Fedrekvoten ødelegger forholdet!

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med HI, mannen her i huset er en fantastisk far, tar sin del og vel så det av både barn, husarbeid og vedlikehold. Jeg har ingenting å klage på:-)

 

Dessverre driver han et lite firma, og det å stenge dørene på jobb i tolv uker, eller to dager i uka over mange mnd går bare ikke. Da står han igjen uten kunder og uten inntekt etter endt perm.

Vi trikser og mikser så godt vi kan, drøyer min perm så langt som mulig med ferier, og putter inn det vi kan av pappaperm her og der. Men alt i alt går barna våre, og hele familien vår glipp av mange uker med permisjon, som jeg kunne tatt ut uten problem.

 

Jeg synes det er dumt at staten lager en A4 mal for fødselspermisjon, og fratar alle som faller utenfor malen muligheten til å få fullt utbytte av goder som er ment å være for alle.

 

Til HI, kanskje bedre for mannen din å være hjemme hver fredag i et års tid, i stedet for å Være borte fra jobb så lenge sammenhengende? Det blir jo tidlig barnehage, men 80% plass det første året er jo fint for barnet:-)

[Gjest MMJ]

Er enig i at vi burde kunne velge selv.

 

Men jeg har en mann som helst ville hatt hele permisjonen her Men jeg SKAL ha 6 mnd + 5 ukers ferie, så får han resten. Jeg jobber heldigvis ikke mer enn 2 dager i uken + hver 3 helg... Er glad jeg har en mann som GLEDER seg til å være hjemme med de små her!

[Liv & Røre]

Og så lurer jeg på en ting hos hylekoret som mener mannen bør få slippe. Hvis KVINNEN ikke trives med å være hjemme med barnet da? Mer enn 2-3 uke? SKal hun få slippe, eller mener dere at damer har biologisk disposisjon for å¨elske nattevåk, såre pupper, lukt av bæsj og gulp overalt osv osv? Hva med barn som ikke tar flaske`? Der kvinnen ikke har noe valg? Svar på det...

 

Jeg kjenner faktisk flere kvinner som kun har tatt de første 6 ukene for så å gå tilbake til jobb eller studier. Ingen som har reagert på det.

[Anonym bruker]

Og så lurer jeg på en ting hos hylekoret som mener mannen bør få slippe. Hvis KVINNEN ikke trives med å være hjemme med barnet da? Mer enn 2-3 uke? SKal hun få slippe, eller mener dere at damer har biologisk disposisjon for å¨elske nattevåk, såre pupper, lukt av bæsj og gulp overalt osv osv? Hva med barn som ikke tar flaske`? Der kvinnen ikke har noe valg? Svar på det...

 

Jeg kjenner faktisk flere kvinner som kun har tatt de første 6 ukene for så å gå tilbake til jobb eller studier. Ingen som har reagert på det.

 

Kunne gjerne ønske jeg kunne det...har ikke hatt glede av permisjonen i det hele tatt...han utviklet en lite fødselsdepresjon men siden jeg er alene noe som ikke var planlagt slik så må jeg gå hjemme...

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med HI, mannen her i huset er en fantastisk far, tar sin del og vel så det av både barn, husarbeid og vedlikehold. Jeg har ingenting å klage på:-) Dessverre driver han et lite firma, og det å stenge dørene på jobb i tolv uker, eller to dager i uka over mange mnd går bare ikke. Da står han igjen uten kunder og uten inntekt etter endt perm. Vi trikser og mikser så godt vi kan, drøyer min perm så langt som mulig med ferier, og putter inn det vi kan av pappaperm her og der. Men alt i alt går barna våre, og hele familien vår glipp av mange uker med permisjon, som jeg kunne tatt ut uten problem. Jeg synes det er dumt at staten lager en A4 mal for fødselspermisjon, og fratar alle som faller utenfor malen muligheten til å få fullt utbytte av goder som er ment å være for alle. Til HI, kanskje bedre for mannen din å være hjemme hver fredag i et års tid, i stedet for å Være borte fra jobb så lenge sammenhengende? Det blir jo tidlig barnehage, men 80% plass det første året er jo fint for barnet:-)

 

Det er mange kvinner som er grundere. Hvordan klarer de å sjonglere jobb, fødsel og permisjon? Eller sette de flaske i gommene på den lille og overlater ham/henne til mannen fra 1-2 ukers alder? Man kan også miste kunder i løpet av den obligatoriske permisjonen på 6 uker, likevel tar så å si alle mødre den permisjonen. Jeg forstår IKKE hvorfor alt skal være så vanskelig og tungvindt for menn. Ta husarbeid, ta permisjon, bli med ungene på aktiviteter som ikke inkluderer fotball og så videre. Og de skal være "det sterke kjønn", syte syte syte? Jeg synes det er pyton å gå i permisjon. Og jeg valgte en løsning slik at jeg fullførte studie samtidig som jeg fikk barn. Skrev masteroppgaven min hjemme istedet for på bibliotek mens babyen sov, og tok babyen med på de 3 obligatoriske timene med veileder. Mange medstudenter hadde med babyer på forelesning. Hvorfor er det så vanskelig for menn da? Og hva tror de det vil si å være far? å ha sex, gå og være sur på dama i 9 måneder fordi hun blir stor, får plager og har mindre lyst på sex, være med på den svææært traumatiske opplevelsen en fødsel er, og så tar dama hele grovarbeidet det første året (så må hun også passe på å slanke seg igjen og se bra ut, ellers er han utro), og så komme inn som lekepappa og kosepappa når barnet blir større? Nice.

[Anonym bruker]

Det er ikke "stakkars mannen".

 

Og det er heller ingen som sier at kvinner MÅ elske Å gÅ hjemme.

 

Men hos oss er det jeg som nyter tiden i permisjon, mens han blir mer rastløs. For oss hadde det passet best Å fordele permisjonen litt annerledes.

 

Det handler ikke om motvilje til Å ta seg av egne barn, det handler om Å endre litt pÅ fordelingen. Tilpasse systemet.

 

Mulig jeg tar for lite hensyn til felleskapet i min logikk, nÅr jeg sier at det ikke gÅr utover noen andre om vi fordeler permisjonen slik vi selv ønsker. Pengene kommer med føringer, og vi retter oss etter disse, selv om vi skulle ønske det var annerledes..

 

Men dere skal vite at det ikke nødvendigvis er dere som sitter pÅ fasiten. Dersom høyre kommer til makten, sÅ skal dere bare se at vips, sÅ var hele fedrekvoten forsvunnet.

 

Jeg er FOR at pappaer skal være hjemme. Jeg blir GLAD nÅr jeg hører om pappaer som nyter permisjonstiden. Det gjør jeg nemlig selv, sÅ jeg vet akkurat hvordan det føles :-)

 

Jeg ser at bÅde far og barn har hatt godt av de første ukene hjemme i permisjon. De har kost seg sammen. Etter det sÅ er det barnet som har godt av det, mens pappan ikke akkurat koser seg sÅ veldig mye lenger. Men barnet er tross alt viktigst!

 

HI

[Anonym bruker]

En familie burde selv kunne velge hvordan de ønsker å fordele permisjonen slik det passer dem best. Det handler om VALGFRIHET, hvorfor skal regjeringen bestemme dette? Det kunne heller bli gitt noen goder til de familiene som velger at far skal ta tolv uker eller mer, f.eks skattelette eller noe annet som kunne "lokket" familiene til å VELGE det regjeringen ønsker.

[Anonym bruker]

Jo flere menn velger å ikke ta pemisjon, desto flere kvinner blir forbigått i arbeidslivet.

[Anonym bruker]

Men jeg velger faktisk ungene mine foran jobben og arbeidslivet.

Og så tar jeg den kampen når jeg kommer tilbake etter barnefødsler og permisjoner.. Og siden jeg er 100 % sikker på at jeg er bedre enn flere av mannfolkene på jobb, så vet jeg med sikkerhet at jeg tar igjen forspranget på ikke særlig lang tid.

 

Og ja, nå høres jeg sannsynligvis høy på pæra og blærete ut, men fader heller, det er sant og da kaller jeg en spade for en spade..

 

HI

[Gjest Lykke Fryd ♥]

Det er ikke "stakkars mannen". Og det er heller ingen som sier at kvinner MÅ elske Å gÅ hjemme. Men hos oss er det jeg som nyter tiden i permisjon, mens han blir mer rastløs. For oss hadde det passet best Å fordele permisjonen litt annerledes. Det handler ikke om motvilje til Å ta seg av egne barn, det handler om Å endre litt pÅ fordelingen. Tilpasse systemet. Mulig jeg tar for lite hensyn til felleskapet i min logikk, nÅr jeg sier at det ikke gÅr utover noen andre om vi fordeler permisjonen slik vi selv ønsker. Pengene kommer med føringer, og vi retter oss etter disse, selv om vi skulle ønske det var annerledes.. Men dere skal vite at det ikke nødvendigvis er dere som sitter pÅ fasiten. Dersom høyre kommer til makten, sÅ skal dere bare se at vips, sÅ var hele fedrekvoten forsvunnet. Jeg er FOR at pappaer skal være hjemme. Jeg blir GLAD nÅr jeg hører om pappaer som nyter permisjonstiden. Det gjør jeg nemlig selv, sÅ jeg vet akkurat hvordan det føles :-) Jeg ser at bÅde far og barn har hatt godt av de første ukene hjemme i permisjon. De har kost seg sammen. Etter det sÅ er det barnet som har godt av det, mens pappan ikke akkurat koser seg sÅ veldig mye lenger. Men barnet er tross alt viktigst! HI

 

Men tenk om din sønn, eller fremtidige sønn, fÅr barn og ikke har lovfestet rett til permisjon. Vil du ikke da finne det urettferdig om hans sjef eller hans kone nekter ham Å ta ut permisjon av fellespotten, eller det mange mødre kaller "min del", og tenk om din datter, eller fremtidige datter, blir forbigÅtt i jobb fordi hun er i fruktbar alder og ingen vil ansette henne pga. at hun sikkert vil bli gravid og ha lang permisjon.

 

Jeg respekterer dine meninger, men ikke glem at dette ogsÅ handler om vÅre barns fremtid. Deres rettigheter, deres likestilling (bÅde i hjemmet og i arbeidslivet) og om vÅre fremtidige barnebarn.

 

ønsker du virkelig at vÅre barn skal bli fratatt rettigheter som kan sikre dem bÅde hjemme og i arbeid? Som kan sikre tid med barna deres og som kan hindre diskriminering i yrkeslivet nettopp fordi kvinner og menn fÅr langt mer like rettigheter, ogsÅ pÅ hjemmebane.

[Anonym bruker]

En familie burde selv kunne velge hvordan de ønsker å fordele permisjonen slik det passer dem best. Det handler om VALGFRIHET, hvorfor skal regjeringen bestemme dette? Det kunne heller bli gitt noen goder til de familiene som velger at far skal ta tolv uker eller mer, f.eks skattelette eller noe annet som kunne "lokket" familiene til å VELGE det regjeringen ønsker.

 

Det er fordi staten utbetaler støtte. I andre europeiske land utbetales støtte kun i 6-12 uker etter fødsel. I Norge kan man få dekket ett år. Alle ytelser, som dagpenger, permisjonspenger, sykepenger og lignende, har noen vilkår knyttet til ytelsene. Du kan for eksempel ikke velge å jobbe og samtidig motta sykepenger. Man kan ikke leve sammen med barnefar og motta overgangsstønad. Man kan ikke nekte å gå på kurs og tiltak, uansett hvor dumme man synes de er, og samtidig motta dagpenger. På samme måte kan man ikke motta permisjonspenger hvis man ikke oppfyller kravene for å få det. Det er FULLT mulig at mor er hjemme i 1 år, men da må man spare på forhånd og finansiere denne løsninga selv.

[Anonym bruker]

Men jeg velger faktisk ungene mine foran jobben og arbeidslivet. Og så tar jeg den kampen når jeg kommer tilbake etter barnefødsler og permisjoner.. Og siden jeg er 100 % sikker på at jeg er bedre enn flere av mannfolkene på jobb, så vet jeg med sikkerhet at jeg tar igjen forspranget på ikke særlig lang tid. Og ja, nå høres jeg sannsynligvis høy på pæra og blærete ut, men fader heller, det er sant og da kaller jeg en spade for en spade.. HI

 

Bare fordi DU ikke er så interessert i det du driver med, betyr ikke at andre tenker på samme måte. For MEG er det viktig at mine barn ser at kvinne kan lykkes i arbedslivet til tross for at de velger å få barn. Og ja, du høres blærete ut. Du har ikke lest om alle saker for fagforbund der kvinner fikk helt andre oppgaver etter endt permisjon, ikke ble forfremmet og ikke ble ansatt til tross for kvalifikasjone? Anbefaler at du leser det jeg.

[Anonym bruker]

Hvorfor tror så mange at pappaer som ikke trives med å gå hjemme i 12 uker, ikke bidrar og kun er kosepappaer som bare er med på det som er gøy og kjekt og ikke tar del i de tøffe delene av småbarnslivet?

 

Slik er det hvertfall ikke her, så da er dere på bærtur..

 

Skifter dere kun bleier på dagtid? Er ikke barna deres hjemme etter klokken 15? Skal de ikke bades? Legges? Mates etter kl 15? Jobber mennene deres på natta? Bidrar de ikke på natta når de jobber?

 

Her er ettermiddagen mer slitsom enn formiddagen. Og da er mannen hjemme, så godt som hver eneste dag. Om vi har tøffe netter, så er de stort sett tøff for begge, man bytter jo på.

 

HI

[Anonym bruker]

Her på forumet skriver de fleste at det er den som er hjemme i permisjon som ska ta nattevåk og gjøre husarbeid. I 90% av tilfeller er det slik. Og kvinner skrive at andre kvinner ikke kan forvente at mannen gjør noe husarbeid eller tar natta når de jobber. Det er arbeid til den som er i permisjon.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med HI, mannen her i huset er en fantastisk far, tar sin del og vel så det av både barn, husarbeid og vedlikehold. Jeg har ingenting å klage på:-) Dessverre driver han et lite firma, og det å stenge dørene på jobb i tolv uker, eller to dager i uka over mange mnd går bare ikke. Da står han igjen uten kunder og uten inntekt etter endt perm. Vi trikser og mikser så godt vi kan, drøyer min perm så langt som mulig med ferier, og putter inn det vi kan av pappaperm her og der. Men alt i alt går barna våre, og hele familien vår glipp av mange uker med permisjon, som jeg kunne tatt ut uten problem. Jeg synes det er dumt at staten lager en A4 mal for fødselspermisjon, og fratar alle som faller utenfor malen muligheten til å få fullt utbytte av goder som er ment å være for alle. Til HI, kanskje bedre for mannen din å være hjemme hver fredag i et års tid, i stedet for å Være borte fra jobb så lenge sammenhengende? Det blir jo tidlig barnehage, men 80% plass det første året er jo fint for barnet:-)

 

Det er mange kvinner som er grundere. Hvordan klarer de å sjonglere jobb, fødsel og permisjon? Eller sette de flaske i gommene på den lille og overlater ham/henne til mannen fra 1-2 ukers alder? Man kan også miste kunder i løpet av den obligatoriske permisjonen på 6 uker, likevel tar så å si alle mødre den permisjonen. Jeg forstår IKKE hvorfor alt skal være så vanskelig og tungvindt for menn. Ta husarbeid, ta permisjon, bli med ungene på aktiviteter som ikke inkluderer fotball og så videre. Og de skal være "det sterke kjønn", syte syte syte? Jeg synes det er pyton å gå i permisjon. Og jeg valgte en løsning slik at jeg fullførte studie samtidig som jeg fikk barn. Skrev masteroppgaven min hjemme istedet for på bibliotek mens babyen sov, og tok babyen med på de 3 obligatoriske timene med veileder. Mange medstudenter hadde med babyer på forelesning. Hvorfor er det så vanskelig for menn da? Og hva tror de det vil si å være far? å ha sex, gå og være sur på dama i 9 måneder fordi hun blir stor, får plager og har mindre lyst på sex, være med på den svææært traumatiske opplevelsen en fødsel er, og så tar dama hele grovarbeidet det første året (så må hun også passe på å slanke seg igjen og se bra ut, ellers er han utro), og så komme inn som lekepappa og kosepappa når barnet blir større? Nice.

 

Skjønner ikke helt hvorfor du har svart meg her? Jeg sier ikke at det er enklere for kvinnelige gründere enn for mannlige. Jeg sier bare at med en mer fleksibel ordning ville hver familie kunne legge opp permisjonen slik det passer dem best. Slik det er i dag må man enten passe inn i standardmalen, eller gi avkall på tid med eget barn.

 

Flott at du klarte å sjonglere spedbarn og studier. Flaks for deg at du fikk en rolig og medgjørlig baby. Men det har vel strengt tatt lite med diskusjonen å gjøre. De fleste som blir foreldre er i jobb åtte timer om dagen, og veldig få har en jobb hvor de kan ta med baby på slep for å "slippe" å være hjemme og vie tid og oppmerksomhet til barnet sitt;-)

[Anonym bruker]

Det står ingen steder at jeg hadde snill og medgjørlig baby. Babyen hadde kolikk og skrek til kl 3 om natta. Men man klarer det man klarer. Jeg synes også det er forskjell på menn som er i vanskelig situasjon, og menn som ikke vil ha permisjon fordi det er kjedelig.

[Anonym bruker]

Men jeg velger faktisk ungene mine foran jobben og arbeidslivet. Og så tar jeg den kampen når jeg kommer tilbake etter barnefødsler og permisjoner.. Og siden jeg er 100 % sikker på at jeg er bedre enn flere av mannfolkene på jobb, så vet jeg med sikkerhet at jeg tar igjen forspranget på ikke særlig lang tid. Og ja, nå høres jeg sannsynligvis høy på pæra og blærete ut, men fader heller, det er sant og da kaller jeg en spade for en spade.. HI

Bare fordi DU ikke er så interessert i det du driver med, betyr ikke at andre tenker på samme måte. For MEG er det viktig at mine barn ser at kvinne kan lykkes i arbedslivet til tross for at de velger å få barn. Og ja, du høres blærete ut. Du har ikke lest om alle saker for fagforbund der kvinner fikk helt andre oppgaver etter endt permisjon, ikke ble forfremmet og ikke ble ansatt til tross for kvalifikasjone? Anbefaler at du leser det jeg.

 

Hvordan tolket du det dit hen at jeg ikke er interessert i det jeg driver med? Det er jeg nemlig, og jeg er god til det også. Mine barn er vitne til en mor som definitivt lykkes i arbeidslivet, med en god utdannelse, en karriere på full fart oppover (til tross for flere barnefødsler!) og god lønn. Jeg har hatt 1 år permisjon med alle barna, og pappaen har tatt ut den fedrekvoten som var påkrevd med alle barna.

 

Det må uten tvil tas fatt i de useriøse bedriftene som diskriminerer gravide eller kvinner i fruktbar alder. Det er ikke akseptabelt overhode! Men vi er bare ikke helt enig om metoden for å få det til. Og det må være greit, må det ikke? Eller sitter du på fasiten?

 

Jeg har over middels arbeidsmoral, og gav tydelig uttrykk for at jeg var redd for å skuffe lederen min når jeg sa at jeg skulle være hjemme 1 år, for familie er viktigst. "1 år av en hele din kariere er ingen ting" fikk jeg til svar.

 

Ja, jeg er heldig og jobber hos en seriøs aktør i arbeidslivet. Alle burde være like heldig og forhåpentligvis er vi på vei i den retningen. Uavhengig av lengden på den påkrevde fedrekvoten.

 

Jeg har aldri sagt og aldri ment at fedre ikke skal ha rett til permisjon. Dersom mannen min ønsket alle disse 10-12 ukene, så skulle han fått de med glede! Det må selvfølgelig være en lovfestet rett for alle fedre at man kan ta ut så mye permisjon man bare vil av fellespotten. Og da kan arbeidsgiver nekte til han blir blå, det hjelper ikke, lovfestet rett er lovrestet rett!

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal MANNEN bestemme alt? Hvor mye husarbeid han skal gjøre, hvor mye permisjon han skal ta osv? Er det ikke to stk i et forhold da?Det du sier at du vil ha system der mannen skal få lov til å ta permisjon hvis han VIL, mens kvinnen Må.

[Anonym bruker]

Her på forumet skriver de fleste at det er den som er hjemme i permisjon som ska ta nattevåk og gjøre husarbeid. I 90% av tilfeller er det slik. Og kvinner skrive at andre kvinner ikke kan forvente at mannen gjør noe husarbeid eller tar natta når de jobber. Det er arbeid til den som er i permisjon.

 

Så det du mener er at man drar alle over en kam, på bakgrunn av noe som blir skrevet på et noe snevert foreldreforum på internett?

 

Det forklarer jo en hel del...

 

La meg si det en gang for alle: DIB er ikke normen for den virkelige verden!

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har snakket med flere kvinner i permisjon, som er av samme oppfatning. Folk som er på DiB ER virkelige persjoner, bortsett fra de få som trolle.

[Anonym bruker]

Men hvorfor skal MANNEN bestemme alt? Hvor mye husarbeid han skal gjøre, hvor mye permisjon han skal ta osv? Er det ikke to stk i et forhold da?Det du sier at du vil ha system der mannen skal få lov til å ta permisjon hvis han VIL, mens kvinnen Må.

 

Er det det jeg sier?

 

Ikke sist jeg sjekket!

 

Jeg sier at jeg ønsker meg et system med større valgfrihet.

Der hver enkelt familie kan tilpasse permisjonsukene slik at det blir mest gunstig for deres familiesituasjon.

 

Det er hverken kvinnefiendtlig eller mannefiendtlig. Det er kun familievennlig!

 

Om mannen er hjemme alle ukene utenom noen ytterst få etter fødsel, eller om kvinnen tar alle er for meg revnende likegyldig, så lenge det var det aller beste for den aktuelle familien.

 

Jeg skjønner ikke at det er så vanskelig å forstå at dette ikke har noe med at MOR må få all permisjonen å gjøre, men at det som er best for den enkelte FAMILIE bør avgjøre.

 

HI

[Gjest Lykkeliggift_]

Men det blir ingen valgfrihet så lenge det finnes forhold der mannen bestemmer, der det er oppfatning at mannens jobb e viktigere, der mannen kan si at han ikke gidder å være hjemme fordi det er kjedelig, selv om hun ikke vil ta hele permisjonen. Der mannens arbeidsgiver nekter mannen å ta permisjon, og han gir etter.

[Anonym bruker]

Jo flere menn velger å ikke ta pemisjon, desto flere kvinner blir forbigått i arbeidslivet.

 

 

Nemlig!

[Anonym bruker]

Men du HI, dersom du mener at ordningen ødelegger forholdet deres kan dere jo bare gå fra hverandre og velge 50-50 når mannen føler for det?

 

Må jo være vinn-vinn for alle parter?

[Nyttårs barn]

Tror ikke ting er så enkelt som at dette er en privatsak som familien bestemmer best selv. Vi ser jo at fedrekvoten fører til at flere og flere pappaer er hjemme med små barn, knytter seg til barna sine tidlig og blir mer likestilt med mor. Slik var det ikke for bare få år siden.

Når det gjelder dette med trivsel, så har vel pappaen like store muligheter som mor til å få en verdifull permisjonstid. Skjønner at mulighetene til å delta i barselgrupper er mindre, men tror mange finner andre muligeter til å få en fin hverdag hjemme.

Argumentet om at de som driver for seg selv sliter blir for enkelt etter mitt skjønn. Hva med damer som har startet opp noe. Selv er jeg frilanser og det er ikke i min interesse jobbmessig å være borte i 7,8 måneder men jeg gjør det jo allikevel. Fordi jeg tross alt har satt et barn til verden. Synes det er veldig rart at det er så mye vanskeligere for en mann å være borte fra arbeidplassen sin? Dette er jo også noe av grunnen til at vi finner såvidt få unge kvinner som driver egen "business".

Det er et mønster her som staten forsøker å demme litt opp for, kvinner tar mer ansvar for barn(ja slik er det hos oss også), de tjener mindre, eier mindre og gjør i mindre grad karriere.

Dette henger selvfølgelig sammen med at de fleste kvinner setter hensynet til barna foran seg selv i noe år.

Slik kan en lovfestet fedrekvote i noen grad bidra til å jevne ut dette. Allikevel er det oftest slik at kvinnene tar alle de andre ukene, det gjør vi også.

Tror at en mer likedeling av barnepass og husarbeid fører til mindre skillsmisser i småbarnsfamilier, dette er en av hovedutfordringene for unge par.

Og tenk hva en skillsmisse egentlig koster av traumer, advokatutgifter, barn som sliter, foreldre som er sykemeldte tar lykkepiller og you name it.