Idag kom dommen....

[Anonym bruker]

Takk... <3 Dere er virkelig noen gode mennesker...

 

Det var godt å få luftet ut nyheten litt også... Fikk nylig melding om at barna sovnet som noen snille engler. Gode de er...

 

 

[Anonym bruker]

http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=1332108

 

Hilsen 18.21

[Anonym bruker]

Utrolig trist å høre!

 

Tusen klemmer fra meg !!

[Cat.68]

Synes virkelig ikke det er rart at det er angstfyllt. For meg er det helt ufattelig at du i hele tatt henger sammen, men vet jo også helt teoretisk at det er helt utrulig hva man makter når man ikke har noe valg.

 

Håper du har masse god oppfølging og mennesker rundt deg som vil og kan hjelpe deg igjennom dette slik at du føler du blir ivaretatt i alle de fasene du sikkert må igjennom nå. Det siste som forlater oss er håpet sier dem, så det er fint om du kan klare å ikke gi slipp på det helt. Det kan jo om ikke annet kanskje hjelpe deg å få ekstra tid om du makter det.

 

Nei fy så trist det var å lese dette, og Gud hva jeg skulle ønske jeg kunne gjøre noe for deg. Er ikke sikkert du liker slikt, men hvis jeg får lov vil jeg gjerne fjern heale litt på deg. Ikke i håp om å gjøre deg frisk kanskje, men for å muligens gjøre dagene dine litt lettere. Det koster selvsagt ikke noe da jeg aldri tar betalt for slikt.

 

Send meg en PM om du vil, jeg lover deg at du kan stole på meg om du ønsker kontakt. Jeg kan kanskje ikke hjelpe deg, men jeg kan være et medmenneske og strekke ut en hånd til noen som kanskje trenger å tømme seg til andre en de du elsker. Jeg finnes her om du vil . Stor klem igjenn.

 

[Anonym bruker]

takk 18.21. skal ta en titt. Og cat.68. Jeg kan sende deg en pm.

[Anonym bruker]

Så ufattelig trist å lese. Jeg føler med dere.

 

Jeg så en dokumentar en gang om mødre som hadde kreft og hadde kun en liten tid igjen sammen med familien sin.

Alle hadde de barn i forskjellige aldre.

 

Husker hun ene ordnet med minnebøker til alle barna sine. Der hun skrev ned sine favoritt minner med hvert av barna, hun limte inn bilder av seg selv. Men noe av det fineste hun gjorde var å skrive brev. Hun skrev brev til forskjellige anledninger, la ved taler osv.

Hun hadde et brev som handlet om første menstruasjon, graviditet, baby, tale til bryllup, guide til å finne den perfekte brudekjole, hun skrev ned huskeliste som var fint å huske på når det kom til bryllup å slike ting.

 

Jeg tenker at du kan jo skrive ned konfirmasjontale og slike ting du også.

 

Hun la alt i forskjellige esker som hun ga til barna. De brevene lå i konvolutter med tekst om når de skulle åpne de.

 

 

[Anonym bruker]

Kanskje det finnes en måte å komme i kontakt med noen i samme situasjon? Et annet par med barn som går igjennom noe av det samme, kunne det sikkert være godt å prate med. Både for deg og mannen.

Uff, sender deg enda en god klem og gode tanker <3

[Storebror & Lillebror]

Mente ikke å være anonym

[Anonym bruker]

For en tragisk melding å få. I tillegg nå rett før jul. Jeg gråter store tårer for deg. Ord kommer til kort..

Skal tenke på deg!!!

[Anonym bruker]

Det eneste jeg kan gi deg er en klem.

[Anonym bruker]

Min bror døde for ett par år siden. Han var 3 barnsfar.

Det jeg er mest lei meg for er at han ikke lagde noe spesielt til de.

Men han levde i håpet og ga de mange gode minner, kreften satt i hodet så den kom nok fortere enn han klarte "tyde". Så da var han ute av stand til å tenke slik. I tillegg er vel det en dame greie.

 

Anbefaler serien "en døende mors dagbok". Mange gode tips.

 

Hva jeg har laget barna mine er en boks med de barneklærne med historie. Som første body jeg noen gang har kjøpt.

 

Lag en bok der du skriver om livet ditt, første møte med hver av barna . Fødsel, svangerskap, pubertet osv.. Alt man kunne tenkt seg å høre om mammaen sin eller spørsmål som dukker opp.

 

Dette høres omfangende ut, det viktigste eAr å bruke tiden til barna og mannen din, men når de sover, er i barnehagen, eller hos besteforeldre er dette kansje noe å bruke tiden på.

 

Huff kjenner jeg ble trist på deres vegne. Dette er vondt, ufattelig og galt. Men sånn er livet. Nyt den siste tiden og stell godt med de du har kjær. Å kjære deg, det finnes ingen enkel måte å si dette på til barna og foreldre. Men sender deg all styrke jeg har.

 

Har en sang jeg vil dele: Lady Antebellum: Never alone.

[Anonym bruker]

Kjære, kjære deg !

 

For en forferdelig ting å oppleve, ingen burde oppleve det du og din mann (og etterhvert din familie)opplever nå.....mitt hjerte blør for deg og dine...

 

 

Sender deg og dine de varmeste tanker.....

 

 

Klemmer

[Anonym bruker]

Vakker sang!

Har sunget masse i mitt liv. Så denne sangen skal jeg synge til mine barn.... <3

 

 

Cat, jeg har sendt deg pm også.

 

 

[Anonym bruker]

Kjære deg,

jeg vet hvordan du har det, hva du tenker på og føler.

Jeg fikk påvist brystkreft for litt over 1 år siden og selv om legene er positive så er der mange faktorer som gjør at utfallet mest sannsynlig ikke er positivt. Jeg er enda ikke kommet ditt du er nå, men har hatt mange tanker og bekymringer om fremtiden.

 

Der er ingenting som kan fjerne sorgen din, men der er kanskje ting som kan gjøre at du kan dra fra de med et litt lettere sinn. Det lyder som barna dine vil bli tatt bra vare på av pappa og familie. De vil være lei en stund, men (og dette er ikke for å være slem) etterhvert vil livet gå videre og smerten og savnet de føler vil minke. De vil altid savne deg, men gleden over livet må og vil vinne.

Jeg har hørt om flere som har lagd en form for minneboks. En boks til hvert barn hvor mamma har skrevet brev evt video til de om forskjellige ting: ting som er viktig for mamma å fortelle barna sine. Bilder av barna og mamma eller andre ting som hjelper barnet huske mamma.

 

Jeg kan ikke sende deg nok tanker og klem. Det er fryktelig og urettferdigt at slikke ting skal skje. Jeg føler med deg og din familie.

 

[Anonym bruker]

Du har rett, de kommer jo over det, selv om det i seg selv høres litt "ille"ut.... komme over mammaen sin? Men akkurat nå er det så mange tanker, at alt blir ille....

 

Ja, de blir godt tatt vare på, men de er så EKSTREMT avhengige og klengete på meg... Går ikke 5 min uten at jeg får høre hvor glad de er i meg......

De sier slik bare til meg... Det er noe litt spesielt....

[Anonym bruker]

Veldig veldig trist å høre at du er så syk og med en "dom på deg". Det mener jeg virkelig. Ingen så unge mennesker burde oppleve noe slikt.

 

Syns likevel ikke det passer seg å legge ut et så dramatisk, tragisk og fryktelig innlegg på et forum. Beklager altså, men det mener jeg.

 

Du burde vel strengt tatt få noe hjelp av psykolog og andre fagpersoner til å hjelpe deg å takle sorg, frykt og redsel. Evt snakke med venner/familie om det fremfor et anonymt forum.

 

Jeg kan selvfølgelig ikke fatte hvordan du har det og mulig er det bare desperasjon over å måtte få ting ut, men dette er ikke rett sted.

 

Jeg beklager å være negativ til deg, igjen, veldig trist å høre om din situasjon. Håper du får all hjelp og støtte i tiden fremover.

[Anonym bruker]

Det vet jeg, og det var derfor jeg sa beklager for at jeg la ut dette, på et slikt forum, og nå i juletider.

 

Jeg har bare absolutt ingen å prate med, siden det fortsatt er få timer siden vi fikk vite dette, og at jeg sitter her alene.

 

Tror rett og slett jeg hadde blitt GAL hvis jeg ikke kunne lufte det.

Men jeg beklager nok en gang, for at jeg la det ut her.

 

Det var ikke slik det var ment...

 

Takk for meg.

[Anonym bruker]

1923 her.

 

Men kjære søte du.......det er klart du blir gal av å sitte alene å tenke nå, så kort tid etterpå!! Jeg syns det er helt forferdelig det du må gjennom!!

 

Men hvorfor venter du med å snakke med noen? Hvorfor skal det planlegges hva som skal sies til evt venner eller familie?

 

Det er DU som skal få støtte, hjelp og trøst nå. Du skal ikke behøve å være sterk i denne situasjonen.

 

Det var ikke meningen min å være ufin mot deg, så jeg beklager at du tolket deg sånn.

 

Jeg skal holde meg unna sidene her i dag, det er klart du skal få lufte deg.

 

Unnskyld.

[Anonym bruker]

Jeg håper ikke du tar dette negativt HI, men tusen takk. Jeg er glad jeg leste innlegget ditt, men jeg gråter for deg og din familie. Jeg har lenge slitt

med depresjoner og har vært i kjelleren en lang tid nå. Men når jeg leste det du hadde skrevet nå fikk meg til å se annerledes på ting. Dumme bekymringer og tanker man ikke trenger å ha. Nå har jeg bare lyst til å vekke barnet å holde henne for alltid og si at ting blir bedre. Tusen takk for at du delte dette med oss og jeg kan ikke få sagt nok hvor mye jeg føler for dere. Håper dere får skapt gode minner sammen den siste tiden alle sammen!

 

[Anonym bruker]

tenker på deg og dine..håper dere får en fin jul sammen

[Anonym bruker]

Mine har også blitt veldig klengete. Her i huset er det kun meg som skal hjelpe og gjøre ting. De skjønner jo så klart at der er noe med mamma.

 

Det er klart det kommer til å bli tøft for de en stund for de er avhengige av deg og de elsker deg. Men med god støtte og maser av kjærlighet og omsorg vil de lære å leve med det.

For meg har det vanskligste med sykdommen min ikke være det den har gjort ved meg, men tanken på mine barn og fremtiden.

 

Jeg tenker litt at du ikke skal bruke din siste tid med å ordne begravelse og den type ting. Det som er viktigst er hvordan din siste tid er sammen med barna og den "arv" som du etterlader i og til barna dine. Bruk tiden din på barna og la andre familie medlemmer taes seg av resten.

 

Vi har fått god hjelp av Kreftforeningen og Vardesentret på Radiumhospitalet. Kanskje dere kan finne noen der som kan hjelpe dere med barna/følelser og forberedelse på å miste mamma.

[Anonym bruker]

Så utrolig ufattelig trist å høre.... Jeg strigråter for deg, klarer ikke å slutte å gråte... Er så utrolig lei for at du må gjennom noe sånt...

 

Vil bare sende deg mange varme klemmer, og legge ved denne nydelige sangen:

 

 

 

<3 <3 <3

[Anonym bruker]

Dette synes jeg var veldig ufint av deg. Dersom du er en av de som ikke tåler å lese om livets skyggesider kunne du bare ha hoppet over dette innlegg. Dette er et forum for alle: de som er lykkelig gravid, de som er ulykkelige barnløse og foreldre som er ulykkelige eller lykkelige. Ikke alle kan ha et perfekt liv.

 

Når man får en slik beskjed fra en lege så er der ingen som tenker på den psykiske side av det hele. Det er: du har kreft. Vi ses i morgen til nye undersøkelser. Der er intet tilbud om psykolog eller annen støtte. Det er en vanskelig melding å skulle gi sine nærmeste. Jeg skjønner godt at HI trenger tid før hun forteller verden om dette. Samtidig er det så stort å skulle holde på selv.

 

Til dere som ikke tåler å høre om andre folks lidelser: greit nok det, men hold ders kjeft. Slutt å lese innlegget og om du gjør så luk siden igjen uten slikke kommentarer.

[Anonym bruker]

Denne var til 19:23

[Anonym bruker]

19.23, jeg mente ikke no slik. Fordi jeg forstår veldig godt at det var upassende av meg å legge ut no slikt nå. For selv jeg syntes at dette skal være et sted hvor man fokuserer på barna!!! Derfor sa JEG beklager. Jeg synes ikke du var ufin, og vil ikke være til bry, og heller ikke at du skal holde deg vekk, pga meg.... Absolutt ikke!!!

Og nei, jeg ønsker ikke fortelle min mamma som passer barna, om nyheten ikveld. Over tlf..... Hun fortjener å vite det på en skikkelig måte, bare meg og hun sammen.

 

OG til deeg 19.35. Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si, jeg hadde ikke trodd at dette innlegget skulle kunne hjelpe noen..

 

Jeg har hatt flere år med depresjoner selv tidligere. Og vet hvor utrolig fryktelig det er...

Ta din datter og hold hun hardt imorgen, og ha en flott jul med hun <3 Det skal jeg...!!

Alt blir bedre. Til slutt, uansett hva som er galt