Jeg er så fortvilet vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Anonym bruker]

13.13: jeg tror ikke dette er noe man kan forstå med mindre man har gått gjennom det selv, men det GÅR faktisk an å få det bra igjen, og som jeg har sagt tidligere: Til og med bedre.

 

Selv har jeg alltid hatt en steil og uforsonlig holdning til utrohet og utro menn, men det forandret seg da jeg ble utsatt for det av mannen i mitt liv.

 

Tro meg: Det er bare den som har skoene på som kan kjenne hvor det klemmer.

 

MVH 12.09

[Anonym bruker]

dere kan prøve og bygge opp et forhold igjen, men tror dere burde få hjelp til dette, bufetet kan være noe for dere. de kan hjelpe dere.

 

men jeg tror det er viktig for din egen del og at du finner ut hvorfor han valgte og være utro, og viktig og si klart ifra at du ikke har tilitt til han, han må selv bygge den opp, og det må han jobbe hardt for og klare.

[Anonym bruker]

Tusen takk 1209

 

Du gir meg troen på at vi har en mulighet til å komme oss gjennom dette.

Må bare kontakte han og si noe. Vet bare ikke hva. Vil jo ikke at han skal flytte hjem enda. Jeg vil se at han angrer og at han er endret og at vi kan få det til. Er vanskelig men jeg elsker han innerst inne.

 

HI

 

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du skal være redd for å si at du elsker ham, og at det er derfor du vil gi det en sjanse. Kjærligheten er tross alt det eneste gode argumentet for å fortsette sammen.

 

Men som jeg har sagt før: Ikke la ham valse over deg, fordi han tror du elsker ham så høyt at du tilgir alt. Sett klare, klare krav til ham og godta ingen bortforklaringer.

 

Igjen 12.09

[Anonym bruker]

Hva mener du? Bygge opp tillit til en man ikke kan stole på? En som systematisk har vært i stand til å lyge og bedra over tid? Hallo, han har tråkket over en grense og veien til neste løgn vil ikke være lang. Vekk med skylappene og inn med realitetene.

[Anonym bruker]

Jeg var og i en lignende situasjon. Dette var ikke utroskap men løgner og økonomiske ting. Jeg ba han flytte ut og ba han holde seg borte. Han ba på sine knær men jeg stod på mitt. Ting ble ordnet opp i, men tilliten min til han var 0. Den fantes ikke. Tiden gikk og jeg begynte faktisk å savne han og det vi hadde hatt sammen i de årene vi var sammen.

Jeg traff han ved en tilfeldighet og da kjente jeg faktisk hjertet mitt hoppet og at følelsene var der enda. Jeg kom hjem og la meg ned og bare gråt.

Dette fikk meg til å snu og jeg kontaktet han og sa at jeg fortsatt var glad i han men veldig usikker på alt. Han sa han ville gjøre hva som helst slik at vi kunne få det godt igjen, men det ble på en måte bare ord følte jeg. Uansett vi gikk til par-terapi og da fikk vi begge to sett ting fra andre sider. Han fikk fortalt om årsaker til alt og jeg fikk svar på alt jeg lurte på uten at det ble beskyldninger og krangling. an flyttet vel inn ca 1 mnd etter vi startet i terapi og tilliten har kommet tilbake litt etter litt. I dag vil jeg si at jeg stoler fullt og helt på han, men er jeg i tvil om noe så spør jeg der og da og vi for klarlagt hva som stemmer eller ikke stemmer. Vi har fått det veldig bra nå og jeg angrer overhodet ikke på mitt valg. Kanskje det var skjebnen som gjorde at vi treffes tilfeldig eller kanskje det hadde ordnet seg uansett. Jeg er ihvertfall veldig glad i dag og elsker min mann høyt og har tro på ett langt og godt samliv med han.

Stå på alt er mulig om man bare vil og følelsene er der

 

Mange gode tanker til deg hi

[Anonym bruker]

Man kan forandre seg. Jeg var selv utro mot min mann. Jeg vet at det aldri kommer til å skje igjen og jeg hater meg selv at jeg gjorde det.

Vi har det bra sammen i dag. Andre kan dømme så mye de vil, men man tar selv sine valg her i livet.

[Anonym bruker]

Som andre også har sagt. Man må oppleve det selv før man kan forstå hvordan dette kan være. Utenforstående kan nok ha store problemer med å forstå tilgivelse av utroskap løgn og annet. Det er vanskelig uansett og ofte er man rådløs og spør andre. De vil gjerne gi deg råd men har de ikke opplevet noe slikt selv kan det bli vanskelig.

Jeg valgte å bli i forholdet selv for hans feil. Familie og venner mente noe annet. Jeg vet jeg gjorde det rette valget i dag. Vi har fått det fantastisk bra og jeg stoler helt og fullt på min mann. Han har endret seg til de grader på mange måter, men har har det som jeg falt for i sin tid i seg men bare med mer plusser i dag enn før.

Lykke til HI håper det går som du ønsker. Sett krav, snakk ut om alt. Mange ganger ikke bare en men så ofte og mye som må til. Søk gjerne fagfolk som du selv nevnte det vil hjelpe å se ting i andre perspektiv.

 

Klem

[Anonym bruker]

Mange av dere er svært naive...Ta ansvar for deres egen lykke og innse at enkelte menn (mange) ikke er tilliten deres verdig. Dette med at voksne mennesker liksom skal kunne forandre seg drastisk har jeg liten tro på.

[Anonym bruker]

Dette handler IKKE om å være naiv. Jeg vet dette veldig godt da det er noe jeg har følt på kroppen selv. Man kan endre seg og man kan få det bra sammen. Alt er opp til hva en selv vil og hva man gjør. Kjærlighet og følelser dør ikke over natten er min erfaring. Og jobber man for å få ett godt forhold kan det faktisk komme noe godt ut av det. Tro det eller ei men det er sant.

 

Stå på hi følg følelsene dine og gjør det som er rett for deg.

 

hilsen

 

1356

[Anonym bruker]

Da har jeg sendt min mann en sms og spurt:

 

Kan vi treffes en dag i byen å prate ?

Huff er så mye følelser i meg nå...

 

HI

 

[Anonym bruker]

Lykke til HI

 

Det går nok bra

[Anonym bruker]

Føler med deg HI

 

Er nesten i samme situasjon som deg.

Jeg tar en dag av gangen og ser fremover. Det er lys i tunnelen hvis man jobber sammen om det. Tøft og vanskelig ja men det er mulig med stor innsats fra dere begge to

 

 

[Anonym bruker]

Hei HI

 

hva svar fikk du ?

 

 

[Anonym bruker]

Han svarte : ja det vil jeg gjerne

 

Vi ble enige på sms og skal treffes nå på søndag på en cafe.

 

Jeg gru gleder meg men jeg vil virkelig få dette til. Håper jeg bare kan få tilliten tilbake.

 

hi

[Anonym bruker]

Krysser fingrene for deg HI :-)

 

Har vært der selv

 

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Her må jeg jo bare svare

 

Jeg var i samme situasjon som deg for halvannet år siden, og det er seriøst noe av det værste jeg har opplevd. Jeg har alltid vært bastant på det at om mannen min er utro er det kroken på døra umiddelbart... Det var bare ikke like enkelt når det først skjedde.

 

Jeg oppdaget at min mann hadde hatt et forhold til en kollega over lengre tid, og da han ble oppdaget virket han ikke særlig lei seg en gang.. Han var forelsket i denne andre, og var så fortapt at han ikke brydde seg om hvordan jeg reagerte...

 

Jeg fikk totalt panikk ved tanken på å miste familien min, og ringte gråtende til familiekontoret som ga meg en hastetime.

 

Mannen min nektet først å bli med, men jeg fikk han med til slutt.

 

Forholdet fortsatte en tid til bak min rygg inntil det akkurat var som han "våknet"

 

Plutselig fikk jeg alt jeg trengte av unnskyld og kjærlighet....men da måtte jeg ha tid på meg til å finne ut hva jeg følte...

 

Vi gikk noen runder til på familiekontoret, og det hjalp veldig når han også var innstilt på å jobbe for forholdet vårt.

Og etter den tid har forholdet vårt blomstret...

 

Han sier selv at han ikke var seg selv i det hele tatt den perioden, han så ingenting klart, og så ikke hvor galt det han gjorde var...Han var i sin egen lille boble...

Han sier han har lært noe enormt av å være i en slik situasjon, og at han vet han vil takle det hele på en helt annen måte om noen skulle flørte med han igjen.

 

Ting KAN bli bra igjen....til og med om mannen har en forferdelig reaksjon på det

 

Jeg kjenner meg også igjen i det med at alle løgnene var det værste... man kjenner ikke igjen mannen sin i det hele tatt.

 

Jeg tror du har reagert veldig veldig riktig her... Han har nok fått øynene opp for hva som er viktig her i livet, og hvor mye du betyr for han.

 

En annen ting er at familiekontoret har laaaang ventetid ja, men de har hastetimer og det var en slik vi fikk. Ring dem igjen og si at dette er en akutt livskrise, og at dere trenger hjelp NÅ!

 

Jeg skrev også inn på sidene her i sin tid, og hvert svar jeg fikk betydde mye...Jeg følte meg ikke like alene. For dette er vanskelig å snakke med venner og familie om...spesielt om man har et håp om at ting kan løse seg.

 

Håper du har masse gode folk rundt deg, og får masse omsorg og støtte.

 

Stoooor klem fra meg

[Anonym bruker]

Tuuusen takk 18:14 dette varmet veldig.

 

Det gir meg tro på at vi kan finne ut og at han kan endre seg. Han sier jo selv han har gjort det, men det er dette med tilliten som er problemet da.

Jeg skal ringe Familievernkontoret i morgen igjen og høre. Håper vi kan få time der, hvis ikke har jeg funnet en psykolog her som driver med par terapi som kan ta i mot på kort varsel. Jeg vil virkelig dette. Takk igjen for kjempebra innspill og at du deler så mye av deg selv.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Lykke til HI

 

Dette vil gå bra så lenge dere er innstilt å det begge to.

 

Snakk Snakk Snakk sammen få ting ut av systemet. Det kan bli tunge dager, men de gode blir det flere av etterhvert.

 

Mange gode klemmer til deg

 

hilsen

 

13:56

[Anonym bruker]

Kjærligheten kan overvinne dette om dere begge går 100 prosent inn for det.

Jeg vet det er ett slitt og sikkert noen vonde stunder dere har i møte, men ikke gi opp . Som andre har sagt snakk sammen og få hjelp fra andre som kan hjelpe dere underveis det betyr enormt mye noen som kan se det hele utenfra.

Vi brukte vel 5--6 mnd på å få det helt bra, i dag har vi det bedre enn noen gang.

 

 

[Anonym bruker]

Håper du holder oss oppdatert HI

 

Klem

 

fra 13:56

[Anonym bruker]

Det skal jeg

 

Takk for all støtte her. Er trist og lei og rådvill men har ett ønske om å få dette til. Jeg elsker han innerst inne.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg vokste opp i et hjem hvor faren min var utro mot moren min, det var flere år med store problemer. Det har satt DYPE spor i meg, klarer ikke stole på noen den dag i dag (Er 27år)

Da jeg fant ut at forloveden min hadde blitt kysset av ei jente på en fest, etter et år med løgner så måtte jeg bare kaste han ut. Folk som klarer å lyve til de de liksom skal elske, er ikke verd min kjærlighet, sorg eller glede. Selvfølgelig var det hardt, men er i dag forlovet med en mann som har samvittigheten i orden.

 

Det er det jeg syns er merkelig er på bim. Det er ikke snakk om en glipp, men systematisk utroskap og løgner over lengre tid. Det sier seg selv at disse menneskene er skadet og de vil skade deg og dine også. Det er faktisk veldig tungt for et barn å vokse opp slik jeg gjorde, og det lager senskader. Hadde jeg vært deg HI så hadde jeg startet på nytt med noen andre når sårene har leget. Du er verdt uendelig mye mer.

[Anonym bruker]

Stå på HI dere kan finne dette ut sammen om dere vil begge to.

Ikke noe er uløselig Jeg har selv hatt det slik alt var svart, ønsket min mann til H**** men vi har det utrolig bra i dag. Lytt til følelsene dine og gjør det som du føler er rett og drit i hva andre rundt deg måtte mene. Det er ditt liv. Jeg vant håper du også gjør det

 

Klem

 

 

[Anonym bruker]

Ta vare på deg selv. Sats hvis du føler det er rett.

 

Lykke til

 

Jeg vant, det an du og gjøre :-)