Jeg er så fortvilet vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Anonym bruker]

Jeg maler absolutt IKKE NOE ROSENRØDT!!!!!!!!!!

Jeg vet hvor jævligt det er å bli såret og skuffet på det groveste. Jeg vet at jeg hva det betyr å føle at hele verden raser sammen. Det man har trodd på og ment var det rette viser seg og ikke stemme med virkeligheten.

Jeg gikk gjennom en syk hard prosess som jeg mange ganger tvilte på men vet i dag at alt i alt det var verd slitet, tårene, fortvilelsen. Jeg har fått en "ny" mann en god ektemann, elsker og far til både mine og hans barn.

Dere som er så kritiske, kan ikke si det nok ganger. Hva vet dere om dette? Har dere opplevet det selv ? Om dere har og dere valgte annet så er det ikke dermed feil at noen av oss valgte noe annet og fant ut vi gjorde det rette valget og er lykkelig i dag med det.

 

20:51

[Anonym bruker]

Jeg maler absolutt IKKE NOE ROSENRØDT!!!!!!!!!!

Jeg vet hvor jævligt det er å bli såret og skuffet på det groveste. Jeg vet at jeg hva det betyr å føle at hele verden raser sammen. Det man har trodd på og ment var det rette viser seg og ikke stemme med virkeligheten.

Jeg gikk gjennom en syk hard prosess som jeg mange ganger tvilte på men vet i dag at alt i alt det var verd slitet, tårene, fortvilelsen. Jeg har fått en "ny" mann en god ektemann, elsker og far til både mine og hans barn.

Dere som er så kritiske, kan ikke si det nok ganger. Hva vet dere om dette? Har dere opplevet det selv ? Om dere har og dere valgte annet så er det ikke dermed feil at noen av oss valgte noe annet og fant ut vi gjorde det rette valget og er lykkelig i dag med det.

 

20:51

[Anonym bruker]

Takk for støtten. Det gir meg styrke å tro i en fortvilet tilværelse.

 

Har sagt det før jeg vil jo dette så gjerne, men vil ikke bli såret igjen.

 

Dette har ihvertfall gitt meg håp om at det skal gå, vi skal klare dette sammen.

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg har løyet jeg har gjort mye galt bak ryggen til min kjære mann. Jeg tryglet om tilgivelse. Jeg gjorde opp alt jeg gikk til psykolog i lang tid fikk skikk på ting, men min mann ville ikke høre uansett hva jeg gjorde. Jeg prøvde å vise det på alle måter, men møtte en knallhard vegg. Jeg fikk bare en kald skulder og omtrent hånlig latter tilbake. Jeg resignerte helt, men kjærligheten var der fortsatt for min mann selv om jeg var en drittsekk. Jeg vil vise han at jeg hadde endret meg. At jeg var en angrende person og ville vise at jeg kunne gjøre opp for de feil jeg hadde gjort.

4 mnd senere treffes vi etter mye om og men da skulle vi snakke sammen og signere papirene om skilsmisse. Det endte opp med at vi pratet, lo, gråt sammen og det ble starten på noe nytt. Utrolig nok så har vi det helt utrolig bra i dag. Muligheten er der, jeg er en angrende synder og må bære dette med meg resten av livet, men jeg fikk muligheten av min mann og det er en sjanse jeg aldri kommer til å misbruke. Vi er blitt mye mer oppmerksom med hverandre og vi passer på hverandre i dagliglivet nå. Alt skal frem der og da, ikke gå å tenke eller fundere på noe. Jeg elsker virkelig min mann og jeg vet han elsker meg i dag. VI har hatt en utrolig tøff tid, på grunn av meg men nå lever vi livet.

 

Håpet er der, så lenge begge parter legger seg litt "flat" og viser sitt sanne jeg og sine følelser.

 

Takk elskede, jeg kan ikke takke deg nok.

 

 

[Anonym bruker]

Dette var rørende takk det gir meg håp.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Tid er tingen. Gi den andre part tid. Tid til å sørge få gjøre sine ting. Landet på jorden og komme tilbake til hverdagen. Ikke stress, ord opp det du har gjor galt, gjerne med hjelp av andre fagpersonell eller andre men få hjelp av noen. Når tiden går uansett hvor lenge det kan vare og dager kan virker om mnd så vil vedkommende som er såret og skuffet over dine handlinger ta ett valg. Det viktigste er at den sårende part kan finne ut av sine følelser og meninger alene. Sinne kan ofte overvinne føleleser og da trenger personen tid å berabeide dem og finne ut hva enn vil.

Håp er det

 

Jeg vet alt om det

 

 

[Anonym bruker]

Takk hilsen hi

 

[Anonym bruker]

Jeg blir oppriktig talt helt forferdet over å lese hvor mange utro menn og kvinner som er der ute, men som likevel blir tatt inni varmen igjen. Ubegripelig.... Grøss... Hva skjer med menneskeheten....

[Anonym bruker]

Uansett om det ser mørkt ut så kan ting løses. Det trengs to personer som snakker sammen. Er ikke så vanskeligere en det. Ikke noe "Rema 1000" løsning men det kan øses. Man må bare inne inni seg selv at man vil det. Svelge kameler eller andre ting men muligheten er der. Det om er valget er dere. Ikke andres, ikke familie venner eller noen. Bruker følelsene ikke bruk hodet. Finn ut og tenk en xtra gang hva vil jeg ? Det er det som teller,

 

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Du sier du elsker han. Men mener du ikke at du elsker den du trodde han var?

 

Det er en stor forksjell det.

[Anonym bruker]

Hi, det er åpenbart at du har tenkt til å sette en strek over sviket og fortsette i forholdet,du er nå ute etter bekreftelse og støtte fra andre som har gjort det samme. Etter min mening lever du i eventyrland. jeg tror dette forholdet blir meget usunnt for deg.Du viser at du aksepterer det meste og at han bare kan dure på med egoismen sin, han blir jo tilgitt uansett. Hvordan kan du virkelig tilgi et systematisk svik med en drøss med løgner gjort over tid?? Tror du ikke han har "vært seg selv" gjennom dette? Etter min mening har han selv tatt en avgjørelse den gang han startet dette forholdet på si, ikke minst da han fortsatte over tid. Jeg tenker også på dette med selvrespekt. Er du også typen til å gi mannen blowjobs 3 dager etter fødselen fordi "det er så synd på ham som ikke får seg et nummer"? Det bare slo meg...Han er "heldig" og bortskjemt. Og de som svarer deg på denne tråden og mener dette ikke er noe problem nærmest, vel, det er jo det samme som går igjen og de har åpenbart stort behov for å rettferdiggjøre overfor seg selv hvorfor de valgte å tilgi og forteller nå verden hvor rosenrødt deres forhold er. Hm...Det minner meg litt om facebook og folks behov for å fortelle hvor lykkelige de er.

[Anonym bruker]

Treff ham så fort du kan, du. Sliter på deg å gå med tankene dine alene, og det er helt ok å være sint på ham. DET får han faktisk tåle! Du skal IKKE være den underlegne i dette, det er viktig.

 

Nå husker jeg ikke helt hvilken tid jeg svarte i går, men var det 12.09, tro?

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Det handler ikke om å sette en strek over noe som helst. Dette handler om å jobbe seg gjennom de problemer og det som har vært. Utroskap, løgn og lignende. Finne ut årsaken. Hva som kan endres og og hva som må gjøres for at man skal kunne få det bra. Jeg har selv vært i situasjonen og vet dette så alt for godt. Er nok lett å bare si så naiv og dum den må være som tilgir og velger å vil fortsette forholdet, men så enkelt er det ikke. Elsker man noen og de viser i ord og handlinger at de angrer, at de har endret og at de virkelig vil så kan forholdet fungere og i mitt tilfelle fikk vi det bedre etter all løgnen og utroskapen. Man å mene hva man vil, men dette var min opplevelse og mine følelser. Ting er veldig tøft og tanker kommer opp med jevne mellomrom, men med den hjelpen både jeg og min mann har fått av terapeuter både i sammen og hver for oss har vi det nå veldig flott sammen.

 

Jeg elsker min mann og vil dele livet mitt med han!

[Anonym bruker]

Jeg har funnet ut at selv om han har vært en stor idiot og gjor så og si utilgivelige ting, så har jeg etter noen runder med meg selv funnet ut at jo jeg er veldig glad i han og elsker han innerst inne. Det var vanskelig for meg å innrømme ovenfor meg selv, men jeg har og er veldig sint på han. Han har i det siste vit tegn til endring og gjort og sagt det han skal. Jeg tror ikke dette vil bli lett på noen måte, men det er det jeg ønsker. Jeg vil ha den mannen jeg i sin tid ble stormende forelsket i og jeg mener at vis skal kunne klare det. Vi skal også gå i terapi fremover og det håper jeg kan være til hjelp. Høres ut som endel andre her har fått hjelp av andre og få satt ting på rett plass og få ting ut av systemet. Jeg har sagt til venner og familie at jeg ikke vil mer, men jeg velger heller å krype til korset og si at jeg har endret mening. Han betyr mye for meg og jeg er villig til å kjempe for at vi skal få det bra sammen. Så kan andre som mener det er feil av meg dømme meg så mye som de vil. Jeg har ihvertfall bestemt meg nå.

Vil takke alle som har kommet med positive innspill og fortalt at de har fått det til selv om ting var veldig vanskelig for dem.

 

HI

[Anonym bruker]

Flott HI

Stå på for eget valg. La andre si hva dem vil . Synes det viser karakter og styrke. Du har tatt ditt valg og jeg håper og tror på at dette vil gå bra. Det meste kan rettes opp hvis man legger viljen til og har ett ønske om det.

 

Masse lykke til :-)

 

 

O

[Anonym bruker]

Takk

 

Har fått time i morgen hos privat terapeut som jeg skal snakke med alene. Føler det kan være greit å ha en person å snakke med før jeg skal treffe min mann på søndag og vi skal i par terapi neste uke. Gruer meg veldig men samtidig prøver jeg å se fremover da jeg vet at det er dette jeg virkelig vil.

 

 

hi

[Anonym bruker]

Ser på Dr Oz på TV2 og ser at det er andre også som har fått det til etter utroskap og løgn.

 

Lykke til! det er håp HI

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Lykke til hos terapeut i dag og med møte med din mann på søndag og par terapi der skal gå i. Dette vil gå bra det er jeg sikker på. Blir tøft som jeg og andre har sagt, men fremtiden ligger i deres hender.

 

Klem

 

1842 i går

[Anonym bruker]

Jeg er redd for at mannen til HI kommer til å være utro igjen. Her er det snakk om forhold bak hennes rygg, og løgner i forbindelse med det. Og nå er det HI som kryper, istedet for å være stolt og få HAM til å krype og be om tilgivelse og jobbe virkelig for å bli tatt inn i varmen igjen.

 

Jeg tror at utro mennesker må kjenne på seg selv hvor kjipt det er å miste sin kjære på grunn av å være drittsekk mot henne. Ved å krype, gråte og vise ham at du trenger ham, gir du ham grønt lys til å gjøre det samme igjen hvis han får lyst - for han blir jo bedt om å komme tilbake, og vet at han har godt grep om deg.

 

Uff. Lykke til uansett da.

[Anonym bruker]

Totalt uenig. med deg. Jeg har vært der og vet hvordan dette kan være. Jeg var selv utro og kom med løgner til min mann. Jeg angrer veldig i dag enda 3 år etter forholdet jeg hadde på si. Jeg vet jeg aldri kommer til å være utro igjen. Jeg vet jeg har gjort noe helt forferdelig mot min mann, men jeg vet jeg elsker han og vil dele resten av mitt liv med han.

Jeg gjorde feil som jeg må leve med, men jeg ble tilgitt etter en periode og jeg vil påstå at vi har det bedre nå. Da det nesten ble brudd bodde vi fra-hverandre og i denne prosessen når vi gikk i terapi lærte vi å kjenne oss selv bedre og hverandre.

 

Hilsen

 

Angrende synder

[Anonym bruker]

Enig med 13:19.

Det er noe galt med innstillingen til Hi. Det kommer frem av tråden at du tar ham tilbake uansett nærmest. Han trenger ikke gjøre så mye virker det som, du står der med armene åpne og tar i mot ham med et smil. Sånn virker det. Det burde være du som er i sterk tvil om du i det hele tatt vil ha ham tilbake, ja om du i det hele tatt gidder å snakke med ham. Det er han som burde ta initiativ til parterapi og diverse meglinger. Dessuten er det tragisk at du har bestemt deg for å satse alt på denne mannen før du i det hele tatt har snakket skikkelig med ham om sviket hans. Han slipper meget billig unna, det fortjener han ikke.

[Anonym bruker]

Jeg har ikke sagt han skal slippe billig unna og jeg er heller ikke naiv eller noe. Jeg vet det blir vanskelig men jeg har mine følelser for han og har et ønske om at det skal gå bra og at vi vil få det til. Han er en angrende synder og skal gå i terapi selv også. Veien er nok lang men jeg ønsker dette selv om jeg ikke hadde trodd det for få dager siden. Døm meg gjerne men jeg tror mennesker kan endre seg.

 

HI

[Anonym bruker]

13:19 - uansett hvordan du føler, hvor mye du angrer og hvor lei deg du er, bør du være avvisende og tilbaketrukken. Det er HAN som skal trygle, foreslå ting og jobbe for forholdet i første rekke. Du skal hjelpe ham med det og gjøre jobbinga hans mulig. Men slik som nå, du tilrettelegger jo alt for ham så han slipper å gjøre noe selv! Du som er blitt bedratt, og likevel du tar initiativ til å møtes, foreslår løsninger osv. Det er ikke du som skal gjøre det! Du skal sitte og vente og se om han er villig til å ofre ting for å få forholdet til å funke! Slik som nå får du ikke vite om han mener det eller om det er lettest for ham å bli hos deg istedet for å forlate deg til fordel for elskerinnen.

[Anonym bruker]

Hvem er det som dømmer? Det er lov å si sin mening (basert på fornuft) uten at man da liksom dømmer. Vel, uansett, du har jo bestemt deg. Jeg vil bare råde deg til å ikke vise og si til din mann en del av det du har sagt her. Du bør tvert i mot si at du er skeptisk til å ta ham tilbake, du trenger beviser på at han "forandrer seg", og at du er villig til å snakke med ham, men ikke noe mer i første omgang.

[Anonym bruker]

Klart jeg er skeptisk og klart han skal krype og vise på alle måter at han angrer og mener alvor. Prøver ikke å dømme andre som har ulik oppfatning enn men prøver bare å si at jeg har valgt å ville prøve og har troen på at vi skal få det til. Tøft blir det og alle stener skal snus men ja dette vil jeg og har troen på at han faktisk mener alvor.

 

HI