Jeg er så fortvilet vet ikke hva jeg skal gjøre..

[Anonym bruker]

Min mann har vært utro mot meg over lenger tid. Jeg oppdaget dette for noen uker siden og hev han på hue og reva ut. Han skulle bare ut. Jeg var så trist og leie meg. Er så skuffet over han. Ikke bare utroskapen men alle løgnene han har kommet med slik at han kan være med sin elskerinne.

Han har spurt meg pent om "godt vær" han sier han elsker meg og vil ha meg tilbake, jeg er så fortvilet og vet ikke hva jeg skal tenke. Jeg elsker han egentlig, men jeg har null tillit til han. Jeg vil egentlig at vi skal få det til å fungere også men vil ikke bli såret igjen. Jeg vil så gjerne ha tillit til han men hvordan skal jeg få bygget den opp igjen ? Uff mange tanker her men jeg føler alt bare er ett kaos.

Noen råd ?

 

 

[Anonym bruker]

har dere barn sammen?

[Anonym bruker]

Vi har ikke barn sammen, jeg har 2 og han har 2 jenter.

 

 

hi

[Anonym bruker]

Han skulle ha tenkt på at han ikke har så mye å lokke deg med når dere ikke har barn sammen.

Du må tenke etter om denne mannen virkelig er "one in a million" som du vil ha til tross for denne utroskapen (som muligens kan gjenta seg).

 

Og hvordan han fungerer sammen med barna dine. Kanskje du rett og slett kan spørre dem hva de mener? Og tenke etter hvordan "mine, dine og våre barn" fungerer?

Hvis denne mannen ikke er spesiell på noen måte og dere sliter med samværsordninger, ville jeg nok sagt, Sorry, men kan finne meg en annen mann som ikke er utro...

[Anonym bruker]

Hvis du virkelig er glad i han så prøv å få hjelp av annen instans som feks familievernkontoret eller en annen objektiv person som kan se ting utenfra.

Det er ikke lett slike ting og tillit kommer ikke av seg selv, det må jobbes med når man er blitt sviktet slik som du har. Jeg var omtrent i samme situasjon og vi fant en psykolog som hjalp oss. Ting tok tid, men tilliten og ikke minst kjærligheten kom tilbake. Du må ville det du også som er blitt sviktet, ikke bare den ene part. Dere kan lykkes men det krever at dere begge står på og gjerne må svelge litt stolthet.

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Han er utrolig flink med barna og de er glad i han. Han er flink hjemme også så det er ikke der det ligger.

Jeg vet jeg savner og elsker han. (det vet ikke han) men ting er så vanskelig da jeg ikke vet hvordan jeg skal få tillit til han igjen noe som jeg så gjerne vil

 

hi

[Anonym bruker]

godt dere ikke har barn sammen.

 

en ting er en one night stand i fylla, men et planlagt forhold over lengre tid? vel det hadde jeg kvidd meg mere med å tilgi, særlig dersom vi ikke hadde hatt barn sammen.

 

men nå er det slik at når en virkelig elsker en idiot er det lett å bli idoit selv og tilgi. har vert der selv....

[Anonym bruker]

stikk, se til h******* å stikk!la han sitte ute i kulda og lide!!!!(han er vell mest sannsynlig hos sin elskerinne?)...

 

du fortjener så mye bedre!!!Du vil vell ha en som respekterer deg og elsker deg?

en som elsker deg gjør ikke slik som han har gjort!!!Det kunne aldri falt meg inn å gå slik bak ryggen på min kjære....

 

vær glad dere ikke har barn SAMMEN.

 

Ønsker deg alt godt kjære deg!!!!!!men la han være......

[Anonym bruker]

Jeg aner ikke hva som er lurt, men jeg tror ikke du bør ta en avgjørelse raskt. Når han har gjort slikt mot deg, bør han jammen bevise at han mener alvor med deg etter dette, og det over lang tid! Det er vanskelig å leve med noen etter noe sånt, men bestemmer du deg for å tilgi han, så må du mene det og ikke bruke det mot han i ettertid. Om du lar det gå litt tid, kanskje følelsene for han blir svakere, og du kan finne en som behandler deg slik du fortjener. Eller så er følelsene for utrokaren like sterke, og han har skjerpet seg (noen kan det faktisk, ja!).

 

Men, barna har ikke godt av at dere har et av-og-på-forhold, så enten er dere sammen, eller så er dere det ikke, synes jeg.

[Anonym bruker]

Jeg var selv utro over lengre tid med en annen og jeg ble tilgitt av min mann. Jeg sliter enda med dårlig samvittighet for det jeg gjorde og det plager meg til tider veldig. Heldigvis så fikk jeg en mulighet av min kjære og den kommer jeg aldri til å misbruke. Elsker du mannen din hi så prøv å finn løsninger, begynn i det små og gjør ting sammen, prat osv. Det gjorde vi g det var starten på ett nytt forhold. Dette om man har barn sammen eller ikke er ikke så viktig tror jeg når alt kommer til alt. Dette handler om kjærlighet mellom to mennesker.

 

[Anonym bruker]

Nei er det barn involvert enten det er felles eller ei må man ta hensyn og det er viktig slik at de ikke blir frustrerte. Lurest å ikke si så mye til dem egentlig tror jeg. De tar ofte enkle beskjeder lettest.

Gi det tid hvis du fortsatt er glad i ham som du sier. Ikke gjør noe overilt eller forhastet. DU sier du har kastet han ut. Hva med å treffes på nøytralt sted av og til som en cafe eller restaurant eller noe. Det viktigste er å snakke sammen. Få ut det du har på hjertet. Fortelle hvordan du har det. Sett gjerne krav osv. Du gir uttrykk for at han angrer. La han vise det at han angrer og la han fortelle hva han vil gjøre med dette eventuelt. Nøkkelen er at dere kommuniserer sammen. Enten bare dere eller med hjelp av andre.

Folk kan endre seg, det vet jeg selv veldig godt som er gift med en mann som har gjort mye rart i livet, men dette er ett tilbakelagt stadium. Ting er ikke lett uansett og tillit er en vanskelig ting når den er blitt brutt. Men man må jobbe sammen om det skal gå.

 

VIl du så klarer dere dette, men dere må gjøre det i fellesskap :-)

[Anonym bruker]

Du sier du savner han og er glad i han.

Skal tillit bygges opp igjen må du la han få muligheten. Stenger du han helt ute vil han ikke kunne vise det. Ønsker du ett forhold til denne mannen må du gi han en sjanse. Ta ett lite steg av gangen. Ønsker man noe kan man få det til men man må ha vilje til det også .

[Anonym bruker]

Jeg har vært i dine sko HI og vet at dette å bli såret slik er helt forferdelig. Det er som ens verden raser totalt sammen. Svik utroskap og løgn er grusomt å oppleve. Jeg tok mitt valg men det tok tid. Jeg valgte å prøve å tilgi og det endte godt. Det tok lang tid før tilliten var der igjen da jeg var mistenksom og redd over å bli såret igjen. Så jeg forstår hvorfor du er fortvilt. Har du følelser for han og du ser han mener at han angrer og vil eller har endret seg så vill jeg gitt det en sjanse.

Det må to parter til hvis dette skal la seg ordne, du må slippe han inn på deg igjen på din måte og i ditt temp. Da vil du se og kunne kjenne etter om ting er endret og på følelsene dine.

Lykke til, det kan gå men du må selv gjøre en innsats selv om du er den så er blitt såret og skuffet her.

 

[Anonym bruker]

Takk for svar. Jeg er fortvilet og har en uro i kroppen som ikke kan beskrives. Uansett jeg er glad i han og jeg vil vel innerst inne at vi skal ha det bra sammen igjen. Han er egentlig en veldig snill og flink mann når jeg tenker etter. Vet ikke hvordan dette skal løses, men jeg må prøve å finne måter som gir meg muligheten til å kunne stole på han igjen

 

 

HI

[Anonym bruker]

Vi ER flere i den båten, og jeg tror du er enig med meg at det faktisk hjelper å vite det.

 

Det er ingen som kan fortelle deg om du skal satse, eller sette en tykk strek over forholdet.

 

Selv valgte jeg å beholde og å fortsette å elske en mann som har bedratt meg på det groveste. Han gjør nok ikke det en gang til, bare så DET er sagt, han har fått beskjeden ganske tydelig og den er mottatt og forstått.

 

Det er et personlig valg. Jeg tror ikke mange ville forstå mitt valg, hvis de hadde kjent hele sannheten. Men det er mitt liv, og for meg er han og det vi har sammen viktigere enn min prestisje.

 

Når det er sagt, så har jeg vært gjennom hele sorgprossessen: ja, det kjentes faktisk som om han var død da jeg oppdaget dette. Ikke minst løgnen gikk hardt innpå meg, og fikk meg til å føle at jeg var sammen med en fremmed, ikke med min kjærlige mann over mange år.

 

Jeg kan bare ønske deg lykke til med å gjøre DITT valg, og forsikre deg om at det kan bli bra igjen, kanskje til og med bedre enn før. Men du skal regne med hardt og langvarig arbeid som dere begge må ta, og dere TRENGER hjelp av en profesjonell.

 

Klemmer fra meg.

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med 12:09

 

Jeg var også i den "båten" og jeg tilgav løgner og mye annet dritt fra min mann. Jeg gikk til venninner og familie og fortalte det meste. Fikk høre at han var en drittsekk og ville få det mye bedre uten han. Men de fikk jo kun min versjon. Da hverdagen kom og det praktiske var på plass på en måte kom savnet, de gode minnene og slikt. Jeg valgte da og svelge stolthet og hva andre måte mene og gav ekteskapet vårt en sjanse. Vi søkte hjelp etter hans ønske hos rådgiver og det var til stor hjelp å ha en såkalt uhildet person og snakket med. Det var en forferdelig tid men vi kom oss gjennom det og står i dag sterkt sammen.

Kommunikasjon er nøkkel og og evnen til å tilgi. Er følelsene der er det håp.Glem eventuelt hva andre måtte mene og tenke du vet best selv. Er følelsene der og du ønsker at dere skal ha det bra sammen så gi det en sjanse.

 

Stor Klem

 

 

Anita

 

[Anonym bruker]

Takker igjen for svar.

Det hjelper veldig mye å høre deres erfaring og gir meg en tro og håp på at det er muligheter at vi kan få det til.

Sitter allikevel med så mange spørsmål.

Jeg har sagt jeg vil skilles. Jeg har kastet han på dør!

Skal jeg bare si at jeg vil ordne dette eller hva ?

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det kan koste mye arbeid å få tillit igjen til en person du opplever gjentatte ganger har fortalt usannheter. Det skal også mye hardt arbeid til for den som kommer med løgn å klare å opparbeide tillit igjen. Men, det er ikke umulig.

 

Alfa og omega er at den som har løyet innser det, ber om tilgivelse og er ydmyk. Samtidig må personen forstå at det er hans eller hennes ansvar å vise ovenfor den andre at de er tilliten verdig. Det kan ta tid, noe løgneren må godta. Ydmykhet, be om tilgivelse og være villig til å tilgi er nøkkelen for å gjenopprette et slikt forhold mellom mennesker. Ikke minst at personen som har drevet med usannheter er villig til å skjønne at mistenksomheten vil komme fra den andre part, og at tilliten bare kan gjenopprettes ved å se at løgnene tar slutt.

 

Du må gi det sjansen hvis dere skal lykkes. Lykkes kan dere, men begge må ofre mye og dere må stå på selv om det kan bli hardt til tider.

 

Valget er ditt HI men ønsker du dette er det mulig.

 

Klem

 

[Anonym bruker]

Det er viktig at man tar seg tid til å bygge opp tilliten. Begge parter må forstå at det ikke kan gjøres over natten.

 

Den som har vært utro må være som en åpen bok. Vise sine følelser for deg og vise at h*n er tilliten verdig.

 

Den forsmådde må tenke om h*n virkelig vil satse på dette forholdet og om man vil kunne glemme. Etterhvert må man prøve å legge det bak seg, prøve å stole på partneren og gå vidre med livet.

 

Begge to må jobbe for det. Viktig å pleie kjærligheten, gjøre koselig ting sammen og ta vare på de små øyeblikkene.

[Anonym bruker]

12.09 her:

JA, du skal bare si at du har tatt deg tid til å tenke over saken og synes det vil være feil både mot deg og ham å skilles uten å gi ting en mulighet.

 

Er du riktig modig så sier du også at du elsker ham, og at du synes det er verdt å satse på forholdet deres, selv om han har oppført seg dumt.

 

Men hva du enn gjør, så glatt ikke over, finn ikke unnskyldninger for ham, og la ham for guds skyld ikke forsøke å legge skylden på deg. Det er HAN som har dummet seg ut, det er IKKE din skyld.

 

lykke til

[Anonym bruker]

takk 12:09

 

Jeg vet han jobber med seg selv, og han er ydmyk, han har latt meg være i fred. Ikke mast på meg eller noe. Han går og til psykolog og sier han har og vil endre seg. Jeg tror han egentlig men er bare redd for å bli såret.

 

Jeg skal ta kontakt med familievernkontoret og høre om mulighet der eller så må jeg se etter andre løsninger. Jeg vil jo egentlig dette da jeg vet jeg elsker han, men vil ikke bi såret igjen.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Det er ikke lett når partneren har vært utro, tilliten er brutt, og som den som er ført bak lyset, har man det ikke så lett for å skulle slippe persjonen innpå seg igjen.

 

Mannen min var utro mot meg i 1,5 år. Jeg gjorde som deg, kastet han ut, og sa at dette fikk han ha tengt på før han oppførte seg som verdens største drittsekk, nå er det 4 år siden hendelsen.

Etter noen uker, når sinnet og gråten hadde lagt seg, startet jeg åå føle på savnet, jeg elsket han jo, og savnet han. Han tok kontakt med meg ca 1 månde etter at jeg kastet han ut, ba om at jeg ga han en ny sjanse, han så nå hva han hadde gitt slipp på, og det bare pga tilfeldig sex med en annen.

Etter ca 3 månder i tankeboksen tok jeg kontakt med han, fortalte at på tross av all dritten, så elsket jeg han, og om han virkerlig mente det, så kunne vi prøve å gjenopprette forholdet vårt. Vi møttes for å snakke sammen, første gang jeg så han, etter at jeg kastet han ut. Det var ikke et lett møte, det var mye krangel, gråt, beskyldninger og ærlighet.

Etter den samtalen gikk tingene gradvis, vi startet helt fra bunn igjen, vi møttes for middag, kino og sånn "typsik" dating, og vi gikk i par terapi. Etter nesten 6 månder (fra vi møttes igjen) hadde vi sex for første gang, og det var like smertefullt psykisk/mentalt som det var fysisk godt, men det løste en ny knute på tråden. Etter yterligere 1 år flyttet vi sammen igjen, vi startet å se det gamle forholdet, men med nye, bedre og positive handlinger/følelser blomstre opp.

Nå er det gått 4 år siden han inrømte utroskapet, og vi planlegger å få et barn sammen.

Føler jeg meg 100% skker på at han ikke vil være utro igjen? Antaglig ikke, tror aldri man kan være sikker, når partneren først har vært utro, men jeg har tillit til at han vil gjøre alt for å holde seg for god til det, for å gi etter for en fristelse.

 

Det er en hard kamp å kjempe, og enda man kjemper seg blå, kan man kjempeforgjeves. Det er ikke alle som klarer å redde forholdet igjen, etter et slikt brudd. Men for meg var det verdt kampen, tårene og fortvilelsen jeg følte på vei til der vi er i dag. Kjærligheten seiret for våres del.

 

Om du bestemmer deg for å ta han tilbake, kan jeg bare ønske deg lykke til, det vil være bein hardt, du vil ofte tenke at han ikke er verdt det, og han kan komme med dumheter som vil gi deg lyst til åkverke han på stedet. Men dette er nok ting man må gjennom om man vil gjenopprette et forhold. Og for all del, har du ubesvarte spm ang det han har gjort, få svar på de. Dere kommer dere aldri videre, om det er noe uoppgjort etter handlingen hans.

[Anonym bruker]

Tusen takk for langt og bra svar.

 

Jeg har ringt familievernkontoret men de kunne ikke hjelpe før om flere mnd. Jeg prøver å finne andre plasser hvor vi kan få hjelp.

 

Jeg er så forvirret men savner han samtidig, vi hadde faktisk egentlig bra sammen med lite krangling og han er veldig kjærlig og snill når alt kommer til alt. Jeg vil ha min mann tilbake på den måten ikke det vonde.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg har vondt for å tro at noen kan få et godt forhold etter et sånt svik. Det vil ligge og lure under overflaten hele tiden. Du kan stikke problemet under en stol for en periode, men med en gang det kommer prøvelser i forholdet vil det dukke opp. Og hver gang han er borte fra deg vil du kjenne den vonde tvilen,- kommer han til å være utro igjen? Og hva med alt han sier, kommer du til å tro på ham?

Du sier du vil ha ham tilbake og at du ønsker å bygge et godt forhold til ham igjen, men de fremtidsplanene har vel han strengt talt ødelagt? Du tror kanskje dere kan ha det som før, men det er ikke lenger mulig etter alle løgnene og det store sviket. Han er ikke den han har gitt seg ut for.

Legg denne egoistiske mannen bak deg og se fremover og så skal du se det dukker opp en skikkelig mann etterhvert, uten slike upålitelige tendenser. Forøvrig er det vel bedre å være alene enn å hele tiden skulle tvile på sin partner.

[Anonym bruker]

Tror man må oppleve svik, utroskap eller lignende før man kan utale seg om det. Jeg har opplevet dette selv og vet hvor vanskelig og hardt det er på alle måter. Jeg var totalt knust og ville bare ut av ekteskapet. Tiden gikk og følelsene var der enda, vi gav det en sjanse eller rettere sagt jeg gav oss en sjanse. Den har han tatt vare på og vi har det bra sammen nå. Det er ikke lett og tillit ikke minst må det jobbes med. Tillit er ikke noe man for, det er noe man fortjener. Vi har jobber hardt sammen og han har endret seg på mange områder. Han er mye roligere også og jeg ser han har det bedre. Dette gir meg og en trygghet. Vi prater mye om det fæle som har skjedd den dag i dag og det kan være vondt til tider men det er bra å få ting ut man tenker på med en gang. Personer kan forandre seg og det kan være mange årsaker til utroskap eller annet svik, unnskylder det ikke men man kan endre seg og bli ett bedre menneske om man vil Det har jeg selv sett og opplevet.

 

Ta tiden til hjelp HI finn ut hva du vil og ønsker du dette vil jeg rådet deg til å prøve. Sier det ikke blir lett men det kan bli bra.