Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #76 Skrevet 10. desember 2011 Hvordan har natten din vært? Jeg skrev ett stykke opp i tråden og har tenkt på deg!
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #77 Skrevet 10. desember 2011 Natten har vært fæl. Har ikke sovet noe særlig, men holdt hverandre hardt. IDag får resten vite det, blir hardt, men samtidig godt å fortalt det til mamma. Skal kjøpe diverse ting, så jeg får startet å lage minner. Det er viktig. Takk for flott, godt og koselig svar vålerenga.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #78 Skrevet 10. desember 2011 Uff, jeg skjønner at dere har sovet dårlig! Ønsker deg lykke til med å fortelle de andre det. Det blir nok ufattelig tungt, men det kan også bli godt å få det ut så det er fler til å støtte dere i tiden fremover! Sender deg masse varme klemmer, hilsen anonym 09.46
Storebror & Lillebror Skrevet 10. desember 2011 #79 Skrevet 10. desember 2011 Håper du har mange gode mennesker rundt deg, som vil støtte og ta vare på deg og familien din. Jeg er så utrolig lei meg for deg!
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #80 Skrevet 10. desember 2011 Jeg er en kyniker, og tror ikke på anonyme klynkehistorier på nettet, dessverre. Det har vist seg at til og med ikke-anonyme bloggere har løyet om kreft og det som verre er, og jeg forstår ikke de som begynner å hulke over anonyme såkalte døende kreftsyke. Her er to eksempler: http://mm86.blogg.no/1301567558_ly_om_kreft.html http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=512710
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #81 Skrevet 10. desember 2011 Har ikke lest alt av svar for jeg bare gråter med deg kjære Hi. Så utrolig trist dette var. Finner ikke ord. Må bare fortelle om pappaen min. Han hadde kreft med spredning. Han hadde liten tid igjen. Han levde mye lenger enn han egentlig skulle. Vi har ei langt uti familien som er spesialist på kreft. Hun sa det var helt utrolig at han levde så lenge som han gjorde. Jeg og mange med meg tror grunnen var at han sluttet helt med sukker, drakk nonijuice (ikke fra helsekost) og spiste på aprikoskjærnefrø (bestilt på ebay) Legene i USA har ikke lov å foreslå vitamin B 17, for de kan rett og slett miste lisensen. Og det er jo fordi det funker. Helt sykt spør du meg. Legger ut en link til deg: http://www.varsleren.com/glainfo.htm Nå har broren min fått magekreft og han spiser mye mindr sukker, drikker ett melkeglass med noni og spiser ca 15 aprikoskjærnefrø om dagen. Han har det veldig bra nå, og er i storform. Vi trodde han skulle dø for over 1 år siden og det trodde han også. Så prøv iallefall dette, hvis ikke du gjør det allerede... DU SKAL IKKE DØ. Si det til deg selv i speilet hver dag, og TRO på det. Ikke gi opp kjære deg. Sender deg masse klemmer og har tro på at du får feire enda en jul. Jeg ber for deg og dine.
SmellyCat Skrevet 10. desember 2011 #82 Skrevet 10. desember 2011 Herlighet, dette er mitt absolutte mareritt, å dø fra barna. Har lite fornuftig å si. Sender varme klemmer og gode tanker.
SmellyCat Skrevet 10. desember 2011 #83 Skrevet 10. desember 2011 Forøvrig synes jeg ikke det gjør NOE at du skriver her inne. Kan sette mye småproblemer i perspektiv for flere...håper du får en fantastisk jul, med familien din. Klem
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #84 Skrevet 10. desember 2011 Men kjære vene deg da. Alle er jo ikkje like og kva veit du om ho anonyme her ? 12:48 Kvalmt av deg. Det finnes folk som ikkje er slik som du legger det ut.
Gjest Klaraklar Skrevet 10. desember 2011 #85 Skrevet 10. desember 2011 Jeg sitter her og gråter, og føler med deg, mannen din og familien din. Jeg var i en minnestund i går, til en slektning som i oppveksten min var mitt store forbilde og idol. Hun avviste meg i tenårene, og jeg har sørget siden. Forrige uke døde hun brått, og hun etterlater seg en mann hun nylig giftet seg med, og et horribelt testamentet. Hun krevde at det ikke skal settes opp noen minnestein, og alle tingene hennes skal brennes og ødelegges, og hun vil ikke at noen skal få noen minner. Jeg har sørget i flere år, men har hatt et håp om at vi en gang kan bli venner igjen, men nå sørger jeg fordi vi ikke en gang skal få lov til å ha noe å minnes henne ved. Mannen føler han må følge hennes siste ønsker, som hun skrev ned uten å vite at hun skulle dø så brått og så ung. Men han klarte ikke å la være å invitere til minnestund, og det er vi glad for at han gjorde. Du virker som en varm og ekte person som frarøves tid med dine kjære altfor tidlig. Og det virker som om du vet at du må la dine kjære få lov til å ha minner, og at du ønsker å gi dem det! Jeg gråter for deg, og håper dere får en fin tid sammen den tiden du har igjen.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #86 Skrevet 10. desember 2011 føler veldig med deg HI klarer ikke helt å fatte hvordan det må være.. bare tanken gjør meg så utrolig trist. håper dere gjør det beste ut av tiden fremover og at du har et støtteaparat rundt deg når du vil trenge det. har du fått snakket med venner og familie enda? du har min dypeste medfølelse. og lykke til. krysser alt som krysses kan for at det skal gå bra..
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #87 Skrevet 10. desember 2011 Det er alltid håp:-) På den ene eller andre måten.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #88 Skrevet 10. desember 2011 Hi, jeg har tenkt på deg i hele natt, og det eneste jeg har tenkt på, er hvor urettferdig livet er! Ingen ønsker å vite at man skal dø om noen måneder/år. Ingen vil vite at sin kjære skal dø i fra, så alt for tidlig! Jeg blir helt nummen av å høre om slikt, og jeg føler med deg. Ordene som kommer fra meg, blir ikke å hjelpe noen, men jeg føler fremdeles at jeg har lyst til å fortelle deg hvor mye jeg føler sorgen for deg. Det er nå man virkelig setter i perspektiv, at man må leve hver dag, som om det er ens siste:-(
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #89 Skrevet 10. desember 2011 Et ordtak jeg synes egentlig er bedre, som hjelper meg å bli et bedre menneske, er: Lev livet som om du skulle leve evig. Jeg blir stresset av ordtaket til 16.27. Jeg vil heller planlegge mine forhold til mine nærmeste slik at vi ville ha kommet til å like hverandre for evig tid.
Gjest Klaraklar Skrevet 10. desember 2011 #90 Skrevet 10. desember 2011 Ikke meningen å være anonym. Håper forøvrig du har fått snakket med familien din i dag, HI. Hilsen meg, 16.34
♥Nemi♥ Skrevet 10. desember 2011 #91 Skrevet 10. desember 2011 Jeg er 16:27 og jeg er faktisk helt enig med deg angående det ordtaket! Ditt ordtak har jeg faktisk aldri hørt, men det var mye bedre:)
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #92 Skrevet 10. desember 2011 Ille at en over her ikke har tro, eller sammenligner. Men jeg sitter ikke og ljuger om dette. Det er lavmål.... Og hva tjener jeg på å ljuge om det? Da er det fortalt. Mamma brøt helt sammen, men dog ikke foran barna. Barna gråt masse, men de gråt vel kanskje mest pga de så hvor triste vi var. Iallfall de to "minste". Vi må bare ta vare på hverandre nå. Takk for alle råd og støtte. Har ikke krefter til å sitte på dataen mer ikveld, men skal prøve å komme sterkere tilbake imorgen... Takk for alt. Dere er fantastiske
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #93 Skrevet 10. desember 2011 Det overrasker meg at du poster så hyppig.. Jeg forstår at du har behov for å få det ut et sted, og jeg vet at man reagerer ulikt.. Men et nettforum hvor du vil bli beskyldt for å lyve? Selv syns jeg det er rart at du velger å oppdatere her hele tiden.. Når det er sagt er dette triste nyheter. Så forferdelig for deg og dine. Jeg er så lei meg på dine vegne. Jeg vet ikke hvilket sykehus du sokner til, men radiumhospitalet kan være til stor hjelp, samme med rikshospitalet. Moren min døde da jeg var 16 av kreft med spredning så og si overalt, og hun levde i 8 mnd etter diagnose.. Vet du hva hun gjorde de 8mnd? Hun gjorde ALT! ALT hun aldri hadde fått gjort før. hun LEVDE virkelig! Og det har jeg tatt med meg i livet: vi må LEVE mens vi ER her!! Ikke vente!! LEV!
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #94 Skrevet 10. desember 2011 Ord blir fattige. Men ha håpet - aldri gi opp håpet før du må... Stor klem.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #95 Skrevet 10. desember 2011 Sender en varm klem. Bestill time hos en dyktig fotograf som kan forevige tidløse bilder av hele familien, samt deg med hver enkelt barn og med mannen. Det vil være godt å ha. Ellers er minnebokser fint, og gjerne få noen til å filme deg når du sier en hilsen til hver enkelt, som kan ses på når barnet skal gjennom milepæler uten deg (f.eks. konfirmasjon). Håper du lever lengre enn forventet Ønsker dere en fin jul, tross alt.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #96 Skrevet 10. desember 2011 Forferdelig trist å høre. Du har all min sympati. Siden de har antydet bare 6 mnd tenker jeg det må være kreft i bukspyttkjertel eller lunger. Stor klem og varme tanker.
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #97 Skrevet 10. desember 2011 Synes det er utrolig at noen faktisk beskylder deg for å lyve om dette.... synes ufattelig synd på deg, og synes du fremstår som et utrolig sterkt menneske. Håper du finner trøst i alle hilsener, og at familien og venner rundt deg stiller godt opp for deg! <3
Anonym bruker Skrevet 10. desember 2011 #98 Skrevet 10. desember 2011 Jeg vil annbefale deg å ta masse bilder sammen med barna slik at får med seg minnene dere sammen. Når barna er små glemmes ofte mange små ting, men når de titter på bilder så husker de alt igjen. Jeg lager ett album hver til barna, og hovdgrunnen er nok at jeg fikk "dødsdommen" for mange år siden. Heldigvis då gikk det bra, men det har formet meg veldig mye for hvordan jeg er mot mine barn og hvordan mor jeg vil være for de. Jeg hadde ikke barn da, så jeg kan bare tenke meg til hvordan du har det nå. Men i fotoalbumet deres er det masse bilder, jeg har skrevet mye. Tegnet, limt inn tegninger fra de osv. Så om jeg skulle dø, så har de ett minne fra meg som de kan ta frem når de måtte trenge det. Vi har brukt det allerede endel siden vi har hatt noen oldeforeldre som har dødd de siste årene. Dette er små ting, men de hjelper med å bearbeide sorgen for de. Bruk tide du har igjen til å være sammen med barna dine. Det er ikke tingene du gir de som de vil huske, men tiden du har brukt sammen med de. Den gangen dere var på maurjakt i hagen, satt på banken og spiste is og skravlet mens dere så på båtene, når dere satt i sofaen under teppe og leste en haug med bøker, stekte vaffler i hagen. De små tingene dere gjør sammen. Turen til badeland og slike ting blir ikke like godt husket, der var det så mye annet som skjedde at det blir for mye å døyve og huske for ettertiden.
Anonym bruker Skrevet 11. desember 2011 #99 Skrevet 11. desember 2011 Det er jo poenget mitt. Jeg vet ingenting om hun anonyme her, og det gjør heller ingen andre her. Jeg har levd for lenge til å tro på alt folk skriver eller sier.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå