Idag kom dommen....

[Anonym bruker]

Klart du skal få lufte dette, folk velger selv om de tar seg tid til å lese / kommentere innlegget ditt, eller de kan velge å la være.

 

Som mange over sier, ord blir fattige! Jeg føler virkelig med deg, og sender deg mange klemmer og varme tanker. Jeg håper du får mest mulig tid med barna dine! Jeg ser noen har skrevet at du burde filme deg selv, og det synes jeg er lurt. Det vil barna di og mannen din sette stor pris på senere, spesielt barna, og vite hvor glad du er i dem og at du alltid vil være tilstede, på en eller annen måte.

 

Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan du holder motet oppe i en slik situasjon! Vet igrunnen ikke hva mer jeg kan skrive engang, for dette var helt forferdelig. Men min kveldsbønn er hvertfall dedikert til deg! <3

[Anonym bruker]

hvilke kommentarer da 19.48?

[Anonym bruker]

Jeg skrev som sagt, at jeg vil IKKE plage noen med dette innlegget... Men jeg har ingen venner, eller noen å støtte meg til ikveld. Mannen min trenger litt tid på seg selv også.... Hjertet hans er knust.......

Og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal takle dette, hvordan jeg skal "holde meg selv oppe", om dere forstår...

 

TAkk for all støtte. Jeg skal prøve å være sterk. For min kjære familie. Som har støttet meg i alt. Både dumme og gode ting....

Jeg ble nylig ferdig med 5 års utdannelse. Som jeg jobbet hardt med. Glad jeg gjennomførte det. Da ser mine barn at ALT skal være kunne være mulig. <3

Nå er også målet å sette penger på den kontoen, så mine barn kan ha den. Da er jeg fornøyd de mangler iallfall ikke noe kjærlighet.

[Anonym bruker]

SkriV kort eller brev til barna, så kan de få en hilsen fra mammaen som elsket dem. Et til hver bursdag frem til de blir 18 år, da få de også noe fra deg. Vet det vil være forferdelig for deg å sitte og skrive disse, men tenk så godt det vil bli for ungene dine å få en hilsen på bursdagen sin.

Vite at mamma tenkte på dem og elsket dem så høyt.

[Anonym bruker]

Så utrolig trist

 

Vil tipse dere om filmen "PS:I LOVE YOU"

[<3lb<3]

hei har igjen ord som kan beskrive det du går igjennom,må bare være helt forferdelig,

men har akkuratt nå kjøpt en bok til en vennine som jeg anbefaller deg også på det sterkeste..

 

boken heter : mitt liv..

det er en dagbok som du kan skrive om ditt liv fra du ble født til nå og utover.

fantastiske bilder farger du kan lime in bilder av deg familien din ,skrive akkuratt det du tenker og føler..

 

her har du nett adr til den så går du litt ned på siden hvor det er bilde av en hvit bok med et rød hjerte så står det mitt liv..

 

nett adr er: elverumkunstgalleri.no

mitt liv dagboka av randi helene vassbakk ajer og bjørg thorhallsdottir.

 

tenker på deg og dere<3

 

 

[Cat.68]

Du har fått svar <3

 

[Anonym bruker]

Nå er jeg kanskje kynisk, men etter noen år her inne tar jeg alt med en klype salt.

 

Og jeg finner det mistenkelig at HI nevner 2 ganger at hun må fylle en konto med penger til barna. Er dette nok et forsøk på pengeinnsamling?

 

Om jeg tr feil beklager jeg, virkelig, men jeg tror ikke egentlig at jeg gjør det.

[Blabb00]

Hi, send meg gjerne en melding.. Jeg vil fortelle deg noe

 

 

[Anonym bruker]

Hi her, da har du tatt veldig feil. Jeg mente det absolutt ikke slik!!!!! Jeg prøver å blåse ut alle tanker jeg har om alt her..... Hverken mer eller mindre!

 

Jeg har det jeg trenger. Alt JEG trenger, er et liv. Ikke mer. For ingenting annet, kan gjøre noe bedre.

 

beklager at du misforsto slik... Men det ER feil. Og jeg er ikke, og trenger heller ikke tigge!! Hvorfor skulle jeg det egentlig?

 

Gressenka og cat, dere har pm

[Anonym bruker]

Har ikke ord! Har lest innlegget ditt flere ganger og hatt lyst å skrive noe, men ord blir fattige!

 

Jeg vil bare si at man klarer det ufattelige når man bare MÅ. Vi fikk vite at vår nyfødte baby ikke kunne leve og fikk h*n med hjem for å leve sine siste (og første) dager hjemme med alle sine kjære rundt seg. Vi fikk tre uker sammen, som vi faktisk ser tilbake på som en god tid oppi alt det grusomme, før vi måtte bære h*n til graven. Man sier at det hadde aldri jeg klart, men når man står i det, får man uante krefter.

 

Jeg sender deg og dine varme tanker og håper dere får en god tid sammen.

[Anonym bruker]

Oi, så fryktelig å høre!! Det er min store skrekk, hvis det skjedde noe med noen av barna mine. Heller meg, enn barna.

Da har dere virkelig vært sterke!!! (20.52).

 

JEg håper dere har kommet litt videre, og klart dere sammen, igjennom den vonde tiden. Det verste er, når det skjer med våre små kjære.

Klem fra HI

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg, HI. Og familien din.

 

Det jeg vil ta opp her, er at selv i døden forsvinner en ikke. En er i hjertene til de som står oss nærmest, og en er der i ånden.

 

Jeg vil ikke virke flåsete, men der er mer mellom himmel og jord enn hva mange tror. Jeg har selv erfaringer med det.

 

Jeg forstår det med penger, for det er viktig å sikre sine barn. Jeg har selv livsforsikring som dekker all arvbar gjeld, selv om jeg ikke har samme problemer som deg. Jeg er bare alene om å ta meg av barna, og da står det ingen igjen til det, dersom noe skulle skje meg.

 

På en merkelig måte er du litt heldig når det først er som det er. Du vet når det skjer. Du har fått dagen og dommen. Og har tid frem til det. Mange tror de har et langt liv igjen, og så skjer ulykken. Jeg har sett hos venner som har mistet foreldre i sykdom, at de har fått gjort opp en slags status før døden kommer. Du kommer nok til å være veldig klar over livet den siste tiden du har. Og dette kommer dine nære og kjære til å merke.

 

Lag minner for dine barn, og bekymre deg mindre for de pengene I dine barns minner vil DU være viktigere enn kronene du etterlater deg. Forstår tanken din, men ikke tenk penger. Din mann(er dere ikke gift, så gjør det nå) vil få offentlig hjelp, og det vil også dine barn. Summen der vil til slutt overstige det du kan gi dem med 100 000. Barna dine vil heller trenge bilder og minner fra deg. Gi dem din tid.

 

Uff... det er forferdelig vanskelig å skrive godt nok i sånne situasjoner. Samme som at en mister sine ord om en skulle snakket til deg. En vil ikke såre, men en vil fortelle hva en tenker.

 

Dette er et dikt dine barn kanskje vil elske:

 

http://minlilleverdenidag.blogspot.com/2009/02/elsker-deg-for-alltid.html

 

Det handler om at mor blir gammel, men jeg vil tro at dine barn etterhvert vil forstå kjærligheten en mor føler for sine barn, som jeg syns er så fint forklart i dette. Kjærligheten slutter ikke.

[Anonym bruker]

Takk for godt innlegg 20.59. Fantastisk dikt!!!!!!

 

Jeg har alltid hatt tro på det som er mellom himmel og jord, og som jeg sa til mannen, så håper jeg det stemmer nok, slik at jeg kan "komme" tilbake....

[Anonym bruker]

Uff kjære deg, så utrolig trist lesning, fikk vondt innerst i hjerterota mi på deres vegne nå. Du sier kanskje - så jeg skal be til bedre makter om at det er noe som du kan overvinne! Stor og varm hjerteklem til deg.

[Anonym bruker]

Takk for klem og klem tilbake..... <3

 

Jeg tror ikke jeg skrev kanskje, når det kom til noe kur. For det har jeg fått beskjed på at det ikke er. men....

 

Det synes ikke på meg, at jeg er syk.. Så å skulle stå feks i butikken, handle osv... Og hele tiden må tenke at.. Dette er min siste gang kanskje..sånn, fælt.. Jeg klarer ikke sette ord på det. Men livet går videre. Uansett hva jeg gjør, eller ikke.....

Det er leggetid nå, så skal jeg til barna imorgen tidlig..... Sukk..

[Anonym bruker]

ar du prøvd å drikke Noni Juice? Jeg skal ikke si at det virker eller noe, men mange med kreft ar att gode resultater med den. Deriblant min egen mor som hadde en hjernesvulst. Etter hun begynte med den juicen så minsket størrelsen på svulsten mer og mer til at de ikke kunne finne den på mr lenger. Hun brukte selvfølgelig medisinene sine, men hun sverger fremdeles til denne juicen og har lest mange historier av folk med kreft som anbefaler den.

[Anonym bruker]

Så forferdelig trist..

Sender deg først og fremst en god og varm klem <3

Det er på sånne tider man kanskje lærer seg bedre å ta vare på alle gode stunder og minner. Det blir vel en helt spesiell jul for deg og dine kjære da.

Du og din kjære får ta tiden til hjelp og kommer dere over det verste sjokket selv, tror det hjelper å kunne være sterk når dere skal fortelle det til barna deres.

 

Prøv å få det til (uansett hvor vanskelig det kan være) å gjøre hver dag minnerik, ta vare på hverandre og vis at dere er glade i hverandre (hele familien), så ikke det blir en trist og tung tid. Trist og tungt blir det når du er borte, dere burde glede dere over den tiden dere får sammen. (håper du misforstår meg rett her..)

 

Og gjør som mange andre har sagt her;

*lag minnebok

*lag brev til forskjellige formål (konfirmasjon, bryllup, forlovelse, graviditet, barnebarn, bursdager, menstruasjon +++ alt annet "viktig" du kan komme på/milepæler)

*ta mye bilder av deg og familien fremover

*lag bursdagskort

*kanskje en video til den dagen de er 18 år gamle (eller en helt spesiell dag ellers)

 

Jeg ønsker deg lykke til videre. Du har en tung og trist tid foran deg, men prøv for mannen og barnas skyld (familiens) å snu trenden. At dere er glade for hver eneste dag dere får sammen. Det blir vel det viktigste fra nå av.

[Vålerenga12 m/ 3 små]

Så ufattelig trist

Fikk en sikkelig vond, ekkel klump i halsen og magen.

 

Tenkte å skrive at du burde vurdere å lage minnebok, men ser at det er flere som allerede har skrevet det.

Det kan nok være tøft i perioder og noen ganger kanskje du ikke klarer å gjennomføre brevet med engang. Men, jeg tror (om jeg skulle vært i din situasjon) gjprt det samme.

Finne en kiste/kasse hvor du legger oppi ting. Parfymer også. Klær med parfymen din. Jeg har mange minner selv om hvordan mamman min luktet når jeg var lita. Mamman min lever heldgvis enda, men noen ganger kjenner jeg duften hennes igjen. Det er skikkelig herlig å tenke tilbake til den spesielle hendelsen der jeg var liten og bare huske det, pga parfymen som jeg lukter. Luktesans er en viktig del av livet, selv om det kanskje ikke alltid er det man tenker på.

 

Dere får kose dere som best dere kan. Midt oppi dette, kanskje du også må være en klippe for mannen din. Det er han som vil sitte igjen med alt ansvaret hva gjelder barn, regninger, hus ++. Han vil miste noe av det kjæreste han har. Viktig å gi han mye tid også.

 

Kanskje lage noe til han også?

Ved 10.års brullypsdag ++? Spesielle hendelser.

Legge oppi et klesplagg som han har mobbet deg for eller noe han virkelig syntes var sexy og skrive noen ord om det til han?

Spraye på favorittparfymen hans som du bruker.

 

Jeg føler virkelig med dere. Og jeg synes absolutt at andre skal være en støtte og ikke fraskrive seg at slike ting skjer i dagliglivet. Dette skjer. Og andre må være medmennesker.

Dette er riktignok en side for barn/baby og gravide + prøvere - men livet handler så mye mer om det.

 

Jeg vil veldig gjerne høre mer fra deg - høre hvordan du har det og hvordan det går med resten av familien din. Bare fordi jeg bryr meg!!

 

Jeg har selv ingen erfaring med dette - annet enn at bestefaren min døde i 2001 av kreft, men han var igjen gammel.

Men, vil du snakke er jeg der og jeg vil mer enn gjerne si "Klem".

 

Skulle du ville snakke på PM også, så gjør gjerne det. Jeg er til å stole på.

 

Har du sett på ønskedrømmen?

Der var det ei dame i 30årene (?) som hadde kreft og muligens kom til å dø. Hun vet akkurat hva du går gjennom, ettersom hun også har barn og mann.

Alltids mulig å prøve å få kontakt med andre i lignende situasjon, hvis man gjør det på en fin måte.

 

Jeg ønsker deg all verdens fin juletid.

Ting blir så sårt, så sårt og jeg har fortsatt en klump i halsen og magen.

 

Kan ikke forestille meg hvordan du har det, og vil med det gi deg en klem og si at jeg tenker på deg og din familie.

 

Hilsen fra et medmenneske.

[Gjest UndrendeUllteppe]

STOR KLEM til deg fra meg! Mitt hjerte gråter for deg, jeg gråter for deg, jeg vet ikke hva jeg skal si, utenom at jeg selv går rundt og i alle fall innbiller meg at vi alle kommer til å møtes igjen "på den andre siden". Ønsker dere en tid fremover med masse varme, kjærlighet og nærhet. Og at du filmer og skriver til barna dine, sånn at de får et levende minne av deg. Stor, stor klem til deg!!

[Anonym bruker]

så utrolig trist:( vil bare gi deg en klem....håper på et mirakel.

[Anonym bruker]

Så utrolig trist,jeg ble opriktig lei meg på dine(deres) vegne........

[Anonym bruker]

Kan ikke gjøre annet enn å sende deg tusenvis av gode tanker.. kan ikke se for meg og forstå hva du dere går igjennom i hele tatt....

 

mange klemmer... !!!

[Anonym bruker]

Ord blir fattig. Jeg blir utrolig lei meg og du får meg til å tenke. Er ,som ei annen, selv i en dyp depresjon. Din situasjon får meg til å se livet i et nytt lys. Så utrolig heldig jeg er. Takk for at du deler. Det må koste deg mye.

 

Du er sterk,meget sterk. Og jeg føler en beundring og respekt for deg. Jeg ønsker deg og dine alt godt og all verdens lykke til i den vanskelige tiden som vil komme.

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri trodd jeg kunne "hjelpe" andre i sine tunge situasjoner. Og det synes jeg er veldig bra... Jeg veet selv hvordan det er å slite med sterke depresjoner, og det er fryktelig tungt. Jeg håper dere skal klare å komme ut av det. Hvis noen vil prate på PM om noe, kan jeg godt det. Kanskje det hjelper for begge?

 

Jeg føler meg ikke sterk, og har eller ei aldri sett på meg som sterk,men jeg må jammen meg prøve..

 

Klemmer til dere