ikke bidrar til likelønn
  
• ikke ser ut til å endre oppgavefordelingen i hjemmet
  
• ikke gir flere barn eller færre skilsmisser.
  

[Anonym bruker]

Se bare på Marit Arnstad som ble minister igjen nylig. Når hun intervjues på NRK så brukes mesteparten av tiden på å redegjøre for hvordan sønnen hennes skal ha det når hun reiser til Oslo

 

Moren er viktigere for barnet. Dette har med biologi å gjøre.

 

Humanbiolog og forsker på human adferdsøkologi Terje Bongard uttaler at «kvinner er mer opptatt av barna sine enn menn. Sånn er vi selektert. Det har tatt mange hundre tusen år å utvikle følelseslivet vårt. Det går ikke an å skru det av med et politisk vedtak». I følge Bongard kan det få uante konsekvenser å ta permisjonen fra mor og gi til far.

 

http://no.wikipedia....wiki/Fedrekvote

[vaffeljernet <3]

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil bare minne om at staten gir oss 60 dager. Men disse må ikke tas ut som tolv uker i strekk. Fedre ,og mødre, kan velge å gradere permisjonen sin. Synes pappa, eller mamma, der er psykisk slitsomt å være hjemme i lange perioder, kan man gradere permisjonen og for eksempel jobbe tre dager/være hjemme to dager i uka. eller far kan være hjemme annenhver uke etc. Bare fantasien som setter grenser :-)

[Gjest sug lut]

Gudskjelov at jeg ikke skal ha flere unger.

[Alva♂️♂️♂️♀️]

Føler veldig med mannen din. Jeg har hatt det mye på samme måte som han når jeg har vært hjemme med barna. Elsker dem og anser meg selv som en god mamma. Har bysset, ammet, kost, sunget, trillet turer osv, men har vantrivdes veldig likevel. Ikke alle passer til å gå hjemme, men det gjør en ikke til en dårlig forelder av den grunn

[Anonym bruker]

Synes hele permisjonen burde kunne deles akkurat som foreldrene selv vil det. Ingen familier er like!!!

 

Selv elsker jeg å være hjemme med barna! Beste tiden i livet det! <3

[Mamma til go'jentene]

Jeg er helt enig med HI, mannen her i huset er en fantastisk far, tar sin del og vel så det av både barn, husarbeid og vedlikehold. Jeg har ingenting å klage på:-) Dessverre driver han et lite firma, og det å stenge dørene på jobb i tolv uker, eller to dager i uka over mange mnd går bare ikke. Da står han igjen uten kunder og uten inntekt etter endt perm. Vi trikser og mikser så godt vi kan, drøyer min perm så langt som mulig med ferier, og putter inn det vi kan av pappaperm her og der. Men alt i alt går barna våre, og hele familien vår glipp av mange uker med permisjon, som jeg kunne tatt ut uten problem. Jeg synes det er dumt at staten lager en A4 mal for fødselspermisjon, og fratar alle som faller utenfor malen muligheten til å få fullt utbytte av goder som er ment å være for alle. Til HI, kanskje bedre for mannen din å være hjemme hver fredag i et års tid, i stedet for å Være borte fra jobb så lenge sammenhengende? Det blir jo tidlig barnehage, men 80% plass det første året er jo fint for barnet:-)

 

Det er mange kvinner som er grundere. Hvordan klarer de å sjonglere jobb, fødsel og permisjon? Eller sette de flaske i gommene på den lille og overlater ham/henne til mannen fra 1-2 ukers alder? Man kan også miste kunder i løpet av den obligatoriske permisjonen på 6 uker, likevel tar så å si alle mødre den permisjonen. Jeg forstår IKKE hvorfor alt skal være så vanskelig og tungvindt for menn. Ta husarbeid, ta permisjon, bli med ungene på aktiviteter som ikke inkluderer fotball og så videre. Og de skal være "det sterke kjønn", syte syte syte? Jeg synes det er pyton å gå i permisjon. Og jeg valgte en løsning slik at jeg fullførte studie samtidig som jeg fikk barn. Skrev masteroppgaven min hjemme istedet for på bibliotek mens babyen sov, og tok babyen med på de 3 obligatoriske timene med veileder. Mange medstudenter hadde med babyer på forelesning. Hvorfor er det så vanskelig for menn da? Og hva tror de det vil si å være far? å ha sex, gå og være sur på dama i 9 måneder fordi hun blir stor, får plager og har mindre lyst på sex, være med på den svææært traumatiske opplevelsen en fødsel er, og så tar dama hele grovarbeidet det første året (så må hun også passe på å slanke seg igjen og se bra ut, ellers er han utro), og så komme inn som lekepappa og kosepappa når barnet blir større? Nice.

 

Skjønner ikke helt hvorfor du har svart meg her? Jeg sier ikke at det er enklere for kvinnelige gründere enn for mannlige. Jeg sier bare at med en mer fleksibel ordning ville hver familie kunne legge opp permisjonen slik det passer dem best. Slik det er i dag må man enten passe inn i standardmalen, eller gi avkall på tid med eget barn.

 

Flott at du klarte å sjonglere spedbarn og studier. Flaks for deg at du fikk en rolig og medgjørlig baby. Men det har vel strengt tatt lite med diskusjonen å gjøre. De fleste som blir foreldre er i jobb åtte timer om dagen, og veldig få har en jobb hvor de kan ta med baby på slep for å "slippe" å være hjemme og vie tid og oppmerksomhet til barnet sitt;-)

 

Hvis du ikke skjønner at dette har med saken å gjøre, har du faktisk ikke forstått saken! Vi kvinner får IKKE muligheten til å velge dersom ikke menn "tvinges" til å ta større ansvar i forhold til barn.

 

Jeg er en høyt utdannet kvinne innenfor et mannsdominert fagområde. Når arbeidsgiverne ser at det er like store "ulemper" knyttet til å ansette en kvinne som en mann stiller jeg, og fremtidens unge kvinner, mye sterkere i forhold til muligheter knyttet til jobb. Hvem ansetter en nygift 28 år gammel kvinne (ofte synonymt med tre permisjoner på rappen, sykedager osv...) hvis de istedet kan ansette en mann som tar en sykt-barn-dag i ny og ne, og that's it?

 

Det finnes heldigvis mange flinke kvinner som ikke slipper alt de har i hendene når de blir mor, de sørger for egen inntekt, egne pensjonspoeng og egen karriere. Og disse kvinnene pleier heller ikke å bruke diskusjonsforum til å spørre hvilke rettigheter de har til statlig støtte når de plutselig blir alenemødre, og de oppdager at det ikke var så gunstig å jobbe deltid som sykepleier likevel...

[Anonym bruker]

Jeg synes begge foreldre bør få samme tilbud om permisjon med lønn, så kan de selv velge hvor mye de vil ta ut.

[Mummi mamma]

Jg må si jeg skjønner ikke helt de som argumenterer med at om ikke far hadde hatt rettigheten på 12 uker, så er det koner eller sjefer der ute som nektet han perm... Aldri hørt om noen som nekter pappa perm før.

 

Må si meg fryktelig enig med HI her. Hver familie bør få finne ut av selv hvordan permisjonen fordeles.

 

Kvinner som tar ut lite perm er ikke dårlig mødre.

Menn som tar ut lite perm er ikke sjåvinister.

[Gjest Lykkeliggift_]

Jg må si jeg skjønner ikke helt de som argumenterer med at om ikke far hadde hatt rettigheten på 12 uker, så er det koner eller sjefer der ute som nektet han perm... Aldri hørt om noen som nekter pappa perm før. Må si meg fryktelig enig med HI her. Hver familie bør få finne ut av selv hvordan permisjonen fordeles. Kvinner som tar ut lite perm er ikke dårlig mødre. Menn som tar ut lite perm er ikke sjåvinister.

 

Bare fordi DU aldri har hørt om arbeidsgivere som presser faren til å droppe permisjon, betyr ikke at problemet ikke eksisterer. Både her på forumet og i nabolaget har jeg hørt om fedre som måtte kjempe en kamp om permisjon med sur arbeidsgiver som mente det var kjerringoppgave å være hjemme med baby, og at de tapte masse penger på at han benyttet seg av sin rett til permisjon.

[Gjest tilda med to små <3]

Slikt som dette er det verste tullet jeg hører. Fedre er da overhode ikke tvunget til å ta ut 12 uker sammenhengende permisjon.

 

De kan ta ut en dag i uka eller måneden over lang tid. De kan spe på med 4 uker ferie hvert år inntil barnet er 3 år eller de kan finne en annen løsning på de 12 ukene de BøR ofre for sitt barn iløpet av de første tre leveårene. Det skulle for de fleste oppegående foreldre ikke by på nevneverdige problemer.

 

Og ellers mener jeg at foreldre som savner jobben sin (staaaaakkars dem) eller synes det er såååååå fælt å bruke tid på barna de har satt til verden burde ta seg selv i nakken og innse at dette er ikke for at de skal ha det så himla festlig, men for at barnet skal ha omsorg av mor og far det første leveåret. Dem som er så egoistiske at de ikke ofrer 12 uker av arbeidslivet sitt for barnet sitt har jeg null sympati med!

[Anonym bruker]

som mor synes jeg også det var PYTON å være hjemme i lengre tid. Ble til slutt deprimert av det og gråt hver morgen da min mann skulle dra.

 

Så det er ikke bare menn som synes det er kjipt å gå hjemme. Men noen ganger må man.

[Gjest Husfrua]

Slapp av, slapp av.. Overskriften er satt veldig på spissen...

 

Min mann trives ikke hjemme i permisjon. Han elsker barna sine, han er flinke med dem og har et nært forhold til de alle sammen. Har har pliktoppfyllende tatt ut all fedrekvoten med alle sammen, men han liker det ikke. Han trives ikke hjemme på dagtid, han savner jobben, han blir rastløs og urolig, han blir lettere sur og irritert og føler seg lite nyttig.

 

Han føler at han tvinges til å være hjemme.

 

Joda, vi kunne valgt å la være å nytte disse ukene. Sendt barnet i barnehagen tidligere og vært fornøyd med det. Forstå meg rett, vi er takknemlig for den gode permisjonsordningen. Men ingen av oss ønsker å sende ungene i barnehagen tidligere enn nødvendig. Derfor tar han ut permisjon, alle ukene. Han steller barn, leker, mater og koser. Han gjør det og han er flink til det. Han liker bare ikke å være hjemme, han trives ikke med det. Om fedrekvoten skulle være stort lenger enn det den er i dag, så ville det gjerne gått på helsen løs. Jeg tror han ville blitt deprimert.

 

Flere vil påstå han må være en dårlig pappa. Vel, det er han ikke..

Når jeg kommer hjem fra jobb, så hører jeg barnelatter inne fra stua. Da ligger de på gulvet og leker, mens minstemann hyler av fryd. De har et herlig bånd.

 

Han kunne nok likt å være hjemme 3-4 uker. Få litt tid alene med barna, få tid til å savne jobben litt, kjenne litt på hvor heldig man er. Ukene utover dette ønsker han ikke å ta, men gjør det likevel. For barnets skyld.

Jeg kunne gjerne tatt over, men det får jeg ikke..

 

Betyr det egentlig noe for staten hvem av oss som er hjemme?

Koster det mer eller mindre?

 

Jeg forstår argumentene om likelønn og kvinners kamp i arbeidslivet. Jeg syns også dette er viktig. Men det er likevel en ting som er viktigere, og det er familiehverdagen. Den hadde jaggu vært mye bedre om vi fikk avgjøre disse tingene selv, styre permisjonen slik at den passet oss best. Det ville ikke blitt dyrere for staten, det ville kun blitt annerledes..

 

Min mann blir en enda bedre pappa av å få lov til å gå på jobb noen timer for dagen. Det er slik han vil ha det, og for meg er det helt i orden.. Han har ikke det samme nettverket hjemme på dagtid. Barseltreff og cafebesøk er slett ikke noe for ham. Dermed blir det ensformig, kjedelig og lite sosialt å være hjemme i 12 uker. Det blir for lenge...

 

Forventer samfunnet at alle pappaer er like?

 

Jeg er takknemlig for den flotte permisjonsordningen, men skulle ønske man hadde større valgfrihet. Ikke fordi jeg absolutt ønsker å ha all permisjonen selv, men fordi det hadde passet best for hele familien vår.

 

*hjertesukk*

 

AMEN!kunne ikke sagt det bedre sjøl!

[Anonym bruker]

Nei, samfunnet forventer ikke at alle pappaer er LIKE. Men det forventes i 2012 at menn også tar ansvar for barn de setter til verden, og ikke slenger det hele og fulle ansvaret for babytiden på sin partner.

[Gjest UndrendeUllteppe]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far.

 

Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

Endret 25. juni 2012 av UndrendeUllteppe

[Anonym bruker]

Slapp av, slapp av.. Overskriften er satt veldig på spissen... Min mann trives ikke hjemme i permisjon. Han elsker barna sine, han er flinke med dem og har et nært forhold til de alle sammen. Har har pliktoppfyllende tatt ut all fedrekvoten med alle sammen, men han liker det ikke. Han trives ikke hjemme på dagtid, han savner jobben, han blir rastløs og urolig, han blir lettere sur og irritert og føler seg lite nyttig. Han føler at han tvinges til å være hjemme. Joda, vi kunne valgt å la være å nytte disse ukene. Sendt barnet i barnehagen tidligere og vært fornøyd med det. Forstå meg rett, vi er takknemlig for den gode permisjonsordningen. Men ingen av oss ønsker å sende ungene i barnehagen tidligere enn nødvendig. Derfor tar han ut permisjon, alle ukene. Han steller barn, leker, mater og koser. Han gjør det og han er flink til det. Han liker bare ikke å være hjemme, han trives ikke med det. Om fedrekvoten skulle være stort lenger enn det den er i dag, så ville det gjerne gått på helsen løs. Jeg tror han ville blitt deprimert. Flere vil påstå han må være en dårlig pappa. Vel, det er han ikke.. Når jeg kommer hjem fra jobb, så hører jeg barnelatter inne fra stua. Da ligger de på gulvet og leker, mens minstemann hyler av fryd. De har et herlig bånd. Han kunne nok likt å være hjemme 3-4 uker. Få litt tid alene med barna, få tid til å savne jobben litt, kjenne litt på hvor heldig man er. Ukene utover dette ønsker han ikke å ta, men gjør det likevel. For barnets skyld. Jeg kunne gjerne tatt over, men det får jeg ikke.. Betyr det egentlig noe for staten hvem av oss som er hjemme? Koster det mer eller mindre? Jeg forstår argumentene om likelønn og kvinners kamp i arbeidslivet. Jeg syns også dette er viktig. Men det er likevel en ting som er viktigere, og det er familiehverdagen. Den hadde jaggu vært mye bedre om vi fikk avgjøre disse tingene selv, styre permisjonen slik at den passet oss best. Det ville ikke blitt dyrere for staten, det ville kun blitt annerledes.. Min mann blir en enda bedre pappa av å få lov til å gå på jobb noen timer for dagen. Det er slik han vil ha det, og for meg er det helt i orden.. Han har ikke det samme nettverket hjemme på dagtid. Barseltreff og cafebesøk er slett ikke noe for ham. Dermed blir det ensformig, kjedelig og lite sosialt å være hjemme i 12 uker. Det blir for lenge... Forventer samfunnet at alle pappaer er like? Jeg er takknemlig for den flotte permisjonsordningen, men skulle ønske man hadde større valgfrihet. Ikke fordi jeg absolutt ønsker å ha all permisjonen selv, men fordi det hadde passet best for hele familien vår. *hjertesukk*

 

Har ikke lest et eneste svar her, men mannen min er helt lik. Han er i tillegg selvstendig næringsdrivende og 12 uker hjemme ville kostet han mange kunder..

Vi har valgt å gjøre det sånn at både han og jeg har tatt tidskonto, da han han vært hjemme to dager i uken og jeg tre dager i uken over ganske mange måneder. Alle fornøyd

 

Så det er mulig å få det til uten at far går hjemme i 12 sammenhengende uker altså. Vet noen arbeidsgivere kvier seg for å la ansatte få ta tidskonto, men det har vi altså krav på med mindre arbeidsgiver kan dokumentere at det vil være til stor ulempe for bedriften, og det er det få som klarer.

[Anonym bruker]

Hadde det vært et valgfritt kvotesystem hadde mødrene skreke seg til de ukene som er til far:) med andre ord: fedrekvoten hadde blitt historie. Om fedrene ikke vil være hjemme med barna, så burde de heller ikke lage barn. Det hetes å skrive fra seg ansvar og legge mer over på mor. Selv har jeg en dugelig mann som vil ha mer enn 12 uker denne gangen! og det skal han få)

[Anonym bruker]

Husker dere hun som hadde en samboer som ropte og kastet ting i veggen når babyen var krevende på noe vis? Det kom mange gode råd om at dette nok var en modningsprosess som flere andre her hadde hørt om fra andre familier eller opplevd selv. Det var med andre ord ikke bare «kast ham ut»-svar...mon tro hvordan det føres å skulle overlate barnet sitt til en sånn far i tolv uker? Dere snakker kun om de som i utgangspunktet takler farsrollen bra, ikke om de som muligens ikke hadde egnet seg som alenefedre, men som likevel klarer å være en god far når mor har hovedansvaret. Livet er ikke alltid så enkelt, og jeg synes personlig man burde hatt mer råderett over permisjonsfordelingen, nettopp for barnas skyld, for barnas beste. Uansett om det gjelder mor eller far! Jeg vet selv om ei som definitivt burde latt brorparten av permisjonen gå til far. Det betyr likevel ikke at hun ikke kan være en god mor, med hjelp og støtte fra far. Samtidig ser jeg også at staten noen ganger må legge føringer for å få folk til å ta ansvar, men det burde kanskje ikke vært så innmari vanskelig å overføre permisjon til mor, som det er i dag. Skal barnet sendes i barnehage bare fordi staten og reglene er firkantet?

 

Som sagt, her i landet er det SVæRT gode permisjonsordninger. Er man ikke fornøyd, så kan man finansiere disse 12 ukene selv ved å ta permisjon uten lønn. Enkelte og greit.